Profeter med budskaper som angår oss

 1. Hvorfor bør du være interessert i de tolv profetene som skrev de siste bøkene i De hebraiske skrifter?

HAR du lyst til å bli kjent med tolv av Guds sendebud? Disse tolv levde lenge før Jesus var her på jorden, så du kan ikke treffe dem personlig. Men du kan lære dem å kjenne og se hvordan de stadig hadde «Jehovas store dag» i tankene. Det du kommer til å lære, er dessuten noe som har stor betydning for alle kristne som har Jehovas store dag i tankene. — Sefanja 1: 14; 2. Peter 3: 12.

2, 3. Hvilke likhetspunkter er det mellom det de tolv profeter opplevde, og det vi opplever?

² Det er en rekke menn som blir omtalt som profeter i Bibelen, og mange bibelske bøker har navn etter profeter. De tolv som vi skal se nærmere på, er i likhet med de andre profetene som har gitt navn til bibelske bøker, gode eksempler når det gjelder trofasthet og mot. Noen av dem opplevde den glede å se at budskapet deres forandret folks hjerte og sinn og fikk dem til å vende tilbake til Jehova. Andre erfarte bitter skuffelse når egensindige mennesker krenket Jehovas normer og handlet stikk i strid med hans vilje. Noen av de tolv ble frustrert når mennesker omkring dem var selvtilfredse og nytelsessyke, enda de foregav å tilbe Jehova.

³ Disse tolv profetene levde i likhet med oss i tider som var preget av politisk uro, sosiale omveltninger og religiøst forfall. De var mennesker «med de samme følelser som vi», så de må ha hatt sine bekymringer og utfordringer. (Jakob 5: 17) Men de var gode eksempler for oss, og vi bør tenke alvorlig over de budskapene de kom med, for de er nedskrevet i «de profetiske skrifter» til gagn for oss, «som enden på tingenes ordninger er kommet til». — Romerne 15: 4; 16: 26; 1. Korinter 10: 11.

 4. Hva har du merket deg når det gjelder den rekkefølge de tolv profetenes bøker har i Bibelen, og hvem var de første av de tolv som Jehova brukte for å advare og motivere sitt folk?

⁴ Du tror kanskje at bøkene fra Hosea til Malaki står i kronologisk rekkefølge i Bibelen. Det gjør de ikke. Profetene Jona, Joel, Amos, Hosea og Mika levde alle på 800- og 700-tallet fvt.a I den perioden var det mange av kongene både i det sørlige riket, Juda, og i det nordlige riket, Israel, som var troløse. Og kongenes undersåtter fulgte deres eksempel og pådrog seg Jehovas vrede. Det var på denne tiden assyrerne og senere babylonerne strebet etter å oppnå verdensherredømmet. Israelittene visste ikke at Jehova hadde til hensikt å bruke disse to verdensmaktene som sine domsfullbyrdere! Men vi vet at Jehova gjentatte ganger advarte Israel og Juda gjennom sine trofaste profeter.

 5. Hvilken gruppe profeter kunngjorde Jehovas dom da tiden for Judas og Jerusalems ødeleggelse nærmet seg?

⁵ Da tiden for å fullbyrde dommen over Juda og Jerusalem nærmet seg, utnevnte Jehova en annen gruppe handlekraftige talsmenn. Hvem befant seg i denne gruppen? Profetene Sefanja, Nahum, Habakkuk og Obadja. De tjente alle som profeter på 600-tallet fvt. De mest tragiske hendelsene som kjennetegnet den perioden, var babylonernes ødeleggelse av Jerusalem i 607 fvt. og det at jødene ble ført i landflyktighet. Det som hendte, var enda en gang nøyaktig i samsvar med det Gud hadde sagt i profetier som var blitt kunngjort av noen av disse mennene som han hadde sendt for at de skulle tale på hans vegne. De hadde forsøkt å gjøre folket oppmerksom på gale ting som de gjorde, for eksempel at de drakk seg fulle og øvde vold, men folket ville ikke forandre seg. — Habakkuk 1: 2, 5—7; 2: 15—17; Sefanja 1: 12, 13.

