Vær trofast i små ting
«Vel gjort, gode slave! Fordi du har vært trofast i en ganske liten sak, skal du få myndighet over ti byer.» — Luk. 19: 17, NW.
1. Hva står vi overfor i det daglige liv, og hvordan reagerer folk på det?
HVER dag står vi overfor små ting. De kan være deler av et problem, en plage eller smerte, detaljer ved et arbeid som skal gjøres, en del av de plikter vi har, kanskje en av de hyggelige begivenheter vi gleder oss over, eller kanskje det er en liten ting vi har påtatt oss for å hjelpe en annen. Vi tar oss av mange av disse små tingene, men andre blir aldri gjort. Noen mennesker har en egen evne til å få utført en hel del, mens andre lett blir forvirret bare de har noen få forpliktelser. Noen tar hver dag som den kommer, og tar hånd om det som i øyeblikket er mest presserende, samtidig som de planlegger hvordan de kan få utført mange andre ting. De bevarer hele tiden fatningen. Andre blir helt forvirret hvis de har mer å gjøre enn det de akkurat holder på med. De skaffer seg selv mange engstelser og bekymringer på grunn av ting som ennå hører framtiden til. De prøver å gå over broer før de er bygd, og over mange som aldri behøver å bli bygd. Det må være en viss likevekt i vår tenkemåte. «Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.» — Ordspr. 12: 25.
2. a) Hva må vi gjøre i tillegg til dette fordi vi er medlemmer av Guds organisasjon? b) Hva betyr det for den enkelte?
2 Som medlemmer av Guds organisasjon har vi påtatt oss mange små ting i tillegg til dem vi står overfor i det daglige liv. Disse innbefatter å studere Bibelen, overvære møter for å få mer åndelig mat, ta del i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike, sette et rett eksempel i familielivet og ha en ren livsførsel. Hvis vi så er trofaste i disse ting, vil vi kanskje bli utnevnt til tilsynsmann i menigheten og få være med på å vokte Guds hjord. Da vil vi få mange flere små ting å ta oss av hver eneste dag. Vi kan ikke la disse tingene være ugjort. Å tjene Gud i en organisasjon betyr å få tingene gjort. Det at vi gjør det, vil føre til åndelig sunnhet både for oss selv og andre. (1 Tim. 4: 16) Vi bør sette de åndelige ting på førsteplassen. (Matt. 6: 26) Når vi blir trett av å være stilt overfor problemer hver dag, får vi hjelp av slike mennesker som blir omtalt i Esaias 50: 4: «Herren, [Jehova], har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord.» Lukas 19: 17 (NW) sier: «Vel gjort, gode slave!» De trofaste, salvede etterfølgere av Kristus Jesus har tatt godt vare på Rikets interesser. (Matt. 25: 21, NW) Dette fører til at de som den «tro og kloke slave» blir satt over alle Rikets interesser på jorden. Ja, trofasthet er et krav som stilles til alle tjenere.
3. Forklar hvordan trofasthet viser en persons modenhet.
3 Det er ofte slik at en viser hvem en virkelig er, ved hvordan en behandler små ting. Når vi har gjort noe stort, er det vanligvis noen som beundrer oss og er klar over vår dyktighet og sier: «Vel gjort!» Selv en lat person vil ofte arbeide for å få ros av mennesker. (Ordspr. 13: 4) Han kan utarbeide gode foredrag som han holder for menigheten, men når det er spørsmål om han kan hjelpe en eldre forkynner i menigheten med å komme til møtene, eller om han kan holde et bibelstudium med en interessert regelmessig hver uke, er han kanskje motvillig. Han er ikke trofast i de små ting. En kan derfor lett avgjøre om en person er lojal mot Gud ved å se hvordan han tar seg av de små ting. Den gavmilde blir rikt belønnet. «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.» (Ordspr. 11: 25) Slike trofaste mennesker blir virkelig velsignet av Jehova og brukt i hans organisasjon til å ta del i hyrdegjerningen. De er slike som vil ta vare på «fårene» og mate dem med forståelse. Dette er ikke små ting, selv om de i seg selv kanskje er ting som ikke er så betydningsfulle. Det er ofte små detaljer som støtter hele byggverket. En hvelvbro av stein ville for eksempel falle sammen hvis ikke sluttsteinen var på plass. Likevel er sluttsteinen liten sammenlignet med broens størrelse og vekt. Det blir imidlertid lagt stor vekt på hvordan den er formet, og hvor den blir plassert, slik at broen blir solid.
