«La rett velte fram» — en nøkkel til å kjenne Gud

 1. Hvorfor har vi mennesker rettferdighetssans?

OPP gjennom historien har det vært mennesker som er blitt berømte for det de har gjort for å fremme rettferdighetens sak. Men tenk over dette: Rett og rettferdighet appellerer til oss mennesker fordi vi er skapt i Guds bilde. Det er derfor du har rettferdighetssans og vil at andre skal behandle deg på en rettferdig måte. Gud ’finner behag i rettferdighet’. — Jeremia 9: 24; 1. Mosebok 1: 27; Jesaja 40: 14.

2, 3. Hvorfor bør vi lese de tolv profeters bøker for å lære om Jehovas rettferdighet?

² Når du leser forskjellige bøker i Bibelen, kan du få innsikt i Guds rettferdighet. Og du vil ha spesielt mye igjen for å lese de tolv profeters bøker. Rett og rettferdighet har en så fremtredende plass i disse bøkene at et bibelselskap har utgitt en utgave av Hosea, Amos og Mika med tittelen «Justice Now!» (Rettferdighet nå!) Tenk for eksempel på Amos’ oppfordring: «La rett velte fram liksom vannmasser, og rettferdighet som en stadig rennende elv.» Og legg merke til hva Mika nevnte først av det vi er forpliktet til å gjøre: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — Amos 5: 24; Mika 6: 8.

³ For at vi skal kunne kjenne Jehova bedre og dermed kunne etterligne ham, må vi derfor bli kjent med hans rettferdighet. Jehovas rettferdighet er et trekk ved selve hans vesen, så vi kan ikke si at vi kjenner ham, hvis vi ikke forstår hans rettferdighet og verdsetter den. Også hans tjenere i gammel tid var klar over at «Jehova elsker rett». — Salme 33: 5; 37: 28.

 4. Hvorfor kan de tolv profeters bøker styrke din tillit til Guds rettferdighet?

⁴ En tid før Jehova fullbyrdet dommen over Jerusalem, spurte profeten Habakkuk: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp? . . . loven [blir] maktesløs, og retten kommer aldri fram. For den onde omringer den rettferdige, og derfor kommer retten fordreid fram.» (Habakkuk 1: 2, 4) Den trofaste Habakkuk hadde lært Jehova å kjenne gjennom de hellige skriftene han hadde tilgang til, og av egen erfaring. Han hadde derfor tillit til at Jehova både opprettholder og oppfordrer til rettferdighet. Han ville imidlertid vite hvorfor Jehova tillater det onde. Jehova forsikret Habakkuk om at Han ville behandle den som var trofast, på en rettferdig måte. (Habakkuk 2: 4) Når Habakkuk og andre kunne være trygg på det, har vi enda større grunn til å være det. Hvorfor? Jo, vi har jo hele Bibelen, så vi kan lese mye mer om det Jehova har gjort, og om hvordan hans karakteregenskaper, deriblant hans rettferdighet, har kommet til uttrykk. Vi har derfor større mulighet til å kjenne ham og bli overbevist om at han er fullkomment rettferdig.

 5. Hva skal vi nå se på når det gjelder rett og rettferdighet?

⁵ Når Jehova sendte sine sendebud til Israel, la han vekt på at det var viktig å øve rett og rettferdighet. (Jesaja 1: 17; 10: 1, 2; Jeremia 7: 5—7; Esekiel 45: 9) Han understreket det i særlig grad gjennom de tolv profeter. (Amos 5: 7, 12; Mika 3: 9; Sakarja 8: 16, 17) Alle som leser det de skrev, kan se at de oppfordrer til å øve rett og rettferdighet i det daglige liv. La oss nå se på to av de områdene hvor profetene la vekt på rett og rettferdighet, og deretter se hvordan vi kan omsette det vi lærer, i handling.

6, 7. Hvorfor bør vi alle være opptatt av rettferdighet i forretninger og i pengesaker?

