2. Samuelsbok

14 Joab, Serụjas sønn,+ fikk nå vite at kongens hjerte lengtet etter Ạbsalom.+ 2 Joab sendte derfor bud til Tekọa+ og tilkalte en klok kvinne derfra og sa til henne: «Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær, og la være å smøre deg inn med olje.+ Oppfør deg som en kvinne som i lang tid har sørget over en som er død. 3 Gå så inn og si dette til kongen.» Og Joab fortalte henne hva hun skulle si.*

4 Kvinnen fra Tekọa gikk inn til kongen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp meg, konge!» 5 Kongen spurte henne: «Hva er i veien?» Hun svarte: «Jeg er enke. Mannen min er død. 6 Og jeg, din tjenestekvinne, hadde to sønner, og de begynte å slåss ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre ned og drepte ham. 7 Nå har hele slekten vendt seg imot meg, din tjenestekvinne, og de sier: ‘Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan ta livet av ham til gjengjeld for hans brors liv, selv om det betyr at vi tar livet av arvingen!’+ De vil drepe den eneste sønnen jeg har igjen, som når noen slokker den siste gloen i et bål. Da vil min mann verken ha et navn eller en etterkommer* igjen på jorden.»

8 Kongen sa da til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal ta meg av saken.» 9 Så sa kvinnen fra Tekọa til kongen: «Min herre konge, la meg og min fars hus bære skylden, mens kongen og hans trone er uten skyld.» 10 Kongen svarte: «Hvis noen sier noe mer til deg, så før ham til meg. Da kommer han aldri til å plage deg igjen.» 11 Men hun sa: «Jeg ber deg, konge, tenk på Jehova din Gud, så blodhevneren+ ikke gjør større skade og dreper sønnen min.» Da sa han: «Så sant Jehova lever,+ ikke ett av din sønns hårstrå skal falle på bakken.» 12 Så sa kvinnen: «Kan din tjenestekvinne få si noe mer til min herre kongen?» Da sa han: «Tal!»

13 Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt å gjøre noe slikt mot Guds folk?+ Når kongen sier dette, gjør han seg selv skyldig, for kongen fører ikke sin egen forviste sønn tilbake.+ 14 Vi skal alle dø og bli som vann som helles ut på bakken og ikke kan samles opp igjen. Men Gud vil ikke ta noens liv,* og han ser etter grunner til å la en som er vist bort fra ham, få komme tilbake. 15 Jeg har kommet inn for å si dette til min herre kongen fordi folket gjorde meg redd. Det var derfor din tjenestekvinne sa til seg selv: ‘Jeg vil snakke med kongen. Kanskje kongen vil gjøre som hans slavekvinne ber om. 16 Kongen vil kanskje høre på meg og redde sin slavekvinne fra den mannen som vil utrydde meg og min eneste sønn fra den eiendommen Gud har gitt oss som arv.’+ 17 Så tenkte din tjenestekvinne: ‘Jeg håper min herre kongens ord gir meg ro.’ For min herre kongen er akkurat som en av den sanne Guds engler når det gjelder å skille mellom godt og ondt. Måtte Jehova din Gud være med deg.»

18 Kongen sa til kvinnen: «Svar åpent og ærlig på det jeg nå spør om.» Kvinnen svarte: «Tal, min herre konge.» 19 Kongen spurte da: «Er det Joab som har fått deg til å gjøre alt dette?»+ Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, det er som* min herre kongen sier. Det var din tjener Joab som ba meg gjøre dette, og som la alle disse ordene i munnen på din tjenestekvinne. 20 Din tjener Joab har gjort dette for å stille saken i et annet lys, men min herre er like vis som den sanne Guds engel og vet alt som skjer i landet.»

21 Kongen sa så til Joab: «Ja vel, jeg skal gjøre dette.+ Dra av sted og før den unge mannen Ạbsalom tilbake.»+ 22 Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden og lovpriste kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at du ser på meg med velvilje, min herre konge, siden kongen vil gjøre det hans tjener ber om.» 23 Så dro Joab til Gesjur+ og førte Ạbsalom til Jerusalem. 24 Men kongen sa: «Han kan gå hjem til sitt eget hus, men han får ikke tre fram for meg.» Da gikk Ạbsalom til sitt eget hus, og han kom ikke inn til kongen.

25 Det var ingen mann i hele Israel som var like beundret for sitt vakre utseende som Ạbsalom. Fra hodet til føttene fantes det ikke noen feil på ham. 26 Når han klipte seg (han måtte klippe seg én gang i året fordi håret ble så tungt), veide håret hans 200 sekel* etter det kongelige vektlodd.* 27 Ạbsalom fikk tre sønner,+ og en datter som het Tamar. Hun var en svært vakker kvinne.

28 Ạbsalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å komme inn til kongen.+ 29 Ạbsalom sendte da bud på Joab for å sende ham til kongen, men Joab ville ikke komme til ham. Så sendte han bud på ham igjen, for andre gang, men han ville fortsatt ikke komme. 30 Han sa da til tjenerne sine: «Joabs åker ligger ved siden av min, og der har han bygg. Gå og sett fyr på den.» Tjenerne til Ạbsalom gikk så og satte fyr på åkeren. 31 Da dro Joab hjem til Ạbsalom og spurte ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?» 32 Ạbsalom svarte Joab: «Jeg sendte bud til deg og ba deg komme. Jeg ville sende deg til kongen for å spørre ham: ‘Hvorfor har jeg kommet fra Gesjur?+ Det hadde vært bedre for meg å bli der. La meg nå få tre fram for kongen, og hvis jeg er skyldig i noe, så får han ta livet av meg.’»

33 Da gikk Joab inn til kongen og fortalte ham det. Kongen tilkalte så Ạbsalom, som kom inn til ham og kastet seg ned foran ham med ansiktet mot jorden. Så kysset kongen Ạbsalom.+