Kapittel 34

Hvorfor si nei til narkotika?

«FØLELSESMESSIG sett er jeg bare et barn,» sier Mike, en ung mann på 24 år. «Jeg er ofte redd andre på min egen alder, og noen ganger er jeg helt vettskremt. Jeg lider av depresjon og usikkerhet og har av og til også gått med selvmordstanker.»

Ann, som er 36 år gammel, sier om seg selv at hun er «barnslig følelsesmessig sett», og at hun har «liten selvaktelse». Hun sier videre: «Jeg synes det er vanskelig å leve et normalt liv.»

Mike og Ann høster følgene av det de sådde i ung alder. Da begynte de nemlig å eksperimentere med narkotika. Millioner av unge gjør det samme i dag — de tar tabletter, sniffer, røyker og setter sprøyter. De bruker alt fra marihuana til kokain. Enkelte ungdommer bruker narkotika for å flykte fra sine problemer. Andre gjør det av nysgjerrighet. Atter andre gjør det for å lette depresjoner eller fordi de kjeder seg. Og når de først har begynt, er det mange som fortsetter for nytelsens skyld. Sytten år gamle Grant sier: «Jeg røyker [marihuana] på grunn av den virkningen det gir, ikke for å være tøff eller fordi de andre gjør det. . . . Jeg har aldri røykt fordi jeg ble presset til det, bare fordi jeg ville det.»

Men uansett er det stor sannsynlighet for at du før eller senere vil bli vitne til narkotikamisbruk eller kanskje bli tilbudt stoff direkte. «Til og med vaktene på skolen selger marihuana,» sier en ungdom. Utstyr som blir brukt i forbindelse med bruk av narkotika, vises og selges åpenlyst. Men selv om det er populært å bruke stoff, har du likevel god grunn til å si nei. Hvorfor det?

Narkotika hemmer utviklingen

Tenk på de unge som bruker narkotika for å flykte fra sine problemer, slik Mike og Ann gjorde. I forrige kapittel ble det vist at følelsesmessig modenhet er et resultat av at man tar imot de utfordringer man møter i livet, og lærer hvordan man skal forholde seg i medgang og motgang. Ungdommer som tyr til narkotika når de møter problemer, hemmer sin følelsesmessige utvikling. De utvikler ikke evnen til å løse problemer.

En hvilken som helst ferdighet må oppøves. Et eksempel: Har du noen gang beundret en dyktig fotballspiller? Det er imponerende å se hva han kan gjøre med en ball ved hjelp av hodet og bena. Men hvorfor er han så dyktig? Fordi han har trent i mange år. Han har lært seg å skyte, føre ballen, finte og så videre, helt til han er blitt ekspert på sitt område.

Omtrent slik forholder det seg også når det gjelder evnen til å møte livets utfordringer. Øvelse eller erfaring må til! Men i Ordspråkene 1: 22 (NW) spør Bibelen: «Hvor lenge skal dere uerfarne fortsette å elske å være uerfarne, . . . og hvor lenge skal dere uforstandige fortsette å hate kunnskap?» En ungdom som skjuler seg bak den oppstemthet som skyldes virkningen av narkotiske stoffer, ’elsker å være uerfaren’; han tilegner seg ikke nødvendig kunnskap og nødvendige ferdigheter med tanke på å møte livets realiteter. Boken Talking With Your Teenager sier om tenåringer som misbruker narkotika: «De lærer aldri at man kan komme gjennom ubehagelige situasjoner i livet uten å ty til slike stoffer.»

Ann brukte narkotika for å flykte fra virkeligheten. Hun innrømmer: «I 14 år har jeg unnlatt å gjøre noe med mine problemer.» Mike gir uttrykk for noe lignende: «Jeg hadde brukt narkotika siden jeg var 11 år gammel. Da jeg sluttet, var jeg 22 år og følte meg som et barn. Jeg klamret meg til andre for å finne trygghet. Det gikk opp for meg at min følelsesmessige utvikling stanset da jeg begynte å bruke stoff.»

«Jeg kastet bort alle de årene jeg burde ha brukt til å utvikle meg,» sier Frank, som misbrukte narkotika fra han var 13 år gammel. «Da jeg sluttet, gjorde jeg den sørgelige erfaring at jeg var helt uforberedt på å møte livets realiteter. Jeg stod på nytt på 13-årsstadiet og opplevde den samme følelsesmessige forvirring som alle erfarer i ungdomstiden.»

