Jona
2 Da ba Jona til sin Gud Jehova fra fiskens mage.+ 2 Han sa:
«I min fortvilelse ropte jeg til Jehova, og han svarte meg.+
Fra gravens* dyp* ropte jeg om hjelp.+
Du hørte meg.
Alle dine brenninger og bølger skylte over meg.+
4 Og jeg sa: ‘Jeg er blitt drevet bort fra dine øyne!
Skal jeg aldri mer få se ditt hellige tempel?’
Tang og tare viklet seg rundt mitt hode.
6 Til foten av fjellene sank jeg ned.
Jorden lukket sine porter bak meg for alltid.
Men opp av gravens dyp førte du mitt liv, Jehova, min Gud.+
7 Da mitt liv var i ferd med å ebbe ut, var det deg, Jehova, jeg tenkte på.+
Og min bønn nådde deg i ditt hellige tempel.+
8 De som tilber verdiløse avguder, svikter ham som viser dem lojal kjærlighet.*
9 Men jeg vil ofre til deg og uttrykke min takknemlighet.
Det jeg har lovt, vil jeg holde.+
Frelsen kommer fra Jehova.»+
10 Så ga Jehova fisken en befaling, og den spydde Jona opp på tørt land.