Kjærlighet og frimodighet fører til liv

 1. Hva vil en Jesu disippel gjøre som holder Jesu bud?

HVIS du tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, og at det ikke er «noe annet navn, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst», da må du selvfølgelig også tro på Jesu og hans apostlers ord. Jesus sa: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» (Joh. 14: 15) Jesus viste hva som er den logiske følge av dette, da han sa: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; men den som elsker meg, skal elskes av min Fader.» (Joh. 14: 21) En disippel som holder Jesu bud, legger derfor kjærlighet for dagen. Men hva er så innbefattet i Jesu bud? For det første sa Jesus: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) For at Jesu etterfølgere skulle kunne overbevise mennesker slik at de ble Jesu disipler, måtte de snakke, forkynne og argumentere en god del.

 2. a) Består vårt arbeid bare i å forkynne og gjøre disipler, og hvilke betimelige spørsmål ble ifølge bladet Time stilt av en religiøs person angående forkynnelsen av evangeliet? b) Hvilke andre spørsmål kan bli stilt en som påberoper seg å være kristen?

² Dette var ikke bare et påbud om å gjøre disipler, men Jesus påbød at hans etterfølgere også skulle undervise de nye disiplene og vise dem hvordan de kunne holde alt det Jesus hadde gitt befaling om. Å gå, forkynne og undervise, det vil si å innprente sannheten i et annet menneskes sinn, er noe som krever mye arbeid av enhver kristen. Har du prøvd det? Blir du oppfordret av den «kirken» du tilhører, til å gjøre alt dette? Eller er din religion mer lik den som ble beskrevet i bladet Time for 25. oktober 1963, side 86, i den delen av bladet som behandler religiøst stoff? Der sies det følgende: «President [for Disciples of Christ Church] dr. Robert W. Burns fra Atlanta sa advarende at det lot til at flammene av en tro som var bygd på evangelisk lære, var i ferd med å dø hen og bli til glør. ’Vår forkynnelse av evangeliet har avtatt fordi mange av oss mangler en dyp interesse for frelsen av vår nestes sjel,’ sa han. ’Hvor lenge er det siden du var det middel hvorved Gud la en sjel til menigheten? Hvor lenge er det siden du i det hele tatt prøvde på det?’» Dette er spørsmål som alle som påberoper seg å være kristne, bør tenke over. Ethvert menneske som tilhører en eller annen av kristenhetens religiøse organisasjoner, bør granske seg selv. Hvorfor det? Jo, for hvis du påberoper deg å være en kristen, kan vi spørre: Er det da slik at du ’går’, ’gjør disipler’, ’døper’ og ’lærer’? Hvilket bevis har du for at du er en kristen, hvis du ikke forkynner og lærer den rene kristendom? Når forsøkte du sist å tilskynde noen til å ta opp den kristne virksomhet ved å få dem til å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre? Eller når forsøkte du overhodet å få vendt noens oppmerksomhet mot Guds skrevne Ord, Bibelen, slik at de kunne ta et fast standpunkt for rette prinsipper? Du sier kanskje: ’Det moralske liv jeg lever, viser at jeg er en kristen. Jeg behøver ikke å forkynne.’

 3. a) Hvor mye er innbefattet i ordene «å holde alt det jeg har befalt dere»? b) Hvor viste Jesus at de dårlige handlinger får sin begynnelse?

³ Det er interessant å merke seg at ordene «alt det jeg har befalt dere» også innbefatter Guds høye moralnormer. Lar du deg lede av den ånd som gjennomsyrer denne verden, som gjør opprør mot Kristi lære om kjønnsmoralen? Er det slik at ditt kirkesamfunn lukker øynene for ekteskapsbrudd, utukt og sodomi som blir begått av dets medlemmer? Den kristne apostelen Paulus gjorde ikke det. Han så ikke gjennom fingre med noe da han sa: «Du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor?» Etter å ha påpekt de «skammelige kjønnslige lyster» som både menn og kvinner på hans tid ga etter for, sa han: «De [kjenner fullt ut] Guds rettferdige forordning at de som gjør slike ting, fortjener døden.» (Rom. 2: 21, 22; 1: 24—32, NW) Du oppnår selvfølgelig ikke liv ved å leve umoralsk! Paulus trodde på det Jesus sa angående dårlig moral og dårlige vaner. Husk følgende ord av Jesus: «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.» — Mark. 7: 21—23.