Er det helsefarlig å bruke narkotika?

Dette er en annen side som gir grunn til bekymring. De fleste unge er klar over at det er livsfarlig å bruke såkalte harde stoffer. Men hva med såkalte svake stoffer, for eksempel marihuana og hasj? Er alle advarslene som blir gitt mot dem, bare skremselspropaganda? La oss rette søkelyset mot marihuana når vi besvarer det spørsmålet.

Blant eksperter har det vært mange motstridende meninger om marihuana. Og det må innrømmes at det er mye man ikke vet om dette populære narkotiske stoffet. Marihuana er et svært sammensatt stoff; røyken fra en marihuanasigarett inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Det tok legene over 60 år før de innså at sigarettrøyk fremkaller kreft. Det kan derfor ta flere tiår før man virkelig vet hva de 400 kjemiske forbindelsene i marihuana gjør med menneskekroppen.

Men etter at spesialister ved det amerikanske medisinske institutt hadde undersøkt flere tusen forskningsrapporter, trakk de denne konklusjonen: «De vitenskapelige resultater som hittil er blitt offentliggjort, viser at marihuana har en lang rekke psykologiske og fysiologiske virkninger, og at noen av dem, i hvert fall under bestemte forhold, er skadelige for folks helse.» Hva er noen av disse skadevirkningene?

Hva marihuana gjør med kroppen din

Tenk på lungene. Selv de som på det sterkeste forsvarer bruken av marihuana, innrømmer at det å inhalere røyk umulig kan være bra. Marihuanarøyk inneholder i likhet med tobakksrøyk en rekke giftstoffer, for eksempel tjære.

Dr. Forest S. Tennant jr. foretok en undersøkelse av 492 amerikanske soldater som hadde brukt marihuana. Nesten 25 prosent av dem «hadde vondt i halsen på grunn av cannabisrøyking, og omkring seks prosent oppgav at de hadde hatt problemer med bronkitt». I en annen undersøkelse hadde 24 av 30 marihuanabrukere skader i bronkiene, «skader som er karakteristiske for kreft på et tidlig stadium».

En kan riktignok ikke si med sikkerhet at disse vil utvikle kreft senere, men er du villig til å løpe en slik risiko? Bibelen sier dessuten at Gud «gir alle liv og ånde». (Apostlenes gjerninger 17: 25) Ville du vise respekt for livets Giver hvis du med vitende og vilje inhalerte noe som skader lungene og halsen?

I Forkynneren 12: 6 blir den menneskelige hjerne poetisk omtalt som «gullskålen». Hjernen, som bare er litt større enn en knyttneve og veier omkring 1,4 kilo, er ikke bare et enestående hukommelsesarkiv, men også et kommandosenter for hele nervesystemet. Med det i tankene bør du merke deg den advarselen som det amerikanske medisinske institutt kom med: «Vi kan med sikkerhet si at marihuana forårsaker akutte virkninger på hjernen, deriblant kjemiske og elektrofysiologiske forandringer.» Det er foreløpig ikke lagt fram avgjørende beviser for at marihuana forårsaker permanente hjerneskader. Men muligheten for at marihuana kan skade denne «gullskålen», bør likevel ikke uten videre avfeies.

Og hva med utsiktene til at du med tiden gifter deg og får barn? Det amerikanske medisinske institutt meldte at det er blitt konstatert at marihuana «forårsaker misdannelser hos avkommet når forsøksdyr får store mengder av stoffet». Det er foreløpig ikke fastslått hvorvidt stoffet har den samme virkning på mennesker. Men husk at det kan ta lang tid før misdannelser hos avkommet kan påvises (slik tilfellet var med de misdannelser som skyldtes hormonet DES). Så hva framtiden vil bringe barn og barnebarn av marihuanarøykere, gjenstår å se. Dr. Gabriel Nahas sier at det å røyke marihuana kan vise seg å være en «genetisk rulett». Kan noen som betrakter barn som «en gave fra [Jehova]», ta en slik risiko? — Salme 127: 3.

Bibelen og narkotika

Marihuana er selvfølgelig bare ett av mange populære narkotiske stoffer. Men dette eksemplet viser at det finnes gode grunner for å unnlate å ta stoffer som påvirker sinnet, bare for nytelsens skyld. Bibelen sier: «Styrke er en pryd for de unge.» (Ordspråkene 20: 29) Siden du er ung, kan du sannsynligvis glede deg over å ha en god helse. Hvorfor skulle du sette den på spill?

