«Søk Jehova» ved å tilbe på den måten han godkjenner

 1. Hva kan Guds folk glede seg over?

SÅ HELDIGE vi er som kjenner den Gud som oppfyller profetier! Vi opplever det som profeten Hosea skrev: «Jeg vil ved forlovelse binde deg til meg i trofasthet; og du skal i sannhet kjenne Jehova.» Hosea beskrev en trygg, paradislignende tilstand som Guds folk ville være i etter at de hadde kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon. Guds folk i nyere tid kan også glede seg over åndelig velstand og trygghet; de er i et åndelig paradis. (Hosea 2: 18—20) Som en av Guds innviede tjenere — et av Jehovas vitner — bærer du hans navn, og det ønsker du å fortsette å gjøre. — Jesaja 43: 10, 12; Apostlenes gjerninger 15: 14.

2, 3. a) Hvorfor begynte Jehova å hate sitt folks tilbedelseshandlinger? b) Hvorfor bør vi studere de budskapene profetene overbrakte?

² Det gamle Israel var en nasjon som var innviet til Jehova. Han gav dem en samling lover og forskrifter som ingen annen nasjon hadde fått. (5. Mosebok 4: 33—35) Men på slutten av 800-tallet var israelittenes situasjon blitt så forandret at Jehova fikk profeten Amos til å si til dem: «Jeg har hatet, jeg har forkastet deres høytider . . . For om dere ofrer helbrennofre til meg, skal jeg likevel ikke finne behag i deres offergaver.» (Amos 5: 21, 22) Jehova sier riktignok ikke noe slikt til sin verdensomfattende menighet i dag, men kan du forestille deg hvordan du ville ha følt det hvis din tilbedelse var blitt vurdert på en slik måte? Kan vi som enkeltpersoner lære noe av dette?

³ Guds folk på den tiden mente at de tilbad ham på den måten han godkjente. Men mange av dem tjente hedenske guder, for eksempel kanaaneernes Ba’al og gullkalvene, eller de frambar offer på offerhaugene. De bøyde seg for himlenes hær samtidig som de sverget eder til Jehova. Den sanne Gud sendte derfor profeter for å oppfordre folket til å vende tilbake til ham og til den rene tilbedelse. (2. Kongebok 17: 7—17; 21: 3; Amos 5: 26) Det er tydelig at det også for innviede tjenere for Jehova kan være visse områder som de må vie oppmerksomhet — handlinger og holdninger som de må se nærmere på, så de kan forvisse seg om at de er i samsvar med den tilbedelse han godkjenner.

 4. Hvordan var forholdene mens Jeroboam II var konge?

⁴ Tenk på den tiden da de første av de tolv profeter talte på Jehovas vegne. Det ble forutsagt at Jehovas dag skulle komme over tistammeriket Israel. På overflaten så det ut til at alt var i den skjønneste orden. Det var tilsynelatende velstand i landet. Som Jona hadde profetert, gjenopprettet kong Jeroboam II Israels grense fra et sted i nærheten av Damaskus, i nord, til Dødehavet. (2. Kongebok 14: 24—27) Selv om Jeroboam gjorde det som var ondt, var Jehova langmodig, for han ønsket ikke å utslette Israel. Han gav israelittene tid til å angre og vende om, til å ’søke Jehova og forbli i live’. — Amos 5: 6.

 5. Hva var grunnen til at israelittene ble forkastet av Jehova?

⁵ Da israelittene hadde det godt materielt sett, kunne de ha brukt tiden til å vende om til Jehova ved å lære ham bedre å kjenne og gå inn for å gjøre hans vilje. I stedet var de selvsikre og mente at ’ulykken ikke ville komme nær eller nå så langt som til dem’. (Amos 9: 10) Vi kan si at de glemte Jehova fordi «de ble mette, og deres hjerte begynte å opphøye seg». (Hosea 13: 6) Vi må ikke tenke at dette bare er gammel historie som ikke angår oss. Legg merke til den grunnen som ble oppgitt til at Jehova hadde en rettssak med israelittene: «Fordi du har forkastet kunnskapen, skal også jeg forkaste deg, så du ikke får tjene som prest for meg.» De var innviet til Jehova og var omgitt av innviede familiemedlemmer. Likevel hadde de som enkeltpersoner ikke virkelig «kunnskap om Gud». — Hosea 4: 1, 6.