 4, 5. a) Hva var Jesus imot, og hvilke spørsmål bør derfor de kristne stille seg selv? b) Vis forskjellen mellom Jesu ord i Johannes 12: 48—50 og den uttalelsen som sto gjengitt i bladet Time for 25. oktober 1963.

⁴ Det var tydelig tale Jesus benyttet seg av da han svarte de skriftlærde og fariseerne da de klaget over at Jesu disipler spiste med uvaskede hender. Han gjorde bruk av Guds skrevne Ord for å finne et autoritativt svar derfra og sa: «Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.» Det er det som er i menneskenes hjerte, som gjør dem til det de er, for de taler slik de er i sitt hjerte. Hvis de er som fariseerne, har de tapt det virkelige stridsspørsmål av syne og følger hverken Guds eller Jesu bud. (Mark. 7: 6) Jesus forkynte sannheten og var imot alle slags hyklerske handlinger. Hvilken side står så du på når det gjelder moralske spørsmål i et såkalt kristent samfunn? Gir du uttrykk for hva du mener, eller lar du bare folk se på deg og undres på hva du står for? Har du så stor nestekjærlighet og frimodighet at du står fram og hevder det samme som Jesus sa angående moralske spørsmål? Er du enig i at «den som forkaster meg [Jesus] og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham»? Jesus sa: «Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag. For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen, som har sendt meg,’ han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale, og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt meg.» (Joh. 12: 48—50) Tenk over dette! Når leste så du og forsto den fulle betydning av det Jesus sa?

⁵ Det er lett å se at en kristen ikke kan handle i samsvar med sine egne oppfatninger og selv bestemme hvordan han bør leve. Han må ta det som er skrevet i Guds Ord, i betraktning. Hvis han elsker Jesus, må han også adlyde Jesu Kristi befalinger. Hvor merkelig er det derfor ikke for en kristen å høre et medlem av en «kirke» i vår tid si: «Helt fra begynnelsen av har vi vært dødsens redde for at vi skulle komme til å få en teologi som alle måtte godkjenne.» Det var industriherren J. Irwin Miller, som er lekmannsdisippel og president for Kirkenes Nasjonalråd, som sa dette. «Det sentrale ved bevegelsen er denne store interesse for å bevare den enkeltes frihet til å ha sine egne oppfatninger.» (Bladet Time for 25. oktober 1963, side 86) Mener han å si at de som tilhører hans religion, ikke ved enhver anledning ønsker å være enig i den oppfatning som Jesus og Gud har angående de forskjellige ting?

 6. Hvorfor har vi så mange såkalte kristne organisasjoner i vår tid?

⁶ Kristi Jesu 12 apostler hverken ønsket å gi eller ga uttrykk for forskjellige oppfatninger når de uttalte seg angående Kristi lære. Det var bare en konklusjon en kunne komme til, og det var den som var i samsvar med sannheten. Hva er da grunnen til at det i dag er over tusen såkalte kristne organisasjoner rundt om på jorden? Det er fordi de ønsker å holde fram sine egne og ikke Guds eller Jesu meninger og tanker. Er det ikke bare én tro, én dåp og én Herre og Frelser, Jesus Kristus? Hvorfor går da ikke menneskene tilbake til den enkle kristendom og viser sin neste ekte kjærlighet og oppnår kunnskap om Gud? Det er fordi det er altfor mange mennesker som handler i samsvar med sine «egne oppfatninger» og ikke i samsvar med sannheten. Selv innen de mange forskjellige trossamfunn elsker ikke medlemmene sin neste som seg selv. Sa ikke Jesus: «Liksom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre»? Jo! Alle sanne kristne må elske Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus. En må ha frimodighet og vise kjærlighet når en i vår tid skal forsøke å hjelpe menneskene ved å forklare Bibelen for dem slik at de kan lære sannheten å kjenne.

Paulus — et eksempel på en som hadde frimodighet

 7. a) Hva slags menneske var Paulus? b) Hvilken holdning inntok jødene overfor Paulus og hvilket svar ga han dem?