4. Gi eksempler som viser hvordan visse mennesker var innstilt til små ting. Hvilke følger fikk det for dem?
4 Tenk over noen eksempler på hvordan Jehova og hans folk betrakter de små ting. Det var mye som måtte gjøres da tabernaklet skulle bygges. Folk hjalp til, og det ble sagt om dem at de «bærer fram meget mer enn det trengs til det arbeid som [Jehova] har befalt å fullføre». Resultatet av det hele ble at da Moses så «at de i alle deler hadde gjort det således som [Jehova] hadde befalt, da velsignet han dem». (2 Mos. 36: 5; 39: 43) Hva syntes på den annen side Jehova da Jonas ønsket å dra til Tarsis i stedet for til Ninive, hvor Jehova hadde bedt ham å gå? (Jon. 1: 4, 10, 12) Vi kan også tenke på Judas iskariot, som for 30 sølvpenger avgjorde hele sin framtid. (Matt. 27: 3—6) Paulus var fullstendig uselvisk. Han hadde mange ting å ta hånd om, men likevel tok han seg tid til å skrive et brev til Filemon på vegne av Onesimus. Vi kan også nevne Josef, som utførte et så grundig arbeid som slave at han snart ble satt over hele sin herres hus. Også i fengslet la han sine gode egenskaper for dagen, og det tok ikke lang tid før han fikk ta hånd om mye av det som skulle gjøres i fengslet. Han ble også velsignet da han senere fikk en høy stilling i Faraos rike. Han hadde Jehovas gunst, og 1 Mosebok 39: 23 sier at «hva han gjorde, ga [Jehova] lykke til», og «[Jehova] var med ham».
5. a) Hvorfor er det nødvendig for alle innvigde brødre å påta seg ansvar? b) Hvordan blir en dyktiggjort til å ha ansvar?
5 Den nye verdens samfunn av Jehovas vitner er en voksende, arbeidende organisasjon. Det må være det for at det skal få utført det veldige arbeid det er blitt tildelt, og som går ut på at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord». (Matt. 24: 14, NW) Etter hvert som det blir dannet nye menigheter, trengs det flere tilsynsmenn og assisterende tjenere som kan ta seg av alle de forskjellige detaljer som følger med det å vokte en del av Guds hjord. De som blir gitt slike ansvarsfulle stillinger, er de som gjør godt arbeid i små ting og tar hånd om dem med den samme iver som de ville vise i store ting. Hvis for eksempel en familiefar tar seg av de små i hjemmet, sørger for at de kommer på møtene og tålmodig lærer dem å ta del i tjenesten for Gud, vil han også kunne ta godt vare på en menighet. Bibelen sier at en tilsynsmann må være «en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet». (1 Tim. 3: 4) Etter hvert som de nye får lære Bibelens sannheter, går de framover mot modenhet, og de lærer å påta seg ansvar. I den nye verdens samfunn av Jehovas vitner er det derfor alltid noen brødre som blir opplært til å ta ledelsen i å vokte fårene.
6. Hvilken innstilling gjør seg gjeldende i den gamle verden, og hvorfor må en unngå å bli påvirket av en slik tenkemåte?