 6. I hvilken forstand manglet israelittene kunnskap om Gud?

⁶ Det var ikke det at israelittene aldri hadde hørt Guds ord, for foreldre i Israel skulle snakke med barna sine om Guds ord. De fleste av dem hadde antagelig hørt noen bibelske beretninger fra foreldrene sine, i samtaler som foregikk omkring dem, eller på offentlige sammenkomster. (2. Mosebok 20: 4, 5; 5. Mosebok 6: 6—9; 31: 11—13) De hadde for eksempel hørt hva som skjedde da Aron laget en gullkalv mens Moses var oppe på Sinai-fjellet for å få De ti bud. (2. Mosebok 31: 18 til 32: 9) De israelittene som levde på profetenes tid, hadde derfor en viss kjennskap til Loven og hadde hørt historiske beretninger. Men deres kunnskap var til ingen nytte, for de lot den ikke motivere dem til å tilbe Gud på den måten han ville.

 7. a) Hva var grunnen til at israelittene så lett ble ulydige? b) Hvordan kan en kristen ’begynne å glemme Ham som har dannet ham’?

⁷ Du spør kanskje: Hvordan kunne israelittene så lett la seg friste til å være ulydige? Hosea sa om det som skjedde: «Israel begynte å glemme Ham som har dannet ham.» (Hosea 8: 14) Den formen av det hebraiske verbet som er brukt her, er gjengitt på en nøyaktig måte med «begynte å glemme». Det var ikke slik at israelittene plutselig glemte Jehova. Men over tid glemte de hvor viktig det var å tilbe ham på den måten han godkjente. Tror du at en kristen kunne gå i en slik felle? Tenk for eksempel på en mann som tar sin oppgave som familieforsørger alvorlig. (1. Timoteus 5: 8) For å kunne gjøre det må han se på det arbeidet han har, som viktig. Kanskje det oppstår en situasjon som gjør at han synes at han må sløyfe noen kristne møter for å arbeide. Etter hvert blir det lettere å sløyfe møter, og han gjør det oftere. Litt etter litt blir de båndene som knytter ham til Gud, svekket — han har ’begynt å glemme Ham som har dannet ham’. Noe lignende kan skje med en kristen som har foreldre eller andre slektninger som ikke er troende. Hvor mye tid skal han sette av til dem, og når? (2. Mosebok 20: 12; Matteus 10: 37) Og hvor mye tid og oppmerksomhet skal han bruke på reiser, hobbyer og underholdning?

 8. Hva ville det si å ha «rene tenner» på Amos’ tid?

⁸ Vi har studert Guds Ord og har omsatt det vi har lært, i handling. Likevel bør hver og en av oss tenke over et uttrykk som er brukt i Amos’ bok, nemlig «rene tenner». Gjennom Amos sa Gud til sitt folk: «Jeg for min del gav dere også rene tenner i alle deres byer og mangel på brød på alle deres steder.» (Amos 4: 6) Grunnen til at de fikk rene tenner, var ikke at de pusset dem. Grunnen var at de ikke hadde noe å spise; de led hunger. Dette var dessuten et varsel om at det skulle komme «hunger, ikke etter brød, og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord». — Amos 8: 11.

9, 10. a) Hvordan kan en kristen komme til å bli åndelig utsultet? b) Hvorfor må vi være på vakt mot farene for åndelig utsulting?

⁹ Det som Amos beskrev, får en åndelig oppfyllelse på den sørgelige tilstanden i kristenheten. Som en kontrast til dette er «himlenes sluser» blitt åpnet for Guds folk over hele jorden. De blir velsignet med en overflod av åndelig føde. (Malaki 3: 10; Jesaja 65: 13, 14) En kristen kan imidlertid spørre seg selv: I hvilken grad forsyner jeg meg av den åndelige føden? Det er interessant å merke seg at noen forskere har oppdaget at forsøksdyr som får skadet sultsentret i hjernen, mister appetitten og kan sulte i hjel selv om de har rikelig med mat rundt seg! Kan en kristens åndelige sultsenter bli skadet, slik at han begynner å sulte til tross for at han har tilgang til rikelig med åndelig føde?

