En sørgesang av David som han sang til Jehova i forbindelse med det benjaminitten Kusj hadde sagt.
7 Jehova, min Gud, hos deg har jeg søkt tilflukt.+
Redd meg fra alle som forfølger meg, og utfri meg.+
2 Ellers vil de rive meg i stykker som løver,+
føre meg bort uten at noen kan befri meg.
3 Jehova, min Gud, hvis jeg har gjort noe galt,
hvis jeg har handlet urett,
4 hvis jeg har handlet ondt mot den som gjør godt mot meg,+
eller hvis jeg har plyndret min fiende uten grunn,
5 la da en fiende forfølge meg og innhente meg,
la ham tråkke mitt liv til jorden
og få min ære til å forsvinne i støvet. (Sela)
6 Reis deg, Jehova, i din vrede,
stå opp mot mine rasende fiender.+
Våkn opp for min skyld, og sørg for at rettferdigheten seirer.+
7 La nasjonene samle seg omkring deg.
Du vil gå til handling mot dem fra det høye.
8 Jehova skal felle dom over folkene.+
Døm meg, Jehova, etter min rettferdighet
og etter min integritet.+
9 Gjør ende på de ondes gjerninger,
men la den rettferdige bli grunnfestet.+
Du er jo den rettferdige Gud,+ som gransker hjertet+ og de innerste følelsene.+
10 Gud er mitt skjold,+ han frelser dem som har et oppriktig hjerte.+
11 Gud er en rettferdig Dommer,+
og han forkynner sine dommer hver dag.
12 Hvis noen ikke vil angre,+ sliper han sverdet,+
han spenner buen og gjør den klar.+
13 Han gjør i stand sine dødelige våpen,
han gjør klar sine flammende piler.+
14 Se på den som er svanger med ondskap,
som unnfanger vanskeligheter og føder løgn.+
15 Han graver en grav og gjør den dyp,
men faller selv i det hullet han har gravd.+
16 De vanskelighetene han skaper, vil komme over hans eget hode,+
hans voldshandlinger vil ramme ham selv.
17 Jeg skal lovprise Jehova for hans rettferdighet,+
jeg skal lovprise Jehovas, Den Høyestes,+ navn+ med sang.