Men det som er viktigere, er hva Bibelen har å si om dette spørsmålet. Den oppfordrer oss til å ’verne om tenkeevnen’ — ikke til å ødelegge den ved stoffmisbruk. (Ordspråkene 3: 21, NW) Vi får også denne oppfordringen: «La oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.» Det er i virkeligheten bare dem som har ’renset seg for all urenhet’, ved blant annet å holde seg borte fra narkotikamisbruk, Gud lover: «Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far.» — 2. Korinter 6: 17 til 7: 1.

Men det kan ikke desto mindre være vanskelig å ta avstand fra narkotika.

Press fra kamerater

En kjølig sommerkveld inngikk Joe og Frank, som var fettere og nære venner, en avtale. «Uansett hva alle andre gjør,» sa Joe, som var yngst av dem, «så la oss aldri rote oss borti narkotika.» De to ungdommene tok hverandre i hånden på det. Bare fem år senere ble Joe funnet død i bilen sin etter en ulykke som skyldtes narkotikamisbruk. Og Frank var sterkt avhengig av stoff.

Hva var det som gikk galt? Vi finner nøkkelen til svaret i denne inntrengende advarselen fra Bibelen: «Bli ikke villedet! ’Dårlig omgang ødelegger gode vaner.’» (1. Korinter 15: 33) Både Joe og Frank havnet i et dårlig miljø. Etter hvert som de var mer og mer sammen med folk som brukte narkotika, begynte de også selv å eksperimentere med stoff.

Boken Self-Destructive Behavior in Children and Adolescents sier: «En ungdom stifter som oftest første gang bekjentskap med forskjellige narkotiske stoffer gjennom en nær venn . . . [Han] er kanskje bare ute etter å oppleve noe spennende og behagelig.» Dette blir bekreftet av Mike, som er sitert innledningsvis. Han sier: «For meg var gruppepress noe av det som var vanskeligst. . . . Første gang jeg røykte marihuana, gjorde jeg det fordi alle de jeg var sammen med, gjorde det, og jeg hadde ikke lyst til å skille meg ut.»

Hvis vennene dine begynner å bruke narkotika, kommer du under et sterkt følelsesmessig press til å gjøre det samme for ikke å skille deg ut. Hvis du ikke finner deg en annen vennekrets, vil du også høyst sannsynlig begynne å bruke narkotika selv.

«Omgås vismenn»

«Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille,» sier Ordspråkene 13: 20. Vi kan illustrere dette med at du unngår nær kontakt med folk som er forkjølt, hvis du selv ønsker å unngå forkjølelse. «På lignende måte,» sier boken Adolescent Peer Pressure, «må vi opprettholde sunne, likevektige forhold og redusere skadelig innflytelse . . . hvis vi skal kunne forhindre . . . stoffmisbruk.»

Ønsker du virkelig å si nei til narkotika? Da må du passe på hvem du er sammen med! Finn venner blant gudfryktige kristne som vil hjelpe deg til å holde deg borte fra narkotika. (Jevnfør 1. Samuelsbok 23: 15, 16.) Legg også merke til det som står i 2. Mosebok 23: 2. Selv om disse ordene opprinnelig ble rettet til slike som skulle vitne i en sak, utgjør de et godt råd til de unge: «Følg ikke mengden i det som er ondt!»

En som blindt følger kameratene sine, er en slave. Bibelen sier i Romerne 6: 16: «Dere vet at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver.» Det er derfor Bibelen oppfordrer de unge til å utvikle ’tenkeevne’. (Ordspråkene 2: 10—12, NW) Lær deg å tenke selv. Da vil du ikke være tilbøyelig til å følge ungdommer som har kommet skjevt ut.

Du er kanskje nysgjerrig når det gjelder narkotika og dens virkninger. Men du trenger ikke å forurense sinnet ditt og kroppen din for å få vite hvordan narkotika virker. Bare iaktta narkotikamisbrukere på din egen alder — spesielt dem som har misbrukt narkotika i lengre tid. Virker de årvåkne og oppmerksomme? Får de gode karakterer? Eller virker de sløve og uoppmerksomme, til tider også uvitende om hva som foregår rundt dem? For en stor del er de rett og slett utbrent. Mange av dem begynte sannsynligvis å bruke narkotika av ren nysgjerrighet. Det er derfor ikke rart at Bibelen oppfordrer de kristne til ikke å la en slik usunn nysgjerrighet ta overhånd og til å være ’små i ondskap’. — 1. Korinter 14: 20.

