Hvordan man bør lese Bibelen
LESNING bør innebære tenkning, og dette gjelder særlig med hensyn til lesning av Bibelen. Hvor mange mennesker er det ikke som leser deler av Bibelen om og om igjen uten å forstå hva de leser, og av og til også uten å gjøre forsøk på å forstå noe? Hvordan kan man få størst utbytte av å lese Bibelen?
Det er visse krav som må oppfylles hvis en skal ha utbytte av å lese Bibelen. Et av disse kravene er at en må ha den rette sinnsinnstilling. Denne innstilling må være som den et tillitsfullt barn har overfor sin far, for når man leser Bibelen, søker man veiledning hos sin himmelske Far. Man bør være ydmyk og lærvillig og ikke ha forutfattede meninger, slik at man kan bli lært av Gud. Det er også viktig å be Gud om visdom og forståelse, for det viser at man anerkjenner Bibelen som det den «i sannhet er, som et Guds ord». — 1 Tess. 2: 13.
Når man leser Bibelen, må man også ta sin fysiske tilstand i betraktning. Det er vanskelig for sinnet å være årvåkent når man nettopp har spist et større måltid. Hvis man er svært trett, er det bedre å sove litt eller lese på et annet tidspunkt. Man bør så vidt mulig ha det rolig omkring seg og ha godt lys og frisk luft.
Når skal man da lese i Bibelen? Forsøk å gjøre det hver dag. Sett til side 15 minutter eller helst en halv time. Noen finner tid til det før frokost, andre synes det er fint å gjøre det i middagspausen, og noen synes det er best å lese i Bibelen akkurat før de legger seg om kvelden.
Hvor skal man så begynne å lese? Hvis man aldri har lest hele Bibelen igjennom, vil det være bra å gjøre det for å få et over blikk over innholdet. En viktig side ved god lesning er i virkeligheten å få et overblikk over det man leser, og dette gjelder også de enkelte kapitler i Bibelen. Når du har lest Bibelen i sammenheng, ønsker du kanskje å lese den på en annen måte ved for eksempel å velge ut visse bøker eller kapitler. Mange som studerer Bibelen, forsøker å lese minst ett kapittel hver dag ved å velge ut det kapittel i Bibelen som dagsteksten fra Jehovas vitners årbok (engelsk) er tatt fra. Dette har vist seg å være en utmerket ordning som har gjort sitt til at de har fått større utbytte av å lese dagsteksten.
Tenk for å forstå
Hva er lesning? «Lesning,» sier professor William H. Armstrong i sin bok Study Is Hard Work, «er tenkning. Glem ikke dette viktige punkt. . . . Lesning består i å overveie, å prøve og å sammenligne de tanker man får fra de trykte sider. Det betyr tenkning.» Dessverre er «lesning slik den praktiseres av de fleste mennesker,» sier Ernest Dimmit i The Art of Thinking, «ikke noe annet enn en måte å slippe å tenke på». Ja, mange mennesker leser for IKKE Å TENKE! De fordyper seg i populære romaner, og ukebladfortellinger som engasjerer dem rent følelsesmessig, men den slags lesning er ikke tenkning. Lesning er for mange mennesker en måte å slå i hjel tiden på under en penere benevnelse.
Når du leser Bibelen, så pass på at sinnet ikke er uvirksomt. Anvend prinsippene for god studering. «Altfor ofte ’studerer’ vi våre lekser uten å samle tankene,» sier boken This Is the Way to Study, «i det forfengelige håp at det å se på en trykt side vil bevirke at innholdet på en eller annen måte fester seg i vårt sinn, uten at vi behøver å tenke i det hele tatt. . . . Bare å lese er i alle tilfelle ikke å studere. Du må ikke tro at du studerer, når alt du gjør, er å la en rekke inntrykk strømme passivt gjennom ditt sinn. Ikke noe man gjør under foregivende av å lære, kunne være mer unyttig. . . . Forsøk å anvende bare halvparten av den tid du har til rådighet til studiet, til å lese stoffet. Bruk den andre halvparten til å tenke over det du har studert. . . . Stopp opp etter hvert avsnitt og hvert kapittel og repeter innholdet av det du har lest. Hvis betydningen er dunkel eller usikker, så få klarhet i emnet før du går videre.»
Når du så har fått et overblikk over innholdet, er målet for bibellesningen ikke rett og slett å komme igjennom så meget stoff som mulig. Noen mennesker liker å fortelle andre hvor mange ganger de har lest Bibelen. Hver gang de begynner på nytt, leser de hurtig gjennom stoffet uten å forstå noe. Hvis man ikke benytter halvparten av tiden til å tenke over stoffet, vil man ha lite utbytte av den tiden man bruker til å lese. Ettersom målet er meditasjon og forståelse, betyr det at man må gå langsomt fram, ikke bare lese så mange sider som mulig. Bibelen er ikke skrevet på en slik måte at man får dyp forståelse og innsikt ved bare å lese flyktig igjennom den.