⁷ Apostelen Paulus la en slik frimodighet og kjærlighet for dagen ved den måten han tjente sine brødre på. Han var for det første ikke redd for å forkynne. Det sies i den bibelske beretning at Paulus gikk «inn og ut . . . i Jerusalem og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot seg i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham i hjel». (Ap. gj. 9: 28, 29) Dere som påberoper dere å være kristne, går dere inn og ut i deres by og omkring i den og drøfter deres tro med andre? Jesus gjorde det. Apostlene gjorde det. De første kristne gjorde det. Da Paulus var i Antiokia, gjorde han det. Han ønsket å hjelpe de «fortapte får» av Israels barn til å forstå at Guds ord viste hen til den lovte Messias, til Kristus Jesus. På sabbatsdagene pleide Paulus å gå inn i synagogen i Antiokia i Pisidia, og byens folk kom sammen for å høre Jehovas ord. Men da jødene så menneskeflokken, ble de fulle av nidkjærhet og begynte å spotte og motsi det som ble sagt av Paulus: «Paulus og Barnabas sa da frimodig til dem: ’Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Siden dere støter det fra dere og ikke dømmer dere verdig til evig liv, så se! — vi vender oss til folkeslagene. Ja, Jehova har befalt oss det i disse ord: «Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal være en frelse til jordens ytterste ende.» Da de fra folkeslagene hørte dette, begynte de å juble og herliggjøre Jehovas ord, og alle de som hadde en rett innstilling for evig liv, ble troende. Og Jehovas ord ble brakt videre ut over hele landet.» (Ap. gj. 13: 44—49, NW) Dette budskap som Paulus forkynte den gangen, ble brakt til mange av dine forfedre ved hjelp av Bibelen og tatt imot av dem. Men er det blitt tatt imot av deg? Eller er du lik de mange millioner mennesker i vår tid som uten videre holder seg til sine foreldres religion? Har du selv valgt å være en etterfølger av Kristus Jesus? Hvis du har det, kan du da utholde det som Paulus utholdt, og fortsette å gå på den kristne vei?

 8. Hvordan viste Paulus frimodighet i Ikonium, og hvilke betimelige spørsmål kan av den grunn stilles oss?

⁸ Bare fordi Paulus forkynte Guds ord, reiste byens folk en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra sine landemerker. Hva gjorde nå disse to mennene? «De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium.» (Ap. gj. 13: 51) Paulus viste kjærlighet til Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, ved frimodig å tale til jødene i synagogen i Ikonium. På den måten viste Paulus at han var en kristen. Han elsket Jesus. Han holdt Jesu bud. Paulus gjorde «disipler av mennesker av alle folkeslag» og lærte dem å holde det Jesus befalte alle sine etterfølgere. Hvilken måte går du fram på når du forkynner? Underviser du også? Følger du de rette, kristne moralnormer, ikke de utvannede moralnormer? Kristi lære og hans måte å gjøre tingene på er fremdeles rett. Kan det samme sies om din lære og handlemåte?

 9. Hva kan en som tar et fast, kompromissløst standpunkt som en kristen, vente seg?

⁹ Tro ikke at alle mennesker i kristenheten er kristne. De kan ikke være det, for de legger ikke Kristi kjærlighet for dagen og holder ikke hans bud. Vær ærlig når du skal svare på dette spørsmål: Kan en si at folk som er tilsluttet kristenhetens mange forskjellige religionssamfunn, virkelig oppfører seg som kristne? Du kan nok si: «De tilhører et religionssamfunn,» men du kan så visst ikke si at de vandrer i Kristi Jesu fotspor. Hvis de gjorde det, ville denne tingenes ordning ha vært annerledes. Kristenhetens religiøse ledere ønsker like lite å følge Kristus som de jødiske religionsledere ønsket det på Paulus’ tid. Ta et fast standpunkt for det som er rettferdig, inngå ikke noe kompromiss, og tal fritt ut om din tro på Kristus Jesus og Guds rike, og du kan vente deg samme slags behandling som den Paulus fikk i Ikonium. Her ’oppsto en bevegelse. . . . for å øve vold mot dem og steine dem’. Da Paulus og Barnabas ble underrettet om hva folket og lederne skulle gjøre, flyktet de ut av byen. — Ap. gj. 14: 5—7, LB.

