Ny verden-oversettelsen

Definisjon: En oversettelse av Bibelen som er basert på den engelske New World Translation of the Holy Scriptures. Den engelske oversettelsen er foretatt direkte fra hebraisk, arameisk og gresk til et moderne engelsk av en komité som består av salvede vitner for Jehova. Medlemmene av denne komiteen sa følgende om sitt arbeid: «Vi som har laget denne oversettelsen, og som frykter og elsker Bibelens guddommelige Forfatter, føler et spesielt ansvar overfor ham når det gjelder å overbringe hans tanker og uttalelser så nøyaktig som mulig. Vi føler også et spesielt ansvar overfor de søkende lesere som er avhengige av en oversettelse av den høyeste Guds inspirerte Ord for å oppnå evig frelse.» Den engelske oversettelsen ble opprinnelig utgitt i flere bind, fra 1950 til 1960.

Hva er «New World Translation» basert på?

Grunnlaget for oversettelsen av de hebraiske skrifter var teksten i 1951—1955-utgavene av Rudolf Kittels Biblia Hebraica. Den reviderte utgaven av New World Translation som ble utgitt i 1984, er ajourført i samsvar med Biblia Hebraica Stuttgartensia av 1977. I tillegg er det blitt tatt hensyn til det som står i Dødehavsrullene og en rekke tidlige oversettelser til andre språk. Når det gjelder de kristne greske skrifter, var det Westcott og Horts greske tekstutgave av 1881 som hovedsakelig ble brukt, men det ble også tatt hensyn til andre tekstutgaver og en rekke tidlige oversettelser til andre språk.

Hvem er det som har oversatt «New World Translation»?

Da oversettelseskomiteen, New World Bible Translation Committee, leverte fra seg utgiverrettighetene til sin oversettelse som en gave, sa komiteens medlemmer at de gjerne ville være anonyme. Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania har respektert dette ønsket. Oversetterne traktet ikke etter å oppnå en fremtredende stilling; de ønsket bare å ære den guddommelige Forfatter av Bibelen.

I årenes løp har andre oversettelseskomiteer inntatt et lignende standpunkt. Det sies for eksempel følgende på omslaget til referanseutgaven (1971) av New American Standard Bible: «Vi har ikke brukt noen fagmanns navn som en anbefaling av denne oversettelsen, ettersom det er vår oppfatning at Guds Ord bør bedømmes etter sin verdi.»

Er det egentlig en pålitelig oversettelse? Holder den mål faglig sett?

Ettersom oversetterne har valgt å være anonyme, kan vi ikke her svare ved å vise til deres utdannelse og bakgrunn. Oversettelsen må vurderes ut fra sin egen verdi.

Hva slags oversettelse er dette? For det første er det en nøyaktig og i stor utstrekning bokstavelig oversettelse fra grunnspråkene. Det er ikke en fri parafrase, en oversettelse hvor oversetterne utelater detaljer som de anser for å være uvesentlige, og legger til tanker som de mener vil være nyttige. Til hjelp for dem som studerer Bibelen, inneholder flere utgaver et omfattende fotnoteapparat som viser alternative gjengivelser når enkelte uttrykk kan gjengis på mer enn én måte. Samtidig nevnes det hvilke gamle håndskrifter bestemte gjengivelser er basert på.

Noen vers har nok ikke den samme ordlyden som den mange er vant til. Hvilken gjengivelse er riktig? Leserne oppmuntres til å undersøke hvordan gjengivelsen er underbygd i håndskrifter som det henvises til i fotnotene i referanseutgaven av New World Translation, til å lese de forklaringene som er gitt i tillegget, og til å sammenligne gjengivelsene med flere andre oversettelser. Stort sett vil leserne oppdage at enkelte andre oversettere også har sett behovet for å uttrykke en tanke på en lignende måte.

Hvorfor blir navnet Jehova brukt i de kristne greske skrifter?

Det er verdt å merke seg at Ny verden-oversettelsen ikke er den eneste bibeloversettelsen som gjør dette. Guds navn forekommer i oversettelser av de kristne greske skrifter til hebraisk i vers hvor det er sitert direkte fra de inspirerte hebraiske skrifter. Oversettelsen The Emphatic Diaglott (1864) inneholder navnet Jehova 18 ganger. Oversettelser av de kristne greske skrifter til minst 38 andre språk enn engelsk bruker også Guds navn i en eller annen form. Et eksempel er Det Norske Bibelselskaps madagassiske oversettelse, som flere steder bruker formen «Jehovah».

