Vokt Guds hjord
1. Hvilket råd gir apostelen Peter til tilsynsmennene i menigheten?
APOSTELEN Peter ga følgende råd: «Derfor formaner jeg de eldste blant dere, . . . Vokt den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver, heller ikke ved å spille herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden. Og når overhyrden er blitt tilkjennegitt, skal dere få herlighetens uvisnelige krone.» (1 Pet. 5: 1—4, NW) La disse ordene synke dypt inn i deres sinn; tenk over dem om og om igjen, helt til dere har gjort dem til deres egne, for hver eneste hyrde i Guds organisasjon må rette seg etter den formaning som apostelen her gir. Ellers blir de uskikket og taper Guds godkjennelse.
2. Hvem er det fårene tilhører? Forklar.
2 De innvigde brødrene utgjør Guds hjord. De er hans arv. En stor skatt er blitt betrodd de hyrder som har til oppgave å føre tilsyn med Guds hjord. Disse fårene er blitt løskjøpt med Guds Lams, hans enbårne Sønns, dyrebare blod. De er altså blitt ervervet ved kjøp. De er en skatt som tilhører Jehova. Fårene tilhører ikke underhyrden, men Overhyrden betror dem i hans varetekt. Tjenesten med å føre tilsyn med dem må derfor utføres som for Jehova selv. Alle som er blitt utnevnt til hyrder (eller tilsynsmenn) over en hvilken som helst del av hjorden, må være klar over det enorme ansvar de har overfor Jehova Gud og Kristus Jesus. Husk på hvordan Jehova selv alltid har behandlet sine får, for han har til enhver tid fødd dem, ledet og beskyttet dem, og i langmodighet båret over med dem. Ha også alltid klart for dere hvordan vår Herre Jesus tok seg av sin Fars får. Han mistet ingen av dem, og tjente stadig Gud i frykt, men likevel i kjærlighet og på grunn av kjærlighet.
3. Hvordan må hyrdene behandle Guds får?
3 Underhyrdene må behandle fårene på samme måte som overhyrden har behandlet dem. De må med andre ord lede fårene til beitemarker hvor de kan få åndelig føde, slik at de kan vokse seg sterke og i sin tid bli i stand til å hjelpe de svakere. De må oppmuntre dem til å overvære de ukentlige menighetsmøter så vel som sammenkomstene, og de må hjelpe dem til å forkynne sannheten ved å benytte effektive prekener både fra dør til dør og på gjenbesøk. De må hjelpe dem til å holde seg innenfor den nye verdens samfunns teokratiske ordning. Får må behandles ømt, med kjærlighet og stor hensynsfullhet, for de har lett for å bli skremt og løpe sin vei. De må også behandles med mildhet, for de tar skade hvis de blir utsatt for brutal eller hårdhendt behandling. Får er ikke i stand til å forsvare seg når de blir angrepet, slik som andre dyr er. De bare løper sin vei, og det fører ofte til at de kommer ut for enda større farer.
4. På hvilken måte blir hyrdene utnevnt, og hvorfor må de leve i frykt for Jehova?
4 Hyrdene er en gave til Guds menighet. De er Guds gave. Apostelen Paulus skrev: «Han . . . ga oss noen til apostler, . . . noen til hyrder.» (Ef. 4: 11) Til disse hyrdene sa han: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen [Sønn].» (Ap. gj. 20: 28, NW) Hvis du er en hyrde blant fårene, bør du derfor stille deg selv følgende spørsmål: Gir jeg akt på den hjorden jeg er ansvarlig for? Du er blitt utnevnt til å være hyrde ved den hellige ånd. Du må derfor ikke vise ringeakt for din utnevnelse. Du må ikke synde mot ånden. Jesus sa: «Bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. . . . om noen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt.» (Matt. 12: 31, 32) Du tør vel ikke sette deg opp imot den hellige ånd? Du kommer til å måtte stå til regnskap. Derfor har du grunn til å frykte hvis du ikke tar deg av dine plikter på en tilbørlig måte. Ransak deg selv for å se om du lever i frykt for Jehova Gud. Eller har du kanskje ikke forstått at han holder deg ansvarlig for den hyrdegjerning som er tildelt deg? Har du virkelig gudsfrykt?
