Jesaja
La dem tre fram, og la dem så tale.+
La oss møtes i retten.
2 Hvem har hentet en fra soloppgangen,*+
kalt ham til sine føtter* for å la ham gjennomføre rettferdighet,
for å overgi nasjoner til ham
og la ham beseire konger?+
Hvem gjør dem til støv for hans sverd,
til spredte halmstrå for hans bue?
3 Han forfølger dem, drar uhindret fram
på stier der han aldri før har satt sin fot.
4 Hvem har grepet inn og gjort dette,
kalt fram generasjonene fra begynnelsen?
5 Øyene har sett det og er blitt redde.
Jordens ytterste ender skjelver.
Folkene samler seg og rykker fram.
6 Den ene hjelper den andre
og sier til sin bror: «Vær sterk!»
7 Kunsthåndverkeren oppmuntrer gullsmeden,+
og den som banker ut metallet med smihammer,
oppmuntrer den som hamrer på ambolten.
Han sier om loddingen: «Den er bra.»
Deretter fester man avguden med spiker, så den ikke velter.
Jeg sa til deg: ‘Du er min tjener.+
Jeg har utvalgt deg, jeg har ikke forkastet deg.+
10 Vær ikke redd, for jeg er med deg.+
Vær ikke urolig, for jeg er din Gud.+
Jeg skal styrke deg, ja, jeg skal hjelpe deg.+
Jeg skal ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.’
11 Se! Alle som er rasende på deg, skal bli til skamme og bli ydmyket.+
De som kjemper mot deg, skal bli til ingenting og forsvinne.+
12 Du vil lete etter de mennene som kjemper mot deg, men ikke finne dem.
De mennene som er i krig med deg, skal bli tilintetgjort, de skal bli til ingenting.+
13 Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd.
Jeg sier til deg: ‘Vær ikke redd. Jeg skal hjelpe deg.’+
14 Vær ikke redd, Jakob, du lille kryp,*+
du Israels folk, jeg skal hjelpe deg», sier Jehova, din Gjenkjøper,+ Israels Hellige.
Du skal treske fjellene og knuse dem
og gjøre høydene til agner.
17 «De nødstilte og de fattige leter etter vann, men forgjeves.
Deres tunge er tørr av tørst.+
Jeg, Jehova, skal svare dem.+
Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.+
Jeg skal gjøre ødemarken til en sivgrodd dam
og vannløst land til kilder med vann.+
På ørkensletten skal jeg plante einertrær
sammen med ask og sypress,+
20 så alle kan se og vite,
legge merke til og forstå
at det er Jehovas hånd som har gjort dette,
at det er Israels Hellige som har fått det til å skje.»+
21 «Legg fram deres sak», sier Jehova.
«Framfør argumentene deres», sier Jakobs Konge.
22 «Kom med beviser og fortell oss hva som skal skje.
Eller la oss få høre om det som skal komme.+
Ja, gjør noe, godt eller ondt,
noe som forbløffer oss når vi ser det.+
Den som velger dere, er avskyelig.+
26 Hvem har fortalt dette på forhånd, så vi kunne vite det,
helt fra begynnelsen, så vi kunne si: ‘Han hadde rett’?+
Nei, det var ingen som sa noe!
Ingen kunngjorde noe!
Ingen har hørt noe fra dere!»+
27 Jeg var den første som sa til Sion: «Her er de!»+
Til Jerusalem sender jeg en som kommer med gode nyheter.+
28 Jeg fortsatte å se meg omkring, men det fantes ingen,
det var ingen som kunne gi råd.
Jeg spurte, men ingen svarte.
29 Se! De er alle en illusjon.*
De utretter ingenting.