6 Vi er omgitt av en verden av mennesker som skyr ansvar og ser på det som noe som bør unngås, og det er derfor lett å forstå at vi må framelske en ny innstilling når vi innvier oss til å tjene Jehova Gud. I Jehovas organisasjon saktner en ikke farten fordi om Harmageddon ennå ikke har kommet, eller fordi det ikke er noen som roser oss hver dag. Vi burde ønske å få stadig flere tjenesteprivilegier og større ansvar. Hvis vi er oppofrende, vil våre brødre få stort gagn av vår modenhet, og vi vil bli hindret i å være for opptatt av oss selv. Noen synes kanskje at de passer bedre til å være etterfølgere enn ledere. Andre sier at de ikke har helse til å påta seg en stor oppgave. Atter andre er klar over at en tilsynsmann til sine tider må være streng og irettesette brødrene, og de holder seg derfor tilbake av frykt for å måtte såre noens følelser. Eller kanskje de synes at de ikke er dyktige nok, eller at de ikke har nok kunnskap til å kunne besvare alle de spørsmål og behandle alle de problemer som ganske sikkert vil oppstå. Ved å ha en slik innstilling viser vi at vi er redd for å påta oss en stor oppgave. Men denne store oppgaven består jo nettopp i å ta hånd om små ting dag etter dag, og med tiden vil en bli i stand til å ta hånd om flere. Du kan naturligvis komme til kort i visse henseender, men det behøver ikke bety at du ikke vil kunne utføre en slik oppgave. Husk også at de samme egenskaper som forlanges av tilsynsmannen, også forlanges av alle «fårene» i menigheten.
7. Hvem er det som utnevner tilsynsmennene? Hvordan?
7 Stopp et øyeblikk og tenk. Er det noen som blir født til å være tilsynsmann i Guds menighet? Nei. Guds Ord sier: «Om noen attrår et tilsynsembete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1) «Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet.» (Ap. gj. 20: 28) Jehova Gud og hans sønn Jesus Kristus bestemmer gjennom den «tro og kloke slave» hvem som skal være tilsynsmenn og vokte Guds menighet. Det er derfor de som oppfyller Guds krav som er nedskrevet i hans Ord, som blir godtatt og brukt til å vokte «fårene».
8. Fra hvilken side bør en betrakte en oppgave?
8 Vær ikke kortsynt eller sneversynt. Tenk ikke bare på den store byrden, alle problemene, den lange arbeidstiden, bekymringene, de vanskelige avgjørelsene, nødvendigheten av å sette seg inn i andres problemer og det stadige slitet som aldri tar slutt, men tenk også på alle de menneskene som før var uten hyrder som var utnevnt av Gud, men som nå er under Guds innvigde tjeneres beskyttelse. Se hva den nye verdens samfunn har utrettet. Se hvordan nye vokser fram til modenhet — en vekst som det er høyst fascinerende å iaktta. Erfar tjenestens gleder. Tell så — hvis du kan — alle de gleder og privilegier du får ved å arbeide for dine brødre og sammen med dem i Jehovas tjeneste.
9. a) Hvordan kan en være pålitelig i små ting hva angår organisasjonens arbeid? b) Hvorfor bør en være villig til å anstrenge seg?
9 Ettersom mange mennesker «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft», bør vi også ta i betraktning hvor viktig det er å være grundig og pålitelig. (2 Tim. 3: 5) En oppgave innen Guds organisasjon bør aldri betraktes som noe ubetydelig. Enhver oppgave som en tjener for Gud får tildelt, fortjener stor oppmerksomhet i den tiden som går med til å utføre den. Jesus sa: «Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem . . . er lik et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell. . . . Men den som hører og ikke gjør deretter, han er lik et menneske som bygde sitt hus på bare jorden uten grunnvoll.» (Luk. 6: 47—49) Det er ikke nok å høre og snakke om det, en må også handle når en skal tjene Gud og fø «fårene». Pålitelige mennesker har mye å se fram til, og i Jakob 1: 25 får vi følgende forsikring: «Den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» En villig og takknemlig person kan få utført en god del hvis han bygger en sterk grunnvoll og har Jehovas velsignelse. Han kan hjelpe mange mennesker til å vokse fram til modenhet, og jo lenger han tjener, jo nyttigere blir han for Guds organisasjon. Hvorfor miste det du har, ved å la være å bruke dine kunnskaper? Ordspråkene 11: 24 sier det på denne måten: «Den ene strør ut og får ennå mer; den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
10. a) Hvilke fordeler har pålitelige mennesker? b) Er det nødvendig å være trofast i små ting?
