Gilead — 40 år gammel og fremdeles i full virksomhet

FEM ÅR. Til å begynne med mente en at det var så lenge Gilead-skolen ville være i virksomhet. En hadde bare begrensede midler til rådighet, og skolens rektor lurte på om det i det hele tatt var mulig å finne nok villige elever til å fylle klassene. I dag har 6000 elever hatt det enestående privilegium å bli uteksaminert ved Gilead. Men hva slags skole er dette? Og hva er det som har gjort den så vellykket?

Gilead-skolen ble til midt under de urolige forholdene under den annen verdenskrig. Jehovas vitner ble på den tiden utsatt for sterk forfølgelse over hele verden. I en rekke land ble Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer stengt. Den daværende presidenten for Selskapet Vakttårnet, J. F. Rutherford, var redd for at Selskapets hovedkontor i Brooklyn også skulle bli stengt. I 1941 sørget han derfor for at det ble bygd en stor mursteinsbygning på en farm i den nordlige delen av staten New York hvor hovedkontorets personale kunne bo hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon i Brooklyn. Rutherford kalte bygningen Gilead (som betyr «vitnerøys»), et navn som skriver seg fra det bibelske stedet som er nevnt i 1. Mosebok 31: 48, 49. Dette navnet, som ble satt som en innskrift over hovedinngangen til bygningen, viste seg å være profetisk.

John Booth, som har bodd på Gilead, forteller: «Det var bare tre av oss som ble sendt dit i september 1941 for å bo der. Jeg fikk et rom som jeg bodde på de neste 28 årene . . . Men etter at Nathan Knorr ble president [i 1942], flyttet også andre medlemmer av personalet på farmen inn i bygningen.» Knorr mente imidlertid at den kunne komme til bedre anvendelse.

I mange år hadde Selskapets president tjent som den fremste talsmann for Jehovas vitner. Men Knorr ønsket at alle vitnene skulle bli i stand til å forkynne sannheten for andre på det samme bibelske grunnlaget. Som et ledd i et stort undervisningsprogram sørget han derfor for at det ble opprettet en skole som kunne undervise og sende ut evangelister over hele verden. Den halvtomme Gilead-bygningen egnet seg utmerket til opprettelsen av en slik skole. Knorr bestemte seg med rette for å beholde navnet «Gilead» som navn på selve skolen, for som et resultat av denne skolen ville det bli avlagt et stort, verdensomfattende vitnesbyrd.

I desember 1942 ble det sendt konfidensielle spørreskjemaer til heltidsforkynnere som oppfylte de grunnleggende krav for å bli opptatt ved skolen. Til den første klassen ble det valgt ut 100 elever — som bare fikk noen få dager på seg før de måtte møte fram. De kom fra alle kanter av De forente stater med bil, tog og buss, og alle var på plass før skolen begynte den 1. februar 1943.

Skolen ble en overveldende suksess! Misjonærer fra Gilead bidrog til at kristendommen fikk fotfeste i deler av verden hvor Bibelens budskap ikke tidligere var blitt forkynt. Generøse bidrag gjorde det ikke bare mulig å holde skolen i gang utover de fem første årene,men de gjorde det også mulig å innby elever fra hele verden. Til dags dato er elever fra over 50 land blitt uteksaminert ved Gilead, og de har fått i oppdrag å tjene i over 100 land.

Skolen i dag

I 1961 ble skolen flyttet til Brooklyn for at elevene skulle få nærere kontakt med Selskapets hovedkontor. Skolens viktigste lærebok er Bibelen. I klassen kommer elevene med kommentarer og drøfter Bibelens innhold kapittel for kapittel. Det blir også undervist i grunnleggende bibelske læresetninger og bibelsk historie. Elevene får dessuten anledning til å skjerpe sine evner til å undervise ved å ta del i forkynnelsesarbeidet.

De som fullfører dette fem måneder lange kurset, gjør god bruk av det de har lært. Da den første klassen ble uteksaminert, sa Nathan Knorr til elevene: «Deres viktigste arbeid er å forkynne evangeliet om Riket fra hus til hus, slik som Jesus og apostlene gjorde.» De 38 elevene i den 74. klasse, som ble uteksaminert i mars, vil gjøre dette i 16 land! Akkurat som Jesus forutsa, blir det gode budskap forkynt «like til jordens ender». — Apostlenes gjerninger 1: 8.

Hva er det som har tilskyndt disse misjonærene til å velge denne kurs i livet? En elev fra Asia forteller om en misjonær fra den åttende klasse. Han «var villig til å tåle svermer av moskitoer og høy luftfuktighet. . . . Enda mer imponerende var hans evne til å forkynne på både kinesisk og malayisk, enda han kom fra England. . . . Hans sinnsro og tillit fikk meg til også å ønske å bli misjonær når jeg ble voksen».

Felix Okpalefe forteller hvordan han ble hjulpet av Peter Obarah, som ble uteksaminert fra den 38. klasse. På det tidspunkt fikk Felix i oppdrag å tjene som heltidsforkynner i en del av Nigeria hvor livsforholdene var elendige. Han sa derfor til Peter: «Hvis jeg blir her, kommer jeg til å dø!» Misjonæren oppfordret imidlertid sterkt Felix til å bli der, noe han gjorde. Felix døde ikke, men det var ikke alt. Han fikk mot til å trakte etter en enda vanskeligere tjeneste — misjonærtjenesten.

Men spørsmålet er: Vil denne Gilead-klassen bli like gode misjonærer? Noe som tyder på det, er den positive måten de har reagert på overfor den undervisningen de har fått. En elev sa: «Det har vært et stort privilegium å få denne opplæringen ved Gilead. . . . Den har ført til at vi er blitt nærere knyttet til Jehova.» En annen sa: «Det har vært den lykkeligste tiden i vårt liv.» Og en tredje sa: «Vi har vært her for å bli fylt av Jehovas ånd og bli oppbygd og sterke åndelig sett. Og selv om vi til å begynne med bare vil undervise folk i de grunnleggende sannheter, forstår vi nå verdien av det dype personlige studium som vil styrke oss i vår tildeling.»

Gilead-skolen er 40 år gammel, og til tross for dens ringe begynnelse fortsetter den å oppnå resultater som overgår alle forventninger. Dette kan alt sammen bare tilskrives Jehovas velsignelse. Elevene i den 74. klasse kan være forvisset om at Jehova vil støtte dem uansett hvor de har fått i oppdrag å tjene. De vil naturligvis selv gjøre alt hva de kan, for å oppnå gode resultater i sin tildeling. Når alt kommer til alt, kan de følge det enestående eksempel som tidligere elever har satt gjennom 40 år.

[Bilde på side 20]

Vakttårnets bibelskole GILEAD Den 74. klasse, mars 1983

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste rekken, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) Bailey, P.; Guerreiro, F.; Blankenship, R.; Mumma,  C.; Larson, J.; Agnew, C. 2) Briggs, A.; Okpalefe, F.; Anderson, C.; Woolston, M.; Jorge, B.; Ascenção, L. 3) Underwood, S.; Ward, B.; Blankenship, L.; Frisbee, G.; Jorge, F.; Petruzzi, G.; Petit, M. 4) Ward, B.; Ascenção, R.; Mumma jr., J.; Woolston jr., R.; Blythe, P.; Ashoff, M.; Guerreiro, R.; Nwogwugwu, G. 5) Frisbee, B.; Ashoff, D.; Anderson, G.; Donna, K.; Blythe, A.; Underwood, D.; Weller, A.; Petit, C.; Crespo, J.