5. Er det anstrengende å være hyrde? Hva lærer vi av Jakobs erfaringer?
5 En hyrdes arbeid var meget anstrengende. Det var ikke noe arbeid for sveklinger. Noen av de gjenvordigheter som fulgte med dette arbeidet, var overfall av løver, bjørner og ulver, og av røvere som ofte heller begikk mord enn å risikere å bli gjenkjent. En hyrde måtte også være ute i allslags vær, for han måtte sørge for å holde hjorden samlet, og han måtte finne igjen de fårene som kom bort — ja, stadig måtte han være på vakt mot farer. Vi kan lære en god del av de erfaringer Jakob gjorde for lenge siden, for de gir oss et godt inntrykk av hvorledes en hyrdes arbeid artet seg. Han sa til sin svigerfar, Laban: «Dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett opp; det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til deg med; jeg godtgjorde selv skaden; av meg krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten. Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øyne.» (1 Mos. 31: 38—40) Det er ikke noen lett oppgave å dra omsorg for fårene nå i vår tid heller.
6, 7. Hva gjør en hyrde når han elsker sine får? Og hvordan beskriver Salme 23 den omsorg som blir vist dem?
6 Fårene aner ikke hvor mange timer hyrden må vie til sitt arbeid. De har ikke forstand på den stadige omsorg og den årvåkenhet som deres trofaste tilsynsmann viser, han som passer på dem på samme måte som foreldre passer på sine små barn. Kjærlige foreldre innprenter ikke til stadighet sine barn hvor hardt de må arbeide for å sørge for et hjem og mat og klær til dem, gjør de vel? De ønsker at barna skal være lykkelige og fri for bekymringer, men likevel føle et visst mål av ansvar. Foreldre arbeider sent og tidlig for sin familie på grunn av kjærlighet, og ikke fordi de er ute etter noen belønning. Slik er det også i forholdet mellom en trofast hyrde og hans får. Tjen fordi du elsker.
7 Du ønsker vel ikke at noen av de, fårene som er i din varetekt, skal komme bort? Deres sikkerhet er avhengig av at de holder seg i hjorden og stoler på den sanne og gode hyrde som vokter dem. Salme 23 gir oss denne forsikring: «[Jehova] er min hyrde, meg fattes intet . . . Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg.» Du må derfor passe på at fårene ikke forviller seg fra hjorden. Det er din oppgave å holde vekk røvere. Hold øye med fårene. Vær på vakt mot ulver i fåreklær. Nå i denne tiden kommer store skarer strømmende til den nye verdens samfunn, og det er alle slags mennesker som kommer til. Vi ønsker å hjelpe alle slags mennesker til å begynne å føre et rent liv og innvie seg til Jehova Gud. De som ikke gjør dette, og som er bestemt på ikke å gjøre det, må du holde øye med for å beskytte fårene mot dem. Hyrder, vokt den Guds hjord som er blant dere.
8. Vis hvordan en hyrde bør gå fram for ikke å legge byrder på fårene.
8 Du må føre dem ut på beite, ellers kommer de til å bli svake og dø. Vis fårene hvor de kan ta til seg av Jehovas Ord. Lær dem å studere. La dem få sin føde i små, lettfordøyelige porsjoner så lenge de er unge. Kom med nødvendige forklaringer, slik at de forstår. Senere kan de tygge mer på det selv. Vis dem de dyrebare sannheter i Guds Ord. Forklar Jehovas hensikter for dem. Etter hvert som de tar til seg mer og mer, vil de få lyst til å bevege seg videre omkring på beitemarken. Vis dem hvordan de kan hjelpe atter ’andre får’ til å ta til seg av denne sunne føden og bli sterke. Lær dem opp til stadig å forkynne. Led dem inn på den veien de burde gå. Legg ikke dine byrder på dem. Drøft heller dine problemer med andre hyrder, og hvis ikke de kan hjelpe deg, bør du gå til den gode hyrde og til overhyrden, Jehova Gud, med dine vanskeligheter. «Kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. Vær edrue, våk!» (1 Pet. 5: 7, 8) Han vil ta din byrde på seg og besvare dine bønner, men du burde absolutt bære din egen del av børen og ikke lesse den på fårene. Ved at du bærer din egen bør, forblir de lykkelige og åndelig sett sunne og friske.
