JETRO

(Jẹtro) [fra en rot som betyr «mer enn nok; overflod»].

Moses’ svigerfar; en kenitt. (2Mo 3: 1; Dom 1: 16) Han blir også kalt Re’uel. (4Mo 10: 29) Det kan være at «Jetro» var en tittel, mens «Re’uel» var et egennavn, men det var ikke uvanlig at en arabisk høvding hadde to eller flere navn, noe som framgår av en rekke innskrifter. Jetro blir kalt «Jeter» i 2. Mosebok 4: 18 i den massoretiske tekst.

Jetro var «presten i Midjan». Ettersom han var overhode for en stor familie – han hadde minst sju døtre og en sønn, som er navngitt (2Mo 2: 15, 16; 4Mo 10: 29) – og hadde ansvaret for ikke bare å forsørge familien materielt, men også for å ta ledelsen i tilbedelsen, er det meget passende at han blir omtalt som «presten [el. høvdingen] i Midjan». Dette i seg selv betyr ikke nødvendigvis at de tilbad Jehova Gud, men det kan være at Jetros forfedre kjente til den sanne tilbedelse, og at den til en viss grad ble videreført i slekten. Det Jetro sa og gjorde, avspeiler i det minste dyp respekt for Moses’ og Israels Gud. – 2Mo 18: 10–12.

Jetro ble kjent med sin framtidige svigersønn, Moses, kort tid etter at Moses hadde flyktet fra Egypt i 1553 f.v.t. Moses hjalp Jetros døtre med å gi buskapen vann, og de fortalte om dette til sin far, som så viste Moses gjestfrihet. Moses bestemte seg nå for å bli boende i Jetros husstand, og han giftet seg med tiden med hans datter Sippora. Da Moses hadde gjett Jetros buskap i ca. 40 år i nærheten av Horeb-fjellet (Sinai), befalte Jehova ham å dra tilbake til Egypt, noe han gjorde med Jetros velsignelse. – 2Mo 2: 15–22; 3: 1; 4: 18; Apg 7: 29, 30.

Da Jetro senere fikk høre om Jehovas store seier over egypterne, tok han straks med seg Sippora og Moses’ to sønner og drog til Moses ved Horeb. Det ble en hjertelig gjenforening. Det Moses fortalte om Jehova Guds mektige frelsesgjerninger, fikk Jetro til å velsigne Gud og bekjenne: «Nå vet jeg virkelig at Jehova er større enn alle de andre gudene.» Han frambar så ofre for den sanne Gud. (2Mo 18: 1–12) Neste dag var Jetro vitne til hvordan Moses hørte på israelittenes problemer «fra morgen til kveld». Fordi han forstod hvor utmattende dette var for både Moses og folket, foreslo han at Moses skulle delegere myndighet etter et bestemt system. Han anbefalte Moses å lære opp andre dyktige, pålitelige menn og sette dem til å være førere for ti, femti, hundre og tusen og la dem avgjøre saker, slik at han selv bare behøvde å ta seg av saker som var for vanskelige for dem. Moses fulgte Jetros råd. Siden vendte Jetro tilbake til sitt land. – 2Mo 18: 13–27.

Moses bad Jetros sønn Hobab om å bli med israelittene som veiviser. Han sa ja, tydeligvis etter litt overtalelse, og noen av hans etterkommere gikk inn i det lovte land sammen med israelittene. (4Mo 10: 29–33) Det knytter seg en viss usikkerhet til hvordan man skal forstå Dommerne 4: 11, hvor Hobab blir omtalt som Moses’ svigerfar, ikke som hans svoger (jf. NW, fotn.). Men det hebraiske uttrykket som vanligvis blir gjengitt med «svigerfar», kan i videre forstand betegne enhver mann som man kommer i familie med ved giftermål, og kan således bety «svoger». At Hobab, ikke Jetro, skulle være Moses’ svigerfar, ville være i strid med andre skriftsteder. Hvis Hobab er identisk med Jetro, slik noen mener, må to personer, far og sønn, ha hatt samme navn. På den annen side kan det være at Hobab, i egenskap av overhode for den etterfølgende generasjon av kenitter, i dette skriftstedet står som representant for sin far. – Se HOBAB.