«Strid troens gode strid»
1. Hvordan kunne Paulus tale med overbevisning om å stride troens gode strid?
FØLGENDE ord av apostelen Paulus til Timoteus: «Strid troens gode strid,» betydde virkelig noe for Paulus. Han var blitt forfulgt av sine egne landsmenn, jødene, som hadde slått ham med mange slag, steinet ham og kastet ham i fengsel. Han led skibbrudd flere ganger, var i fare blant røvere, i fare blant falske brødre, hadde søvnløse netter, var sulten og tørst, ja, han ble utsatt for alle slags prøver og vanskeligheter. Foruten å være underlagt et slikt press hadde han også «omsorgen for alle menighetene». (2 Kor. 11: 23—28) Det var derfor ikke tomme ord Paulus kom med da han sa: «Strid troens gode strid.» Ville du gjøre det samme for det gode budskaps skyld som Paulus gjorde? Hvis du har tro i likhet med Paulus og Timoteus, ville du det, og da ville du også ’gripe det evige liv som du ble kalt til, og avlegge den gode bekjennelse for mange vitner’. — 1 Tim. 6: 12.
2. Hvorfor er det nødvendig å være tålmodig når en skal undervise andre, og hvordan viser apostelen Paulus’ uttalelse dette?
2 I sitt brev til Timoteus formante Paulus denne unge, innvigde forkynner til å utføre sin tjeneste som en sann Kristi etterfølger. Som en tilsynsmann og bror måtte han utelukkende undervise andre i Guds Ords pålitelige læresetninger. Han skulle ikke fare med tomt snakk eller forkynne sine egne oppfatninger. Timoteus kjente sannheten, og det var sannheten og bare den han skulle lære andre. Denne undervisning ville kreve både tid og tålmodighet, for Guds folk består ikke av spesielt intelligente mennesker med en høy verdslig utdannelse, men snarere av de lavere lag av befolkningen. Det var dette Paulus sa til korintierne: «Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe, for at intet kjød skal rose seg for Gud.» (1 Kor. 1: 26—29) Det var fattige mennesker uten noen spesiell utdannelse eller innflytelse Timoteus skulle bygge opp i troen og føre fram til det punkt da de kunne ’avlegge den gode bekjennelse for mange vitner’. Tar du del i et slikt kristent arbeid? Det burde du gjøre.
3. Hva viser Bibelen med hensyn til dem som er blitt valgt ut til å utføre Jehovas arbeid?
3 Bibelen viser at det ikke var de menneskene som hadde en høy verdslig utdannelse eller en fremtredende stilling i verden, som ble kalt. Legg for eksempel merke til hva slags mennesker Guds Sønn valgte. Det var fiskere og tollere, mennesker som fariseerne og de skriftkloke så ned på. Da tjenerne, som var ganske alminnelige mennesker, ble sendt ut av yppersteprestene og fariseerne for å gripe Jesus og føre ham til dem, kom de tilbake uten ham og sa: «Aldri har noe menneske talt således som denne mann.» Fariseerne sa da: «Har også I latt eder dåre? Har vel noen av rådsherrene trodd på ham, eller noen av fariseerne?» (Joh. 7: 45—48) Disse menn, som hadde stor visdom og en høy utdannelse, og som hadde lett adgang til de hebraiske skriftruller, og som dessuten skulle være Guds representanter, trodde ikke på Guds Sønn. De påsto at ingen av rådsherrene eller fariseerne trodde på ham. Har forholdene i den retning forandret seg noe særlig nå i vår tid? Hvem er de sanne kristne?
4. Hvem er det derfor som hovedsakelig blir valgt til å utføre Jehovas arbeid i dag?
4 Se deg omkring i verden. Merk deg nasjonenes herskere siden begynnelsen av den første verdenskrig i 1914. Tenk for eksempel på keiser Wilhelm av Tyskland, en såkalt kristen som var ute etter verdensherredømmet, på Adolf Hitler, en katolsk, tysk diktator som inngikk konkordat med paven i 1933, og på Mussolini, som med den katolske kirkes velsignelse gjorde invasjon i Etiopia. Har disse diktatorene handlet som sanne kristne? De gikk i kirken, gjorde de ikke? Men tror du Gud kalte disse mennene til å være Jesu Kristi medarvinger? Hadde disse herskerne oppnådd sin stilling «ved Guds nåde», og fulgte de i vår Herre og Frelser, Jesu Kristi fotspor? Han valgte ikke ’rådsherrene eller fariseerne’ som sådanne til sine etterfølgere, gjorde han vel? Det er heller ikke noe som tyder på at han velger slike mennesker i dag. Slike trofaste etterfølgere av Jesus som Peter og Johannes, Matteus og andre kom ikke fra noen styrende klasse. Det er nok så at Paulus var en fariseer som hadde omvendt seg til kristendommen, men hvor sanne var ikke hans ord: ’Ikke mange mektige ble kalt.’ I forbindelse med dette sa Jakob: «Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?» (Jak. 2: 5) Mennesker som forsøker å leve som kristne, bør huske disse skriftstedene og vandre i ydmykhet og vise kjærlighet til sine medmennesker.
