De unge spør. . .

Hvordan kan jeg få de andre til å slutte å hakke på meg?

Måten gutten går på, avslører ham. Han er spent, usikker på seg selv og tydeligvis forvirret over sine nye omgivelser. De eldre elevene ser derfor at han er ny på skolen. Snart kommer det noen jenter og flokker seg omkring ham for å utføre sin «velkomstseremoni» — de overøser ham med skjellsord og griseprat! Han rødmer fra øre til øre og flykter til det nærmeste tilfluktsstedet — toalettet. Latteren gir gjenlyd mellom veggene.

DETTE er en ganske typisk episode på mange skoler. Mobbing, erting og forulemping er mange unges brutale tidsfordriv. En ungdom sa: «Når de andre ser meg, begynner de å le, og jeg får lyst til å ta livet av meg.»

Salomo sa en gang: «Tankeløs tale stikker som sverd.» (Ordspråkene 12: 18) Verbal mishandling fra omgangskretsen kan skjære gjennom selvtilliten som et skarpt sverd. Og virkningene kan være langvarige. En mann forteller: ’Da jeg gikk på skolen, var det mange som lo av meg fordi jeg ikke kunne snakke rent. Jeg ble sjenert og var redd for å snakke når andre hørte på.’ Det at han ble latterliggjort, berører ham den dag i dag.

’Hvordan kan jeg få dem til å la meg være i fred?’ kan derfor en ungdom spørre. Kanskje bør du først tenke over hva som ligger bak ertingen.

Hvorfor de gjør det

«Selv når en ler, kan hjertet lide,» sier Bibelen i Ordspråkene 14: 13. Latteren bryter ut når en gruppe ungdommer mobber noen. Men det er ikke slik at de ’roper av glede på grunn av den gode hjertetilstand’. (Jesaja 65: 14, NW) Latteren er ofte bare noe som kamuflerer en indre uro. Bak kjekkaseriet er det kanskje dette plageåndene egentlig sier: ’Vi liker ikke oss selv men vi føler oss bedre når vi tråkker på andre.’

En lærer, Edward C. Martin, forteller om en situasjon. «En gruppe jenter sjikanerte en annen jente i to uker både i timene og ellers.» Offeret «var rett og slett vettskremt». Martins konklusjon var: «For gruppen av motstandere var denne aggressiviteten en kilde til enhet og kameratskap. De fant glede ved konfrontasjonene og den spissfindige ertingen. De enkelte vokste i stolthet og fikk ros fra gruppen når de fant på mer spennende måter å spotte sin fiende på.» En ungdom som het Shelley, som var med på slik erting, konkluderte på lignende måte: «Det var noe alle gjorde. . . . Vi fikk en slags fortrolighetsfølelse, liksom. Det gav oss en følelse av samhørighet.»

Misunnelse kan også gi seg utslag i slike angrep. Bibelen forteller om en tenåring som het Josef. Hans egne brødre vendte seg mot ham, rett og slett fordi han var farens yndling. Deres intense misunnelse fikk dem ikke bare til å ty til verbal mishandling, men til og med til å legge planer om å myrde ham! (1. Mosebok 37: 4, 11, 20) Det er på samme måte i dag. En elev som er spesielt flink eller godt likt av lærerne, kan bli gjenstand for kameratenes sjalusi. Derfor fornærmer de ham for å ’jekke ham ned’.

Usikkerhet, misunnelse og liten selvaktelse er altså ofte det som ligger til grunn for at noen latterliggjør andre. Hvorfor skulle da du gi slipp på din selvaktelse fordi en eller annen usikker ungdom har mistet sin?

Hvordan sette en stopper for plagingen?

«Salig er den som ikke . . . sitter sammen med spottere,» sier salmisten. (Salme 1: 1) Det å bli med på spottingen for å avlede oppmerksomheten fra deg selv bare forlenger kjeden av fornærmelser.

Men Salomo kommer med noen gode forslag. «Vær ikke for hastig i din ånd, slik at du blir støtt, for det å ta anstøt er noe som bor i de uforstandiges bryst.» — Forkynneren 7: 9, NW.

Ja, hvorfor skulle du ta erting så alvorlig? Ofte er det egentlig ikke så vondt ment. Sett at noen begynner med litt mer eller mindre uskyldig erting og berører noen av dine ømme punkter. Er det noen grunn til at du skulle la det knuse deg? Hvis det som blir sagt, ikke er uanstendig, bør du prøve å se det humoristiske i det. Det er ’en tid til å le’, og hvis vi blir støtt av spøkefull erting, kan det være å overreagere. — Forkynneren 3: 4.