10. Hvordan viste Paulus at han var interessert i dem som virkelig ønsket å bli Kristi disipler?

¹⁰ Ved en annen anledning talte Paulus i en synagoge i Efesos, og «han talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til». Da noen «talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole». (Ap. gj. 19: 8, 9) Paulus var i sannhet en kristen misjonær. Han dro fra sted til sted og forkynte. Han elsket sine brødre og lærte frimodig alle slags mennesker om veien som fører til evig liv. Du vil finne at for å være en virkelig kristen må du gjøre det samme.

Frimodighet i vår tid

11. Hvem er det som i dag gjør det som er nødvendig for å oppnå evig liv, og hvordan gjør de det?

¹¹ Hvis en skal ha håp om å oppnå evig liv, må en gjøre det samme som Jesus Kristus, Peter, Johannes, Paulus og alle de andre Kristi apostler og disipler gjorde. De forkynte alle frimodig det gode budskap om Guds rike. Vår tids vitner for Jehova prøver iherdig å gjøre det arbeid Jesus sa måtte bli utført «til et vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matt. 24: 14) Trass i all den motstand de blir møtt med, noe det blir berettet om i Jehovas vitners årbok for 1964, går de frimodig på i arbeidet. De må om og om igjen forkynne det ’evige gode budskap’ over hele jorden. Dette er Guds vilje. (Se verdensrapporten på sidene 138—141.)

12. I hvor stor utstrekning forkynte Jehovas vitner med frimodighet i 1963, og hvordan er deres framgangsmåte en helt annen enn den framgangsmåten kristenhetens presteskap benytter seg av?

¹² Ved å ta et tilbakeblikk vil vi se at Jehovas vitners glede var stor i 1963, for 1 040 836 forkynnere forkynte frimodig budskapet om Guds rike i 194 land. Disse kristne mennesker var tilsluttet 22 761 menigheter av Jehovas vitner. Disse menn og kvinner gleder seg ved å få undervise i Guds Ord, og de beviste det ved å bruke 151 251 242 timer til å gå fra hus til hus, lede bibelstudier og holde offentlige foredrag. Ja, de foretok 51 994 915 gjenbesøk hos mennesker som var interessert i Guds budskap og ønsket å få vite mer om Guds hensikter. Disse millioner av mennesker som ble besøkt, kom ikke til Jehovas vitners Rikets saler, men de over en million Rikets forkynnere gikk til menneskenes hjem. Dette er en helt annen måte å gå fram på enn den kristenheten benytter seg av, men det er den framgangsmåten som ble innført av Jesus og hans apostler.

13, 14. I hvor stor utstrekning beviste Jehovas vitner at det ikke går tilbake med studiet av Bibelen for deres vedkommende, og hvem foruten tilsynsmennene tok del i dette arbeidet?

¹³ Noen mennesker spør: ’Går det tilbake med studiet av Bibelen? Ikke blant Jehovas vitner, for hver uke i året ledet de 702 470 hjemmebibelstudier. Tenk også på all den tiden disse kristne menneskene brukte for å gå til og fra disse bibelstudiene. Ville du ikke kalle dette et uttrykk for kjærlighet? Hvor mange ganger har din prest besøkt deg i ditt hjem i 1963?

¹⁴ Å lede hjemmebibelstudier er ikke noe som bare ble gjort av tilsynsmennene for Jehovas vitners menigheter, men det ble gjort av dem som utgjør menighetene. Alle Jehovas vitner er ordinerte kristne Ordets tjenere. I apostlenes dager fikk alle innvigde, døpte menn og kvinner befaling om å ’gå og gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag’. Den kristne gjerning er den samme i vår tid. Hverken Guds Ord, Bibelen, eller budene i det er blitt forandret. Menneskenes syn på hva som bør være den kristne religion, har imidlertid forandret seg. Hvorfor ikke la din religion være den samme som den religion Jesus lærte om, det vil si kristen?