5. Hvordan kan en som er rik på denne verdens gods, stride troens gode strid?
5 Hva må en gjøre for virkelig å kunne stride troens gode strid hvis en har en fremtredende stilling innen politikken, i forretningslivet eller på det religiøse område? Hvis en som er rik eller mektig, får forståelse av sannheten og bekjenner seg for å være en virkelig kristen, da bør han gi akt på apostelen Paulus’ alvorlige ord til Timoteus: «Byd dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» (1 Tim. 6: 17—19) Rike mennesker bør bli hjulpet til å forstå at livet i den nåværende, onde verden bare er av kort varighet, og at det først er når en virkelig innvier seg til Jehova Gud og til hans tjeneste og følger i Jesu Kristi fotspor ved å forkynne det gode budskap om Guds rike, at en «kan gripe det sanne liv». Jesus sa: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.» (Mark. 8: 35) Det å være en sann kristen er ikke det samme som å være medlem av et kirkesamfunn som holder til i en fin bygning. Å være en kristen betyr å leve som en kristen i overensstemmelse med Guds Ord, og å ’avlegge den gode bekjennelse for mange vitner’. Gjør du det? Det er mulig for deg å gjøre det. Det er noe som krever tro og mot, men det kan gjøres, og det blir også gjort av dem som virkelig elsker Jehova Gud og hans rike.
Ta imot ansvar
6. Hvordan oppfylte Jehovas tjenere i det første århundre sine forpliktelser i forbindelse med det ansvar de hadde til å forkynne?
6 Jehovas vitner over hele verden har ansvar for å hjelpe alle kristne og andre mennesker av god vilje som søker etter sannhet og rettferdighet, til å ’stride troens gode strid’ og ’gripe det evige liv’. (1 Tim. 6: 12) Hvordan hjelper Jehovas vitner menneskene med å finne en slik tro å kjempe for? For det første må menneskene høre det gode budskap. Men for at de kan få høre det, må det være noen som forkynner. (Rom. 10: 13—15) På Kristi tid lyttet disiplene først til sin lærer, og deretter ble de lært opp til å forkynne fra hus til hus. Jesus sa: «Si til dem: Guds rike er kommet nær til eder.» (Luk. 10: 9) Jesu lille flokk på 70 trofaste etterfølgere må ha brukt mange timer til å forkynne om Guds rike til mennesker som de ikke kjente. Men det var Guds vilje at de skulle gjøre det. Etter at den hellige ånd var blitt utgytt over 120 mennesker som var samlet på pinsedagen, talte Peter til tusenvis av interesserte mennesker, og det var 3000 av dem som «tok imot hans ord» og innvigde sitt liv til å tjene Jehova gjennom hans Sønn Jesus Kristus, og som ble døpt. De ble sanne kristne og «holdt trolig fast ved apostlenes lære». (Ap. gj. 2: 41, 42) De må ha besøkt alle hjem i Jerusalem i løpet av kort tid, og etter pinsedagen må de ha reist tilbake til sine hjemsteder omkring i landet og forkynt det gode budskap for tusenvis av andre mennesker, som så sluttet seg til den kristne menighet. Den sanne kristne tjeneste hadde begynt!
7. Hvorfor holder Jehovas vitner regnskap med den tiden de bruker til å forkynne om Guds rike, og hvor mange timer brukte de i tjenesteåret 1962 til å forkynne dette viktige budskap for menneskene?
7 Da Kristi disipler på den tiden forkynte det gode budskap, ble det ikke ført noen fortegnelse over hvor meget tid de brukte i sitt forkynnelsesarbeid. Men for at Selskapet Vakttårnet i dag kan vite hvor forkynnelsesarbeidet er blitt utført, fører det en fortegnelse over den tid Jehovas vitner bruker til å forkynne om Guds rike for andre mennesker. I løpet av 12 måneder, fra 1. september 1961 til 31. august 1962, brukte Jehovas vitner 142 046 679 timer til offentlig å forkynne det gode budskap om riket. Det er 9 351 139 flere timer enn de brukte året før i sin tjeneste. Hvor forkynte de i alle disse timene? På sidene 138—141 vil du finne en rapport fra 189 land, protektorater, øysamfunn og kolonier hvor Jehovas vitner forkynte det gode budskap i byer, landsbyer, tettbebyggelser, landdistrikter, kontorer og forretninger, ja, overalt hvor det var anledning til å få menneskene i tale.