¹⁰ Tenk over følgende, mens du har din egen situasjon i tankene: Jehova sørget for at israelittene fikk rikelig med åndelig føde. De hadde Loven, som kunne styrke deres forhold til ham, de hadde et program for undervisning som skulle hjelpe dem til å innprente kunnskap om Gud i barna sine, og de hadde profeter som skulle hjelpe dem til å forstå Guds vilje. Likevel begynte de å glemme Jehova. Bibelen sier om hvordan det var på Hoseas tid: «De ble mette, og deres hjerte begynte å opphøye seg.» (Hosea 13: 6; 5. Mosebok 8: 11; 31: 20) Hvis vi ikke vil at vår materielle situasjon skal bli viktigere enn vårt forhold til Gud, må vi være oppmerksom på den faren hver eneste dag. — Sefanja 2: 3.

11, 12. a) Hvorfor måtte profetene oppfordre folket til å vende om til Jehova i kong Ussias regjeringstid? b) Hvilket viktig poeng understreket Joel?

¹¹ Mens Jeroboam II regjerte i Israel, regjerte Ussia (også kalt Asarja) i Juda. Ussia utvidet sitt territorium og bygde en rekke tårn i Jerusalem. Han «viste styrke i usedvanlig høy grad» fordi «den sanne Gud fortsatte å hjelpe ham». Han «fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne», og «var stadig innstilt på å søke Gud». Mange blant folket i Juda fortsatte imidlertid å frambringe offerrøyk på offerhaugene. — 2. Krønikebok 26: 4—9.

¹² Vi ser at selv om folket i Juda og Israel bar Guds navn, innbefattet deres tilbedelse ofte ting som Gud ikke godkjente. Profetene forsøkte å hjelpe dem til å skille mellom sann og falsk tilbedelse. «Vend om til meg av hele deres hjerte og med faste og med gråt og med klage,» oppfordret Gud dem gjennom Joel. (Joel 2: 12) Legg merke til dette: Gud ville at hans folk skulle komme til ham ’av hele sitt hjerte’. Ja, problemet hadde med deres hjerte å gjøre. (5. Mosebok 6: 5) De tilbad Jehova på en mekanisk måte; deres hjerte var ikke helt med ham. Om og om igjen understreket han gjennom profetene hvor viktige slike egenskaper som kjærlig godhet, rettferdighet og saktmodighet er, egenskaper som bor i hjertet. — Matteus 23: 23.

13. Hva trengte de jødene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, å vie oppmerksomhet?

¹³ La oss nå se på hva som skjedde etter at jødene hadde vendt tilbake til sitt hjemland. Den sanne tilbedelse var blitt gjenopprettet i samsvar med Loven, men ikke alt var som det skulle. Jødene fastet på årsdagene for hendelser som var knyttet til Jerusalems ødeleggelse. «Var det da virkelig for meg dere fastet?» spurte Jehova. Det var i samsvar med Jehovas rettferdighet at byen ble ødelagt, og det var ikke noe å sørge over. I stedet for å se seg tilbake og faste som et uttrykk for sorg skulle disse jødene ha jublet og gledet seg over gode festtider på grunn av de velsignelsene som fulgte med den sanne tilbedelse. (Sakarja 7: 3—7; 8: 16, 19) Det var også andre ting de burde vie oppmerksomhet. For eksempel hva? «Døm med sann rettferdighet, og vis hverandre kjærlig godhet og gjør barmhjertighetsgjerninger mot hverandre; . . . og tenk ikke ut noe ondt mot hverandre i deres hjerter.» (Sakarja 7: 9, 10) Vi kan alle ha nytte av det disse profetene lærte Guds folk om helhjertet tilbedelse av Gud.

14. a) Hva måtte de hjemvendte jødene inkludere i sin tilbedelse? b) Hvordan understreket profetene hva som var det viktigste i tilbedelsen?