15. Hvilken annen tjenestevirksomhet utførte Jehovas vitner i fjor?

¹⁵ Foruten at Jehovas kristne vitner holdt disse 702 470 hjemmebibelstudiene i folks hjem, holdt de også 843 205 offentlige foredrag, vanligvis på søndagene, i sine Rikets saler. Jehovas vitner har også andre møter i uken, for eksempel den teokratiske tjenesteskole, som er en bibelskole hvor de blir opplært til å uttrykke seg bedre. Hver uke har de også et såkalt tjenestemøte, hvor de lærer hvordan de kan forbedre sin tjeneste fra hus til hus. Dessuten har de hver uke et studium av bladet Vakttårnet og et menighetsbokstudium. Alle disse møtene er bibelstudiemøter. Jehovas vitner fortsetter stadig å dyktiggjøre seg slik at de kan bli bedre forkynnere.

16. Hvordan ser Jehovas vitner på det å framholde sine egne oppfatninger og hvorfor?

¹⁶ Det bemerkelsesverdige ved Jehovas vitner er at de alle sammen tror det samme og forkynner det samme som Jesus forkynte. De oppmuntrer ikke hverandre til å gi uttrykk for personlige oppfatninger. Guds Ord er deres lærer. Er menneskene selv i stand til å stikke ut den veien som fører til evig liv? Nei, de trenger en rettesnor. Denne rettesnoren er Guds skrevne Ord. Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Og hvor er så den sannhet Jesus lærte? Jo, i Bibelen. Studer den sammen med andre.

17. Hva er det som viser at det fremdeles er mange mennesker som ønsker å bli Kristi etterfølgere?

¹⁷ Det er ennå mange mennesker av alle folkeslag som skal gjøres til disipler, og når de har fått lære om Kristi Jesu bud, vil de innvie sitt liv til tjenesten for Jehova og bli døpt ved å bli fullstendig neddukket i vann. I løpet av året 1963 døpte Jehovas vitner 62 798 mennesker av alle nasjoner, folk og tunger. De døpte ikke bare disse menneskene, men lærte dem også å holde alt det Jesus befalte. Disse ble også kristne forkynnere.

18. I hvor stor grad benyttet Jehovas vitner seg av trykte bibelske prekener i 1963, ettersom de er klar over at de er av stor verdi for mennesker som ønsker å bli kjent med Guds løfter?

¹⁸ For å hjelpe menneskene leverte Jehovas vitner i sitt forkynnelsesarbeid bibelske hjelpemidler på i alt 162 forskjellige språk til dem. I 1963 leverte de 4 221 772 bibler og innbundne bøker og 14 805 483 brosjyrer. En av de beste måtene å holde din tro sterk på er regelmessig å lese Bibelen og gode bibelske publikasjoner. Alle Jehovas vitner rundt om i verden leser bladene Vakttårnet og Våkn opp!, og det gjør millioner av andre mennesker også. Jehovas vitner tegnet 1 433 542 nye abonnementer på bladet Vakttårnet, som ble trykt på 66 språk, og bladet Våkn opp!, som ble trykt på 25 språk. De leverte også i alt 116 845 928 eksemplarer av disse to bladene. For en hjelp disse trykte prekenene er for Jehovas vitner! De kan ikke bruke all sin tid til å snakke med menneskene i deres hjem, men de kan la dem få litteratur slik at de kan lese i den inntil forkynnerne av det gode budskap kan foreta et gjenbesøk hos dem.

19. Hvordan ble behovet for trykte bibelske prekener dekket av Selskapet Vakttårnets trykkerier?

¹⁹ Selskapet har sine egne trykkerier hvor det blir trykt bibler, bøker, brosjyrer, traktater og blad. For å dekke behovet for bibelsk litteratur trykte frivillige arbeidere blant Jehovas vitner i alt 6 722 239 bibler og innbundne bøker, 26 057 581 brosjyrer, 103 763 470 eksemplarer av bladet Vakttårnet og 95 100 307 eksemplarer av bladet Våkn opp! De trykte også 487 116 545 løpesedler, traktater, brev og andre trykksaker.

20. Hvilken fordel har Jehovas vitner i dag i forhold til Jesus og apostlene selv om de benytter den samme forkynnelsesmetode som de benyttet og hvorfor er dette en fordel?