Du kan si nei!

En brosjyre som er utgitt av det nasjonale institutt for narkotikamisbruk i USA, gir oss denne påminnelsen: «Det er en menneskerett . . . å avslå tilbudet om å bruke narkotika. Hvis en venn av deg presser deg, krenker han dine rettigheter som et fritt menneske.» Hva kan du gjøre hvis du blir tilbudt narkotika? Vær modig nok til å si nei! Det betyr ikke nødvendigvis at du holder en preken om de negative følgene av stoffmisbruk. Den samme brosjyren kom med disse forslagene til hva man kunne svare: «Nei takk, jeg har ikke lyst», «Nei, jeg vil ikke ha noe bråk» eller «Jeg driver ikke og forurenser kroppen». Hvis de ikke gir seg, kan det være at du bestemt må avvise dem. Det kan også være til beskyttelse for deg å la andre få vite at du er en kristen.

Det er ikke lett å bli voksen. Men hvis du forsøker å flykte fra vanskelighetene ved å bruke stoff, kan du hindre deg selv i å bli en ansvarsbevisst og moden mann eller kvinne. Lær deg til ikke å vike unna problemene. Ikke flykt fra problemene ved å ty til narkotika selv om presset skulle synes overveldende. Snakk isteden ut med far eller mor eller en annen ansvarlig voksen som kan hjelpe deg til å overvinne vanskelighetene. Husk også Bibelens oppfordring: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

Ja, Jehova vil gi deg styrke til å si nei. La ikke andre presse deg til å vakle i din beslutning. Som Mike sier: «Ikke eksperimenter med stoff. Du vil lide for det resten av livet!»

Spørsmål til drøftelse

◻ Hvorfor begynner så mange unge å bruke narkotika?

◻ Hvordan kan narkotikamisbruk hemme din følelsesmessige utvikling?

◻ Hva vet vi om de virkningene marihuana har på kroppen?

◻ Hva sier Bibelen angående bruk av narkotika for nytelsens skyld?

◻ Hvorfor er det viktig å være forsiktig med hvem man omgås, når man forsøker å holde seg borte fra narkotika?

◻ Hvordan kan du si nei til narkotika?

[Uthevet tekst på side 274]

«Til og med vaktene på skolen selger marihuana,» sier en ungdom

[Uthevet tekst på side 279]

«Det gikk opp for meg at min følelsesmessige utvikling stanset da jeg begynte å bruke stoff.» — Mike, tidligere stoffmisbruker

[Ramme på side 278]

Marihuana — et nytt vidundermiddel?

Det har vært mye oppstuss omkring påstandene om at marihuana kan ha terapeutisk verdi ved behandling av grønn stær og astma og som et middel til å lindre de kvalmefornemmelser kreftpasienter får ved behandling med kjemoterapi. En rapport fra det amerikanske medisinske institutt bekrefter at det er noe i disse påstandene. Men betyr dette at legene i den nærmeste framtid vil komme til å skrive ut resept på marihuanasigaretter?

Det er lite sannsynlig. Selv om noen av marihuanaens over 400 kjemiske forbindelser kan vise seg å være nyttige, vil det neppe være logisk å ta slik medisin ved å røyke marihuana. «Å bruke marihuana,» sier dr. Charlton Turner, en autoritet på området, «ville være det samme som å gi folk muggent brød for at de skulle få i seg penicillin.» Så hvis noen marihuanaforbindelser noen gang kommer til å bli brukt som medisin, vil det være marihuanaderivater eller kjemiske forbindelser som ligner på dem, legene vil foreskrive. Det er derfor ikke noe å undres over at sjefen for De forente staters helsedepartement skrev: «Det bør derfor understrekes at mulige terapeutisk sett gagnlige virkninger av marihuana på ingen måte modifiserer betydningen av marihuanaens negative virkninger på helsen.»

[Bilde på side 275]

Vær modig nok til å si nei når du blir tilbudt narkotika!

[Bilder på sidene 276 og 277]

Hvis du flykter fra problemene ved å ty til narkotika nå . . .

vil du ha vanskelig for å takle problemer som voksen