10 Tenk også over hvilke velsignelser de pålitelige vil få i framtiden, og som vi kan lese om i Lukas 8: 18: «Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes seg å ha.» Sett at en innvigd Guds tjener ikke ønsker å ta hånd om noen små ting i menigheten, men føler at han har for mange forpliktelser, og ønsker å bli løst fra dem. Hvilken virkning vil dette ha på hans barn, som han sier at han ønsker å lære opp til å tjene Gud? En blir ikke født som en god far eller tilsynsmann, men ved å arbeide iherdig og skaffe seg kunnskap, øvelse og erfaring kan en med Jehovas hjelp gjøre det godt enten en er far eller tilsynsmann. Hvis han er en god far, vil han sannsynligvis også være en god tilsynsmann. Lukas 16: 10 gjengir følgende uttalelse av Jesus: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» Clarke’s Commentary, bind V, side 462, kommer med denne interessante bemerkningen: «En som følger prinsipper som har med ekte troskap å gjøre, vil gjøre det til en samvittighetssak omhyggelig å ta seg av selv de minste ting; og det er ved å venne seg til å handle rettskaffent i små ting at en tilegner seg den edle vane å handle korrekt, trofast, ærlig og samvittighetsfullt i mer betydningsfulle saker. En som på den annen side ikke handler rettskaffent i små ting, vil sjelden føle seg forpliktet til å gi særlig akt på budet om å handle ærlig og samvittighetsfullt i saker av større betydning. Er det fornuftig å tro at en som stadig synder i små ting, vil kunne motstå fristelser til å begå store synder?»
11, 12. a) På hvilken måte tar Jehovas vitner hånd om små ting som virkelig er viktige? b) Hvordan blir «fårene» fødd og ført til menigheten?
11 Hundrevis og tusenvis av Jehovas vitner viser at de er trofaste i små ting, når de tar del i forkynnelsen fra hus til hus. Ja, hele 1 040 836 forkynnere av Guds rike rapporterte at de hadde tatt del i dette arbeidet. (Se Jehovas vitners årbok for 1964, side 38.) I sitt forkynnelsesarbeid treffer de mange mennesker som ønsker å vite mer om Gud og hans hensikter. De vil ha hjelp til å studere Bibelen. Jehovas vitner er glad over å finne slike mennesker, og de føler seg ofte som en gullgraver som finner en gullåre. Slike ydmyke mennesker blir beskrevet som får i Bibelen. Legg merke til hvor verdifulle disse er i Jehovas øyne, noe som framgår av Matteus 18: 14: «Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.» Vil Jehovas vitner glemme å notere adressen til et «får» eller å skrive opp det spørsmålet som skal besvares ved neste besøk? Vil de holde sitt løfte og gå tilbake? Og vil de gjøre det snart, innen noen få dager? Jesus viste Peter hvor viktig det var å fø fårene, da han tre ganger sa til ham: «Fø mine får!» (Joh. 21: 15—17) Jehovas vitner blir opplært til å ’fø fårene’. Derfor besøker de dem igjen. På denne måten gjør de Guds gjerning og beviser at de er trofaste i små ting.