⁶ Jesus sa: «Mennesket skal ikke leve av brød alene.» (Lukas 4: 4; 5. Mosebok 8: 3) Han benektet ikke at vi trenger brød — vi er nødt til å spise. For de fleste betyr det at de må arbeide, eller at noen i familien må arbeide, for å skaffe mat. Slik var det også blant Guds tjenere i gammel tid. Noen var det vi kan kalle selvstendig næringsdrivende — de dyrket noe eller laget klær, møbler eller kokekar. Andre var arbeidsgivere — de leide noen til å utføre innhøstningsarbeidet eller til å framstille mel, olivenolje eller vin. Andre igjen drev handel — de kjøpte og solgte varer. Og noen var håndverkere og musikere. — 2. Mosebok 35: 35; 5. Mosebok 24: 14, 15; 2. Kongebok 3: 15; 22: 6; Matteus 20: 1—8; Lukas 15: 25.

⁷ Kan du se paralleller til ditt eget eller dine venners og slektningers liv? Som følge av den tekniske utvikling blir mange arbeidsoppgaver riktignok utført på en annen måte i dag, men er du ikke enig i at Jehovas syn på hva som er rett og rettferdig med hensyn til slike ting, må være det samme i dag som den gang? I de budskapene som de tolv profeter overbrakte, viste Jehova at han venter at hans folk skal handle rett og rettferdig på slike områder. Tenk over hvordan dette gjelder deg, når vi nå ser på noen eksempler. — Salme 25: 4, 5.

8, 9. a) Hvor alvorlig var det ifølge Malaki 3: 5 å behandle sine ansatte urettferdig? b) Hvilket likevektig syn framholder Bibelen på ansettelse og arbeid?

⁸ Gud erklærte gjennom Malaki: «Jeg vil nærme meg dere til dommen, og jeg vil bli et hastig vitne mot trollmennene og mot ekteskapsbryterne og mot dem som sverger falskt, og mot dem som handler bedragersk når det gjelder en lønnsarbeiders lønn, . . . og som ikke har fryktet meg.» (Malaki 3: 5) Ja, Jehova fordømte dem som behandlet sine ansatte urettferdig. Hvor alvorlig var det? Legg merke til at han nevnte dem som behandlet sine ansatte dårlig, sammen med trollmenn, ekteskapsbrytere og løgnere. De kristne vet at Gud skal dømme ’utuktige, dem som utøver spiritisme, og alle løgnerne’. — Åpenbaringen 21: 8.

⁹ Det som skjedde på en arbeidsplass, hadde ikke bare med menneskers rettferdighetssans å gjøre; Jehovas rettferdighet var også inne i bildet. Jehova sa om dem som ’handlet bedragersk når det gjaldt en lønnsarbeiders lønn’, at han ’ville nærme seg dem for å fullbyrde dommen’. Han sa ikke at en arbeidsgiver måtte samtykke i alt det en ansatt eller en gruppe ansatte fant på. Jesu illustrasjon om noen menn som ble leid inn til å arbeide på en vingård, viser at en arbeidsgiver hadde rett til å fastsette arbeidsvilkårene. (Matteus 20: 1—7, 13—15) Vi kan merke oss at i Jesu illustrasjon fikk alle arbeiderne utbetalt en denar, den dagslønn som de hadde avtalt, enten de hadde arbeidet en full dag eller ikke. Vi kan også merke oss at arbeidsgiveren ikke gikk uærlig fram og prøvde å tjene mer på bekostning av dem han hadde leid inn. — Jeremia 22: 13.

10. Hvorfor bør vi være opptatt av å behandle våre ansatte rettferdig?

¹⁰ Hvis du driver forretning og har ansatte — eller hvis du bare leier noen til å gjøre en jobb — kan du spørre deg selv: Er den lønnen jeg betaler, de kravene jeg stiller, og den måten jeg gjør mine transaksjoner på, generelt i samsvar med det som står i Malaki 3: 5? Det er bra å tenke over dette, for også De kristne greske skrifter har noe å si om urettferdig behandling av leide arbeidere. Disippelen Jakob spurte med tanke på dem som gikk urettferdig fram i slike saker: «Står han [Jehova] dere ikke imot?» (Jakob 5: 1, 4, 6) Vi kan med rette trekke denne slutningen: De som går urettferdig fram når det gjelder «en lønnsarbeiders lønn», har egentlig ikke lært Jehova å kjenne, for de etterligner ikke hans rettferdighet.

11, 12. a) Hvilken urett blir fordømt i Hosea 5: 10? b) Hvordan kan du anvende prinsippet i Hosea 5: 10?