8, 9. a) Hva blir sagt om arbeidet for 1) spesialpionerer, 2) alminnelige pionerer, 3) menighetsforkynnere? b) Hvor mange var det i hver av disse tre gruppene som tok del i tjenesten i 1962, og hvor mange forkynnere var det gjennomsnittlig hver måned i dette tjenesteåret?
8 Hvem var det som utførte all denne forkynnelse? Det var sanne kristne, Jehovas vitner, både menn og kvinner, unge og gamle, som alle har innvigd seg til å gjøre Jehova Guds vilje. Disse forkynnerne gikk fra hus til hus, og hvis det var mulig, opprettet de bibelstudier med menneskene i deres hjem. De som bruker 150 timer eller mer i forkynnelsen hver måned, kalles spesialpionerer. Noen av disse er misjonærer som er uteksaminert ved Vakttårnets bibelskole Gilead. I løpet av året var gjennomsnittlig 6934 spesialpionerer opptatt i tjenesten hver måned. Dessuten var det 26 626 alminnelige pionerer som brukte omkring 100 timer hver måned til å forkynne frelsens budskap. De arbeidet i menighetenes distrikter eller dro ut til andre steder for i likhet med spesialpionerene å forkynne det gode budskap på isolerte steder hvor behovet er stort. Det er også mange kristne som er opptatt i sitt verdslige arbeid og har familier å ta seg av. De kan være håndverkere, bønder, kontorfolk eller fabrikkarbeidere. De er ikke i stand til å ordne seg slik at de kan bruke 100 eller 150 timer hver måned i forkynnelsen, men de bestreber seg på å bruke minst ti timer hver måned i den forkynnelsesvirksomhet som blir utført over hele jorden. Det var 887 360 slike Jehovas vitner som var ivrig opptatt i forkynnelsen verden over. De kalles menighetsforkynnere.
9 Gjennomsnittlig var det altså 920 920 mennesker, alle sammen Jehovas vitner, som forkynte Guds Ord og underviste i Bibelen, og som gledet seg over å kunne bruke tid til å fortelle andre om Guds rike. De elsker fred og rettferdighet og ønsker derfor å fortelle andre om Guds rike.
10—12. a) Hvilket nytt høydepunkt i antall forkynnere ble nådd? b) Hvor stor var den prosentvise økning? c) Hva er grunnen til at det synes å ha vært en nedgang i antall forkynnere bak jernteppet? d) Hvorfor bør vi glede oss over det arbeid som er blitt utført?
10 Det var mange andre mennesker som kom sammen med Jehovas vitner, og som i forskjellige måneder i løpet av året brukte en del tid til å fortelle andre om det de selv hadde lært fra Guds Ord. I noen måneder var det derfor et høydepunkt i antall forkynnere av det gode budskap, og ved en eller flere anledninger var det 989 192 forskjellige personer som tok del i tjenesten. Vi håper at alle disse vil fortsette med å ta del i dette enestående arbeid med å forkynne Kongen og Riket.
11 Hva antallet av forkynnere angår, bør en merke seg at det i løpet av tjenesteåret 1962 gjennomsnittlig hver måned var 36 333 flere forkynnere ute i tjenesten enn året før, noe som svarer til en økning på 4,1 prosent. Når en undersøker rapporten, bør en imidlertid legge merke til at for 12 lands vedkommende er ikke forkynnerantallet oppgitt fordi det ville være uklokt å gjøre det, og i disse landene var det en nedgang i antall forkynnere på 9,6 prosent. Dette skyldes manglende rapporter fra noen av disse landene. Det er innlysende at det er vanskelig for Jehovas vitner å få forbindelse med hverandre og få sendt rapporter i land hvor de må arbeide under jorden, og vi mener at dette er den eneste grunn til nedgangen i forkynnerantallet. I en rekke land bak jernteppet har det vært en betydelig økning i antall forkynnere. Hvis regjeringene i de totalitære land visste hvor mange Jehovas vitner det var i hvert av disse landene, ville de bare øke sin forfølgelse av dem.