Men hva om ertingen ikke er spøkefull? Kanskje noen sarkastisk driver gjøn med din fysikk i gymtimene eller i garderoben. Eller kanskje du er en jente som har problemer med uren hud, og noen holder moro med dine skjemmende kviser. Å vise humoristisk sans kan være lettere sagt enn gjort, for det er en naturlig reaksjon å ville forsvare seg når en blir utsatt for kritikk. Dr. Manuel J. Smith sier derfor: «Jeg råder [folk] til ikke å benekte kritikk (det vil være å gi igjen med samme mynt), til ikke å stille seg i forsvarsposisjon og til ikke å gå til motangrep.» Ja, den som spotter eller latterliggjør, vil gjerne nyte din reaksjon og godte seg over din ulykke. Det å slå igjen, stille seg i forsvarsposisjon eller ta til tårene vil sannsynligvis oppmuntre ham eller henne til å fortsette trakasseringen.

Forfatteren Kathleen McCoy forteller om en jente i tenårene som het Carol, som stadig ble plaget fordi hun var høy og overvektig. Carols mor sa: «Du kan ikke direkte forandre andres oppførsel. Men kan du komme på noe du kan gjøre for å få dem til å la deg være i fred?» Hun svarte: «Kanskje det ville hjelpe hvis jeg ikke gav dem tilfredsstillelsen av å se at jeg blir opphisset.» Andre ungdommer har på lignende måter tatt brodden av fornærmelser ved at de overlegent ignorerer dem.

Kong Salomo sier videre: «Bry deg heller ikke om alt det som folk sier, ellers må du kanskje høre at din trell forbanner deg. Du vet jo med deg selv at også du mangen gang har forbannet andre.» (Forkynneren 7: 21, 22) Å ’bry deg om’ de sarkastiske bemerkningene til dem som latterliggjør deg, innebærer å være altfor opptatt av hvordan de vurderer deg. Er deres vurdering holdbar? Apostelen Paulus ble urettferdig angrepet av misunnelige likemenn, men han svarte: «For meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele av noen menneskelig domstol. . . . Herren er den som dømmer meg.» (1. Korinter 4: 3, 4) På grunn av sitt nære forhold til Gud hadde Paulus så stor selvtillit og selvaktelse at han kunne motstå urettferdige angrep.

Tål «motsigelse»

Fra tid til annen blir du kanskje spottet fordi du lever som en kristen. Jesus Kristus måtte selv tåle en slik «motsigelse». (Hebreerne 12: 3, EN) Men selv om dette innbefattet ondskapsfulle og ydmykende angrep, skjelte Jesus aldri igjen når han ble utskjelt. (1. Peter 2: 22, 23) Han levde i samsvar med det rådet han gav i Bergprekenen, nemlig å ’vende det andre kinnet til’. — Matteus 5: 38—42.

Du må kanskje også utholde og ignorere at du blir latterliggjort. Men ikke legg opp til fiendskap ved stadig å kritisere andre eller ved å gi andre inntrykk av at du føler at du er overlegen. Når det byr seg en anledning til å dele din tro med andre, bør du gjøre det, men gjør det med «et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 16, NW) Ditt omdømme som en som har en god oppførsel, kan vise seg å være din beste beskyttelse mens du går på skolen. Selv om de andre ikke liker ditt modige standpunkt, vil de ofte motstrebende respektere deg for det.

En kristen jente som het Vanessa, ble mobbet av en gruppe jenter som slo henne, dyttet henne og slo bøkene ut av hendene hennes — alt sammen i forsøk på å få i gang et slagsmål. De helte til og med sjokolademelk over hodet hennes og den rene, hvite kjolen hennes. Likevel gav hun aldri etter for provokasjonene. Flere måneder senere møtte Vanessa imidlertid anføreren for gruppen på et av Jehovas vitners stevner! «Jeg hatet karakterstyrken din,» sa den tidligere tyrannen. «Jeg ville så gjerne se deg miste selvkontrollen bare en eneste gang.» Men det at Vanessa bevarte fatningen, vakte den andres nysgjerrighet og fikk henne til å begynne å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. «Jeg ble virkelig glad i det jeg lærte,» fortsatte hun, «og i morgen skal jeg bli døpt.»

Så la ikke ’motsigelser’ få deg til å miste motet. Når det passer, bør du vise humoristisk sans. Gjengjeld det onde med vennlighet. Hvis du ikke gir næring til striden, vil dine plageånder med tiden finne liten glede i å latterliggjøre deg. For «er det slutt på veden, slokner ilden». — Ordspråkene 26: 20.

[Bilde på side 22]

De som latterliggjør deg, ønsker å godte seg over din ulykke. Å slå igjen eller ta til tårene kan til og med oppmuntre dem til å fortsette plagingen

[Bilde på side 23]

Den beste måten å avverge verbale angrep på er ofte å ignorere dem