9. Fortell hvorledes Peter ble frelst på grunn av sin hyrdes omsorg og bønn.
9 Husk på tilfellet med apostelen Peter dengang da Jesus sa til ham: «Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender deg, [har vendt tilbake, NW], da styrk dine brødre!» (Luk. 22: 31, 32) Peter ble frelst fra Satans makt ved at hans hyrde ba for ham. Jesus var ikke i stand til å hjelpe ham, for han sto selv like overfor store prøvelser, og skulle snart dø; derfor ba han til overhyrden, Jehova. Jehova hørte hans bønn og svarte med å bringe Peter til fornuft, og Peter ble som et sterkt tårn for sine brødre. Det burde gjøre deg meget lykkelig å se hvor stor omtanke Herren Jesus viste Peter, for «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid». (Heb. 13: 8) Han er vår talsmann. Når du ser at en fare truer, be da til Jehova for hans får, slik at de ikke skal gå tapt. Hvis det kommer en alvorlig prøvelse over et av hans får, må du ikke gjøre situasjonen vanskeligere enn den er, men prøve å lindre den ved å være optimistisk og minne om de gode løfter som Guds Ord inneholder. Be for dine brødre, forat Satan ikke skal sikte dem som hvete. Det er riktig at vi først og fremst må passe våre egne saker, men vi må også gi hverandre åndelig hjelp. Det hører med til din oppgave, for hvorfor skulle du ellers være hyrde?
10. På hvilken måte må en hyrde ’ofre og bli ofret’?
10 Vår tjeneste som hyrder bør være hel og uavkortet. Apostelen Paulus, som var en trofast hyrde, tenkte ikke på sitt personlige velvære. Les om hans opplevelser i 2 Korintierne 11: 21—33. Han ble hudstrøket og stenet, han var i farer fra sitt folk, i farer fra hedninger, i farer på hav og i byer, og han fikk ofte ikke sove om natten — og av hvilken grunn? Forat han skulle kunne avlegge en god rapport for Jehova Gud, som ved Kristus hadde gitt ham dette oppdrag: «Jeg sender deg . . . for å opplate deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud.» (Ap. gj. 26: 17, 18) Han sa: «Jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler.» (2 Kor. 12: 15) Vegrer du deg mot å bruke dine krefter og din tid, eller vegrer du deg mot å måtte lide eller gi avkall på ditt personlige velvære for fårenes skyld? ’Ofrer’ du noe, og blir du ’ofret’ for Guds hjord? Alle apostlene ofret og ble ofret på denne måten.
11, 12. Hvorledes er det mulig å miste noen av fårene? Og hvordan kan hyrden forhindre dette?
11 Herren Jesus Kristus var et mønster for alle, og den tjenesten han utførte, var fullkommen. Han var en trofast hyrde, og mistet ikke et eneste får. Se tilbake på den tjeneste du har utført. Har du gjort deg skyldig i å miste noen av Guds får? Det er en kjent sak at noen forsvinner fordi deres hjerte ikke er helt med Jehova, og noen går kanskje sin vei med onde ord. Men hva så med alle de andre? Har du mistet noen på grunn av forsømmelse eller skjødesløshet, eller ved å støte dem, eller ved at du ikke har ledet dem inn på Jehovas og Kristi veier og ikke har hjulpet dem i tjenesten? Er de ikke blitt fødd ordentlig? Har du ikke fulgt opp gjenbesøkene, ikke ledet hjemmebibelstudier med dem og ikke hjulpet dem på møtene? Når de har vært svake, har du da skyndet deg å hjelpe dem, eller har du bare vært likeglad? Har du tatt deg av dem hvis de har vært åndelig syke? Hver og en bør granske seg selv og meget omhyggelig tenke over det hyrde-arbeid han selv utfører, og ikke være så opptatt av det andre gjør.
12 Enkelte ganger befinner fårene seg i så elendig forfatning at det er påkrevet med øyeblikkelig hjelp. Vis deg som en sann og trofast hyrde for hjorden. Har du forsøkt å forstå den enkeltes problem, å finne ut hva hans vanskelighet egentlig består i, om den skyldes hans oppdragelse, forskjellige forhold i familien eller motstand i hjemmet? Er han utsatt for kulde fra sine omgivelser? Hvis du er i stand til det, bør du hjelpe hver enkelt personlig eller la en annen gjøre det for deg. Når det er noen du ikke kan nå på denne måten, bør du alltid huske på at du kan be for dem. Vår Herre Jesus ba for Peter da han ikke kunne hjelpe ham selv. Ringeakt ikke bønnens makt. Skriften sier: «Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt. Bekjenn derfor eders synder for hverandre og be for hverandre, forat I kan bli legt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» (Jak. 5: 15, 16) Husk alltid på hvor hensynsfulle og ømme den store hyrde Jehova og den gode hyrde Jesus har vært mot deg.
