4. Mosebok
9 Jehova talte til Moses i Sinai-ødemarken i den første måneden+ i det andre året etter at de hadde dratt ut av Egypt. Han sa: 2 «Israelittene skal gjøre i stand påskeofferet+ til fastsatt tid.+ 3 På den 14. dagen i denne måneden, i skumringen,* skal dere gjøre det i stand til fastsatt tid. Dere skal gjøre det i stand etter alle de forskriftene og framgangsmåtene som gjelder.»+
4 Moses sa da til israelittene at de skulle gjøre i stand påskeofferet. 5 I skumringen* på den 14. dagen i den første måneden gjorde de så i stand påskeofferet i Sinai-ødemarken. Israelittene gjorde alt det som Jehova hadde befalt Moses.
6 Men det var noen menn som var blitt urene fordi de hadde rørt ved et lik,*+ slik at de ikke kunne gjøre i stand påskeofferet den dagen. Disse mennene gikk derfor til Moses og Aron samme dag+ 7 og sa til Moses: «Vi er urene fordi vi har rørt ved et lik. Men hvorfor skal vi hindres i å bære fram offergaven til Jehova til fastsatt tid sammen med de andre israelittene?»+ 8 Da sa Moses til dem: «Vent her, så skal jeg høre hva Jehova befaler angående dere.»+
9 Jehova sa til Moses: 10 «Si til israelittene: ‘Selv om noen av dere eller av etterkommerne deres er uren fordi han har rørt ved et lik,+ eller er langt borte på en reise, skal han likevel gjøre i stand påskeofferet til Jehova. 11 De skal gjøre det i stand på den 14. dagen i den andre måneden,+ i skumringen.* De skal spise det sammen med usyret brød og bitre urter.+ 12 De må ikke la noe av det bli igjen til neste morgen,+ og de må ikke brekke noe ben på det.+ De skal gjøre det i stand etter alle forskriftene som gjelder for påsken. 13 Men hvis en mann er ren eller ikke er ute på reise og likevel lar være å feire påsken, da skal han utryddes fra sitt folk+ fordi han ikke bar fram offergaven til Jehova til fastsatt tid. Han må ta konsekvensene av sin synd.
14 Og når en utlending bor hos dere, skal også han gjøre i stand påskeofferet til Jehova.+ Han skal følge de forskriftene og framgangsmåtene som gjelder for påsken.+ En og samme forskrift skal gjelde for dere, både for den fastboende utlendingen og for den som er født i landet.’»+
15 Den dagen tabernaklet ble satt opp,+ dekket skyen tabernaklet, Vitnesbyrdets telt, men fra kvelden til morgenen var det noe som så ut som ild, som lå over tabernaklet.+ 16 Slik var det hele tiden: Skyen dekket det om dagen, og noe som så ut som ild, dekket det om natten.+ 17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene straks opp,+ og på det stedet der skyen stanset, slo israelittene leir.+ 18 På Jehovas befaling brøt israelittene opp, og på Jehovas befaling slo de leir.+ Så lenge skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. 19 Når skyen lå over tabernaklet i mange dager, var israelittene lydige mot Jehova og lot være å bryte opp.+ 20 Noen ganger lå skyen over tabernaklet noen få dager. På Jehovas befaling ble de liggende i leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. 21 Noen ganger lå skyen der bare fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Uansett om det var dag eller natt når skyen løftet seg, brøt de opp.+ 22 Uansett om det var to dager, en måned eller enda lenger, lå israelittene i leir og lot være å bryte opp så lenge skyen lå over tabernaklet. Men når den løftet seg, brøt de opp. 23 På Jehovas befaling slo de leir, og på Jehovas befaling brøt de opp. De oppfylte sin forpliktelse overfor Jehova og gjorde som Jehova hadde befalt gjennom Moses.