¹¹ La oss nå lese hvorfor Jehova var imot visse fremtredende menn på Hoseas tid: «Judas fyrster er blitt lik dem som flytter en grense. Over dem skal jeg utøse min heftige vrede som vann.» (Hosea 5: 10) Hvilken urett var det Hosea fordømte? Bøndene i Juda levde av den jorden de eide. Grensene var markert med steiner eller pæler. Å ’flytte grensene’ var ensbetydende med å gjøre en bondes jordstykke mindre og ta fra ham noe av levebrødet hans, å røve ham. Judas fyrster skulle ha forsvart rett og rettferdighet, men Hosea sammenlignet dem med slike som flyttet grensemerker. — 5. Mosebok 19: 14; 27: 17; Job 24: 2; Ordspråkene 22: 28.

¹² Noen i vår tid som driver med salg av fast eiendom, kan bli fristet til å ’flytte grenser’ for å bedra sine kjøpere. Prinsippet gjelder imidlertid alle som driver med kjøp og salg, arbeidsgivere, arbeidstakere og kunder — alle som har med kontrakter og forretningsavtaler å gjøre. Som du sikkert vet, finnes det forretningsfolk som nøler med å inngå skriftlige avtaler, for de mener at de da siden kan gjøre mindre enn det som ble avtalt, eller komme med nye krav. Andre setter opp en skriftlig kontrakt, men tar med detaljer i liten skrift for å forvrenge meningen til sin fordel, selv om det går ut over den annen part. Tror du at en som går fram på denne måten — selger eller kjøper, arbeidsgiver eller arbeidstaker — virkelig kjenner rettferdighetens Gud? Jehova sa i sitt Ord: «Flytt ikke grensen [for farløse gutter] . . . For deres Gjenløser er sterk; han selv skal føre deres sak mot deg.» — Ordspråkene 23: 10, 11; Habakkuk 2: 9.

13. Hvilken urett gjorde seg gjeldende blant Guds folk i gammel tid ifølge Mika 6: 10—12?

¹³ Mika 6: 10—12 kaster enda mer lys over rett og rettferdighet: «Finnes ondskapens skatter ennå i den ondes hus, og det snaue efa-målet som er fordømt? Kan jeg være moralsk ren med ondskaps vekt og med en pose med bedragerske steinlodd? For hennes . . . innbyggere har talt løgn, og deres tunge er svikefull i deres munn.» I dag bruker vi liter som hulmål for tørre varer, ikke efa. Vi oppgir vekten i kilo i stedet for i den vekt steinlodd representerte. Men Mikas poeng er tydelig. Kjøpmenn på hans tid snøt kundene sine; de behandlet dem urettferdig ved ikke å bruke standardiserte mål og vekter. Gud omtalte dem som var ’svikefulle i sin munn’ og i forretninger, som onde. — 5. Mosebok 25: 13—16; Ordspråkene 20: 10; Amos 8: 5.

14. Hva kan Mikas advarsel hjelpe oss til å ta avstand fra?

¹⁴ Har det Mika skrev om falske mål og vekter, noe å si for hvordan du driver forretning, eller for hva du gjør som arbeidstaker? Det er noe å tenke over, for kunder og klienter blir bedratt på utallige måter. Uærlige entreprenører har mindre sement enn det som er normalt eller påbudt, i mørtel- eller sementblandingen. Eller en håndverker kan bruke billigere materialer enn det han får betalt for, på steder hvor han vet at det ikke vil synes. Noen kjøpmenn selger brukte varer som nye. Og du har kanskje hørt om andre knep som blir benyttet for å øke fortjenesten. Synes du det kunne være fristende å prøve dem? I en bok som handler om hvordan man kan beskytte sitt privatliv, stod det om Jehovas vitner at de «tror at deres Skaper holder øye med dem, og de fleste av dem ville heller dø enn å stjele». Videre het det: «De er etterspurt i bedrifter hvor store pengesummer blir håndtert.» Hvorfor? Fordi de sanne kristne vet at Jehova ’krever at de skal øve rett’, og det gjelder også i forretninger og i pengesaker. — Mika 6: 8.

15, 16. Hvordan ble folket på Mikas tid behandlet av sine ledere?

