2. Kongebok
6 En dag sa profetsønnene+ til Elịsja: «Det stedet der vi bor sammen med deg, er for trangt for oss. 2 La oss få gå til Jordan og hente en tømmerstokk hver og bygge et sted der vi kan bo.» Han svarte: «Ja, gjør det!» 3 En av dem sa: «Vær så snill å bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg blir med.» 4 Han gikk med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å hogge ned trær. 5 Men da en av dem felte et tre, falt øksehodet i vannet, og han ropte: «Å nei, min herre, det var lånt!» 6 Den sanne Guds mann spurte: «Hvor falt det?» Og han viste ham stedet. Da hogg Elịsja av et trestykke og kastet det der og fikk øksehodet til å flyte opp. 7 Han sa: «Ta det opp.» Og mannen rakte ut hånden og tok det.
8 Kongen i Syria gikk nå til krig mot Israel.+ Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: «Jeg vil slå leir på det og det stedet med dere.» 9 Da sendte den sanne Guds mann+ bud til Israels konge og sa: «Pass på at du ikke drar forbi dette stedet, for det er der syrerne kommer ned.» 10 Israels konge sendte da bud til dem som befant seg på det stedet som den sanne Guds mann hadde advart ham om. Elịsja fortsatte å advare kongen, og han holdt seg borte fra disse stedene. Dette skjedde flere ganger.*+
11 Syrias konge* ble rasende på grunn av dette, så han kalte til seg tjenerne sine og sa til dem: «Fortell meg, hvem blant oss er det som er på Israels konges side?» 12 Da sa en av tjenerne: «Ingen av oss, min herre konge! Det er Elịsja, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt eget soverom.»+ 13 Han sa: «Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn for å gripe ham.» Senere ble det meldt ham: «Han er i Dotan.»+ 14 Straks sendte han hester, stridsvogner og en stor hær dit. De kom om natten og omringet byen.
15 Da tjeneren til den sanne Guds mann sto opp tidlig neste morgen og gikk ut, så han at byen var omringet av en hær med hester og stridsvogner. Straks sa tjeneren til ham: «Å nei, min herre! Hva skal vi gjøre?» 16 Men han sa: «Ikke vær redd!+ For det er flere med oss enn med dem.»+ 17 Så ba Elịsja og sa: «Jehova, jeg ber deg, lukk opp øynene hans, så han kan se.»+ Straks åpnet Jehova tjenerens øyne, og da så han at fjellområdet rundt omkring Elịsja var fullt av hester og stridsvogner av ild.+
18 Da syrerne kom ned mot Elịsja, ba han til Jehova og sa: «Jeg ber deg, slå denne nasjonen med blindhet.»+ Da slo han dem med blindhet, slik Elịsja hadde bedt om. 19 Elịsja sa nå til dem: «Det er ikke denne veien og ikke denne byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til den mannen dere leter etter.» Men han førte dem til Samaria.+
20 Da de kom til Samaria, sa Elịsja: «Jehova, lukk opp øynene deres, så de kan se.» Jehova åpnet øynene deres, og de så at de var midt i Samaria. 21 Da Israels konge så dem, spurte han Elịsja: «Min far, skal jeg drepe dem? Skal jeg drepe dem?» 22 Men han sa: «Du skal ikke drepe dem. Pleier du å drepe dem du tar til fange med sverd og bue? Gi dem brød og vann, så de kan spise og drikke+ og dra tilbake til sin herre.» 23 Kongen gjorde derfor i stand et stort festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Deretter sendte han dem tilbake til deres herre. Og syrernes røverflokker+ kom aldri mer inn i Israel.
24 Senere samlet Ben-Hadad, kongen i Syria, hele hæren* sin og dro opp og beleiret Samaria.+ 25 Det ble stor matmangel+ i Samaria, og de beleiret byen helt til et eselhode+ kostet 80 sølvstykker og en fjerdedels kab* duemøkk kostet 5 sølvstykker. 26 En dag Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: «Hjelp oss, min herre konge!» 27 Han svarte: «Hvis ikke Jehova hjelper deg, hvor skal jeg da hente hjelp til deg fra? Fra treskeplassen? Eller fra vin- eller oljepressen?» 28 Kongen spurte henne: «Hva er i veien?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: ‘Kom med sønnen din, så spiser vi ham i dag, og så spiser vi min sønn i morgen.’+ 29 Vi kokte da sønnen min og spiste ham.+ Dagen etter sa jeg til henne: ‘Kom med sønnen din, så vi kan spise ham.’ Men hun gjemte sønnen sin.»
30 Straks kongen hørte hva kvinnen fortalte, flerret han klærne sine.+ Da han gikk forbi på muren, så folket at han gikk med sekkelerret under klærne.* 31 Han sa: «Måtte Gud straffe meg både nå og senere hvis hodet til Elịsja, Sjafats sønn, blir sittende på ham dagen ut!»+
32 Elịsja satt i huset sitt, og de eldste var hos ham. Kongen sendte en mann i forveien for seg. Men før budbringeren kom fram, sa Elịsja til de eldste: «Denne mordersønnen+ har sendt en mann for å hogge hodet av meg. Følg med og se når budbringeren kommer. Lukk da døren og hold den stengt for ham. Høres ikke skrittene til hans herre rett bak ham?» 33 Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbringeren til ham. Kongen sa: «Denne ulykken er fra Jehova. Hvorfor skulle jeg vente lenger på Jehova?»