 6. Hvordan motiverte Jehova dem av hans folk som vendte tilbake fra landflyktigheten?

⁶ Etter at Guds folk hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, hadde de behov for kompetent lederskap i tillegg til oppmuntring og formaninger om å konsentrere seg om den sanne tilbedelse. En annen gruppe profeter — Haggai, Sakarja og Malaki — dekket det behovet. De tjente på 500- og 400-tallet. Etter hvert som du får lære mer om disse tolv kompromissløse forsvarerne av Jehovas overherredømme og om det arbeidet de utførte, vil du uten tvil merke deg viktige ting som du kan anvende i din tjeneste nå i denne vanskelige tiden. La oss nå se nærmere på disse profetene i den generelle rekkefølgen de tjente i.

7, 8. Hvordan kan det Jona opplevde, hjelpe oss hvis vi føler at vår tillit til Jehova er svekket?

⁷ Har du noen gang følt at din tro og din tillit til Jehova har vært i ferd med å bli svekket? I så fall kan det Jona opplevde, være til spesiell nytte for deg. Jona levde på 800-tallet fvt. Du husker sikkert at Gud bad Jona om å dra til Ninive, hovedstaden i det ekspanderende assyriske verdensrike. Jona skulle fordømme ninivittenes ondskap. Men i stedet for å gjøre som han ble bedt om — å reise 90 mil nordøst for Jerusalem — gikk han om bord på et skip som antagelig skulle til Spania. Ja, han ville dra til et sted som lå 350 mil i motsatt retning! Hvorfor? Var han redd? Var han blitt svak i troen? Eller tenkte han at ninivittene kanskje kunne komme til å angre og deretter vende seg mot Israel? Bibelen sier ikke noe bestemt om det. Men vi ser at vi må være på vakt mot å la våre tanker føre oss på avveier.

⁸ Du vet hvordan Jona reagerte da Jehova gav uttrykk for sin misnøye. Da Jona var inne i «en stor fisk» som hadde slukt ham, erkjente han: «Frelsen tilhører Jehova.» (Jona 1: 17; 2: 1, 2, 9) Etter at Jona var blitt mirakuløst reddet, fullførte han oppdraget sitt, bare for så å bli dypt skuffet da Jehova lot være å tilintetgjøre ninivittene fordi de gav akt på hans budskap og angret og vendte om. Jehova irettesatte enda en gang på en kjærlig måte sin profet, som hadde vist at han var altfor selvopptatt. Og selv om noen kanskje har lett for å fokusere på Jonas feiltrinn, regnet Jehova ham som sin lydige og trofaste tjener. — Lukas 11: 29.

 9. Hva kan du lære av Joels profetiske budskap?

⁹ Er du noen gang blitt frustrert når folk har kritisert det bibelske budskapet du forkynner, og sagt at det skaper unødig frykt? Da Joel (navnet hans betyr «Jehova er Gud») forkynte sitt budskap, reagerte hans landsmenn på den måten. Det ser ut til at Joel skrev ned sine profetier i Juda omkring 820 fvt., på kong Ussias tid, og at Joel og Jona til dels profeterte samtidig. Joel forkynte om en ødeleggende gresshoppeplage som skulle komme i bølger og ødelegge landet. Ja, Guds fryktinngytende dag var nær. Men Joel forkynte ikke bare et domsbudskap. Han forkynte også det oppmuntrende budskap at de trofaste skulle unnslippe. (Joel 2: 32) De som angrer og vender om, kan glede seg over Jehovas velsignelse og tilgivelse. Hvor oppmuntrende er det ikke for oss å huske at dette også er en del av det budskapet vi forkynner! Joel forutsa at Jehovas virksomme kraft, hans hellige ånd, skulle bli utøst «over all slags kjød». Ser du hvordan den profetien berører deg? Joel viste også hva som var den eneste sikre måten å oppnå frelse på: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe.» — Joel 2: 28, 32.