Apostelen Paulus la vekt på tenkning, ja, på å grunne da han skrev til Timoteus: «Grunn på disse ting.» Og videre: «Tenk stadig over det jeg sier; Herren vil i sannhet gi deg innsikt i alle ting.» (1 Tim. 4: 15; 2 Tim. 2: 7, NW) Timoteus måtte gjøre noe mer enn bare å lese Paulus’ brever, han måtte grunne på prinsippene i dem. Slike prinsipper er regler for handlemåte, og den unge tilsynsmann måtte tenke på hvordan og når han skulle anvende disse prinsippene. Han hadde behov for å ha disse prinsippene klart i tankene, slik at han, når problemene meldte seg, kunne si: ’Slik bør vi gjøre det, og dette er det prinsippet som kan anvendes.’ Ved å tenke og meditere ville Timoteus på denne måten oppnå innsikt. Han ville oppnå guddommelig innsikt, ikke ved at sinnet var uvirksomt, men ved å ’grunne på disse ting’.
Personlig anvendelse og spørsmål
Hva kan hjelpe en til å få utbytte av å lese Bibelen? For det første kan man anvende den på seg selv. En som leser Bibelen, må være villig til å granske seg selv, selv om det kanskje gjør ondt, og han må framfor alt være villig til å forandre sin handlemåte hvis han finner at den ikke er i overensstemmelse med Bibelens prinsipper. Vær derfor oppmerksom på slike prinsipper som passer på deg, etter hvert som du leser. Spør deg selv: Hvordan berører dette min livsførsel? Bør dette få meg til å foreta visse forandringer i min handlemåte slik at den blir i overensstemmelse med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk her? Når man for eksempel leser Paulus’ råd om å gjøre «alt uten knurr og tvil», vil en sann Guds tjener granske seg selv for å se om han virkelig gjør det, og således handler i overensstemmelse med Guds vilje. — Fil. 2: 14.
Når en kristen leser Bibelen, er han ikke bare våken med hensyn til å finne prinsipper som kan veilede ham i hans daglige livsførsel, men han tar også i betraktning hvordan forskjellige skriftsteder i det han leser, støtter de bibelske sannheter han drøfter i Rikets tjeneste. Han merker seg disse skriftstedene for senere å kunne benytte dem i sin tjeneste. En forkynner henviser kanskje ofte til Åpenbaringen 21: 4 for å vise andre at døden som vi har arvet fra Adam, skal tilintetgjøres. Når han så leser det 15. kapittel i 1 Korintierne, vil han merke seg følgende skriftsted: «For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.» På denne måten forbereder forkynneren seg til å benytte dette skriftstedet når han underviser andre i Guds hensikter. — 1 Kor. 15: 25, 26.
En annen hjelp under lesningen er å stille seg selv spørsmål, som for eksempel: ’Hvorfor er det slik?’ og ’Hvorfor skjedde dette?’ Slike spørsmål får en til å tenke. Man leser kanskje Matteus 4: 1, 2: «Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet førti dager og førti netter, ble han til sist hungrig.» Man kan da spørre seg selv: «Hvorfor måtte det være i 40 dager og 40 netter?» Man kan resonnere som så at Jesus benyttet tiden godt ved å meditere over Guds Ord. Men spørsmålet er fortsatt: Hvorfor i akkurat den tidsperioden? Når du overveier saken, kommer du kanskje til å tenke på hva både Moses og Elias opplevde i en lignende tidsperiode. (2 Mos. 24: 18; 34: 28; 5 Mos. 9: 25; 1 Kong. 19: 8) Tenker du videre, husker du forklarelsen på berget, hvor Jesus ble forklaret sammen med Moses og Elias, og ved å tenke slik har du nå fått forståelse av at Jesus var i ørkenen i denne bestemte tidsperioden for at han kunne svare til disse to forbildene, og at denne overensstemmelsen var nødvendig i forbindelse med forklarelsen på berget. Din forståelse vil bli meget større når du på denne måten stiller deg selv spørsmål, og deretter tenker over saken.
Profetisk betydning og spesielle opplysninger
Når du leser, så vær også oppmerksom på profetienes oppfyllelse, både den mindre og den større oppfyllelse av dem. Hvis du leser om Jesu forklarelse i Lukas’ evangelium, det 9. kapittel, kan du spørre, ettersom du er oppmerksom på den profetiske betydning: «Hva betyr dette?» Hvis du etter å ha tenkt over det ikke finner noe tilfredsstillende svar, så foreta noen undersøkelser. Slå opp i skriftstedsregisteret i Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Se under Lukas 9: 29, 30 (eller tilsvarende sted i Matteus og Markus), eller slå opp i et emneregister under ordet «Forklarelse». Når du gjør det, vil du bli henvist til steder i litteraturen som viser at forklarelsen på berget var en billedlig framstilling av Jesu nærvær i Rikets makt, og av et arbeid han skulle utføre i likhet med Moses og Elias. Du vil også få forståelse av at for Peter var forklarelsen en oppfyllelse av Jesu løfte om at noen av hans disipler ikke skulle smake døden før de hadde sett Menneskesønnen komme i sitt rike.
