En forent verden er innen rekkevidde!

FRED og enhet hører sammen. Der hvor det hersker fred, hersker det også enhet. I en forent verden ville verdensfreden være sikret. Det ville herske en fred som var like omfattende og varig som den enhet den var basert på.

Men både freden og enheten er avhengig av noe annet. Hva er det? Salme 119: 165 svarer: «De som elsker din [Guds] lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.»

Det er ikke nok å kjenne Guds lov. Folk må elske Guds lov for å kunne unngå de snublesteiner som ligger på veien til fred og enhet. Denne kjærlighet er nøkkelen til en forent verden.

Den romersk-katolske kardinalen Franz König i Østerrike pekte på nettopp dette. Han sa om mulighetene til å oppnå et samlet, forent Europa: «Symptomene på åndelig sykdom hos Vestens folk i vår tid kan ganske kort sammenfattes: Den manglende evne til å elske. . . . Vi er alle klar over at vi européere gjennomgår en krise. Vi har på følelsen at denne krise i den vestlige verden skyldes at vi i åndelig forstand er blitt rykket opp med roten. . . . Mennesket blir ødelagt både i fysisk og i åndelig henseende i den vanvittige kampen for å oppnå materiell velstand. . . . I den utstrekning mennesket blir åndelig sykt, vil det kommende Europas problemer være uløselige.» (Uthevet av oss)

Ingen kjærlighet til Gud

En forent verden er ikke bare et spørsmål om politikk. Det har også å gjøre med åndelighet, med religion, en religion som er basert på Bibelen. For å lære Guds lov å kjenne må en studere Bibelen omhyggelig. Å lære å elske Guds lov omfatter mye mer — å meditere over denne lovs visdom og over de goder det bringer en personlig å adlyde den. En som på denne måten lærer å elske Guds lov, vil vise det ved å elske sin neste, og først og fremst ved å elske Gud.

Forskjellige regjeringer og humanitære organisasjoner innen FN legger kanskje for dagen en viss nestekjærlighet, men hvor er deres kjærlighet til Gud, når de setter seg opp mot hans rike? Har de satt seg opp mot det? Ja.

Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at ordene i Åpenbaringen 11: 15 ble oppfylt i 1914. Der står det: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede.»

Hva betyr det? Det betyr at Gud, etter å ha gitt menneskene tusener av år til å styre verden uten inngripen fra hans side, nå har grepet inn ved sin Sønn, Jesus Kristus, for å innføre den verdensomfattende enhet som menneskene har vist at de ikke klarer å frambringe. Men i stedet for å se hen til Guds rike har nasjonene slått seg sammen — forent seg, for å si det på den måten, i FN eller andre organisasjoner — i opposisjon til Guds rike.

Dette var forutsagt i Salme 2: 2—6: «Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede . . . Herren . . . taler til dem. . . : ’Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.’»

«Slå dem i stykker»

Jesus forutsa at det skulle utføres et verdensomfattende forkynnelsesarbeid (Matt. 24: 14) etter at Guds rike hadde begynt å herske. Dette ville gi hver enkelt av jordens innbyggere anledning til å avgjøre om de skulle støtte Jehovas overherredømme eller nasjonenes overherredømme.

Etter at denne mulighet hadde stått åpen så lenge som Gud ønsket, ville Kristus vende oppmerksomheten mot nasjonene og gjøre det som Salme 2: 9 beskriver: «Du skal knuse dem med jernstav og slå dem i stykker som leirkar.» — Se også Daniel 2: 44.

Synes vi at det er merkelig eller grusomt av Gud å gjøre dette? Menneskelige regjeringer treffer ofte strenge tiltak når de føler at deres eksistens eller borgernes ve og vel er truet. Skulle så universets Skaper ha mindre rett til å gripe inn når han ser at de splittede nasjonene setter hele menneskehetens eksistens i fare ved sine trusler om atomkrig?

Forent i religiøs henseende under én regjering

Den belgiske avisen La Nouvelle Gazette hadde en artikkel med denne overskriften: «Amerikanske eksperter har funnet bare én løsning når det gjelder å unngå atomkrig innen 25 år — Jehovas vitners løsning!» Artikkelen sa blant annet: «Den eneste løsningen ville være at hvert enkelt land oppga sin suverenitet . . . til fordel for en verdensregjering.» Artikkelen sa at det er nøyaktig «dette Jehovas vitner har foreslått».

Men hva går egentlig dette ’forslaget’ ut på — et forslag som til og med fikk en australsk avis til å si at «Jehovas vitner er den eneste fredsbevegelse i verden som vil lykkes»? Har vitnene funnet nøkkelen til fred, til en forent verden?

Jehovas vitner har valgt å forene seg under én regjering, Guds regjering. Dette krever at de inntar en strengt nøytral holdning til de over 200 landene de bor i. Dette standpunkt er så godt kjent at det neppe skulle være nødvendig å dokumentere det her.

Selv om Guds rike er en himmelsk regjering, er det en realitet. Det har jordiske organer som bidrar til å fremme fred og enhet. Det har sine undervisningsprogrammer, skoler, dømmende ordninger og rådgivere. Tusener er blitt hjulpet til å slutte å misbruke narkotika, røke, drikke for mye og leve et løsaktig liv og har lært å være ærlige og samvittighetsfulle arbeidere. Hvilke følger har dette hatt for deres helse, deres alminnelige ve og vel, deres sinnstilstand og deres lykke? Døm selv.