Innsamling i «endens tid»
13. På hvilken måte skal den store hyrde samle alle sine får?
13 Den store hyrde har lovt at han skulle samle alle sine får i «endens tid». De skulle bli samlet fra alle verdens kanter. (Esek. 34: 11—16) Disse fortapte får må letes opp av Jehovas underhyrder. Fårene kjenner hyrdens røst; du må derfor til stadighet lokke på dem. Men det er ikke det samme hva slags stemme som lyder, for fårene reagerer ikke på en fremmed røst. Jesus sa: «Fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. . . . Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, liksom Faderen kjenner meg; og jeg kjenner Faderen.» Deretter hadde han følgende å si med hensyn til sine «andre får»: «Også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.» — Joh. 10: 4—16.
14, 15. Hva er den gode hyrdes røst? På hvilken måte lar den seg høre?
14 I dag lar den gode hyrdes røst seg høre overalt i over 160 land. Hva er denne røsten? Jo, røsten er Jehovas og Jesu Kristi gode Ord. Røsten lyder ikke bare ved at vi kunngjør dette hellige Ord, men også ved at vi lar det tale ved å påvise hvorledes det blir oppfylt både av de forhold som hersker blant Guds folk, og av de forhold som hersker i verden for øvrig. Tenk på den første gangen det gikk opp for deg at Guds Ord virkelig går i oppfyllelse. Frydet ikke ditt hjerte seg? Du forsto at det er en Gud i himmelen. Han eksisterer virkelig. Du har muligens hatt dine tvil, men nå vet du at Gud er. For en glede og lykke! Det var Ordet som talte til deg. Det var virksomt, et levende Ord, et ord som, fikk deg til å tenke og handle.
15 Store skarer slutter seg nå til Jehovas vitner, og disse mennesker av god vilje kommer til så hurtig at det er vanskelig å få tatt seg av alle sammen. Av hvilken grunn kommer de? De kommer fordi de har hørt den gode hyrdes «røst». De har hørt at Gud er med den sanne hyrde-organisasjon. Som trofaste hyrder er det derfor vår oppgave å sørge for at røsten blir hørt, og for å gjøre det, må vi bringe denne røsten ut til alle tilgjengelige steder. Fårene er atspredt. Derfor, må vi lete etter dem og stadig rope på dem, slik at de kan vite at den gode hyrde er nær. De ønsker å komme til ham, men de har gått seg vill.
16. Forklar hva vi i vår tid kan lære av lignelsen om det ene «tapte får».
16 Hvis vi visste hvor vi kunne finne disse villfarne fårene, ville det være forholdsvis lett, ikke sant? Men vi må lete etter dem i hus etter hus, gate etter gate, bygd etter bygd og by etter by. Det er virkelig stor glede når de blir funnet. Jesus fortalte en lignelse om en hyrde som hadde hundre får, men som mistet ett. Han forlot de nittini og gikk, for å lete etter det som var kommet bort. «Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med meg, for jeg har funnet mitt får, som jeg hadde mistet!» (Luk. 15: 4—7) Det krever ofte både anstrengelse, tid og penger å holde ved med å lete etter villfarne får, men for en glede det blir når man finner dem! Fortsett med å la Jehovas sannhetsbudskap lyde høyt, og la hans lovsang høres. Du har hørt hans røst og er nå blitt lykkelig. Fortsett derfor å lete etter andre får som er på villspor. Vær en fruktbar hyrde, slik at du vil bli godkjent.
Kjennetegn på de sanne får
17. Hva har et sant får først og fremst plikt til?
17 La oss nå betrakte selve fårene. Mens du leser dette, bør du stille deg selv følgende spørsmål: Er jeg ett av Herrens «andre får»? Hører jeg med til Guds hjord? Hvis du kan svare ja, er du i en meget begunstiget stilling, for da hører du til en herlig arv. Som et av Guds får er du ikke noe menneskes eiendom, men du tilhører Jehova Gud og hans elskede Sønn. Derfor har du først og fremst plikt til å høre og adlyde deres «røst», og du må ikke høre på noens røst som ikke er bemyndiget av dem til å tale. Følg ikke etter en fremmed «røst». Den gode hyrde vil lede deg til hvilens vann, han vil vederkvege din sjel, salve ditt hode med olje og la deg ligge trygt i grønne enger. Du kommer aldri til å mangle noe. — Salme 23.