12 Det er også interessant å legge merke til at det i de 177 landene som ikke var utsatt for spesielle, vanskeligheter, var en økning på 46 798 forkynnere, slik det framgår av rapporten på side 141. Dette er en økning på 6 prosent i antall forkynnere, mens det for hele verden var en økning på 4,1 prosent når en tar i betraktning den nedgangen som de foreliggende rapporter fra landene bak jernteppet viser. Det har således i løpet av tjenesteåret 1962 vært en stor innhøstning av dem som elsker sannhet og rettferdighet, så vi har grunn til å glede oss over det arbeid som er blitt utført. Tenk på vanskelighetene i Sovjetunionen, Polen, Spania, Portugal, Etiopia og andre steder på jorden! Mange steder har Jehovas vitner imidlertid overvunnet vanskelighetene, og grunnen til det er at de har satt sin lit til Jehova Gud.
Levering av litteratur og ledelse av bibelstudier
13, 14. Hvilke interessante ting blir nevnt i forbindelse med levering av litteratur?
13 Disse trofaste kristne som går fra hus til hus, forkynner ikke bare med sine lepper, men de leverer også bibelsk litteratur til menneskene, slik at de kan få bedre forståelse av Guds Ord. I løpet av 12 måneder i tjenesteåret 1962 leverte Jehovas folk 4 680 233 bibler og bøker og 11 664 763 brosjyrer i 189 forskjellige land og på 158 språk. Kristus Jesus befalte: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Han forutsa det arbeid som Jehovas vitner skulle utføre, og som de nå utfører.
14 Andre publikasjoner som Jehovas vitner bruker til å spre det gode budskap om Guds rike, er bladene Vakttårnet og Våkn opp! I sitt arbeid fra hus til hus tegnet de 1 386 404 nye abonnementer. Dette var 63 709 flere nye abonnementer enn de tegnet året før. Du har kanskje ofte sett Jehovas vitner stå på gaten og tilby bladene Vakttårnet og Våkn opp! til folk som går forbi, eller de kan ha kommet til din dør eller forretning for å tilby deg disse bladene. I dette arbeidet leverte de 112 788 689 eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp! Vakttårnet kommer nå ut på 65 språk og Våkn opp! på 25 språk.
15, 16. Hvilket arbeid er blitt utført i forbindelse med bibelstudier og offentlige møter?
15 Guds kristne forkynneres arbeid består imidlertid ikke bare i å levere bibelsk litteratur. Jehovas vitner går også tilbake til menneskene i deres hjem for å besvare deres bibelske spørsmål. Mange er villige til å la Jehovas vitner komme regelmessig for å lede bibelstudier med dem i deres eget hjem. Hver uke ledet Jehovas vitner 654 210 slike hjemmebibelstudier over hele verden. For et utmerket middel dette er til å hjelpe en hel familie, både far, mor og barn, og eventuelle naboer som kommer på besøk! For et forandret syn på forholdene i verden slike mennesker får som studerer Guds Ords profetier! Gjennom slike studier kan hele familier lære å ’stride troens gode strid’.
16 Jehovas vitner brukte ikke bare frivillig av sine egne penger for å kunne reise til forskjellige steder i sitt distrikt for å forkynne og lede hjemmebibelstudier, men tusenvis av kroner ble også brukt av Jehovas vitners lokale menigheter til å holde offentlige møter overalt i verden. De arrangerte i alt 793 136 slike offentlige møter. Ved slutten av tjenesteåret var det 22 166 menigheter av Jehovas vitner fordelt på 1725 områder. Disse områdene var organisert i 209 seksjoner. Alle disse menighetene får regelmessig besøk av område- og seksjonstjenere som er utnevnt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap for å hjelpe forkynnerne med deres problemer og i deres tjeneste.
Andre interessante kjensgjerninger
17. Hvilket arbeid har Betel-familienes medlemmer utført verden over?
17 Ved de 87 avdelingskontorer og Betel-hjem som er opprettet i de viktigste land i verden, finnes det en arbeidsstyrke på 1423 forkynnere. Foruten å ta seg av Selskapet Vakttårnets Betel-hjem og kontorer hadde de det privilegium å trykke og sende ut 6 438 898 bøker og bibler, 15 871 445 brosjyrer, 100 361 485 eksemplarer av bladene Vakttårnet og 90 658 305 eksemplarer av bladet Våkn opp! Mange av medlemmene i disse Betel-familiene kunne glede seg over samværet med menighetstjenere fra deres eget land mens disse tok del i Kurs i Rikets tjeneste ved avdelingskontoret. Dette fire uker lange kurset har hjulpet menighetenes tilsynsmenn til å få en større verdsettelse av deres plikter og ansvar overfor de Jehovas får som er overlatt i deres varetekt.
