Skjebnen eller rett og slett tilfeldigheter?
«SKJEBNEN tok livet av mange og sparte andre,» skrev avisen International Herald Tribune. I fjor ble nesten 200 mennesker drept og hundrevis av andre såret i terrorangrep rettet mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania. Men i Kenya var det ifølge avisen slik at «diplomatene med lengst ansiennitet hadde flaks».
De sistnevnte ble spart fordi de overvar et møte på et sted i bygningen som var et stykke unna eksplosjonsstedet. En høyere ambassadefunksjonær som normalt skulle ha vært til stede på møtet, befant seg imidlertid nærmere eksplosjonsstedet og ble drept.
«Skjebnen var også grusom mot Arlene Kirk,» skrev avisen. Da Arlene etter endt ferie skulle tilbake til Kenya, var flyet overbooket, og hun gav frivillig avkall på sin plass. Fordi andre passasjerer allerede hadde gjort det samme, fikk hun likevel være med flyet. Som følge av dette vendte hun tilbake til sitt arbeid ved ambassaden den dagen bombeeksplosjonen inntraff, og ble drept.
Ulykker er ikke noe ukjent fenomen i menneskenes liv. Det er likevel aldri lett å forklare hvorfor det skjer en uventet tragedie. I alle ulykker og katastrofer rundt omkring i verden er det som regel slik at noen dør, mens andre overlever. Det er imidlertid ikke bare når det inntreffer en katastrofe, at noen spør: «Hvorfor måtte dette hende meg?» Også når det gjelder livets goder, ser det ut til at noen har bedre muligheter enn andre. For noen er livet en konstant kamp, men for andres vedkommende ser det ut til at alt ordner seg uten større vanskeligheter. Derfor spør du kanskje: «Kan det være at alt på en eller annen måte er forutbestemt? Blir livet mitt styrt av skjebnen?»
På leting etter en forklaring
For omkring 3000 år siden la en vis konge merke til at det inntraff uventede hendelser omkring ham. Han forklarte det slik: «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» (Forkynneren 9: 11) Av og til skjer det noe uventet. Det er rett og slett ikke mulig å forutsi det. Bemerkelsesverdige hendelser, både hyggelige og triste, skyldes i mange tilfeller ganske enkelt et sammentreff av omstendigheter.
Men du er kanskje blant dem som ikke tror på tilfeldigheter, men som mener at skjebnen er en reell faktor i menneskets liv. Skjebnetroen er en av de eldste og mest utbredte religiøse oppfatninger. Professor François Jouan, som er direktør for sentret for mytologisk forskning ved Paris universitet, sier: «Det finnes ikke en tidsalder eller en sivilisasjon hvor folk ikke har trodd på en guddommelig skjebnemakt . . . og brukt denne som forklaring på alt det i vår tilværelse som ikke lar seg forklare.» Derfor er det vanlig å høre folk si: «Hans tid var ikke kommet», eller: «Det var vel en mening med det.» Men hva er egentlig skjebnen?
Å definere begrepet skjebne
Det norske ordet «skjebne» har flere betydninger, deriblant «tilskikkelse, lagnad». «Skjebnen» (bestemt form) sikter ofte til «den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer», eller til «naturnødvendigheten oppfattet som en personlig makt i det enkelte menneskes eller i folkenes liv». Vi har dessuten uttrykkene «skjebnemakt», «skjebneguddom» og «skjebnegudinne», som alle sikter til troen på at framtiden avgjøres av en høyere makt eller en gud og ikke er avhengig av ens egen vilje. Ordet «skjebne» kan imidlertid også bety «endelig utfall» og «livsløp, livshistorie i sin helhet», som i uttrykket «mennesket skaper sin skjebne». — Bokmålsordboka; Norsk Riksmålsordbok.
Religionshistorikeren Helmer Ringgren sier: «Et grunnelement i den religiøse holdning er den oppfatning at menneskets skjebne ikke er meningsløs eller tilfeldig, men styres av en makt som kan tillegges vilje eller hensikt.» Selv om det ofte anses for å være mulig å påvirke et hendelsesforløp til en viss grad, ser mange det slik at menneskene bare er relativt hjelpeløse brikker i et stort spill som de ikke har herredømme over, og de taler om å «møte sin skjebne».
Teologer og filosofer har lenge strevd med å forklare hva skjebnen er. Oppslagsverket The Encyclopedia of Religion sier: «Forestillingen om skjebnen inneholder alltid et grunnelement av mystikk uansett i hvilken variant, hvilket språk eller hvilken betydningsnyanse den forekommer.» Fellesnevneren for alle disse oppfatningene er imidlertid forestillingen om at det finnes en høyere makt som styrer menneskenes anliggender. Skjebnemakten former angivelig enkeltpersoners og nasjoners liv på forhånd, og dermed blir framtiden like uunngåelig som fortiden.
En avgjørende faktor
Spiller det noen rolle hvorvidt du tror på skjebnen? «Folks levevilkår har stor innvirkning på deres livssyn; på den annen side har deres livssyn stor innvirkning på deres levevilkår,» skrev den engelske filosofen Bertrand Russell.
Ja, skjebnetroen kan, enten den nå har et reelt grunnlag eller ikke, ha avgjørende innvirkning på vår handlemåte. Mange som tror at skjebnen er et uttrykk for gudenes vilje, godtar passivt sin situasjon — uansett hvor urettferdig eller knugende den måtte være — som sin uavvendelige lodd i livet. Skjebnetroen kan dermed undergrave den personlige ansvarsfølelse.
Skjebnetroen har imidlertid også fått noen til å gå i den motsatte retning. Historikerne peker for eksempel på at kapitalismens framvekst og den industrielle revolusjon bygde på en rekke faktorer, deriblant troen på forutbestemmelse. Noen protestantiske religionssamfunn lærte at Gud forutbestemmer hvilke mennesker som skal bli frelst. Den tyske sosiologen Max Weber sier: «Dette ene spørsmål: Er jeg da utvalgt? . . . måtte jo snart oppstå for hver enkelt troende.» De enkelte forsøkte å finne ut hvorvidt de hadde Guds velsignelse og følgelig var forutbestemt til å bli frelst. Dette gjorde de ifølge Weber innenfor sitt «verdslige kallsliv». Framgang i forretningslivet og økende velstand ble ansett som tegn på Guds gunst.
Skjebnetroen får noen til å utføre ytterliggående handlinger. Under den annen verdenskrig trodde japanske selvmordspiloter på kamikaze, eller «den guddommelige vind». Forestillingen om at gudene hadde en hensikt, og at det var mulig å spille en rolle i den, gav en uhyggelig død religiøse overtoner. Det siste tiåret har en rekke selvmordsterrorister i Midtøsten skapt overskrifter med sine gruoppvekkende angrep. Ifølge et oppslagsverk spiller fatalisme — som defineres som «lære om at alt er forutbestemt, skjebnetro» — en viktig rolle i disse «religiøst motiverte selvmordsangrepene».
Men hvorfor er skjebnetroen så utbredt? Det vil vi få svar på ved å se litt på dens opprinnelse.