De unge spør . . .

Bør jeg være redd for hva andre mener?

Hva ville du gjøre i disse situasjonene?

● En av vennene dine røker, og han tilbyr deg en sigarett mens alle de andre vennene dine ser på. Du synes det er galt å røke. Alle sammen venter for å se hva du vil gjøre.

● Noen av skolevenninnene dine begynner å snakke om å ligge med kjæresten sin. Du vil gjerne holde deg moralsk ren. En av disse jentene sier til deg: «Jeg kjenner en gutt som er nettopp noe for deg. Han har faktisk hatt lyst til å treffe deg. Kom hjem til meg etter skolen i dag. Da er han der. Foreldrene mine er bortreist, så dere kan være alene.»

● Du er i en bil sammen med fire andre gutter. En av dem finner fram en flaske med små røde piller, putter en i munnen og gir flasken videre til sidemannen. Denne gutten ler, tar en pille og sender flasken til gutten ved siden av seg. Alle fire har tatt en pille, og du er den siste som får flasken. Du nøler, og en roper: «Kom igjen nå, din feiging! Hva er i veien, er’u redd?»

● Skolekameratene dine erter deg fordi du er hyggelig mot en ny jente på skolen som er fra «den gale siden av byen». Det ser ut til at du blir tiet i hjel av alle sammen hver gang du er i nærheten av den nye jenta.

DET kan være at du er blitt utsatt for et lignende gruppepress. Du sier kanskje: «Jeg er ikke redd for hva andre mener.» Men slike situasjoner som er nevnt her, gjør det svært vanskelig ikke å gi etter for de meninger kameratene eller venninnene dine har, og ikke å gjøre det samme som dem.

Ingen liker å bli gjort narr av fordi han er annerledes. For noen mennesker er det å være annerledes og å bli latterliggjort på grunn av det verre enn døden. En 14 år gammel gutt som begikk selvmord, la for eksempel igjen denne beskjeden: «Jeg er glad i deg, far, men jeg kan bare ikke fortsette å leve. Jeg kan ikke holde ut denne ertingen . . . på skolen.» Så leit! Men det viser hvilken makt erting har, og den indre smerte den medfører. Har du noen gang vært bekymret for hva skolekameratene dine ville synes eller mene? Har du gått på akkord med dine egne normer på grunn av et slikt press? Du synes kanskje at du er mellom barken og veden, ettersom du har både foreldrene dine og skolekameratene å ta hensyn til.

Men nå må du innse dette: Du kan ikke tilfredsstille alle. Hvis du er redd for å si nei til skolekameratene dine, ender det med at du må si nei til noen andre. Det kan være til deg selv — til dine egne normer — eller til foreldrene dine. De spørsmålene du må besvare, er derfor: Hvem skal jeg si nei til? Hvilke meninger bør jeg legge størst vekt på? Du må med andre ord prioritere. For å kunne gjøre det kreves det . . .

«Tenkeevne»

Mange unge mennesker lar andre tenke for seg. Istedenfor selv å avgjøre hvilken handlemåte som er den beste, følger de mengden. Den 15 år gamle Robin innrømmet for eksempel at hun begynte å røke fordi alle de andre gjorde det. Men hun la til: «Senere begynte jeg å tenke: ’Jeg liker det ikke. Hvorfor gjør jeg det?’ Derfor gjør jeg det ikke lenger.» Ved å tenke selv fikk hun mot til å stå imot presset fra de andre. Det er selvsagt noen unge mennesker som tviler på sin egen tenkeevne. Du er kanskje til og med litt usikker på hva som er rette normer.

En kilde til hjelp er den bibelske boken Ordspråkene. Den kan gi «den uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne». Enhver som følger dens råd, vil få «kyndig veiledning» i sitt liv. Hvordan? — Ordspråkene 1: 1—5, NW.