²⁰ Den metode Jehovas vitner benytter for å nå menneskene, er nøyaktig den samme metode som Kristus Jesus og hans disipler benyttet. De forkynte fra hus til hus og offentlig. Jehovas vitner gjør det samme i dag. Trykt litteratur hjelper imidlertid i dag de kristne vitner for Jehova til å få sitt arbeid hurtigere utført. Det blir ikke overlatt til menneskene bare å huske det de har fått høre angående det evige liv, men det blir levert bibelsk litteratur til dem som en hjelp for dem til å lære sannheten når de studerer Guds Ord for seg selv.

21. Gjør rede for den forkynnergjerning som blir utført av Jehovas vitner som menighetsforkynnere spesialpionerer og alminnelige pionerer.

²¹ Visste du at Jehovas vitner foruten regelmessig å overvære møter i Rikets saler fem ganger i uken og ta del i drøftelsene der også benytter om lag ti timer hver måned til å gå fra hus til hus for å forkynne og undervise i det gode budskap om Guds rike? Noen bruker mer tid, andre mindre. Mange spesielle representanter bruker mye mer tid i denne forkynnergjerningen hver måned. Det er 7475 spesialpionerer som forkynner i distrikter hvor det ofte ikke er noen menigheter, og de bruker minst 150 timer hver måned til å forkynne fra hus til hus, lede bibelstudier og organisere nye menigheter. Dessuten er det en annen gruppe på 31 098 pionerer som gjennomsnittlig bruker 100 timer hver måned i felttjenesten. De arbeider vanligvis i større byer, men de kan velge å arbeide i et hvilket som helst distrikt som ikke er tildelt noen andre, og de utfører sin forkynnergjerning under tilsyn av Selskapet.

22. Hvorfor har Selskapet område- og seksjonstjenere?

²² Representanter for Selskapet som blir kalt område- og seksjonstjenere, besøker alle pionerer og menigheter for å gi dem organisasjonsmessig hjelp og bibelsk veiledning. De tilbringer én uke sammen med hver menighet for å hjelpe dem med deres problemer. Det er 1983 slike område- og seksjonstjenere som har fått i oppdrag å tjene som tilsynsmenn.

23. a) Hvilken andel har de som arbeider ved Selskapets avdelingskontorer i å utbre Guds Ord med frimodighet? b) Hva viser tabellen over organisasjonens vekst siden 1938?

²³ Selskapet Vakttårnets 90 avdelingskontorer rundt om i verden fører tilsyn med det arbeid som blir utført av område- og seksjonstjenerne. Det er 1461 innvigde tjenere for Gud som bor i det Selskapet kaller Betel-hjem, som er knyttet til avdelingskontorene. De som arbeider ved avdelingskontorene, er sterkt interessert i den virksomhet som blir utført av alle pionerer og menigheter, og alle disse mottar likelydende meddelelser hver måned fra det avdelingskontoret de tjener under. Dette bidrar til å skape enhet i tenkemåte og handling, for alle meddelelsene som blir sendt ut, er basert på Guds Ord. All den virksomhet som blir utført av Jehovas vitner, er i samsvar med prinsippene for sannhet og rettferdighet og tjener til at disse vitnene viser kjærlighet overfor sine medmennesker. Jehovas vitner er overalt klar over hvor presserende det er å forkynne det gode budskap om Guds rike. Ved hjelp av den organiserte måten de tjener på, blir det utført et stort arbeid over hele verden.

Tabell som viser den økning Jehovas vitners organisasjon har hatt i løpet av en rekke femårsperioder

1938 47 143 59 047 10 572 086 3633 52

1943 109 794 126 329 28 726 524 66 493 6310 54

1948 230 532 260 756 49 832 205 130 281 11 714 96

1953 468 106 519 982 72 344 728 281 219 14 163 143

1958 717 088 798 326 110 390 944 508 320 17 878 175

1963 956 648 1 040 836 151 251 242 702 470 22 761 194

24. a) Hvor mange mennesker kom sammen til hvilken spesiell begivenhet den 8. april 1963? b) Hvilket håp har levningen av de salvede? den store skare av andre mennesker?