12 Fra nå av er det stadig små ting å lære for dette ’fåret’ som nylig er blitt funnet. Det lærer forskjellige detaljer ved læresetningene, får forståelse av Bibelens profetier og lærer enkelte trekk ved organisasjonens oppbygning, punkter fra bibelske prinsipper og noen av det teokratiske samfunns rene normer for livsførsel. Skulle vi betrakte disse tingene som bagateller eller som noe som ikke er så viktig at det er nødvendig med et regelmessig opplæringsprogram? Nei, vi vil trofast tjene disse saktmodige menneskene og tålmodig lære dem hvordan de kan tjene Jehova. Disse små tingene vil føre fram til noe stort, nemlig til evig liv. — Joh. 17: 3, NW.
13, 14. a) Kan vår tale være like avslørende som vår pålitelighet? b) Hva bør vi gjøre når samtalen kommer inn i et galt spor, for å lede den inn i et oppbyggende spor?
13 Tenk også over hvordan du taler. Det er nok så at vi bruker forskjellige ord og vendinger, men hva uttrykker de? Hvilken innstilling viser de at vi har? Vår tale vil vise hvordan vi er. «For hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» (Matt. 12: 34) Vi bør derfor føre kontroll med vårt språk. Til sine tider kan det være på sin plass å føre lette samtaler, si noe morsomt, fortelle opplevelser og drøfte bibelske spørsmål. Men en Guds tjener vil ikke ved noen av disse anledningene bruke sin tunge til å klage, knurre, finne feil, fare med sladder, spotte eller skryte. Det er ikke nødvendig å sette munnkurv på seg selv og overhodet ikke våge å si noe, men en gjør vel i å følge det råd som kommer fram i Salme 34: 14: «Hold din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik!»
14 Når en gruppe mennesker begynner å snakke om en eller annen, hender det ofte at en umoden vil lede samtalen inn i et galt spor ved å bringe på bane noen av denne personens feil og mangler. Andre vil føye noe til, og så oppstår det et problem. Hvem har nå mot til å lede samtalen inn i et oppbyggende spor? Hvem vil være lojal mot Jehovas organisasjon i en slik liten ting og beskytte et av dens medlemmer? Noen ganger trengs det bare et lite ord for å forandre samtaleemne, men det trengs en eller annen til å si det. Et lite ror kan styre et stort skip og få det til å seile trygt, og på samme måte kan en liten tunge lede en hel samtale. (Jak. 3: 4) Dette er i virkeligheten en stor ting, for hvis en kritiserer en som tjener Gud, vil en også snart komme til å kritisere den stilling Gud har opprettet for å få utført et bestemt arbeid. — Jak. 5: 9.
15. a) Hva kan vi lære av andres tale ved å lytte til den? b) Er det forstandig å høre på hva andre har å si?
15 En samtale kan være forfriskende og interessant. Den forteller oss hva andre mennesker har opplevd. Den setter oss inn i emner som disse menneskene har spesiell kjennskap til, og gir uttrykk for deres verdsettelse av sannheten. Den viser oss hvor vidunderlig Jehova sørger for dem. Vi kan derfor lære mye ved å være gode tilhørere. Men noen mennesker ønsker ikke å være tilhørere, de vil helst snakke og snakke helt til selv de umodne ønsker at de kunne tie stille. Det er veldig viktig for en Guds tjener å være en god tilhører, og Ordspråkene 1: 5 sier: «Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.» Hvis du ønsker at andre skal høre på deg når du snakker, må du høre på andre når de snakker.
16. Hvordan er uret et praktisk eksempel på trofasthet i små ting?
16 Trofasthet i små ting kan bli treffende illustrert med et ur. Det spiller ingen rolle om det er et lite eller stort ur, et dyrt gullur eller et enkelt og billig ur. Alle slags ur gjør det samme — en ganske liten ting. De måler tiden i ørsmå deler, i sekunder. Et ur fyller den veldige oppgave å vise nøyaktig tid, dag og natt, hele året igjennom. Det bekymrer seg ikke for neste uke eller neste måned, men bare for sekundet i øyeblikket. Når det har vist et sekund, går det straks videre til neste. Vi er ikke like mekaniske som et ur, men mange ganger hver eneste dag har vi den plikt og det privilegium å være trofaste mot Jehova og hans organisasjon i små ting. Hvis vi tar vare på hver enkelt liten ting etter som den kommer, og gjør det bedre dag for dag, idet vi bruker Guds Ords prinsipper som redskaper, vil vi snart kunne utføre våre plikter med letthet, og vi vil da kunne påta oss større oppdrag og bli enda rikere velsignet av Jehova.