18, 19. Hvilken ordning har den gode hyrde truffet for at hjorden skal bli voktet, og hvordan kan fårene vite hvem som er de «sanne hyrder»?
18 Herren Jesus Kristus, den sanne og gode Hyrde, er usynlig for våre øyne, men han har gitt oss synlige hyrder som har fått i oppdrag å ta seg av hjordens interesser. Følg de trofaste hyrder. De vil aldri føre deg vill, og de vil aldri la noe ondt komme over deg. Men, spør du, hvordan kan man vite hvem som er sine hyrder? De må for det første være utnevnt til sin stilling av Jehova Gud og Kristus Jesus og ha deres godkjennelse, og det betyr at de har Guds ånd. Hvorvidt de har det, kan man forstå av deres tro, deres oppførsel og deres gjerninger. Man er ikke nødvendigvis en hyrde bare fordi man gir seg ut for å være det. Det som skal kjennetegne Herren Guds hyrder, er ikke at de bærer en spesiell klesdrakt, at de smykker seg med en eller annen imponerende titel, eller at de har tatt forskjellige eksamener. De må være «lært av Gud». Du kan ha tillit til sanne og trofaste hyrder, men ikke til slike som bare gir seg ut for å være det. Du må være forsiktig, ellers kan du sette ditt liv i fare. Falske hyrder kan føre deg på villspor. De søker ikke dine interesser, men sine egne. En hyrde som er en «leiesvenn», løper sin vei når det oppstår en farlig situasjon, men en sann hyrde vil bli hos sine får og bare være opptatt av hvorledes han kan hjelpe dem til å ha fred og fortsette å leve for å tjene Jehova Gud. Lytt derfor aldri til en fremmed «røst».
19 De sanne hyrder er Herren Jesu Kristi trofaste tjenere. De forkynner sannheten på en oppriktig og ærlig måte, og de studerer Guds hellige Ord. De tjener ikke den Høyeste Gud og Kristus Jesus fordi de ønsker å få noe igjen for det, men fordi de ønsker å gi noe til Jehova i takknemlighet for alt han har gjort. All deres tale handler om det som er rettferdig, om det som er hellig, og om fred. Disse hyrdene vil med glede lide for fårene. De vil utholde forfølgelse og til og med være rede til å dø for fårene. Sanne hyrder som er utnevnt av Jehova Gud, har hans godkjennelse. Det er noe som deres hengivne livsførsel tydelig viser. Det er de som vil lede deg til «grønne enger» og hjelpe deg til å få sann og nøyaktig kunnskap om den evige Skaper og om hans Sønn, som er Guds Lam. De vil hjelpe deg til å prise Jehova og herliggjøre hans navn og til å opphøye hans Sønns navn som kongenes Konge og herrenes Herre. Slike hyrder kan du ha tillit til, for de tjener i renhet og i kjærlighet.
20. Hvilke karaktertrekk preger ikke de sanne får? Hva må de gjøre?
20 Som et av Herrens får må du ha et rett sinnelag eller en rett sinnsinnstilling, for du må ha et rett syn på din tjeneste for den store Hyrde og hans Sønn i himmelen. Hva slags sinnelag eller sinnsinnstilling har du? Er du stolt? Er du overmodig? Er du skrytende? Er du en som alltid praler? Er du selvisk, slik at du skyver andre til side for å komme deg fram selv? Er du materialistisk innstilt? Bryr du deg bare om deg selv? Er du utakknemlig, slik at du ikke setter pris på eller verdsetter Jehovas store ufortjente godhet? Ringeakter du andre? Er du tilbøyelig til alltid å kritisere, til å tale nedsettende om andre, til å beklage deg over det du har å gjøre? Hvis du har et slikt gjet-lignende sinnelag eller en sinnsinnstilling som gjenspeiler noen av disse karaktertrekkene, er du nødt til å forandre deg, for du vil ikke bli lykkelig og ikke oppnå fred og tilfredshet sammen med Herrens får så lenge du er slik. Nei, du må fornye ditt sinn.
