Jesaja
2 Nei, det er deres egne urette handlinger som har skilt dere fra deres Gud.+
Det er syndene deres som har fått ham til å skjule ansiktet for dere,
og han vil ikke høre på dere.+
Leppene deres taler løgn,+ og tungen mumler urettferdighet.
De setter sin lit til tomhet*+ og taler meningsløse ord.
De unnfanger vanskeligheter og føder ondskap.+
Den som spiser eggene deres, dør,
og når et egg blir knust, kommer det ut en hoggorm.
Deres gjerninger er skadelige,
deres hender begår voldshandlinger.+
De tenker ondskapsfulle tanker,
det er ødeleggelse og elendighet på deres veier.+
De gjør sine stier krokete.
Ingen som går på dem, vet hva fred er.+
9 Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdigheten når oss ikke.
Vi håper på lys, men det er bare mørke,
på klart lys, men vi vandrer i dyp skygge.+
Midt på dagen snubler vi som i kveldsmørket.
Blant de sterke er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner
og kurrer sørgmodig som duer.
Vi håper på rettferdighet, men det finnes ingen,
på frelse, men den er langt borte fra oss.
Vi vet om våre opprør,
våre synder kjenner vi godt.+
13 Vi har syndet og fornektet Jehova,
vi har vendt ryggen til vår Gud.
For sannheten* har snublet på torget,
og det som er rett, får ikke komme inn.
16 Han så at ingen trådte fram,
han undret seg over at ingen grep inn.
Derfor sørget hans egen arm for frelse,*
og hans egen rettferdighet støttet ham.
18 Han skal gi dem igjen for det de har gjort:+
vrede mot motstanderne, straff mot fiendene.+
Også øyene skal få det de fortjener.
19 Folk skal frykte Jehovas navn der solen går ned,
og hans herlighet der solen går opp,
for Jehova skal komme som en flommende elv
som hans ånd driver framover.
21 «Dette er min pakt med dem»,+ sier Jehova. «Min ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn – de skal ikke vike fra din munn, fra dine barns* munn eller fra dine barnebarns munn», sier Jehova, «fra nå av og til evig tid.»