Når du leser, vil du undertiden finne det ønskelig å skaffe deg spesielle opplysninger for å øke din forståelse. La oss for eksempel si at du leser Esters bok, og at du legger merke til at mye av det som det berettes om der, finner sted i «borgen Susan» eller i «byen Susan». (Ester 1: 2; 3: 15) Du spør så kanskje deg selv: «Hvor lå denne byen?» «Hvordan så den ut?» Hvis du undersøker et bibelsk oppslagsverk, vil du se at Susan var den persiske konges forrådsby, og at den kongelige familie bodde der om vinteren. En annen oppslagsbok viser et bilde tatt fra luften av Susans ruiner, og man vil da legge merke til at den lå ved elven Kercha, nå beliggende i det som i våre dager er den sør-vestlige del av Iran. Navnet «Susan» sier deg nå meget mer når du deretter leser den beretning hvor det så ofte forekommer.
Husk hva du leser
Noen av de begivenheter som det berettes om i Bibelen, går det an å danne seg et bilde av i sinnet, noe som vil hjelpe en til å huske dem. De fleste mennesker tenker ved hjelp av ord, men ord er ikke så lette å huske som bilder. Dette er kanskje grunnen til at noen sier de kan huske en persons ansikt, men ikke vedkommendes navn. En begivenhet som beskrives med mange ord, kan ofte overføres til sinnet ved at man danner seg et bilde av begivenheten. Med andre ord, prøv å se for deg den begivenhet som ordene beskriver;
La oss gå ut fra at du leser det 21. kapittel i Johannes’ evangelium om disiplene som fisker, hvordan Jesus åpenbarer seg for dem, hvordan de drar garnet opp med 153 store fisk, hvordan Peter kaster seg i sjøen og svømmer inn til Jesus, hvordan de spiser frokost på stranden, og hvordan Jesus instruerer Peter med hensyn til betydningen av å lære andre. Se for deg hele begivenheten: Disiplene i en båt på sjøen, hvordan de ikke har noe hell med seg i fisket. Forestill deg Jesus som forteller dem at de skal kaste garnet ut på den andre siden av båten, og se for deg det store garnet fullt av fisk, Peter som kaster seg i vannet og med kraftige tak svømmer inn for å møte Jesus, bålet med glødende kull og måltidet av brød og fisk. Når Jesus formaner Peter til å ’fø hans lam’, kan man forestille seg en flokk med små lam og Jesus som peker på dem. Ved å danne seg bilder av tingene på denne måten, vil man kunne huske meget fra dette kapitlet i Johannes’ evangelium.
En annen metode er å lage en disposisjon til et lengre avsnitt, hvor hvert punkt får en til å huske de forskjellige begivenheter. Det er overraskende hvor meget man er i stand til å huske ved hjelp av en slik disposisjon. La oss for eksempel ta det 21. kapittel i Johannes evangelium og lage en kort disposisjon til dette kapitlet.
Jesu åpenbaring ved Tiberias-sjøen
A. Den mirakuløse fiskefangst
B. Peter skulle fø fårene
C. Johannes skulle bli tilbake til Jesu komme
For å kunne huske et kapittel er det nødvendig å oppsummere innholdet i sinnet før man går videre til neste kapittel. Å lage en kort disposisjon er en måte å gjøre dette på. Se nøye på dine notater. Legg dem bort, og forsøk så å huske hvordan ordene så ut, om de får deg til å huske viktige ting i tilknytning til dem.
Man kan gjøre meget for å få større utbytte av å lese Bibelen. Les for å få forståelse. Få et overblikk over innholdet. Når det er tilrådelig, så skaff deg spesielle opplysninger som kan øke din verdsettelse av stoffet. Tenk på den profetiske betydning av det du leser. Merk deg prinsipper som du kan anvende i din daglige livsførsel, og noter skriftsteder som vil være til hjelp for deg i tjenesten. Still deg selv spørsmål når du leser, og la forskjellige idé-assosiasjoner hjelpe deg til å besvare dem. Hvis det er noe du ikke forstår av det du leser, så overse det ikke som om det ikke hadde noen betydning. Gud har ikke latt noe bli nedskrevet i Bibelen som ikke har sin betydning. Det som står der, er skrevet til vår veiledning for å hjelpe oss til å treffe rette avgjørelser og leve i samsvar med Guds vilje. Vis ikke mangel på respekt for Gud ved å overse de ting i Bibelen som du ikke forstår. Foreta undersøkelser ved å slå opp i skriftsteds- og emneregistret i Selskapets publikasjoner. Gi deg tid til å lese Bibelen med forståelse.