Bør kristne bruke religiøse titler?

MYE er sagt om dagens prestemangel innen kristenheten, men det er ingen mangel på religiøse titler blant de geistlige. Noen titler er enkle, andre er pretensiøse. Her er noen få eksempler:

• Prest: «pastor, hans velærverdighet».

• Anglikansk biskop: «den ærverdige herre, biskopen».

• Romersk-katolsk biskop (i Italia): «hans eksellense, den strålende og høyærverdige monsignore».

• Kardinal: «hans eminense».

• Paven: «aller helligste far».

Titlene «pastor» og «biskop» har vært i bruk så lenge at de for de fleste kirkemedlemmers vedkommende ikke skurrer i ørene. Men tillater Bibelen bruk av slike titler?

I bibeloversettelsen King James Version forekommer ordet ’ærverdig’ bare én gang, i Salme 111: 9, der det står: «Hellig og ærverdig er hans navn.» Hvis navn? Det neste verset sier: «Frykten for HERREN er begynnelsen til visdom.» (Salme 111: 10) En katolsk oversettelse gjengir disse to versene slik: «Hellig og ærefryktinngytende er hans navn. Roten til visdom er frykten for Jahve [Jehova].» (The New Jerusalem Bible) Ifølge Guds Ord tilkommer gudsfrykt eller ærbødighet således utelukkende Jehova, Den allmektige. Er det da riktig å vise mennesker en slik ære?

«Hvis en mann ønsker seg en biskops embete, ønsker han seg en god gjerning,» skrev Paulus til Timoteus. (1. Timoteus 3: 1, King James Version) Men The New Jerusalem Bible gjengir dette verset slik: «Å ønske å bli en presiderende eldste er å ønske seg en edel gjerning.» De av de første kristne som hadde ansvarsfulle oppgaver, ble omtalt som «eldste» og «tilsynsmenn». Ble disse uttrykkene brukt som titler? Nei. Slike menn ble aldri kalt «biskop Peter» eller «eldste Jakob». Modne kristne menn blant Jehovas vitner som tjener som eldste i menigheten, bruker derfor aldri ordet «eldste» som en tittel. Uttrykkene «eldste» og «tilsynsmann» (biskop) brukes om dem som har en ledende og ansvarsfull stilling. Disse uttrykkene beskriver også kvalifikasjonene til de menn som er utnevnt i slike stillinger, og det arbeidet de utfører.

Hva med tittelen «kardinal»? Finnes den i Bibelen? Nei. Den forekommer ikke i noen bibeloversettelser. Den romersk-katolske kirke innrømmer faktisk at denne tittelen ikke er bibelsk. Oppslagsverket New Catholic Encyclopedia sier: «Ordet kommer fra det latinske ordet cardo, som betyr ’hengsel’, og ifølge pave Eugenius IV er det slik at ’på samme måte som en dør i et hus dreier seg rundt hengslene, dreier pavestolen, døren til hele kirken, seg rundt kardinalverdigheten og hviler på og finner støtte hos den’.» Dette oppslagsverket forteller også at «kardinaler nyter det privilegium å bli titulert ’eminense’». Deres posisjon gir dem også rett til å bære en rød kappe og en rød hatt. Hadde apostlene disse ’privilegiene’? Bibelen svarer nei.

Bør geistlige kalles herre? Anglikanske biskoper tituleres «herre». Katolske prelater tituleres ofte «monsignore», som betyr «min herre». I noen land tituleres prester i den nederlandske reformerte kirke dominee, en tittel som kommer fra det latinske ordet dominus, som betyr «herre». Men Jesus lærte sine disipler: «Dere vet at nasjonenes herskere rår som herrer over dem . . . Slik er det ikke blant dere.» (Matteus 20: 25, 26, The New English Bible) Og apostelen Peter skrev at de eldste ikke skulle ’rå som herrer over hjorden, men være eksempler for den’. (1. Peter 5: 3, The New Jerusalem Bible) Da Jesus ydmykt vasket disiplenes føtter, sa han til dem: «Dere tiltaler meg som ’Lærer’ og ’Herre’, og dere sier det med rette, for det er jeg.» (Johannes 13: 13) Er det rett av mennesker å bruke religiøse titler som tilhører Gud og hans Sønn?

Er den religiøse tittelen «far» passende? Denne tittelen blir benyttet i stor utstrekning i den romersk-katolske kirke og i den anglikanske kirke. Tittelen «padre», som betyr «far», blir også ofte brukt. Men Jesus lærte sine disipler: «Dere [skal] ikke kalle noen på jorden deres far; for én er deres Far, den himmelske.» (Matteus 23: 9) The New English Bible sier likeledes: «Kall ikke noen mann på jorden ’far’.» Hvorfor unnlater de geistlige og deres tilhengere å adlyde dette påbudet fra Herren Jesus Kristus?

Paven i Roma blir vanligvis titulert «hellige far». Men hans italienske medarbeidere titulerer ham ofte Santissimo Padre, som betyr «aller helligste far». «Hellige Far» er en tittel som bare forekommer én gang i Bibelen. (Johannes 17: 11) Det er en tittel som utelukkende tilhører Den høyeste. Er det rett av jordiske, ufullkomne skapninger å la seg titulere slik?

Les Matteus 23: 1—12 og legg merke til sammenhengen. Jesus begynner med å snakke om fariseerne, som var en fremtredende sekt innen jødedommen. De var paragrafryttere og holdt strengt på at Moseloven skulle følges til punkt og prikke. De likte å kle seg og oppføre seg på en måte som henledet oppmerksomheten på dem selv. Deres religion la vekt på ytre prakt — noe som kom til uttrykk i deres klesdrakt og ærestitler og ved at de inntok de mest fremtredende plassene ved måltidene og de fremste plassene i synagogene. De gjorde til og med krav på å bli vist større respekt enn foreldre. De ville kalles far. Jesus viser imidlertid at alle hans etterfølgere er likestilt som Guds barn. En hvilken som helst tittel som antyder noe annet, er en egenmektig tilegnelse av noe som tilhører Gud. Jesus forbyr derfor bruken av ordet «far» som en ærestittel i religiøs henseende. Jesus understreker at hans etterfølgere bare har én Far i troen, Jehova.

Er det ikke tydelig at mange geistlige står på ’hellig grunn’ som er forbeholdt Gud og hans Sønn, og at mye av den ærbødighet som tilkommer Gud og Kristus, i stedet er blitt ufullkomne mennesker til del? De som er sanne kristne i dag, unngår å bruke smigrende religiøse titler, og de unngår den skikken som består i å sette mennesker opp på geistlige pidestaller. Den eneste tittelen som tjenere blant Jehovas vitner har, er «bror». (2. Peter 3: 15) Dette er i harmoni med det Jesus sa: ’Dere er alle brødre.’ — Matteus 23: 8.