²⁴ Det er én dag i året Jehovas vitner feirer, og det er årsdagen for Kristi død. Den dagen, den 14. nisan ifølge den jødiske kalender, befalte Jesus skulle minnes på grunn av sin betydning. I 1963 begynte den 14. nisan om aftenen den 8. april, og det var 1 693 752 Jehovas vitner og velvillige mennesker forsamlet i Rikets saler rundt om i verden for å feire denne begivenhet med glede, for de gledet seg over at Kristus Jesus døde i samsvar med Guds vilje til gagn for dem. Av disse var det 12 292 som tilkjennega at de tilhørte levningen av Kristi legeme, salvet med hellig ånd til å være medarvinger med Kristus Jesus i himmelsk herlighet, og de ser fram til å bli en del av Kristi brud. Alle de andre som var forsamlet den aftenen, har håp om å oppnå evig liv i en ny tingenes ordning her på jorden sammen med alle dem som vil få en oppstandelse fordi de elsket rettferdighet og også viste det ved sine gjerninger, og som vil bli oppreist til liv i Guds rette tid under Kristi tusenårige styre. Det var Jesus som sa: «Den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 28, 29) For en lykkelig dag eller tid dette vil bli! For en stor kjærlighet en kan vise nå ved å forkynne slike sannheter for menneskene!

25. Hva annet enn å be om at Guds rike må komme, vil en gjøre for å vise at en tror på dette rike?

²⁵ Det at Jehovas vitner er klar over at det påhviler dem et stort ansvar, får dem til å fortsette å forkynne dette gode budskap om Kristi Jesu død og oppstandelse og det gjenløsningsoffer han tilveiebrakte. De tror at Guds rike er menneskehetens eneste håp. De ber ikke bare om at dette rike må komme, men de arbeider også for dette rike nå. Har du noen gang i oppriktighet bedt Herrens bønn: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden»? (Matt. 6: 9, 10) Hvis du har det, så arbeid for det ved å være en sann kristen forkynner.

26. Hvem må en vise kjærlighet overfor for å kunne forkynne sannhetens ord med frimodighet?

²⁶ For å kunne gjøre dette store arbeid som består i å forkynne det ’evige gode budskap’, og som Jehovas vitner føler at de må utføre, må de legge ekte kjærlighet for dagen overfor sine medmennesker av alle nasjoner, stammer, tunger og folk. Men for å kunne gjøre dette må de først og fremst ha kjærlighet til sin himmelske Far. Jehovas vitner elsker også Kristus Jesus, og de vet at de er hans disipler. De er i sannhet Jehovas kristne vitner, for de elsker ikke bare Jehova, men også hans Sønn, Kristus Jesus, og de gjør Guds vilje og følger Kristi bud. Å gjøre dette i en verden som er gjennomsyret av en ånd som er imot sannheten, krever naturligvis kjærlighet og frimodighet, men så er det også noe som fører til liv og evig lykke.

27. a) Hvordan betrakter mange religiøse organisasjoner i vår tid Jehovas vitner trass i det gode arbeid vitnene utfører? b) Hvilken oppfordring gir så Jehovas vitner til slutt alle som ønsker å oppnå liv?

²⁷ Trass i all den undervisning Jehovas vitner gir menneskene ut fra Bibelen, er det noen religiøse organisasjoner i vår tid som hevder at vitnene ikke er kristne, men grunnen til det er at de religiøse organisasjonene er misunnelige, akkurat som de jødiske prester var. Jehovas vitner vandrer i Kristi Jesu fotspor, og utøverne av falsk religion er klar over dette! Jesus sa: «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; liksom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 34, 35) Jehovas vitner har en slik kjærlighet, og de beviste det også i forbindelse med den rekke av stevner som de holdt jorden rundt i fjor sommer. Så lenge de befinner seg i denne onde tingenes ordning, må de bevare denne kjærligheten for å kunne motta Jehova Guds velsignelser og evig liv. Hvis du har den kjærlighet og frimodighet som de første kristne hadde, så gå ut av Babylon den store, den verdensmakt som falsk religion utgjør, og tjen Jehova Gud og adlyd Kristi Jesu bud sammen med Jehovas vitner og få del i deres glede ved å forkynne det ’evige gode budskap’.

[Oversikt på sidene 138 til 141]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1963

(Se årgangen)

[Bilde på side 143]

«Jehovas vitner er ikke kristne» sto det på en plakat som ble slått opp på den katolske St. Andreas-kirken i Milano i juli 1963. Kjensgjerningene viser imidlertid noe annet.