Det inspirerte rådet i Ordspråkene kan blant annet hjelpe deg til å treffe dine egne avgjørelser. Du behøver ikke å være avhengig av dem du er sammen med, for å få veiledning. Dette rådet kan også hjelpe deg til å bli klar over hva slags meninger du bør bry deg om, for det viser deg hvilke prinsipper som er rette og verd å forsvare. Her er noen praktiske råd fra Ordspråkene:

«Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men dåren blir rasende og selvsikker.» (Ordspråkene 14: 16, NW) Den vise, som har tenkeevne, blir ikke «selvsikker» og overser ikke enhver mening. Han eller hun sier ikke: ’Ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre!’ «Hør på råd og ta imot formaning, så blir du vis til slutt.» (Ordspråkene 19: 20) Ja, ta alvorlig de rådene som du får av dem som gir deg «Jehovas veiledning» ut fra Bibelen. Det vil være til ditt eget beste. Men tenk nøye over veiledningen. Prøv å forstå hvorfor den blir gitt, og gjør den på den måten til en del av din egen oppfatning. — Ordspråkene 19: 21, NW.

Ifølge Ordspråkene 2: 11—19 (NW) vil tenkeevnen beskytte deg mot å gjøre noe som er galt, og holde deg unna folk som lager bråk eller er umoralske. Men når andre ser at du vil tenke selv og vil stå fast for rette prinsipper, må du vente deg noen problemer. Hvorfor?

Hatet på grunn av tenkeevne

«En mann [eller kvinne] med tenkeevne blir hatet.» (Ordspråkene 14: 17, NW) Et ungt menneske som bruker sin tenkeevne og nekter å føye seg etter dårlig gruppepress, blir ofte mislikt og latterliggjort. Men bør du virkelig ta deg nær av slik erting? Bør det få deg til å tro at du ikke er noe tess?

Tenk over dette: Hvem har størst styrke, de som ikke har noen kontroll over sine lidenskaper og følelser, eller de som kan si nei til urette ønsker? (Jevnfør Ordspråkene 16: 32.) Hva vil de som erter og spotter, få ut av livet? Er det det samme som du ønsker å få ut av livet ditt? Kunne det være at de er misunnelige på deg fordi du har nøyaktig kunnskap og god tenkeevne? «En spotter søker visdom, men finner den ikke; for den som er klok [har tenkeevne], er det lett å få kunnskap.» (Ordspråkene 14: 6) Er de misunnelige på deg, og dekker de over sin egen usikkerhet ved å gjøre narr av deg?

Unnfly den farlige feilen

«Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg.» (Ordspråkene 29: 25) En felle kan ha lokkemat. Fellen klapper fort sammen når intetanende dyr snapper til seg lokkematen. Ønsket om å bli godtatt kan være en slags lokkemat. Men la det ikke få deg til å gå i fellen og handle i strid med dine egne gode normer. Du kan unngå den fellen eller snaren som menneskefrykt utgjør. Andre ungdommer har gjort det.

Debbie hadde for eksempel en tid vært en som fulgte mengden. Da hun var 18, begynte hun å leve et vilt og tøylesløst liv. Hun drakk blant annet mye og misbrukte narkotika. Men så fikk Debbie hjelp av Jehovas vitner til å foreta et alvorlig studium av Bibelen. Hun begynte å lære å stole på Jehova og kom i et nært forhold til ham. Det hun lærte, innvirket på tenkemåten hennes.

«Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gjøre det samme som den lille ungdomsgjengen,» sa Debbie. Denne 18-åringen sa til vennene sine: «Dere får gå deres vei, og jeg går min. Hvis dere ønsker mitt vennskap, må dere respektere de samme normer som jeg respekterer. Jeg er lei for å måtte si det, men jeg bryr meg bare ikke om hva dere synes. Det er dette jeg kommer til å gjøre.»

Det viste seg at noen av vennene hennes respekterte henne enda mer, særlig en ung jente som spurte Debbie ut om hennes religiøse overbevisning og til og med kom til henne for å få råd. «Selv om ikke alle reagerte positivt,» sa Debbie, «er det sikkert at jeg likte meg selv bedre etter at jeg hadde bestemt meg.»

Hva med deg? Ville din selvaktelse bli bedre hvis du utviklet din tenkeevne og bestemt avviste menneskefrykt? Hvorfor ikke be et av Jehovas vitner om å hjelpe deg?

[Bilde på side 18]

Ønsket om å bli godtatt kan være en lokkemat som får deg til å gå i fellen og handle i strid med dine egne gode normer

[Bilde på side 19]

Lik en fugl som unnflyr en felle, kan du unngå å bli fanget i menneskefryktens snare