21. Beskriv de egenskaper som kjennetegner og den tofoldige beskyttelse som gis a) bokstavelige får; b) de «andre får».
21 La oss betrakte bokstavelige får. De er noen harmløse skapninger, ikke sant? De er ofte dumme, men de er snille og godmodige, og det finnes ikke ondt i dem. De er føyelige når de blir behandlet med vennlighet, og de adlyder sin hyrde når han kaller på dem. Alt hyrden behøver å gjøre, er å rope på dem, så kommer fårene springende mot ham. Får er helt ute av stand til å forsvare seg, men ikke desto mindre er de utsatt for mange farer, for eksempel i form av ville dyr, røvere osv. Hva ligger så deres forsvar i? Det ligger for det første i at de holder seg til de andre fårene i hjorden, og dessuten i at de setter sin lit til en trofast hyrde som vokter dem. Det er på samme måte med Herrens får nå i denne tiden. De har faktisk ikke noen mulighet til å forsvare seg selv mot angrep fra ondsinnede mennesker og organisasjoner i denne verden. Hva ligger så deres forsvar i? Det ligger i at de holder seg til Guds hjord, at de holder seg i hjorden, at de av hele sitt hjerte stoler på Jehova Gud, det åndelige Israels hyrde, på Herren Jesus Kristus, den gode hyrde, og på sine trofaste brødre — som er utnevnt til å tjene som hyrder for hjorden.
22. Hva innebærer det å høre til den nye verdens samfunn? Og hvordan blir vi beskyttet?
22 Jehova Gud har nå en teokratisk organisasjon. Herren Jesus er konge og hyrde og tilsynsmann over hele denne organisasjonen, og de i organisasjonen som er utnevnt til tilsynsmenn, har ansvaret for å passe på de får som hører til den nye verdens samfunn. Alle som er blitt opplyst, og som har fått sine øyne åpnet slik at de forstår sannheten, kjenner til den velsignede ordning som nå er truffet for at man kan komme sammen innen denne teokratiske hjord, denne organisasjon av Guds folk, Jehovas vitner, som blir ledet av trofaste hyrder som arbeider under Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, denne organisasjons styrende organ. Hold dere innenfor dens område. Husk, man finner ingen beskyttelse hvis man går utenom den foranstaltning Jehova Gud har truffet for sitt folk. Undertiden vil ondsinnede mennesker forsøke å utnytte dere til sin egen fordel, men de trofaste hyrder vil være på vakt og hindre dem i det. Denne verdens organisasjoner vil til sine tider prøve å bryte seg inn i hjorden og volde skade, men hjorden blir til stadighet beskyttet av de hyrder som er i himmelen, og som har «ti tusen ganger ti tusen» engler til sin tjeneste. Dere blir følgelig beskyttet både av trofaste menn på jorden, og av de usynlige makter som står under ledelse av Herren Jesus Kristus. Dere trenger ikke frykte, for dere er Guds hjord.
Ha tillit til trofaste hyrder
23. a) Hvorfor kan man ha tillit til trofaste hyrder? b) Hvilke forholdsregler blir tatt for å beskytte hjorden hvis en hyrde blir troløs?
23 Kan man ha tillit til sine trofaste brødre? Ja, man kan det, for de vil ikke bli utnevnt til hyrder av dem som har ansvaret i Herrens organisasjon, hvis de ikke har de nødvendige kvalifikasjoner. De må oppfylle de krav som stilles, og ha evnen til å tjene som hyrder for hjorden. De må for det første vokte hjorden i gudsfrykt. Hvis de ikke virkelig frykter Jehova Gud og Kristus Jesus, er de ikke sanne hyrder, og da vil de ikke bli utnevnt til å dra omsorg for Guds hjord. Undertiden kan det hende at en som er blitt utnevnt på denne måten, ikke har dratt omsorg for hjorden, men kanskje har undertrykket fårene. Hvis det er tilfelle, og hvis hjorden på noen måte har tatt skade, blir hyrden først irettesatt og refset eller tuktet, og hvis han ikke forandrer framgangsmåte, vil han bli fjernet fra den hyrdestilling han har vært utnevnt til, og en annen vil bli utnevnt i hans sted. Hvorfor må det være slik? Dere er Guds hjord, og dere vil ikke lide noen skade i deres samkvem med Guds folk i den nye verdens samfunn, for det er bare trofaste hyrder som kommer til å fortsette å tjene. Deres brødre i sannheten ønsker oppriktig at det må gå dere vel. De ønsker at dere skal oppnå evig liv. De ønsker ikke å jage dere og heller ikke å spille herrer over dere, for dere er Guds arv. Hvis noen skader dere, motarbeider de Guds interesser, og de kommer til å måtte stå til regnskap for Gud, ikke for mennesker.