18, 19. a) Hvor mange var til stede ved minnehøytiden og hvor mange var det som forsynte seg av emblemene? b) Hva bør vi alle sammen huske på ettersom det var 69 649 som ble døpt?
18 Én gang i året feirer alle Jehovas vitner verden over en meget viktig begivenhet på årsdagen for vår Herre og Frelser Jesu Kristi død. Den dagen kommer alle Jehovas vitner sammen for å feire minnehøytiden eller Herrens aftensmåltid som Jesus innstiftet med sine disipler. Ved dette ene møte om kvelden den 17. april 1962 var det 1 639 681 personer til stede. Av disse var det 12 714 som forsynte seg av emblemene, brødet og vinen, som symboliserer Kristi Jesu kjød og blod. Disse 12 714 som forsynte seg av emblemene, tilkjennega derved overfor andre at de tilhørte Jesu Kristi salvede legeme, at de tilhørte en levning av hans legemes lemmer som ennå er tilbake på jorden. Dette betyr at det var 570 færre som forsynte seg av emblemene, fordi disse døde i løpet av året og dermed avsluttet sitt jordiske løp.
19 Mens levningen av Kristi legemes lemmer stadig blir mindre, blir den store skare av «andre får» som Jehova Gud nå gjennom sin Sønn Kristus Jesus samler sammen ut fra alle nasjoner, stammer og tungemål, stadig større. I likhet med levningen som har innvigd sitt liv til å tjene Gud, har også disse «andre får» symbolisert sin innvielse til å tjene Gud ved å la seg døpe i vann. I det forløpne tjenesteår var det 69 649 personer som gjorde det. Det at en slik stor skare mennesker blir døpt i løpet av bare ett år, pålegger dem som allerede er i sannheten, et stort ansvar. Det får oss til å tenke på Paulus’ ord til Timoteus: «Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!» (1 Tim. 6: 12) Det er i forbindelse med dette at det påligger Guds tjenere et ansvar. Disse nyinteresserte som har hørt sannheten og vist sin verdsettelse av den, har begynt å forkynne det gode budskap, men undertiden mister de sin iver. Deres interesse avtar. Det var derfor Paulus formante den unge tilsynsmannen Timoteus til å ’stride troens gode strid’. Som tilsynsmann måtte han naturligvis også hjelpe andre til å gjøre det samme.
20. Hvordan kan en ’gripe det evige liv’, og hvordan kan en hjelpe andre til å gjøre det?
20 Det er imidlertid ikke bare tilsynsmennene som har ansvaret for å hjelpe andre til fortsatt å være kristne og holde seg innenfor Jehovas synlige organisasjon. Det er et ansvar som hviler på alle kristne innen Jehovas organisasjon. Det er nok så at vi skal elske Gud, og Jesus sa at vi skulle elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte, sinn, sjel og styrke, men han sa også at vi skulle elske vår neste som oss selv. Hvis vi virkelig gjør det, da vil vi som kristne elske vår neste og hjelpe ham til å ’stride troens gode strid’. Hvorfor skulle de kristne ønske å gjøre dette? Fordi de i likhet med Paulus må kunne si: «Jeg [holdt ikke] tilbake noe av det som kunne være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene [fra hus til hus, NW].» (Ap. gj. 20: 20) De kristne vil aldri kunne ’gripe det evige liv’ med mindre de ved hele sin livsførsel fortsetter å tjene Gud hver dag. Det er derfor nødvendig at de hjelper hverandre, særlig nå i denne onde og kritiske tiden, da menneskene løfter hånd mot sin neste, da kjærligheten hos de fleste er blitt kald og umoralen tar overhånd. Det var derfor et utmerket råd Paulus ga Timoteus. Alle kristne bør hjelpe sin neste til å ’stride troens gode strid og gripe det evige, liv’. Dette er i full overensstemmelse med den årstekst som Jehovas vitner har valgt for 1963, nemlig: ’ha tro så sjelen blir bevart i live.’ (Heb. 10: 39, NW) Med dette i tankene håper vi at ikke bare de som nå er Jehovas’ vitner, vil gripe det sanne liv, men at også hundretusener, ja, millioner andre mennesker som stadig søker etter lyset, vil finne det, hvis det er Guds vilje. Å bringe lyset ut til alle disse menneskene er det store ansvar som hviler på Jehovas vitner. De må bringe sannheten og lyset fra Guds Ord ut til menneskene overalt på jorden. Dette vil de ved Jehovas ufortjente godhet gjøre helt til enden for denne tingenes ordning. Jesus har erklært at det vil bli gjort. Han sa: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
[Oversikt på sidene 138 til 141]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1962
(Se årgangen)