Esekiel

16 Jehovas ord kom til meg igjen: 2 «Menneskesønn, gjør kjent for Jerusalem hvor avskyelig hun har oppført seg.+ 3 Du skal si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier til Jerusalem: «Du stammer fra kanaaneernes land, og der ble du født. Din far var amoritt,+ og din mor var hetitt.+ 4 Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble navlestrengen din ikke skåret over, du ble ikke vasket ren med vann, du ble ikke gnidd inn med salt, og du ble ikke svøpt inn i tøy. 5 Ingen syntes så synd på deg at de gjorde noe av dette. Ingen hadde medfølelse med deg. Du ble i stedet kastet ut på marken, for du ble hatet den dagen du ble født.

6 Da jeg kom forbi, så jeg at du lå og sprellet i ditt eget blod, og mens du lå der i blodet, sa jeg: ‘Du skal leve!’ Ja, jeg sa til deg der du lå i blodet: ‘Du skal leve!’ 7 Jeg gjorde deg til en meget stor mengde, lik planter som spirer på marken. Du vokste opp og utviklet deg, og du gikk med de vakreste smykker. Brystene dine ble faste, og håret ditt vokste, men du var fortsatt naken og bar.»’

8 ‘Da jeg kom forbi og så deg, la jeg merke til at du var gammel nok til å elske. Jeg bredte derfor kappen* min over deg+ og dekket til din nakenhet og avla en ed og inngikk en pakt med deg’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og smurte deg inn med olje.+ 10 Så kledde jeg deg i en brodert drakt, ga deg fine sandaler av skinn* og svøpte deg i fint lin, og jeg kledde deg i kostbare klær. 11 Jeg pyntet deg med smykker og ga deg armbånd rundt håndleddene og et kjede rundt halsen. 12 Jeg ga deg også en ring i nesen, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet. 13 Du fortsatte å pynte deg med gull og sølv, og du kledde deg i fint lin, kostbart stoff og en brodert drakt. Fint mel, honning og olje spiste du. Du ble strålende vakker+ og verdig til å bli dronning.’»*

14 «‘Ryktet om hvor vakker du var, spredte seg blant nasjonene.+ Din skjønnhet var fullkommen, for jeg hadde lagt min egen prakt på deg’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»

15 «‘Men du begynte å stole på din skjønnhet,+ og din berømmelse fikk deg til å prostituere deg.+ Du bød deg fram som prostituert til enhver som gikk forbi,+ og din skjønnhet ble hans. 16 Du tok noen av de fargerike klærne dine og dekorerte de offerhaugene der du prostituerte deg+ – slikt skal ikke skje, det må aldri forekomme. 17 Du tok også de vakre smykkene* som var laget av det gullet og sølvet jeg hadde gitt deg, og av dem laget du deg figurer av menn, og du prostituerte deg med dem.+ 18 Du kledde dem* i de broderte klærne dine, og min olje og min røkelse satte du fram for dem.+ 19 Og det brødet jeg hadde gitt deg – laget av det fine melet og oljen og honningen som jeg ga deg å spise – det satte du også fram for dem som en behagelig* duft.+ Ja, det var det som skjedde’, sier Den Suverene Herre Jehova.»

20 «‘Du tok sønnene og døtrene dine, som du hadde født meg,+ og ofret dem til avguder+ – som om det ikke var nok at du hadde prostituert deg! 21 Du slaktet mine barn, og du ga dem som ofre ved å kaste dem i ilden.+ 22 Mens du gjorde alt dette avskyelige og drev prostitusjon, husket du ikke din ungdomstid, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt eget blod. 23 Etter alt det onde du har gjort – ve, ve deg!’+ sier Den Suverene Herre Jehova. 24 ‘Du bygde deg en forhøyning og laget deg en offerhaug på hvert eneste torg. 25 På det mest iøynefallende stedet i hver gate bygde du en offerhaug. Du gjorde din skjønnhet til noe motbydelig ved å by deg fram til* alle som gikk forbi,+ og du drev utstrakt prostitusjon.+ 26 Du prostituerte deg med Egypts sønner,+ dine lidenskapelige naboer,* og du krenket meg ved å drive prostitusjon i stort omfang. 27 Nå skal jeg rekke ut hånden mot deg og skjære ned på din forsyning av mat+ og la de kvinnene som hater deg,+ filisternes døtre, gjøre som de vil med deg, de som har vært sjokkert over din umoralske oppførsel.+

28 Fordi du ikke kunne få nok, prostituerte du deg med Assyrias sønner.+ Men selv etter å ha prostituert deg med dem hadde du ikke fått nok. 29 Du utvidet derfor din prostitusjon til handelsmennenes* land og bød deg fram til kaldeerne,+ men ikke engang da fikk du nok. 30 Så sykt* ditt hjerte var’,* sier Den Suverene Herre Jehova, ‘da du gjorde alt dette og oppførte deg som en frekk prostituert!+ 31 Men da du bygde deg en forhøyning på det mest iøynefallende stedet i hver gate og laget deg en offerhaug på hvert torg, var du ikke som andre prostituerte, for du ville ikke ta imot betaling. 32 Du er en utro kone, som tar fremmede i stedet for din egen mann!+ 33 Alle andre prostituerte får gaver,+ men du har gitt gaver til alle elskerne dine,+ og du bestikker dem for at de skal komme til deg fra alle kanter og ligge med deg.+ 34 Du gjør det motsatte av andre kvinner som driver prostitusjon. Ingen er prostituert på samme måte som deg! Du betaler folk, de betaler ikke deg. Du gjør det motsatte av andre.’