¹⁴ Hva innbefatter helhjertet tilbedelse? La oss besvare det med et annet spørsmål: Hva var det som krevdes av Guds folk både før og etter landflyktigheten? Som du vet, måtte de holde fast ved Guds moralnormer. Loven krevde også at de gjorde bestemte ting, deriblant at de kom sammen for å høre hva som var Guds vilje, og lære å gjøre den. I tillegg fikk Gud sine profeter til å understreke at de måtte framelske og vise kjærlig godhet, rettferdighet, saktmodighet, barmhjertighet og beskjedenhet. Legg merke til hva Jehova sa om disse egenskapene: «Det er kjærlig godhet jeg har funnet behag i, og ikke i slaktoffer, og i kunnskap om Gud heller enn i helbrennofre.» «Så sæd for dere selv i rettferdighet; høst i samsvar med kjærlig godhet.» (Hosea 6: 6; 10: 12; 12: 6) Mika erklærte: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» (Mika 6: 6—8) Og profeten Sefanja oppfordret Guds folk: «Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet!» (Sefanja 2: 3) Vi må ha slike holdninger for å kunne tilbe på den måten Gud godkjenner.

15. Hva må de kristne gjøre i forbindelse med sin tilbedelse, i samsvar med det profetene sa?

¹⁵ Hvilken rolle spiller disse holdningene i vår tilbedelse? Du vet at det er viktig å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 1: 8) Men du kan spørre deg selv: Har jeg en tendens til å se på det å skulle forkynne på det stedet hvor jeg bor, som en byrde, en tung plikt? Eller ser jeg det som en mulighet til å hjelpe mennesker som trenger å høre Bibelens livreddende budskap? Viser jeg dem barmhjertighet? Ja, barmhjertighet og kjærlig godhet bør motivere oss til å advare andre om Jehovas dag. Rett og rettferdighet kommer også inn i bildet, for vi prøver å nå alle slags mennesker med budskapet. — 1. Timoteus 2: 4.

16, 17. Hvordan er saktmodighet og beskjedenhet knyttet til tilbedelsen?

¹⁶ Som et annet eksempel kan vi tenke på den plikt vi har til å overvære kristne møter. Du vet at det er viktig. (Hebreerne 10: 24, 25) Har du tenkt på at det innebærer saktmodighet og beskjedenhet? Saktmodige mennesker er ydmyke nok til å la seg undervise og så anvende det de lærer, og derved handle i samsvar med Jehovas rettslige avgjørelse. En som er beskjeden, som er klar over sine begrensninger, erkjenner at han har behov for den oppmuntring og den kunnskap han kan få på møtene.

¹⁷ Dette er noen eksempler på hvordan vi kan ha nytte av det profetene sa. Men sett at du føler at du kan trenge å gjøre visse korrigeringer på ett eller flere av de områdene som er nevnt ovenfor. Eller sett at du har begått alvorlige feil, og at tanken på det av og til plager deg. De tolv profeter kan gi deg oppmuntring og hjelp.

18. a) For hvem har de tolv profeter et spesielt trøsterikt budskap? b) Hvilke tanker gjør du deg om Jehova, som oppfordrer folk til å vende tilbake til ham?

¹⁸ Som vi har sett, gjorde de tolv profeter mye mer enn å kritisere og fordømme. På Jehovas vegne oppfordret de folket til å komme tilbake til ham. Tenk på de følelsene som ligger til grunn for Hoseas inntrengende oppfordring: «Kom og la oss vende tilbake til Jehova, for det er han som har revet i stykker, men han kommer til å helbrede oss. Han fortsatte å slå, men han kommer til å forbinde oss. . . . Og vi vil kjenne, vi vil jage etter å kjenne Jehova.» (Hosea 6: 1—3) I sin rettferdighet fullbyrdet Jehova Gud riktignok dommen over Israel og deretter over Juda. Men hans folk burde ha sett på disse slagene som noe som ble gjort for å gjøre dem åndelig friske. (Hebreerne 12: 7—13) Hvis hans egensindige folk ville vende tilbake, skulle han ’helbrede dem’ og ’forbinde dem’. Se for deg en mann som legger seg på kne for å forbinde et sår som hans venn har fått. Tenk deg så at Jehova gjør noe lignende. For en barmhjertig Gud Jehova er, som forbinder dem som er villige til å vende tilbake til ham! Gir ikke det oss et ønske om å vende tilbake til ham hvis vi har syndet mot ham? — Joel 2: 13.

