Job

31 Jeg har gjort en avtale med mine øyne,+

så hvordan skulle jeg kunne vise en jomfru upassende oppmerksomhet?+

 2 Hvis jeg gjorde det, hvilken andel ville jeg da få fra Gud i himmelen,

hvilken arv ville jeg få fra Den Allmektige i det høye?

 3 Vil ikke ulykke ramme den som gjør urett,

og er det ikke elendighet som venter dem som gjør det onde?+

 4 Ser han ikke alt jeg gjør,+

og teller han ikke alle mine skritt?

 6 La Gud veie meg på en nøyaktig vekt,+

så vil han se at jeg har bevart min integritet.*+

 7 Hvis mine skritt viker av fra veien,+

hvis mitt hjerte har fulgt mine øyne,+

hvis mine hender er blitt besmittet,

 8 la da andre spise det jeg har sådd,+

og la det jeg har plantet, bli rykket opp med roten.*

 9 Hvis mitt hjerte er blitt lokket av en kvinne+

og jeg har ligget på lur+ ved min nestes dør,

10 la da min kone male korn for en annen mann,

og la andre menn ligge med henne.*+

11 For det ville være skammelig oppførsel,

en synd som fortjener straff fra dommerne.+

12 Det ville være en ild som sluker og ødelegger,+

som fortærer hele avlingen min, ja til og med røttene.*

13 Hvis jeg har nektet mine tjenere og tjenestekvinner rettferdig behandling

når de har kommet med en klage* mot meg,

14 hva kan jeg da gjøre når jeg blir stilt overfor Gud?

16 Har jeg nektet å gi de fattige det de ønsket,+

eller har jeg slokket gløden i enkens øyne?*+

17 Har jeg spist all maten min alene,

uten å dele den med de foreldreløse?+

18 (Nei, fra jeg var ung, har den foreldreløse* vokst opp hos meg, og jeg har vært som en far for ham,

og fra jeg var barn,* har jeg tatt meg av enken.)*

19 Har jeg sett på at noen holdt på å fryse i hjel fordi de ikke hadde klær,

eller at en fattig manglet noe å ha over seg?+

20 Har jeg latt være å gi ham ull fra sauene mine+

så han* kunne holde seg varm og velsigne meg?

21 Har jeg truet den foreldreløse med knyttneven+

når han trengte min hjelp i byporten?*+

22 Hvis dette er tilfellet, så la min arm* løsne fra skulderen,

la min arm bli brukket ved albuen.*

23 For jeg har fryktet Guds straff,

og jeg ville aldri kunne holde stand overfor hans herlighet.

24 Har jeg satt min lit til gull

og sagt til det fine gullet: ‘Du er min sikkerhet’?+

25 Har min store rikdom vært min glede+

på grunn av de mange eiendelene jeg har skaffet meg?+

26 Når jeg så solen* skinne

eller månen bevege seg i all sin prakt,+

27 lot jeg da i hemmelighet mitt hjerte lokke meg

til å tilbe dem med slengkyss?*+

28 Det ville i så fall ha vært en synd som fortjente straff fra dommerne,

for da hadde jeg fornektet den sanne Gud i det høye.

29 Har jeg noensinne gledet meg over min fiendes ulykke+

eller frydet meg når det gikk dårlig med ham?

30 Jeg lot aldri min munn synde

ved å forbanne ham og ønske ham død.*+

32 Ingen fremmed* måtte overnatte ute,+

min dør sto åpen for den reisende.

33 Har jeg noensinne prøvd å skjule syndene mine, slik andre gjør,+

ved å gjemme dem i lommen på klærne mine?

34 Har jeg vært redd for hvordan folk vil reagere,

eller har jeg fryktet andre familiers forakt,

så jeg er blitt taus og ikke har turt å gå ut?

36 Da ville jeg bære det på skuldrene

og feste det til hodet som en krone.

37 Jeg ville avlegge regnskap for hvert skritt jeg tok,

jeg ville tre fram for ham med en fyrstes selvtillit.

38 Hvis min åker har ropt på grunn av meg

og plogfurene har grått sammen,

39 hvis jeg har spist avlingen fra den uten å betale+

eller gjort dens eiere fortvilet,+

40 la da åkeren gi meg tornebusker i stedet for hvete

og stinkende ugress i stedet for bygg.»