35 Derfor, du prostituerte,+ hør Jehovas ord. 36 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fordi du har latt ditt begjær få fritt utløp og har blottet din nakenhet når du har drevet prostitusjon med elskerne dine og med alle de ekle, avskyelige avgudene* dine,+ som du til og med har ofret blodet av barna dine til,+ 37 skal jeg nå samle alle de elskerne du har gledet, både dem du elsket, og dem du hatet. Jeg skal samle dem mot deg fra alle kanter og blotte din nakenhet for dem, ja, de skal se deg fullstendig naken.+

38 Og jeg skal gi deg den straffen som utro kvinner+ og kvinner som utøser blod,+ fortjener, og ditt blod skal bli utøst fordi jeg er harm og krever udelt hengivenhet.+ 39 Jeg skal gi deg i deres hånd, og de skal rive ned forhøyningene dine og ødelegge offerhaugene dine.+ De skal dra av deg klærne,+ ta de vakre smykkene* dine+ og etterlate deg naken og bar. 40 De skal føre en folkemengde mot deg,+ og de skal steine deg+ og hogge deg ned med sverd.+ 41 De skal brenne ned husene dine+ og fullbyrde dommen over deg for øynene på mange kvinner. Jeg skal sette en stopper for din prostitusjon,+ og du skal ikke lenger betale elskerne dine. 42 Jeg skal la min harme mot deg legge seg,+ og min vrede skal vende seg fra deg.+ Jeg skal falle til ro og ikke lenger føle meg krenket.’

43 ‘Fordi du glemte din ungdomstid+ og har gjort meg vred ved å gjøre alt dette, skal jeg nå la din handlemåte slå tilbake på deg selv’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘og du skal ikke fortsette med din umoralske oppførsel og alle dine avskyelige handlinger.

44 Alle som bruker ordtak, kommer til å bruke dette ordtaket om deg: «Som mor, så datter!»+ 45 Du er datter av din mor, som foraktet sin mann og sine barn. Og du er søster av dine søstre, som foraktet sine menn og sine barn. Din mor var hetitt, og din far var amoritt.’»+

46 «‘Din storesøster er Samaria,+ som bor nord* for deg med sine døtre,*+ og din lillesøster, som bor sør* for deg, er Sodọma+ med sine døtre.+ 47 Ikke bare fulgte du i deres fotspor og gjorde alt det avskyelige som de gjorde, men etter kort tid oppførte du deg enda verre enn dem i alt du gjorde.+ 48 Så sant jeg lever’, sier Den Suverene Herre Jehova, ‘din søster Sodọma og hennes døtre har ikke gjort slik som du og dine døtre har gjort. 49 Dette var din søster Sodọmas synd: Hun og hennes døtre+ var stolte,+ og de hadde en overflod av mat+ og levde sorgløst og ubekymret,+ men hjalp likevel ikke de nødstilte og de fattige.+ 50 De fortsatte å være stolte+ og å oppføre seg avskyelig for øynene på meg,+ så jeg fant det nødvendig å fjerne dem.+

51 Heller ikke Samaria+ begikk halvparten så mange synder som deg. Du gjorde mange flere avskyelige handlinger enn dem, og det gikk så langt at dine søstre kom til å se rettferdige ut på grunn av alt det avskyelige du gjorde.+ 52 Du må nå bære den ydmykelsen det er at du har fått dine søstres oppførsel til å virke rettferdig.* Fordi du har syndet på en enda mer avskyelig måte enn dem, er de mer rettferdige enn deg. Derfor skal du nå skamme deg og bære den ydmykelsen det er at du har fått dine søstre til å se rettferdige ut.’

53 ‘Og jeg vil samle dem som er i fangenskap, de bortførte fra Sodọma og hennes døtre og de bortførte fra Samaria og hennes døtre. Sammen med dem vil jeg også samle dine bortførte,+ 54 slik at du må bære din ydmykelse. Du skal føle deg ydmyket fordi det du gjorde, var til trøst for dem. 55 Din søster Sodọma og hennes døtre skal bli som de var før, og din søster Samaria og hennes døtre skal bli som de var før, og du og dine døtre skal bli som dere var før.+ 56 Du syntes ikke at din søster Sodọma var verdt å nevne på den tiden du var stolt, 57 før din egen ondskap ble avslørt.+ Nå håner Syrias døtre og hennes naboer deg. Og filisternes døtre,+ de som omgir deg, behandler deg med forakt. 58 Du må ta konsekvensene av din umoralske oppførsel og dine avskyelige handlinger’, sier Jehova.»

59 «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Jeg skal nå gjøre med deg slik du selv har gjort,+ for du tok ikke eden alvorlig, men brøt pakten med meg.+ 60 Men jeg skal huske den pakten jeg inngikk med deg i din ungdomstid, og jeg skal opprette en varig pakt med deg.+ 61 Du kommer til å huske hvordan du har oppført deg, og føle deg ydmyket+ når du tar imot dine søstre, både de som er eldre enn deg, og de som er yngre enn deg. Og jeg skal gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av en pakt med deg.’

62 ‘Jeg skal opprette min pakt med deg, og du skal innse at jeg er Jehova. 63 Da skal du huske det du har gjort, og være så skamfull at du ikke vil åpne munnen, for du vil føle deg ydmyket+ når jeg tilgir* deg til tross for alt det du har gjort’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.»