Der hvor ørner inviteres på fiskemiddag

DE KOMMER i tusenvis, elegant antrukket til middag, fra hele Alaska og Britisk Columbia og så langt borte fra som staten Washington. Hvem er disse middagsgjestene? Svært imponerende fugler, som ser riktig så distingverte ut med sine hvite hoder og sine prangende, hvite halefjær, som de sprer ut i vifteform for å bremse ned under landing. Med en mørkebrun kropp som gjennomsnittlig veier seks kilo (hunnene er litt større enn hannene), og med et vingespenn på 1,8 til 2,4 meter flyr de med en hastighet på 50 kilometer i timen — men hvis de skarpe øynene deres oppdager en fisk én til to kilometer unna, kan de stupe ned i en fart av 160 kilometer i timen og plukke den med seg.

I middagsselskapet ved elven Chilkat er det imidlertid ikke nødvendig å foreta slike oppsiktsvekkende luftmanøvrer. Hovedretten, laks i store mengder, forsvinner ikke med det første. Den bare ligger der og venter på å bli fortært. Bak denne festlige tilstelningen står Alaska Chilkat Bald Eagle Preserve, et reservat som staten Alaska opprettet i 1982 «for å beskytte og bevare verdens største konsentrasjon av hvithodeørner og deres viktigste leveområde».

Reservatet dekker et areal på 190 kvadratkilometer langs elvene Chilkat, Klehini og Tsirku, og det omfatter bare områder som er viktige tilholdssteder for ørnene. Det spesielle området som trekker til seg tusenvis av ørner og skarer av fuglekikkere, ligger langs en åtte kilometer lang strekning av elven Chilkat og grenser opp til motorveien mellom byene Haines og Klukwan.

En informasjonsbrosjyre som myndighetene i Alaska har utgitt, forklarer hvordan denne delen av elven kan forsyne ørnene med så mye laks.

«Det naturfenomenet som sørger for at en åtte kilometer lang strekning av elven Chilkat holder seg isfri under de kalde månedene, kalles et ’alluvialvifte-reservoar’. Tsirku-viften, som er en vifteformet avleiring bestående av grus, stein, sand og materiale som smeltevannet har ført med seg, og som ligger der hvor elvene Tsirku, Klehini og Chilkat løper sammen, fungerer som et stort vannreservoar.»

Vanligvis vil en elv som renner saktere der hvor den møter en annen ansamling av vann, legge igjen avleiringer som danner et delta, uten at det etterlates noe vannreservoar. Men på det stedet der elven Tsirku renner ut i elven Chilkat, har forkastninger i jordskorpen og isbreaktivitet ført til at det er blitt hult ut et basseng som når dypere enn 230 meter under havets overflate. Da isbreene trakk seg tilbake, etterlot de forskjellig løsmateriale, og siden brakte elvene med seg sand og grus, slik at det til slutt var et 230 meter tykt lag av løse, porøse avleiringer som dekket bassengets grunnfjell.

Under den varmeste delen av året, om våren og sommeren og tidlig på høsten, flommer smeltevann fra snøen og isen ned til alluvialviften. Det kommer mer vann inn i viften enn det som går ut av den, slik at det dannes et enormt vannreservoar. Informasjonsbrosjyren om ørnereservatet sier videre: «Når vinteren kommer, blir været kaldere, og det legger seg is på vannet omkring. Men vannet i dette store reservoaret holder seg fem til ti grader varmere enn vannet omkring. Dette varmere vannet siver ut i elven Chilkat og sørger for at det ikke legger seg is på den.

Fem arter av laks gyter i disse elvene og i andre elver og bielver i nærheten. Laksen begynner å gå opp i elvene om sommeren og gyter fram til sent på høsten eller tidlig på vinteren. Laksen dør kort tid etter at den er ferdig med å gyte, og det er disse døde fiskene som utgjør det store matforrådet for ørnene.»

Laksefesten starter i oktober og tar slutt i februar, og kort tid etterpå begynner flokken på tusener av ørner å spre seg ut over områdene omkring. Reservatet er imidlertid et permanent tilholdssted for mellom 200 og 400 ørner. I tillegg til de fiskene de måtte greie å fange, sper de på kostholdet med sjøfugler, små pattedyr og åtsler.

Spennende paringslek, varige parforhold

Hvithodeørnene inngår parforhold som varer livet ut — de kan bli 40 år gamle — men de holder vanligvis bare sammen i den tiden av året da de har egg eller unger å ta seg av. Paringsleken begynner i april og «kan innbefatte imponerende oppvisninger av stupende ørner som griper hverandre i klørne og slår saltomortaler i luften,» ifølge brosjyren Eagles—The Alaska Chilkat Bald Eagle Preserve. Alt det, og så holder de hverandre i «hendene» også? Høres veldig romantisk ut!

