Jeremia

38 Sjefạtja, Mattans sønn, Gedạlja, Pasjhurs sønn, Jukal,+ Sjelẹmjas sønn, og Pasjhur,+ Malkịjas sønn, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket: 2 «Dette er hva Jehova sier: ‘Den som blir her i denne byen, skal dø ved sverd, matmangel og pest.*+ Men den som overgir seg* til kaldeerne, skal få leve. Han skal få sitt liv som bytte* og leve videre.’+ 3 Dette er hva Jehova sier: ‘Denne byen skal bli overgitt til babylonerkongens hær, og han skal innta den.’»+

4 Fyrstene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen dø!+ For ved det han sier, svekker han moralen* til de soldatene som er igjen i byen, og til hele folket. Denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.» 5 Kong Sidkịa svarte: «Han er i deres hender. For kongen kan ikke gjøre noe for å hindre dere.»

6 Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkịjas cisterne i Vaktgården.+ De firte Jeremia ned med tau. Det var ikke vann i cisternen, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

7 Etiopieren Ebed-Melek,+ en hoffmann* i kongens slott, fikk høre at de hadde kastet Jeremia i cisternen. Kongen satt da i Benjamin-porten,+ 8 så Ebed-Melek gikk ut av kongens slott og sa til kongen: 9 «Min herre konge, det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt! De har kastet ham i cisternen, og der kommer han til å dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.»+

10 Da befalte kongen etiopieren Ebed-Melek: «Ta med deg 30 mann herfra, og dra profeten Jeremia opp av cisternen før han dør.» 11 Ebed-Melek tok da mennene med seg og gikk inn i kongens slott, til et rom under skattkammeret.+ Der hentet de noen gamle filler og slitte tøystykker, som de firte ned med tau til Jeremia i cisternen. 12 Så sa etiopieren Ebed-Melek til Jeremia: «Legg fillene og tøystykkene mellom armhulene og tauene.» Jeremia gjorde det, 13 og de dro ham opp med tauene og fikk ham ut av cisternen. Og Jeremia ble værende i Vaktgården.+

14 Kong Sidkịa sendte bud etter profeten Jeremia og hentet ham til den tredje inngangen til Jehovas hus. Kongen sa til Jeremia: «Det er noe jeg vil spørre deg om. Du må ikke skjule noe for meg.» 15 Da sa Jeremia til Sidkịa: «Hvis jeg sier det som det er, kommer du sikkert til å drepe meg. Og hvis jeg gir deg råd, kommer du ikke til å høre på meg.» 16 Da sverget kong Sidkịa i hemmelighet overfor Jeremia: «Så sant Jehova lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke overgi deg til de mennene som vil ta livet av deg.»

17 Jeremia sa da til Sidkịa: «Dette er hva Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud, sier: ‘Hvis du overgir deg* til babylonerkongens fyrster, skal du redde livet, og denne byen skal ikke bli brent ned. Både du og din husstand skal få leve.+ 18 Men hvis du ikke overgir deg* til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne. De skal brenne den ned,+ og du skal ikke slippe ut av hendene på dem.’»+

19 Da sa kong Sidkịa til Jeremia: «Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for hvis jeg blir overgitt til dem, kommer de til å mishandle meg.» 20 Men Jeremia sa: «Du kommer ikke til å bli overgitt til dem. Jeg ber deg, adlyd Jehova i det jeg sier til deg, så skal det gå bra med deg, og du skal få leve. 21 Men hvis du nekter å overgi deg,* er dette hva Jehova har vist meg: 22 Alle kvinnene som er igjen i Juda-kongens slott, blir ført ut til babylonerkongens fyrster,+ og de sier:

‘De mennene som du stolte på,* har ført deg bak lyset og fått makt over deg.+

Ned i gjørmen har de fått din fot til å synke.

Nå har de trukket seg tilbake.’

23 Alle konene og sønnene dine skal bli ført ut til kaldeerne. Og selv skal du ikke slippe unna dem, men bli tatt til fange av Babylons konge,+ og på grunn av deg skal denne byen bli brent ned.»+

24 Sidkịa sa så til Jeremia: «Ikke la noen få vite om dette, for da skal du dø. 25 Hvis fyrstene får høre at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: ‘Fortell oss hva du sa til kongen. Du må ikke skjule noe for oss, ellers dreper vi deg.+ Hva sa kongen til deg?’, 26 da skal du svare: ‘Jeg kom med en bønn til kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jehọnatans hus for å dø der.’»+

27 Senere kom alle fyrstene inn til Jeremia og spurte ham ut. Han svarte dem nøyaktig som kongen hadde befalt ham. Da sa de ikke noe mer til ham, for ingen hadde hørt samtalen. 28 Jeremia ble værende i Vaktgården helt til den dagen Jerusalem ble inntatt.+ Han var der fortsatt da Jerusalem ble inntatt.+