2. Kongebok

18 I det tredje året Hosjẹa,+ Elahs sønn, var konge i Israel, ble Hiskịa konge.+ Han var sønn av Juda-kongen Akas.+ 2 Han var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Abi* og var datter av Sakạrja.+ 3 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne,+ slik hans forfader David hadde gjort.+ 4 Det var han som fjernet offerhaugene,+ slo i stykker de hellige støttene og hogg ned den hellige pælen.*+ Han knuste også den kobberslangen Moses hadde laget.+ Helt fram til den tiden hadde israelittene nemlig frambrakt offerrøyk for den, og den ble kalt kobberslangeguden.* 5 Hiskịa satte sin lit til Jehova,+ Israels Gud. Det var ingen som ham blant alle Judas konger, verken etter ham eller før ham. 6 Han holdt seg til Jehova.+ Han sluttet ikke å følge ham, men fortsatte å holde de budene som Jehova hadde gitt til Moses. 7 Og Jehova var med ham. Uansett hva han foretok seg, handlet han klokt. Han gjorde opprør mot kongen i Assyria og ville ikke tjene ham lenger.+ 8 Dessuten slo han filisterne+ helt til Gaza og områdene omkring, alt fra vakttårn til befestede byer.*

9 I det fjerde året Hiskịa var konge, det vil si i det sjuende året Hosjẹa,+ Elahs sønn, var konge i Israel, dro assyrerkongen Salmanạssar opp mot Samaria og beleiret byen.+ 10 Etter tre år inntok de byen.+ Det var i Hiskịas sjette regjeringsår, som var det niende året Hosjẹa var konge i Israel, at Samaria ble inntatt. 11 Assyrerkongen førte så israelittene i eksil+ til Assyria og lot dem slå seg ned i Halah og i Habor ved elven Gosan og i medernes byer.+ 12 Dette skjedde fordi de ikke hørte på sin Gud Jehova, men brøt hans pakt, ja alt det som Jehovas tjener Moses hadde befalt.+ De verken lyttet eller var lydige.

13 I det 14. året Hiskịa var konge, dro assyrerkongen Sạnkerib+ opp mot alle befestede byer i Juda og inntok dem.+ 14 Da sendte Juda-kongen Hiskịa bud til assyrerkongen, som var i Lakisj, og sa: «Jeg har handlet galt. Trekk deg tilbake fra meg, og hva som helst du forlanger av meg, skal jeg gi deg.» Assyrerkongen påla da Juda-kongen Hiskịa å betale en bot på 300 talenter* sølv og 30 talenter gull. 15 Og Hiskịa ga ham alt det sølvet som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott.+ 16 På samme tid fjernet Juda-kongen Hiskịa* dørene i Jehovas tempel+ og dørstolpene som Hiskịa selv hadde kledd med gull, og han ga det* til assyrerkongen.+

17 Assyrerkongen sendte så hærføreren,* hoffsjefen* og overmunnskjenken* med en stor hær fra Lakisj+ til kong Hiskịa i Jerusalem.+ De dro opp til Jerusalem og stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til tøyvaskerens mark.+ 18 Da de ropte på kongen, kom Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* ut til dem sammen med sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf.

19 Overmunnskjenken sa da til dem: «Si til Hiskịa: ‘Dette er hva den store kongen, Assyrias konge, sier: «Hvilken grunn har du til å føle deg trygg?+ 20 Du sier: ‘Jeg har en strategi, og jeg har styrke til å føre krig’, men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du tør å gjøre opprør mot meg?+ 21 Jo, du stoler på støtten fra Egypt,+ den knekkede rørstaven. Hvis noen skulle støtte seg på den, ville den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham. 22 Dere sier kanskje: ‘Vi stoler på Jehova vår Gud.’+ Men er det ikke hans offerhauger og altere Hiskịa har fjernet,+ han som sier til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal bøye dere ned foran dette alteret i Jerusalem’?»’+ 23 Inngå nå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg 2000 hester hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.+ 24 Hvordan skulle du kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som setter din lit til vogner og ryttere fra Egypt? 25 Tror du at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det uten tillatelse fra Jehova? Jehova selv har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det.’»

26 Da sa Ẹljakim, Hilkịas sønn, og Sjebna+ og Joah til overmunnskjenken:+ «Snakk med dine tjenere på arameisk,*+ for vi forstår det språket. Ikke snakk med oss på jødenes språk mens folket på muren hører på.»+ 27 Men overmunnskjenken sa til dem: «Har min herre sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Gjelder det ikke like mye de mennene som sitter på muren, de som kommer til å spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»

28 Og overmunnskjenken ropte høyt på jødenes språk: «Hør budskapet fra den store kongen, Assyrias konge!+ 29 Dette er hva kongen sier: ‘Ikke la Hiskịa lure dere, for han er ikke i stand til å redde dere ut av min hånd.+ 30 Og ikke la Hiskịa få dere til å stole på Jehova når han sier: «Jehova kommer til å utfri oss, og denne byen kommer ikke til å bli gitt i hendene på Assyrias konge.»+ 31 Ikke hør på Hiskịa, for dette er hva Assyrias konge sier: «Slutt fred med meg og overgi dere,* så skal hver av dere få spise av sin egen vinranke og av sitt eget fikentre og drikke vann av sin egen cisterne 32 til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning. Da skal dere få leve og slippe å dø. Ikke hør på Hiskịa, for han villeder dere når han sier: ‘Jehova kommer til å redde oss.’ 33 Har vel noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge? 34 Hvor er Hamats+ og Arpads guder? Hvor er Sefarvạjims,+ Henas og Ivvas guder? Har de reddet Samaria ut av min hånd?+ 35 Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd? Skulle da Jehova kunne redde Jerusalem ut av min hånd?»’»+

36 Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: «Dere skal ikke svare ham.»+ 37 Ẹljakim, Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna og riksskriveren Joah, sønn av Asaf, kom til Hiskịa med flerrede klær og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.