¹⁵ De tolv profeters bøker viser at det stod dårlig til med rettferdigheten i enkelte perioder. De som satt med makten, skulle ha vært gode eksempler når det gjaldt rettferdighet, men det var de ikke. (2. Mosebok 18: 21; 23: 6—8; 5. Mosebok 1: 17; 16: 18) Mika kom med denne oppfordringen: «Hør, det ber jeg dere om, dere Jakobs overhoder og dere befalingsmenn over Israels hus. Påhviler det ikke dere å kjenne rett? Dere som hater det gode og elsker det onde, og som river av huden på folk og kjøttet på benene deres.» — Mika 3: 1—3; Jesaja 1: 17.

¹⁶ Disse ordene burde ha sjokkert folk som var vant med livet på landet. Av og til klipte gjeterne de sauene som de passet og beskyttet. (1. Mosebok 38: 12, 13; 1. Samuelsbok 25: 4) Men de som var «befalingsmenn over Israels hus», og som skulle ha ’kjent rett’, utnyttet ’folket på Guds beite’, som om de flådde sauer og brøt benene deres i stykker og knuste dem. (Salme 95: 7) Mika brukte deretter en annen illustrasjon fra livet på landet og sa at fyrster ’som dømte for en belønning’, var som en klungerbusk eller en tornehekk. (Mika 7: 3, 4) Forestill deg at du skal gå gjennom et område som er fullt av klungerbusker og tornehekker. Du blir antagelig oppskrapt, og klærne dine blir trolig revet opp. Det illustrerer den virkningen lederne hadde på Guds folk. I stedet for å behandle sine brødre på en rettferdig måte var de svikefulle og korrupte. — Mika 3: 9, 11.

17. Hvilken holdning hadde lederne, ifølge Sefanja 3: 3?

¹⁷ Sefanja kom med et lignende poeng: «Hennes fyrster i hennes midte var brølende løver. Hennes dommere var kveldsulver, som ikke gnagde ben til om morgenen.» (Sefanja 3: 3) Kan du se for deg situasjonen? Guds folks ledere, som ikke tok hensyn til det som var rett og rettferdig, var som rovgriske, ville løver. Og dommerne var som glupske ulver som fortærte alt, slik at det var bare benene igjen når morgenen kom. Hvordan kunne det være rettferdighet under slike forhold? Man kan si at rettferdigheten ble revet i filler av ledere som plyndret og røvet folket i stedet for å ta seg av dem.

18. Hvordan skulle dommerne i Israel ha behandlet Guds folk?

¹⁸ Det er tydelig at disse som var ledere i en nasjon som var innviet til Gud, ikke kjente ham. Hvis de hadde kjent ham, ville de ha adlydt det som står i Sakarja 8: 16: «Dette er de ting dere skal gjøre: Tal sannhet med hverandre. Døm med sannhet og med fredens dom i deres porter.» Israels eldste møttes i byporten og skulle ta seg av rettssaker. De skulle ikke dømme etter førsteinntrykket eller etter sine egne oppfatninger, men i samsvar med Guds tanker. (5. Mosebok 22: 15) Og Jehova hadde advart mot favorisering, for eksempel av dem som var rike eller fremtredende. (3. Mosebok 19: 15; 5. Mosebok 1: 16, 17) Dommerne skulle prøve å gjenopprette freden mellom stridende parter og avsi «fredens dom».

19, 20. a) Hvorfor kan kristne eldste lære mye av de tolv profeter? b) Hvordan kan de eldste vise at de kjenner Jehova og hans rettferdighet?

¹⁹ Apostelen Paulus siterte en del av Sakarja 8: 16 da han skrev til de kristne. (Efeserne 4: 15, 25) Vi kan derfor være sikker på at de råd og advarsler som de tolv profeter kom med om rettferdighet, er aktuelle i menigheten i vår tid. De eldste, tilsynsmennene, må være gode eksempler med hensyn til å kjenne Jehova og gjenspeile hans rettferdighet. Jesaja 32: 1 omtaler dem som fyrster som skal herske med rettferdighet. Hvilken praktisk veiledning for slike eldste kan vi finne i de advarsler og råd som de tolv profeter kom med?