24. a) Hvorfor tjener vi under mennesker, men likevel uten å være menneskers tjenere? b) Og hva er den rette innstilling å ha overfor disse hyrdene?
24 Dere har kanskje hørt noen si: «Vi tjener ikke mennesker. Vi tjener Jehova Gud og Kristus.» Vil dette si at man ikke behøver å bry seg om mennesker? Kan man tjene Gud uten å tjene under mennesker? Nei. Selv det kjødelige Israel på sin tid tjente under sin mellommann Moses og andre trofaste menn. Og var det ikke så at fårene tjente under apostlene i apostlenes dager? «Gud har satt de respektive i menigheten.» (1 Kor. 12: 28, NW) Apostelen Paulus framholdt denne regel: «Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider [arbeider hardt, NW] iblant eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder, og at I holder dem overmåte høyt i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!» (1 Tess. 5: 12, 13) Og videre: «De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider [arbeider hardt, NW] i tale og lære.» (1 Tim. 5: 17) Av disse skriftstedene framgår det tydelig at det ville være galt å ignorere Herrens tjenere eller ringeakte dem eller ikke vise dem mer enn alminnelig respekt, for de er utnevnt av Jehova. De er blitt utvalgt til å tjene Guds hjord. Det er derfor en hån mot Gud å tro at man kan ignorere hjordens tilsynsmenn, og det kommer til å føre galt av sted.
25. Hvorfor må fårene underkaste seg og være lydige mot dem som leder dem?
25 Fårene har et stort ansvar overfor hyrden, et ansvar som de ikke kan overse eller komme utenom. Fårene må ikke bare lydig underkaste seg Jehova Gud og Kristus Jesus, men de må også underkaste seg og være lydige mot dem som leder hjorden. Det er ikke underhyrdens oppgave å fastsette regler for fårene, men han må forklare Jehovas vilje for dem og vise dem hvorledes de kan gjøre Hans vilje. Legg merke til det gode råd som apostelen Paulus ga: «Vær lydige mot dem som leder dere, og vær underdanige, for de holder vakt over deres sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende, for det ville være ødeleggende for dere.» — Heb. 13: 17, NW.
26. I frykt for hvem har den «tro og kloke tjener»-klasse ledet fårene, og hvorfor?
26 Det er av største betydning å forstå at alle Rikets interesser som angår jorden, er blitt betrodd den «tro og kloke tjener»-klasse. (Matt. 24: 45—47) Denne tjener må til stadighet våke over alle fårene. For et kolossalt ansvar! Alle disse hundretusener fårs sjeler er blitt overlatt til Guds hyrdeklasse på jorden, den «tro og kloke tjener», forat den skal dra omsorg for dem. Denne klasse må gjøre regnskap for Jehova Gud for sitt hyrdearbeid. Ingen av fårene må tro at de som hører med til hyrdeklassen, tar dette store ansvar lett. De er fullstendig på det rene med at Jehova Gud og Kristus Jesus holder dem ansvarlig for fårenes liv. De som nå tjener dere og drar omsorg for dere, er gudfryktige menn som er klar over at den måten de behandler dere på, stadig blir lagt merke til av dem som er i himmelen. De er «som sendt fra Gud, under Guds øyne, i samfunn med Kristus». (2 Kor. 2: 17, NW) Ja, de som utgjør den «tro og kloke tjener»-klasse, tjener fårene i frykt for Jehova Gud. Dere er en beskyttet fårehjord. Dere vil ikke bli påført noen skade av deres trofaste brødre.