10. Hvordan ble en helt alminnelig sesongarbeider brukt av Jehova?

¹⁰ Hvis du noen ganger synes at det er et veldig alvorlig budskap vi skal forkynne, som oftest for mennesker som ikke vil høre, kan du føle med Amos. Han var ikke sønn av en profet og tilhørte ikke noen gruppe profeter; han var sauegjeter og sesongarbeider. Han profeterte da Ussia var konge i Juda, på slutten av 800-tallet fvt. Hans navn betyr «som er en byrde; som bærer en byrde». Trass i sin beskjedne herkomst overbrakte Amos viktige budskaper til Juda, Israel og de omkringliggende nasjonene. Synes du ikke at det er oppmuntrende å vite at Jehova kan sette et helt alminnelig menneske i stand til å utføre et så betydningsfullt arbeid?

11. Hvor langt var Hosea villig til å gå for å gjøre Guds vilje?

¹¹ Har du noen gang spurt deg selv: Hvor store ofre ville jeg være villig til å bringe for å gjøre Jehovas vilje? Tenk på Hosea, som levde omtrent samtidig med Jesaja og Mika, og som tjente som profet i omkring 60 år. Jehova sa til Hosea at han skulle gifte seg med Gomer, «en utukts hustru». (Hosea 1: 2) Gomer fødte senere tre barn, men etter alt å dømme var det bare ett av dem som var Hoseas. Hvordan kunne Jehova be noen om å holde ut noe så ydmykende som utroskap fra ektefellens side? Jehova ville gi folket en leksjon i lojalitet og villighet til å tilgi. Det nordlige riket hadde bedratt Jehova, lik en utuktig kvinne som bedrar sin ektemann. Likevel ville Jehova vise folket kjærlighet og forsøke å hjelpe dem til å angre og vende om. Det er både rørende og hjertevarmende å tenke på det.

12. Hvilket utbytte kan du ha av å tenke på Mika og det hans profetering førte til?

¹² Er du ikke enig i at den vanskelige tiden vi lever i, gjør at det kan være en utfordring å framelske frimodighet og full tillit til Jehova? Hvis du har disse egenskapene, er du lik Mika. Han levde samtidig med Hosea og Jesaja og forkynte budskaper mot Juda og Israel i regjeringstiden til de judeiske kongene Jotam, Akas og Hiskia, på 700-tallet fvt. Et ekstremt moralsk forderv og grov avgudsdyrkelse hadde gjennomsyret nordriket Israel, som gikk under da Samaria falt for assyrerne i 740 fvt. Juda vaklet mellom lydighet og troløshet i forholdet til Jehova. Trass i illevarslende hendelser kunne Mika finne trøst i å se at hans gudgitte budskap for en tid forhindret åndelig forderv og ulykke for Juda. Hvor oppmuntrende synes ikke vi det er når noen reagerer positivt på vårt budskap om frelse!

13, 14. a) Hvordan kan Sefanjas eksempel hjelpe deg i din gudsdyrkelse? b) Hvilken åndelig reform førte Sefanjas virksomhet til?

¹³ Etter hvert som det gikk tilbake med den egyptiske og den assyriske verdensmakt, trådte Babylon mer i forgrunnen. Det at Babylon fikk stadig større makt, skulle snart komme til å få dramatiske følger for Juda. Profetene var på plass for å advare og formane dem som tilbad Jehova. Tenk på noen av disse profetene, og husk at de kristne i vår tid forkynner et lignende advarselsbudskap.

¹⁴ Hvis du har måttet bryte familietradisjoner for å gjøre Jehovas vilje, kan du forstå Sefanja. Han var muligens tippoldebarn av kong Hiskia og en slektning av kong Josjia og tilhørte derved Judas kongehus. Likevel overbrakte Sefanja lydig et budskap om fordømmelse av det korrupte lederskapet i Juda. Navnet hans betyr «Jehova har skjult». Han poengterte at det bare er ved Jehovas barmhjertighet en kan bli «skjult på Jehovas vredes dag». (Sefanja 2: 3) Det er godt å tenke på at Sefanjas modige kunngjøring bar frukt. Den unge kong Josjia førte an i et åndelig reformarbeid og fjernet avgudsbildene, reparerte templet og gjenopprettet den rene tilbedelse. (2. Kongebok, kapitlene 22, 23) Sefanja og hans medprofeter (Nahum og Jeremia) var sikkert med på å assistere kongen eller gi ham råd. Dessverre var de fleste jødenes anger og omvendelse nokså overfladisk. Etter at Josjia døde i kamp, vendte de tilbake til avgudsdyrkelsen. Det gikk ikke mange årene før de ble ført i fangenskap til Babylon.