Det er blitt observert 94 reir i reservatet. De inneholder fra ett til tre egg, som klekkes i slutten av mai eller i begynnelsen av juni, etter en rugetid på rundt 35 dager. Ungene forlater reiret i september, men den første tiden må de nøye seg med en fjærdrakt som er brun- og hvitspettet. Fjærene på hodet og halen blir ikke hvite før ørnene er fire—fem år gamle.

Brosjyren inneholder også en del bakgrunnsstoff om ørnenes kamp for å overleve og gir råd til turistene om hvordan de kan ferdes i reservatet uten å gjøre skade.

«Alaska Chilkat Bald Eagle Preserve er et 190 kvadratkilometer stort område som er skilt ut med tanke på å beskytte ørnene. Men ørnene er ikke alltid blitt beskyttet; tidligere var de lovlig vilt for jegere som ville innkassere skuddpremier. På bakgrunn av rapporter om ørnenes enorme appetitt på levende laks og små dyr, innførte Alaskas lovgivende forsamling i 1917 skuddpremie på ørner. Veteraner fra fortet William H. Seward i Haines kan fortelle om hvordan de spedde på den beskjedne soldatlønnen sin med én dollar (senere hevet til to dollar) for hvert par ørneklør.

Senere undersøkelser viste at ørnenes innhogg i bestanden av gytende laks var blitt overvurdert, og skuddpremien ble avskaffet i 1953. Fram til da var mer enn 128 000 ørner blitt skutt for skuddpremiens skyld. Det er blitt anslått at ørnebestanden i den sørøstlige delen av Alaska i 1940-årene, da skuddpremien fremdeles stod ved lag, var omkring halvparten så stor som den var i 1970-årene.

Da Alaska i 1959 ble en av Amerikas forente stater, kom hvithodeørnen i Alaska under forbundsstatens beskyttelse i henhold til Bald Eagle Act, en lov som var blitt vedtatt i 1940. Å drepe en ørn er en kriminell handling, og det er også ulovlig å være i besittelse av levende eller døde ørner eller noe som stammer fra en ørn (deriblant fjær), bortsett fra under visse omstendigheter.

I 1972 opprettet Alaskas lovgivende forsamling Chilkat River Critical Habitat Area, et vernet område under forvaltning av direktoratet for fisk og vilt, for å beskytte den største ørnekonsentrasjonen. Men store deler av ørnenes leveområder var fremdeles uten vern, og en lang og ofte bitter kamp raste mellom miljøvernforkjempere og folk som ønsket å utnytte Chilkatdalen til andre formål. Etter grundige undersøkelser som ble foretatt av miljøorganisasjonen National Audubon Society, og på bakgrunn av forskningsprogrammet Haines/Klukwan Resource Study kom skogsarbeidere, fiskere, miljøvernforkjempere, forretningsfolk og lokale politikere omsider fram til et kompromiss. I 1982 ble dette kompromisset gitt lovs form da den lovgivende forsamlingen opprettet det 190 kvadratkilometer store reservatet Alaska Chilkat Bald Eagle Preserve.

Ingen form for tømmerhogst eller gruvedrift er tillatt i reservatet, men slike hevdvunne aktiviteter som bærplukking, fiske og jakt kan fortsette. Reservatet forvaltes av Alaska Division of Parks ved hjelp av et rådgivende styre som har tolv medlemmer, og som består av lokale innbyggere, statlige embetsmenn og en biolog.

Hvordan dalens naturressurser kan utnyttes uten at miljøet skades, er et stadig tilbakevendende spørsmål, og det kan fremdeles oppstå strid om anvendelsen av grunnen i Chilkatdalen. Men lokalbefolkningen er stolt av at det er blitt funnet en løsning lokalt som bidrar til å beskytte ørnene.»

Det viktigste området hvor besøkende kan betrakte ørnene, ligger langs motorveien til Haines, som går parallelt med elven Chilkat, og der er det anlagt utkikkssteder for dette formålet.

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

Chilkat Chilkoot

Klehini KLUKWAN

Ørnekikkings område

(alluvial vifte)

▴

▴

Motorvei

Tsirku ▾ Chilkootsjøen

Chilkatsjøen ▾

Chilkat ▾ Lutaksundet

Takhin ▾

HAINES

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Mountain High Maps™ copyright © 1993 Digital Wisdom, Inc.

[Bilderettigheter på side 15]

Hvithodeørner på sidene 15—18: Alaska Division of Tourism