²⁰ Kristne eldste må ta i betraktning bibelske sannheter og uttalelser i Bibelen som viser hvordan Jehova tenker. Det er dette de må basere sine avgjørelser på og ikke på personlige oppfatninger eller det som man kaller magefølelsen. Bibelen viser at noen saker som de eldste skal dømme i, kan være vanskelige. De eldste må bruke ekstra tid på å sette seg inn i dem og foreta undersøkelser i Bibelen og i de publikasjonene som inneholder god veiledning fra den tro og kloke slave-klasse. (2. Mosebok 18: 26; Matteus 24: 45) Når de gjør seg slike anstrengelser, er det mer sannsynlig at de vil hate det som er ondt i Guds øyne, og elske det som er godt. Det vil hjelpe dem til å «gi retten en plass i porten», slik at de ’dømmer med sann rettferdighet’. — Amos 5: 15; Sakarja 7: 9.

21. Hvorfor må de eldste ikke være partiske, men hva kan friste dem til å være det?

²¹ Selv om en som er satt til å dømme, har bibelkunnskap, kan han likevel komme til å være partisk i en viss grad. Malaki beklaget seg over at prestene, som skulle ha formidlet kunnskap, «viste partiskhet i forbindelse med loven». (Malaki 2: 7—9) Hvordan kunne det skje? Mika sa at noen overhoder ’dømte bare mot bestikkelse, og at prestene lærte kun mot betaling’. (Mika 3: 11) Hvordan kan en eldste i vår tid komme til å gjøre noe lignende? Sett at en som han har å gjøre med, har vært gavmild mot ham tidligere, eller at den eldste regner med visse fordeler i framtiden. Eller sett at saken gjelder noen slektninger av ham eller noen som er inngiftet i familien. Hva teller mest — familiebåndene eller åndelige prinsipper? En eldstes objektivitet kan bli berørt når han er med på å behandle en sak hvor noen har gjort noe galt, eller når han er med på å vurdere om en annen ifølge Bibelen er kvalifisert til å få flere tjenesteprivilegier i menigheten. — 1. Samuelsbok 2: 22—25, 33; Apostlenes gjerninger 8: 18—20; 1. Peter 5: 2.

22. a) Hvilket ansvar har de eldste overfor menigheten? b) Hvilke egenskaper bør de eldste legge for dagen når de har med overtredere å gjøre?

²² Når noen begår en alvorlig synd, går menighetens åndelige hyrder til handling for å beskytte menigheten mot farlig, fordervende innflytelse. (Apostlenes gjerninger 20: 28—30; Titus 3: 10, 11) Men hvis overtrederen angrer oppriktig, ønsker de eldste «å bringe et slikt menneske i den rette tilstand» og å gjøre det «i en mildhetens ånd». (Galaterne 6: 1) I stedet for å være strenge og ufølsomme følger de denne veiledningen: «Døm med sann rettferdighet, og vis hverandre kjærlig godhet og gjør barmhjertighetsgjerninger mot hverandre.» (Sakarja 7: 9) Jehovas forskrifter for rettssaker i det gamle Israel understreker hans rettferdighet og barmhjertighet. Utnevnte dommere hadde en viss frihet i mange saker; de kunne vise barmhjertighet, avhengig av omstendighetene og overtrederens holdning. Kristne eldste må følgelig bestrebe seg på å dømme «med sann rettferdighet» og ’vise kjærlig godhet og gjøre barmhjertighetsgjerninger’. På den måten kan de vise at de har lært Jehova å kjenne.

23, 24. a) Hvordan kan de eldste avsi «fredens dom»? b) Hva har de tolv profeter hjulpet deg til å forstå når det gjelder rett og rettferdighet?

²³ Husk det som står i Sakarja 8: 16: «Døm med sannhet og med fredens dom i deres porter.» Hva ønsker man å oppnå? «Fredens dom.» Også mens apostlene levde, var det personlige uoverensstemmelser eller konflikter mellom enkelte kristne. Akkurat som Paulus hjalp Evodia og Syntyke, kan det være behov for at de eldste i vår tid tilbyr seg å hjelpe noen i menigheten. (Filipperne 4: 2, 3) De eldste må oppriktig prøve å avsi «fredens dom» og gjenopprette freden mellom de stridende parter. Den bibelske veiledningen de gir, og den innstillingen de gir den med, bør fremme freden i menigheten og freden med Jehova. Derved blir det tydelig at de virkelig kjenner Jehova og hans rettferdighet.

²⁴ De to områdene som vi har vært inne på ovenfor, illustrerer at det er viktig at vi i det daglige liv følger den veiledningen om rettferdighet som ble skrevet ned av de tolv profeter. For en velsignelse det er når vi og de vi omgås, ’lar rett velte fram’!