15. a) Hvordan hadde Ninive gjort seg fortjent til det budskapet Nahum overbrakte? b) Hva kan vi lære av det som skjedde med Ninive?

¹⁵ Du føler kanskje at du er en som ikke betyr noe, en som ikke er i rampelyset. De kristne har det store privilegium å være «Guds medarbeidere», men de fleste av dem har ikke noen fremtredende rolle som enkeltpersoner. (1. Korinter 3: 9) Slik var det også med profeten Nahum. Vi vet ikke noe annet om ham enn at han kom fra en liten by som het Elkosj, og som muligens lå i Juda. Han forkynte imidlertid et alvorlig og viktig budskap. Han profeterte nemlig mot hovedstaden i det assyriske verdensrike, Ninive. Innbyggerne der hadde reagert positivt på Jonas forkynnelse, men etter en tid hadde de falt tilbake til gamle synder. Relieffer fra det gamle Ninive viser at byen var en «blodsutgytelsens by,» som Nahum sa. (Nahum 3: 1) De viser hvor grusomt ninivittene behandlet sine krigsfanger. I et malende og dramatisk språk forutsa Nahum at Ninive skulle bli fullstendig tilintetgjort. Og slik gikk det. Det budskapet vi forkynner i dag, kommer også til å gå i oppfyllelse.

16, 17. Hva kan vi lære av Habakkuk hvis våre forventninger om enden ennå ikke er blitt fullt ut innfridd?

¹⁶ I årenes løp har noen bibellesere hatt forventninger angående Jehovas dag som ikke er blitt innfridd. Andre er blitt skuffet over at Guds dom tilsynelatende drøyer. Hvordan ser du på dette? Habakkuk gav uttrykk for tanker som vi absolutt kan forstå. Han spurte: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører? . . . Og hvorfor er det herjing og vold foran meg?» — Habakkuk 1: 2, 3.

¹⁷ Habakkuk profeterte i en urolig tid i Judas historie, etter den gode kong Josjias regjeringstid, men før Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt. Urettferdighet og vold var utbredt. Habakkuk advarte judeerne mot å inngå forbund med Egypt og sa at det ikke ville hjelpe dem mot de blodtørstige babylonerne. Han brukte et levende og dramatisk språk og kom med den trøsterike tanke at «den rettferdige, ved sin trofasthet skal han forbli i live». (Habakkuk 2: 4) Disse ordene må virkelig være viktige for oss også, for apostelen Paulus siterte dem i tre av bøkene i De kristne greske skrifter. (Romerne 1: 17; Galaterne 3: 11; Hebreerne 10: 38) Gjennom Habakkuk kommer Jehova dessuten med denne forsikringen: «Synet er ennå for den fastsatte tid . . . Det vil ikke være forsinket.» — Habakkuk 2: 3.

18. Hvorfor befalte Jehova Obadja å profetere mot Edom?

¹⁸ Profeten Obadja er den som skrev den korteste boken i De hebraiske skrifter — bare 21 vers. Det eneste vi vet om ham, er at han profeterte mot Edom. Edomittene var etterkommere av Jakobs bror og var derfor israelittenes ’brødre’. (5. Mosebok 23: 7) Men edomittene hadde behandlet Guds folk på en svært lite broderlig måte. I 607 fvt., omtrent på den tiden da Obadja skrev sin bok, sperret de veiene for de flyktende jødene og overgav dem til fienden, babylonerne. Jehova forutsa at Edom skulle bli fullstendig tilintetgjort, og den profetien gikk i oppfyllelse. Som i tilfellet med Nahum er det lite vi vet om Obadja, men det er oppmuntrende å se at Gud kan bruke tilsynelatende ubetydelige personer som sine sendebud. — 1. Korinter 1: 26—29.

