Salme
Til dirigenten, på «Daggryets hjort».* En sang av David.
22 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?+
Hvorfor er du langt borte, hvorfor redder du meg ikke?
Hvorfor hører du ikke mine fortvilte rop?+
4 Våre forfedre satte sin lit til deg.+
De stolte på deg, og du reddet dem gang på gang.+
7 Alle som ser meg, gjør narr av meg.+
De rister på hodet og sier hånlig:+
8 «Han har satt sin lit til Jehova. La Ham redde ham!
La Ham frelse ham, for Han er jo så glad i ham!»+
10 Du har hatt omsorg for meg* fra jeg ble født,
helt fra jeg lå i min mors mage, har du vært min Gud.
14 Min kraft renner ut som vann,
alle mine knokler er ute av ledd.
Du legger meg ned i dødens støv.+
16 For hunder flokker seg rundt meg,+
de omringer meg som en flokk av forbrytere,+
som en løve angriper de mine hender og føtter.+
17 Jeg kan telle alle mine knokler.+
De* står og stirrer på meg.
19 Men du, Jehova, hold deg ikke langt borte.+
Du er min styrke, skynd deg og hjelp meg.+
23 Dere som frykter Jehova, lovpris ham!
Alle dere etterkommere av Jakob, gi ham ære!+
Vis ærefrykt for ham, alle dere etterkommere av Israel.
24 For han har ikke ignorert den undertryktes lidelser eller vendt seg bort i avsky,+
han har ikke skjult sitt ansikt for ham.+
Han har hørt hans rop om hjelp.+
25 Jeg vil lovprise deg i den store menighet.+
Jeg vil holde mine løfter foran dem som frykter ham.
Måtte dere glede dere over livet* for evig.
27 Folk fra alle jordens ender skal huske Jehova og vende seg til ham.
Alle nasjonenes slekter skal bøye seg ned for deg.+
29 Alle de velstående* på jorden skal spise, og de skal bøye seg.
Alle som skal gå ned til støvet, skal falle på kne for ham.
Ingen av dem kan holde seg selv i live.*
31 De skal komme og forkynne om hans rettferdighet.
De skal fortelle dem som blir født, om det han har gjort.