19. Hva innebærer det å kjenne Jehova?

¹⁹ Hva innebærer det å vende tilbake til Jehova? Hosea minner oss om at vi ikke bare må «kjenne» Jehova, men «jage etter å kjenne» ham. Et moderne oppslagsverk sier om Hosea 6: 3: «Det er en tydelig forskjell mellom å ha kjennskap til Gud og å kjenne Gud. Det kan sammenlignes med forskjellen mellom å lese om kjærligheten og å oppleve kjærligheten.» Vi må ha mer enn en overfladisk kunnskap om Jehova. Han må bli virkelig for oss, en fortrolig Venn som vi alltid kan vende oss til. (Jeremia 3: 4) Når vi står i et slikt forhold til ham, forstår vi hvordan han føler det når vi gjør noe bestemt, og det er noe som hjelper oss til å «jage etter», eller bestrebe oss på, å tilbe ham på den måten han godkjenner.

20, 21. Hvordan handlet kong Josjia i samsvar med sin kunnskap om Gud?

²⁰ Kong Josjia var et godt eksempel i så henseende. Han bestrebet seg på å utøve sann tilbedelse. Tenk på det han opplevde. Da han ble konge, hadde nasjonen forfalt som følge av avgudsdyrkelse, vold og bedrag, som hadde vært så utbredt i Manasses og Amons regjeringstid. (2. Kongebok 21: 1—6, 19—21) Sefanjas formaning om å ’søke Jehova’ må ha hatt en positiv virkning på Josjia, for ’han begynte å søke sin forfader Davids Gud’. Han satte i gang en kampanje for å fjerne avgudsdyrkelsen i Juda og også i et område som en gang hadde tilhørt det nordlige riket. — Sefanja 1: 1, 14—18; 2: 1—3; 3: 1—4; 2. Krønikebok 34: 3—7.

²¹ Etter å ha renset landet på denne måten fortsatte Josjia å søke Jehova. Han gav befaling om at templet skulle settes i stand. Mens dette arbeidet pågikk, fant man «boken med Jehovas lov, som var gitt ved Moses’ hånd», tydeligvis det originale håndskriftet som inneholdt Loven. Hvordan reagerte Josjia da det ble lest fra boken? «Det skjedde da kongen hørte lovens ord, at han straks sønderrev sine klær.» Dessuten ’sønderrev han sitt hjerte’ og gikk straks i gang med å handle etter det som ble lest. Han forsøkte ikke å finne på unnskyldninger og si at han allerede hadde gjort en hel del. Husker du hva reformarbeidet hans førte til? «I alle hans dager vek [Israels sønner] ikke av fra å følge Jehova, sine forfedres Gud.» — 2. Krønikebok 34: 8, 14, 19, 21, 30—33; Joel 2: 13.

22. Hva kan vi lære av Josjias eksempel?

²² Du spør kanskje: Hvordan ville jeg ha reagert? Ville du, i likhet med Josjia, ha hørt på profetene og forandret din måte å tenke på og handle på? Selv om vi lever i en annen tid enn Sefanja og Josjia, kan vi se at det er nødvendig å følge Guds budskaper og veiledning i dag også. Så hvis en kristen i sitt hjerte føler at han trenger å korrigere sin livsstil eller sin tilbedelse, kan et studium av de tolv profeters bøker tjene som en vekker. — Hebreerne 2: 1.

23. Hva kan du gjøre hvis du føler at du trenger å forbedre deg på visse områder?

²³ Av og til føler du det kanskje slik Jona gjorde da han var i den store fiskens buk: «Jeg er blitt drevet bort fra stedet foran dine øyne! Hvordan skal jeg igjen få betrakte ditt hellige tempel?» (Jona 2: 4) Men Jehovas ord kan ha en beroligende virkning på oss ufullkomne mennesker, som har så lett for å begå feil: «Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere.» (Malaki 3: 7) Hvis du føler behov for å styrke ditt forhold til Jehova, vil de eldste i menigheten med glede hjelpe deg. Du begynner på en måte i førstegir, som når du skal kjøre bil. Når du først har kommet i gang, går det lettere framover. Når du søker Jehova, kan du være sikker på at han vil ta imot deg og hjelpe deg, for han er «nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». (Joel 2: 12—14) Ja, budskapene fra profetene er oppmuntrende for alle som ønsker å tilbe Gud på den måten han godkjenner!