19. Hvordan styrket Haggai Guds folk?

¹⁹ Haggai er den første av tre profeter som tjente etter at en trofast rest hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 fvt. Han kan ha vært i den første gruppen som vendte tilbake. Sammen med stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva og i samarbeid med profeten Sakarja forsøkte Haggai å motivere jødene til å overvinne motstand utenfra og sin egen likegyldighet, som hadde forbindelse med materialisme. De måtte fullføre det de hadde kommet tilbake for, nemlig gjenoppbyggingen av Jehovas tempel. Haggais fire direkte budskaper, som han overbrakte i 520 fvt., la vekt på Jehovas navn og overherredømme. Når du leser boken, støter du på uttrykket «hærstyrkenes Jehova» 14 ganger. Haggais kraftfulle budskaper fikk folket til å gjenoppta byggingen av templet. Synes ikke du det er styrkende å vite at Jehova som den suverene Hersker har ubegrenset makt, og at han har kommandoen over store hærstyrker av åndeskapninger? — Jesaja 1: 24; Jeremia 32: 17, 18.

20. Hvilken utbredt holdning måtte Sakarja kjempe imot?

²⁰ Noen ganger blir du kanskje nedslått når du ser at noen som har tjent Gud, ikke lenger er så ivrige. Da kan du forstå hvordan profeten Sakarja følte det. I likhet med Haggai, som var en samtidig av ham, stod han overfor den vanskelige oppgave å skulle oppildne sine trosfeller til å fortsette med arbeidet til templet var ferdigbygd. Sakarja arbeidet hardt for å styrke folket til å fullføre denne store oppgaven. De var tilbøyelige til å søke sine egne interesser, så han prøvde å få dem til å framelske en sterk tro og gjøre tilsvarende gjerninger. Og han lyktes. Sakarja skrev dessuten ned en rekke profetier om Kristus. Vi kan også finne styrke i det budskapet som sier at «hærstyrkenes Jehova» ikke kommer til å glemme dem som søker hans velvilje. — Sakarja 1: 3.

21. a) Hvorfor var det stort behov for Malakis budskap? b) Med hvilken forsikring avslutter Malakis bok De hebraiske skrifter?

²¹ Den siste av de tolv profeter, Malaki, levde virkelig opp til det som navnet hans betyr, nemlig «mitt sendebud». Vi vet ikke så mye om denne profeten, som levde på midten av 400-tallet fvt. Men hans profeti forteller oss at han var en fryktløs mann som refset Guds folk for deres synder og deres hykleri. De forholdene Malaki beskrev, har mye til felles med dem som ble beskrevet av Nehemja, som trolig var en av Malakis samtidige. Hvorfor var det så stort behov for det budskapet Malaki kom med? Den iver og begeistring som profetene Sakarja og Haggai hadde vakt noen tiår tidligere, hadde dabbet av. Det stod dårlig til med jødene åndelig sett. Malaki tok modig til orde mot hovmodige og hyklerske prester, og han kritiserte folket for deres halvhjertete tilbedelse og for de ofrene de frambar. Men akkurat som Guds Ord sier at vi har en lys framtid foran oss, forutsa Malaki at det skulle komme en forløper for Messias, nemlig døperen Johannes, og at Messias selv deretter skulle stå fram. Malakis budskap avslutter De hebraiske skrifter på en oppmuntrende måte, med et løfte om at «rettferdighets sol i sannhet [skal] stråle fram» over dem som frykter Guds navn. — Malaki 4: 2, 5, 6.

22. Hva vil du si om de tolv profeter og de budskapene de forkynte?

²² Vi ser at de mennene som skrev de tolv siste bøkene i De hebraiske skrifter, hadde tro og overbevisning. (Hebreerne 11: 32; 12: 1) Deres eksempel og de budskapene de forkynte, kan lære oss noe verdifullt mens vi med lengsel ser fram til «Jehovas dag». (2. Peter 3: 10) Tenk nå over hvordan disse profetiske budskapene kan berøre din evige framtid.