50 SAULUS FRA TARSUS
Han forandret seg helt
DEN unge mannen som hadde sett på mens jødene steinet Stefanus, var Saulus fra Tarsus.a Han støttet drapet på Stefanus, for han var overbevist om at jødene hadde den riktige religionen. Derfor forfulgte han de kristne i Jerusalem. Han «truet med å drepe dem» og fikk mange uskyldige menn og kvinner kastet i fengsel. Når kristne ble anklaget i en rettssak, stemte Saulus for at de skulle henrettes. På grunn av denne brutale forfølgelsen måtte mange av de kristne flykte fra Jerusalem. Men det var ikke nok for Saulus. Han gikk til øverstepresten og ba om å få med seg brev som ga ham tillatelse til å forfølge de kristne i Damaskus også.
Da Saulus fikk brevene, dro han og noen andre menn mot Damaskus. På den tiden var han sikker på at Jesus var død. Men Jesus var levende og sto ved sin Fars side i himmelen. Jehova og Jesus hadde sett alt Saulus hadde gjort, men likevel så de et potensial i ham. Da Saulus og de han reiste med, nærmet seg Damaskus, strålte det plutselig et sterkt lys rundt dem. Lyset var mye sterkere enn solen! Saulus falt ned på bakken og kunne ikke se noen ting – han var blitt blind.
Så hørte han en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Stemmen sa også at Saulus var som en sta okse som skadet seg selv ved å sparke mot piggstaven som eieren brukte for å lede den. Saulus spurte: «Hvem er du, Herre?» Svaret han fikk, må ha vært som et stikk i hjertet: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Jesus ba ham om å reise seg og ga ham et oppdrag: Han skulle forkynne og bevise for folk at alt det Jesus hadde sagt, var sant. Saulus, som nå var blind, skulle «åpne øynene deres» og hjelpe dem ut av mørket og inn i lyset.
Hva fikk en som forfulgte de kristne på en brutal måte, til selv å bli en kristen?
Etter denne spesielle opplevelsen skjønte Saulus hvor stolt og ond han hadde vært, og at han måtte forandre seg. Fordi han var blind, måtte de han reiste sammen med, lede ham videre til Damaskus. Der spiste og drakk han ingenting på tre dager! Det var et tydelig tegn på at han angret dypt på det han hadde gjort. Han ba sikkert mange inderlige bønner til Jehova nå som han forsto at han hadde forfulgt Guds egen Sønn. En kristen mann som het Ananias, fikk beskjed av Jesus i et syn om å dra til huset der Saulus var. Selv om Ananias var redd til å begynne med, dro han likevel. Da han la hendene sine på Saulus, «falt noe som lignet skjell, fra øynene hans». Saulus fikk synet tilbake igjen! Han var nå blitt en ydmyk mann. Så «reiste han seg og ble døpt».
Etter det begynte han med en gang å forkynne om Jesus. I stedet for å dra tilbake til Jerusalem gjorde han noe som må ha vært veldig vanskelig for ham. Han dro til synagogene i Damaskus, hvor de fleste visste godt hvem han var. Saulus ba helt sikkert om hjelp til å være modig. Se for deg hvor sjokkerte folk må ha blitt da han fortalte at han hadde tatt feil hele tiden, og at han nå hadde blitt en kristen! Men han gjorde mer enn det. Han «fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus visste ikke hva de skulle si, for han beviste på en logisk måte at Jesus er Kristus».
På et tidspunkt mens Saulus bodde i Damaskus, reiste han til Arabia, muligens til ørkenområdene i Syria. Bibelen sier ikke noe om hvorfor han gjorde det, men vi kan se for oss at han trengte tid for seg selv. Han ba sikkert mye og tenkte over den store oppgaven han hadde fått. Saulus studerte Skriftene nøye for å finne ut hva Guds vilje var, og han fortsatte å gjøre det resten av livet. Han hadde virkelig forandret måten han tenkte på, og senere oppfordret han de kristne i Roma til å fortsette å gjøre det samme. – Rom 12:2.
Saulus glemte likevel ikke de forferdelige tingene han hadde gjort. Flere år senere sa han at han «tidligere snakket blasfemisk og var en forfølger og et frekt og arrogant menneske». (1. Tim 1:13) Han angret også på at han hadde støttet drapet på Stefanus. (Apg 22:19–21) Men han mistet ikke motet, for han visste at han hadde blitt tilgitt av Jehova og Jesus, og at de hjalp ham.
Etter at Saulus hadde vært i Damaskus i rundt tre år, måtte han flykte derfra fordi jødene ville drepe ham. Noen av de andre kristne i byen hjalp ham ved å fire ham ned fra bymuren i en kurv. Så satte han kursen mot Jerusalem. Men historien om Saulus slutter ikke her. Livet hans som kristen hadde bare så vidt begynt!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Saulus at han var modig og stolte på Jehova i denne perioden av livet sitt?
Grav dypere
1. Hvorfor kunne Saulus si at hjembyen hans, Tarsus, var «en velkjent by»? (Apg 21:39; w99 15.5. s. 30 avsn. 1) A
Todd Bolen/BiblePlaces.com
Bilde A: Ruiner av oldtidens Tarsus, blant annet en brolagt gate
2. Hvorfor var Saulus sannsynligvis godt kjent med jødisk, gresk og romersk kultur? (bt s. 62, rammen avsn. 1–3)
3. Hva mente Saulus da han sa at Jesus hadde vist seg for ham «som for en som er født for tidlig»? (1. Kor 15:8; w22.09 s. 27)
4. Hva viser at det Lukas skrev i Apostlenes gjerninger 9:11, 24 og 25, er korrekt? (g03 8.2. s. 24–26) B
Photo by ROLOC Color Slides
Bilde B: Porten Bab-Sharqi i Damaskus, hvor gaten som kalles Den rette, slutter
Bruk det du lærer
Saulus tok imot hjelp fra Ananias og andre kristne. (Apg 9:17, 18; Kol 4:10, 11) I hvilke situasjoner er det bra for deg å ta imot hjelp fra andre?
Saulus lot verken stolthet på grunn av bakgrunnen sin eller dårlig samvittighet på grunn av tidligere feil hindre ham i å tjene Jehova. (Fil 3:4–8; 1. Tim 1:12–16) Hvordan kan vi etterligne ham? C
Bilde C
På hvilke måter kan du være like modig som Saulus var i denne perioden av livet sitt?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hva har du lært om Saulus i dette kapittelet som gjør at du er glad for at han ble valgt til å regjere sammen med Jesus i himmelen?
Finn ut mer
Se hvordan en mann som forfulgte Jehovas vitner, forandret seg helt.
Hva kan vi lære av Saulus når det gjelder å studere Bibelen regelmessig, vise andre kjærlighet og ha et balansert syn på seg selv?
«Gjør framskritt åndelig sett ved å følge Paulus’ eksempel» (w08 15.5. s. 21–25)
a Selv om Saulus senere ble kalt Paulus, kaller vi ham for enkelhets skyld «Saulus» i dette kapittelet.