17. a) Hvorfor bør spesielt familier av Jehovas vitner som bor på små steder, bestrebe seg på å ta hånd om de små ting? b) Hvilken virkning kan det ha på Rikets gjerning?
17 Som et annet eksempel kan vi også se på en familie hvis medlemmer er de eneste Jehovas vitner der hvor de bor. De forkynner for de andre menneskene på stedet. De arbeider for eller med mange av disse menneskene.Barna i familien går på skole sammen med andre barn. Alle på stedet ser dem være opptatt i sin kristne gjerning, og de legger merke til hvordan de lever sammen som en familie, hvordan barna blir oppdratt, og hvilket standpunkt de tar, og hvilken innstilling de har til forskjellige spørsmål som oppstår. De hører hvordan de taler. Alt det de gjør og ikke gjør, ser ut til å bli gransket gjennom lupe og omtalt overalt. Og dette er ikke noe som pågår bare noen få dager, men år etter år. Mange mennesker som har betraktet Jehovas vitner i flere år, har kommet fram til at Bibelen er sann, og at Guds bibelske prinsipper er praktiske og nyttige i det daglige liv, og som følge av det er de selv blitt Jehovas vitner. Den trofasthet i små ting som slike familier av Jehovas vitner rundt om i verden legger for dagen, er virkelig beundringsverdig. Den får oss til å tenke på Noah og hans familie som under Guds ledelse bygde den båtlignende arken mens de ble iakttatt av alle mennesker i vid omkrets. — 1 Mosebok, kapitlene 6 og 7.
18. Hvilken hjelp og forsikring angående dette får vi i Bibelen?
18 Det er ingen grunn til å engste seg, for vi prøver ikke å behage mennesker, nei, vi ønsker å behage Gud, og i Galaterne 1: 10 sies det: «Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.» Og i 1 Tessalonikerne 2: 4 leser vi: «Liksom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet ble oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.» Gjennom sitt Ord, Bibelen, har Gud gitt oss prinsipper som hjelper oss til å ta hånd om de små ting på rette måte. «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds, menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» — 2 Tim. 3: 16, 17.
19. a) Hvordan kan en øke sin lykke? b) Er små ting av liten betydning? Begrunn svaret.
19 Når vi har dette syn på vår tjeneste for Gud, har vi mulighetene for å øke vår lykke innen rekkevidde. Hvis du overvar ett menighetsmøte i uken i fjor, og du så ordner deg slik at du kan overvære to møter i uken i år, vil du fordoble din lykke. Hvis du tidligere brukte seks timer i måneden i tjenesten og nå får anledning til å bruke sju og en halv, kan en på en måte si at du øker din lykke med 25 prosent. Hvis du trakter etter å påta deg ansvar og blir utnevnt til tjener i menigheten, vil din lykke bli mange ganger større. Tenk på hvor mange ganger om dagen du har det privilegium å treffe avgjørelser som er i samsvar med Jehovas vilje. Det kan dreie seg om små ting, ja, ting som er så små at de lett kan bli oversett, men likevel er de der. Gjør det til en vane å treffe avgjørelser som stemmer overens med Guds Ord. Du kan ikke tenke deg hvilken lykke du da vil oppnå. Og det beste av det hele er denne forsikringen: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — Ordspr. 10: 22, NW.
Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål. La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! — Ordspr. 3: 1—3.