Job

 3 Hva gir det deg å undertrykke,

å forakte det du selv har skapt,+

samtidig som du er velvillig innstilt til de ondes råd?

 5 Er dine dager som dødelige menneskers dager

og dine leveår som en manns leveår,+

 6 siden du leter etter feil hos meg

og søker etter min synd?+

 8 Dine egne hender har formet meg og laget meg,+

men nå vil du utslette meg fullstendig.

 9 Husk at du laget meg av leire,+

men nå lar du meg bli til støv igjen.+

10 Helte du meg ikke opp som melk

og fikk meg til å stivne som ost?

11 Med hud og kjøtt kledde du meg,

med knokler og sener vevde du meg sammen.+

14 Hvis jeg syndet, ville du se det,+

og du ville ikke frikjenne meg for skyld.

Og selv om jeg er uskyldig, kan jeg ikke løfte hodet,+

for mitt liv er fylt med skam og lidelse.+

16 Hvis jeg likevel løfter hodet, jager du etter meg som en løve+

og viser igjen din makt mot meg.

17 Du fører fram nye vitner mot meg,

blir enda mer vred på meg

og lar meg bli rammet av motgang igjen og igjen.

20 Har jeg ikke få dager igjen?+ Om han bare ville la meg være i fred,

ja vende blikket bort fra meg, så jeg kan få det litt bedre*+

21 før jeg går bort for ikke å vende tilbake,+

bort til det dype mørkets* land,+

22 til landet der alt er svart og dystert,

et land med dyp skygge og uorden,

der selv lyset er som mørket.»