Guds rikes jordiske organer har også hjulpet tusener til å lære å lese og skrive. Cirka 77 prosent av alle Jehovas vitner i Nigeria kan lese og skrive, mens den nigerianske avisen The Times nylig meldte at «bare 20 prosent [av landets befolkning som et hele] kan lese og skrive». I et intervju med et av Jehovas vitner sa en tidligere undervisningssekretær i Santo André, SP, i Brasil: «Det er sjelden å treffe mennesker eller grupper som Jehovas vitner, som er så interessert i å gi sine medmennesker opplæring i den hensikt å innlemme tusener i et fellesskap som de før var utestengt fra fordi de var analfabeter. Dere kan regne med vår støtte og takknemlighet. Hvis andre grupper gjorde seg lignende anstrengelser, ville det ha vært mindre analfabetisme i Brasil.»

Guds regjering er interessert i å undervise sine undersåtter, slik at de kan tilegne seg nøyaktig kunnskap om dens lover. Den har også tilveiebrakt en domsordning for å sørge for at disse lovene blir håndhevet. Men ettersom Rikets undersåtter er overbevist om at disse lovene er rettferdige og bidrar til å gjøre dem lykkelige, er de villige til å godta den himmelske regjerings domsmyndighet. Mennesker som lever i over 200 forskjellige land og likevel har kunnet bli forent under en felles lov basert på en enkelt norm for oppførsel og moralsk overbevisning, og som aktivt støtter den samme ene regjering, har virkelig kommet langt på vei mot en forent verden.

Milwaukee-avisen Sentinel understreket dette da den sa om Jehovas vitner: «De er ikke båre enige om de trivielle ting i livet, men også om de viktigste — regler for oppførsel, troskap mot prinsipper, gudsdyrkelse.» Den brasilianske avisen O Tempo sa det samme: «Selv om det finnes mange imponerende religionssamfunn som driver propaganda i alle deler av verden, finnes det ikke et eneste ett på jordens overflate i vår tid som legger for dagen den samme kjærlighet og enhet som Jehovas vitners teokratiske organisasjon.»

Dette skyldes at Jehovas vitner er lojale undersåtter av den regjering de har valgt. Hvilken nasjon på jorden i dag kan hevde at den har BARE lojale undersåtter, hjemsøkt som mange nasjoner er av radikale grupper som arbeider for å omstyrte regjeringen, eller av borgere som i det ytre er lovlydige, men som snyter på skatten, ignorerer lovene når de kan oppnå fordeler ved det, ringeakter de lovgivende organers vedtak og gjør narr av sine ledere?

De som er undersåtter av Guds regjerende rike, adlyder på den annen side dets lover så godt som de i sin ufullkommenhet er i stand til, selv når det ikke er så behagelig for dem. Grunnen til det er at de elsker Guds lov. De viser respekt for de lovgivende organers vedtak og er villige til å gi sin regjering det den har krav på.

Ja, de er til og med villige til å dø for å forsvare sin himmelske regjering, med andre ord til å dø for sitt «land». Deres forbilde, Jesus Kristus, ga sitt liv, ikke for å forsvare Romerriket og ikke for å bevare den jødiske tingenes ordning, men for å fremme Guds rikes interesser. Det er denne ubrytelige lojalitet mot Guds regjering basert på kjærlighet til Gud som gjør at de er forent.

Denne enheten kveler imidlertid ikke individualitet og variasjon. Israels tidligere utenriksminister Abba Eban sa en gang at «nasjonal allsidighet kan være en kilde til sterk og positiv vitalitet, forutsatt at den er forenelig med en internasjonal ordnings restriksjoner og fellesskapsånd». Jehovas vitner bor i over 200 land og har beholdt sin ’nasjonale allsidighet’ — de kler seg på ulike måter og har forskjellige skikker og levesett. De vitner i det hele tatt om den mangfoldighet som Gud hadde i tankene da han skapte menneskene. Dette er virkelig «en kilde til sterk og positiv vitalitet», for det gjør at de kan lære av hverandre. Folkegrupper som er kjent for sin gjestfrihet, lærer mer reserverte mennesker å være åpne og gavmilde; de som har evner når det gjelder organisering, hjelper andre til å bli mer praktiske og effektive; gode egenskaper blir framelsket, mens dårlige egenskaper blir utryddet. De har lært å tenke internasjonalt og lar således sin ’nasjonale allsidighet’ bli «forenelig med en internasjonal ordnings restriksjoner og fellesskapsånd», i dette tilfelle med Guds rike.

Jehovas vitner tiltar ikke seg selv æren for dette. De mener ikke at de er i stand til å skape en forent verden. Det er Gud som har skaffet til veie nøkkelen til en forent verden, og den nøkkelen kan vi alle benytte oss av. Enheten blant Jehovas vitner kan bare tilskrives at de er villige til å følge Guds veier. Det er det som det er forstandig å gjøre. Det er det eneste en kan gjøre hvis en ønsker å oppnå liv i Guds nye tingenes ordning, som er beskrevet i Åpenbaringen 21: 3, 4: «Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Guds rike skal sørge for det!

«Europas forente stater» eller for den saks skyld De forente nasjoner vil være en dårlig erstatning — i virkeligheten ingen erstatning i det hele tatt — for Guds rike. Det er en kjensgjerning, til tross for at pave Paul VI i en tale til FN i 1965 sa at «jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred». Sannheten er at flere og flere vender seg til Guds rike som menneskenes eneste håp. De føler seg tiltrukket av den verdensomfattende enhet det allerede har ført til i liten målestokk, og ser fram til den verdensomfattende enhet i stor målestokk som det snart vil føre til.

Utgiverne av dette bladet har et oppriktig ønske om at mange flere skal lære Guds kjærlige foranstaltning å kjenne og benytte seg av den. Nøkkelen til en forent verden er funnet, og døren står åpen. Vi kan derfor glede oss! En forent verden ER innen rekkevidde! Vil du gripe den anledning som dette åpner for deg?