Det at Jesus Kristus la så stor vekt på sin Fars navn, tyder på at han selv brukte det hyppig. (Matt. 6: 9; Joh. 17: 6, 26) Ifølge Hieronymus, som levde i det fjerde århundre evt., skrev apostelen Matteus sitt evangelium først på hebraisk, og i det evangeliet finnes det en rekke sitater fra vers i de hebraiske skrifter som inneholder Guds navn. Andre av skribentene av de kristne greske skrifter siterte fra den greske oversettelsen Septuaginta (en oversettelse av de hebraiske skrifter til gresk, som ble påbegynt omkring år 280 fvt.), og tidlige eksemplarer av den inneholdt Guds navn med hebraiske bokstaver, noe som fremgår av fragmenter som er bevart.

Professor George Howard ved University of Georgia skrev: «Ettersom tetragrammet [fire hebraiske bokstaver som står for Guds navn] fremdeles stod i de eksemplarene av den greske bibel som utgjorde Skriften i oldkirken, er det rimelig å anta at de som skrev NT [Det nye testamente], bevarte tetragrammet i den bibelske tekst når de siterte fra Skriften.» — Journal of Biblical Literature, mars 1977, s. 77.

Det ser ut til at noen vers mangler. Hvorfor?

De versene det er snakk om, som forekommer i noen oversettelser, finnes ikke i de eldste tilgjengelige bibelhåndskriftene. En sammenligning med andre moderne oversettelser, for eksempel The New English Bible og den katolske The Jerusalem Bible, viser at også andre oversettere har vært klar over at de versene det gjelder, ikke hører hjemme i Bibelen. Den norske oversettelsen av 1978 utelater noen av disse versene og setter andre i klammer. I noen tilfelle er de blitt tatt fra en annen del av Bibelen og lagt til den teksten en avskriver holdt på med.

Noen sier . . .

Dere har deres egen bibel

Du kan svare: Hvilken bibeloversettelse er det du har? Er det bibelselskapets oversettelse av 1978/85 eller kanskje Norsk Bibel? Det finnes jo mange oversettelser. Så kan du kanskje si: Jeg bruker gjerne den oversettelsen som du måtte foretrekke. Men har du lyst til å høre hvorfor jeg liker Ny verden-oversettelsen spesielt godt? Det er fordi den har et moderne og forståelig språk, samtidig som oversetterne har holdt seg nær opptil det som står på Bibelens grunnspråk.

Eller du kan si: Du har kanskje selv en bibel i huset? Hvilken bibeloversettelse er det du bruker? . . . Har du lyst til å hente den? Så kan du kanskje si: I Johannes 17: 3 understreket Jesus noe viktig som vi alle må ha i tankene, uansett hvilken oversettelse vi bruker. Du ser her hva det står i din egen bibel . . .

En annen mulighet: Det finnes mange bibeloversettelser. Jehovas vitner oppmuntrer alle til å bruke flere bibeloversettelser, slik at de kan foreta sammenligninger og lettere få tak i hva skriftstedene betyr. Som du kanskje vet, ble Bibelen opprinnelig skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Vi er derfor glad for at noen har oversatt den til norsk. Hvilken bibeloversettelse har du? . . . Den har jeg også.

Nok et forslag: Ettersom du tydeligvis er glad i Guds Ord, er du sikkert interessert i å vite hva som er en av de store forskjellene mellom Ny verden-oversettelsen og andre oversettelser. Det har å gjøre med navnet til den viktigste personen som er omtalt i Bibelen. Vet du hvem det er? Så kan du kanskje si: 1) Visste du at hans egennavn forekommer omkring 7000 ganger i Bibelen i den opprinnelige hebraiske tekst — flere ganger enn noe annet navn? 2) Hvilken betydning har det hvorvidt vi bruker Guds navn eller ikke? Vi kan jo spørre: Har du noen virkelig nære venner som du ikke kjenner navnet på? . . . Hvis vi ønsker å ha et personlig forhold til Gud, er det en viktig begynnelse å lære hans navn å kjenne. Legg merke til det Jesus sa i Johannes 17: 3, 6. — Se også Salme 83: 19 og Romerne 10: 13, hvor NV bruker «Jehova» i stedet for «Herren».