5 Min sønn, lytt til min visdom.
Vend øret til min forstand,+
2 så du kan beskytte tenkeevnen
og verne om kunnskapen med dine lepper.+
3 For en umoralsk kvinnes lepper er som dryppende honning,+
og hennes munn er glattere enn olje.+
4 Men til slutt er hun bitter som malurt+
og skarp som et tveegget sverd.+
5 Hennes føtter går ned mot døden,
skrittene hennes fører rett til graven.
6 Livets sti ofrer hun ikke en tanke.
Hennes vei går hit og dit, og hun vet ikke hvor.
7 Hør nå på meg, mine sønner,
og vend dere ikke bort fra det jeg sier.
8 Hold deg langt borte fra henne,
nærm deg ikke inngangen til huset hennes.+
9 Ellers vil du miste din verdighet+
og høste grusomme konsekvenser i årevis.+
10 Fremmede vil ta fra deg det du eier,+
og det som du har arbeidet for, vil havne i en utlendings hus.
11 Du kommer til å stønne når livet går mot slutten,
når din styrke og din kropp svinner bort+
12 og du sier: «Jeg hatet virkelig rettledning!
Mitt hjerte forkastet irettesettelse!
13 Jeg hørte ikke på det mine veiledere sa,
og lyttet ikke til mine lærere.
14 Jeg er nesten blitt fullstendig ødelagt
for øynene på hele menigheten.»+
15 Drikk vann fra din egen brønn
og rennende vann fra din egen kilde.+
16 Skulle vannet fra dine kilder bli spredt utendørs,
dine vannstrømmer på torgene?+
17 La dem være bare for deg,
og del dem ikke med fremmede.+
18 Måtte din egen kilde være velsignet,
gled deg sammen med din ungdoms kone,+
19 en hengiven hind, en grasiøs fjellgeit.+
La hennes bryster alltid fylle deg med glede.
Måtte hennes kjærlighet bestandig beruse deg.+
20 Så hvorfor, min sønn, skulle du la deg beruse av en kvinne som er normløs,
eller omfavne en umoralsk kvinne?+
21 For Jehova ser en manns veier,
han gransker alle hans stier.+
22 Den onde blir fanget av det gale han gjør,
og hans synder blir som reip som holder ham fast.+
23 Han kommer til å dø fordi han ikke tok imot rettledning,
han går seg vill fordi han er så tåpelig.