27. På hvilken måte har det åndelige styrende organ og de som er blitt utnevnt av det, beskyttet, ledet og fødd fårene?
27 Det åndelige styrende organ for Jehovas vitner, som er forbundet med Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, har alltid utført sin tjeneste i frykt for Jehova. De som er blitt utnevnt av dette styrende organ, som følger den gode hyrdes eksempel, har gjort det samme. De har også gått framover og utført sitt arbeid i frykt for Gud. Og er det ikke blitt dratt omsorg for fårene? Jo, det er det. Hele tiden er fårene blitt forsynt med rikelig åndelig føde. Det har aldri vært hunger blant dem. Fårene har aldri vært nødt til å gå foruten et eneste åndelig måltid. Den trofaste hyrdeklasse på jorden har aldri tiltatt seg selv æren, og den har heller aldri forsøkt å vende fårenes hjerte og sinn til seg selv, men alltid til de himmelske hyrder. Fårene er blitt beskyttet mot falsk lære og villfarelse. Vi er blitt advart om Satans onde anslag. Fårene er blitt bevart fra å forville seg ut i umoral, materialisme, menneskedyrkelse og vennskap med denne onde verden, og fra tallrike andre farer som det blir for mange å regne opp. Men hvorfor er dette blitt gjort? Svaret er at disse brødrene med glede har gitt avkall på alt annet for å tjene dere, fårene, forat dere kan få nyte den fred som Jehova Gud gir, og få leve under hans gunst.
28, 29. Hvorfor blir fårene velsignet på denne måten? Hva vil bidra til ytterligere økning?
28 Trofaste hyrder har hjulpet fårene til å lære hvorledes de kan tjene Jehova Gud og Kristus Jesus på en antagelig måte; de har lært dem å forkynne det gode budskap om Riket, å ’fortelle det gode budskap om hans frelse’, å forkynne hans ære, å fortelle menneskenes barn om hans undergjerninger, å forkynne fred, og å kunngjøre vår himmelske Fars og hans Sønn Kristi Jesu vidunderlige hensikter. (Sl. 96: 2) Fårene er blitt lært opp til å utføre disse tingene selv, og de er blitt undervist i å lære opp andre til å utføre dem. Fårene har vært forent, og fortapte får er blitt ført inn i hjorden. Velsignede får! Hvor begunstiget dere er som er Guds får og blir voktet av trofaste hyrder, og som kan føle dere trygge i vissheten om at de er prøvede, trofaste menn! Guds hjord, dere er i en beskyttet stilling, for deres trofaste hyrder på jorden må gjøre regnskap for dere overfor Jehova Gud og Kristus Jesus.
29 Tiden er inne til at hjorden skal forøkes. Alle fårene må nå samles, og Jehova Gud har gitt sitt folk befaling om å føre dem fram fra nord og sør, fra øst og vest. (Es. 43: 1—7) Den gode hyrdes røst lar seg nå høre i over 160 land, og den bringer trøst til stadig flere villedte, får-lignende mennesker. De vil komme til i mengdevis. Dette er dagen da de alle skal samles inn. Hyrdene kan best bidra til hjordens trivsel ved at de alltid husker på sitt store ansvar overfor Jehova Gud og Kristus Jesus. De som tilhører organisasjonen, Herrens får, gjør det lett for dem å utføre sine plikter ved å være lydige og villige til å underordne seg.
30. Hva må fårene stadig gjøre for fortsatt å være beskyttet?
30 Fårene i Guds hjord holder sammen. De forviller seg ikke bort fra den nye verdens samfunn. Den gamle verdens organisasjoner er fulle av snarer og fallgruver. Overalt lurer det farer. Utenfor hjorden vil både enkeltmennesker og organisasjoner prøve å utnytte dere til sin egen fordel, og dere vil ikke finne noen beskyttelse. Hold dere innenfor Guds organisasjon. For å kunne gjøre det, må dere lære Guds vilje. Dere må rette dere etter de teokratiske krav. Dere må strebe etter fred og gjøre rettferdighet. Dere må la dere lede og vokte av dem som er blitt utnevnt til å være hyrder. Når dere gjør dette, vil dere bli opplært på rette måte, slik at dere kan gi pris til den allmektige Gud i himmelen, for hans navn Jehova er verdig til å få all vår pris. Fryd dere over at dere er blitt befridd fra den gamle verden og ført inn i den nye verdens samfunn, og gled dere over alt det Jehova Gud har gjort for dere, det han nå er i ferd med å gjøre til beste for dere, og over alle de vidunderlige ting han har i beredskap for dere i den nye verden som kommer like etter Harmageddon-slaget. Dere som tilhører denne lykkelige hjord, fryd dere i det åndelige Israels store hyrde og i hans gode hyrde, og vær klar over at det aldri vil hende noe ondt med dere, men at Han i all evighet vil lede dere til grønne enger og til hvilens vann for sitt navns skyld.