Tilbe oppstandelsens Gud

 1. Hva er det nødvendig å tro på, og hvordan viste Samuels mor at hun trodde på dette?

DET er nødvendig å lære om det de kristne vet, nemlig at mennesker bare kan drepe legemet, men ikke kan drepe sjelen. (Matt. 10: 28) I sitt skrevne Ord har Jehova Gud gitt løfte om de dødes oppstandelse, og i vår tid har vi fremdeles de samme hellige skrifter som de tre hebreerne på Nebukadnesars tid trodde på, og de er fortsatt sanne. Daniels tre hebraiske venner visste hva deres forfedre hadde lært dem. Profeten Samuels mor, Hanna, sa for eksempel: «Ingen er hellig som [Jehova]; for det er ingen foruten deg, og det er ingen klippe som vår Gud. [Jehova] døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket [hebraisk sheol, graven] og fører opp derfra.» — 1 Sam. 2: 1, 2, 6.

 2, 3. Hvilken tro på framtidig liv hadde trofaste menn i gammel tid?

² De som tror på Guds Ord, vet at Gud kan føre opp fra dødsriket eller sheol, menneskehetens felles grav. Det er noe menneskene ikke kan gjøre. De tre hebreerne trodde at det skulle bli en oppstandelse fra de døde. Det å dø som martyrer i den brennende ildovnen var for dem ensbetydende med å dø og i en søvnlignende tilstand bli skjult i en ubestemt tid, og så bli oppreist. De kjente til Jobs prøvende opplevelser og husket sannsynligvis hans ord: «Å om du ville gjemme meg i dødsriket og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu!» (Job 14: 13) Job var ikke redd for å gå ned i graven eller sheol, for han visste at det skulle bli en oppstandelse derfra til Guds lovte, fastsatte tid. Jehova sa til Abraham at gjennom ham og hans ætt skulle alle jordens folk bli velsignet. Hvordan kunne de bli det hvis ikke mennesker av alle folkeslag fikk en oppstandelse? Abraham, Job og de tre hebreerne visste i likhet med dem som oppriktig studerer Bibelen i vår tid, at menneskene i alminnelighet kommer i graven, og at de som er der, befinner seg i en ubevisst tilstand. Til støtte for dette skrev David: «For i døden kommer ingen deg i hu; hvem vil prise deg i dødsriket?» (Sl. 6: 6) Salmisten sa: «Hør dette, alle folk, vend øret til, . . . deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har noen bolig mer.» «Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem.» (Sl. 49: 1, 15; Hos. 13: 14) Om lag 1000 år senere visste apostelen Peter at David fortsatt var i graven, at han hvilte der som i en søvn og ventet på oppstandelsen. Les Apostlenes gjerninger 2: 29, 34, 35 og Hebreerne 11: 35.

³ David var sikker på at hans Gud, Jehova, skulle fri ham ut fra graven. Jehova har truffet en foranstaltning for dette ved sin Sønn, Kristus Jesus, som ga seg selv til en løsepenge for alle. (1 Tim. 2: 5, 6) I sin tid skal David og milliarder av andre, innbefattet de tre hebreerne og Daniel, stå opp og få leve i en ny tingenes ordning etter Harmageddon-slaget. De siste ordene i Daniels profetiske bok lyder slik: «Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Dan. 12: 13) Daniel og de tre hebreerne visste at dette er et godt råd å følge så lenge en lever: «Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.» (Pred. 9: 10) De visste i likhet med de kristne i vår tid hvilken tilstand de døde er i. De tre hebreerne hadde lest Esaias’ profeti, og den ga dem håp da de ble kastet i den brennende ildovnen, og da deres venn Daniel ble kastet i løvehulen. De hadde lest Jehovas ord: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» (Es. 65: 17) Dette er den dag de kristne ber om når de sier: «Komme ditt rike.» Da skal det bli paradisiske forhold på jorden, og det er der de dødes oppstandelse skal finne sted.

 4. Hvordan ga Jesus en spesiell forsikring om at det skulle finne sted en oppstandelse?

⁴ De kristne har fått en spesiell forsikring om at det skal bli en oppstandelse, for Jesus sa: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravstedene, NW], skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 28, 29) Når de tre hebreerne blir oppreist i den nye tingenes ordning med nye himler og en ny jord, kommer de uten tvil til å gjøre det gode under Kristi Jesu styre. Som følge av at de da fortsetter å tro på sin Gud, Jehova, og er lojale mot ham, kommer de til å få del i oppfyllelsen av Guds løfte. — Heb. 11: 34, 39, 40.

 5, 6. a) Hvor omfattende vil oppstandelsen bli ifølge Apostlenes gjerninger 24: 15? b) Hvor lenge kan et menneske som er blitt oppreist, få fortsette å leve i synd, og hva kommer til å bli det endelige resultat?

⁵ Hvor omfattende er så den oppstandelsen som Jesus talte om da han sa: «Alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut»? Den må virkelig være omfattende, for apostelen Paulus sa: «[Jeg] har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» (Ap. gj. 24: 15) Men betyr dette at de som fortsetter å gjøre det onde etter sin oppstandelse, skal få fortsette å leve i den nye tingenes ordning? Det ser ut til at Bibelen viser at de som ikke ønsker å forandre seg og gjøre det gode etter at de er blitt oppreist til liv på jorden, skal bli avskåret fra livet før det er gått så svært mange år. De kommer til å få anledning til å lære sannheten å kjenne som følge av at andre underviser dem om hva som er Guds vilje.

⁶ Esaias, som skrev om at Jehova skal skape en ny himmel og en ny jord, viste også hvor kort syndernes liv skal bli sammenlignet med evig liv: «En ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.» (Es. 65: 20) Det kommer til å bli akkurat som apostelen Johannes sa: «Døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger.» (Åpb. 20: 13) Hvis deres gjerninger på den ’nye jord’ viser at de ikke har tro og kjærlighet til rettferdighetten, men at de går inn for å gjøre onde ting, kommer de til å bli kastet i sjøen med ild og svovel. Det betyr den annen død. — Åpb. 20: 14, 15; Joh. 5: 29.

 7. Hvilken anledning kommer de oppstandne til å få før de blir dømt til evig tilintetgjørelse?

⁷ Det ser derfor ut til at de som ikke framelsker en verdsettelse av livet under den nye tingenes ordning når Kristus er konge, ikke skal få leve evig. De som kommer tilbake fra graven, både de unge og de gamle, må til å begynne med gjøre framskritt i den riktige retning etter at de får vite hva som har hendt, og hvilke betingelser de må oppfylle for å få leve under Guds rike. Hvis de forkaster Jehovas foranstaltning for liv etter at de har fått anledning til å få forståelse av Jehovas Ord og har fått opplysning om den virkning synden har hatt på menneskene i 6000 år, og om hvordan Kristi Jesu løsepenge gjør det mulig for dem å oppnå evig liv, kommer de til å bli dømt til evig tilintetgjørelse. Deres oppstandelse vil da ha vist seg å være en «dommens oppstandelse» som følge av at de har gjort det onde.

 8. Hvilken fordel vil de som nå lever, ha hvis de vender seg bort fra onde handlinger i denne tiden?

⁸ De som i sitt nåværende liv har gjort seg kjent med Guds Ord og vender seg bort fra de onde ting som blir praktisert i denne onde tingenes ordning, kommer helt sikkert til å ha lettere for å gjøre framskritt når de blir oppreist fra de døde, for de vil da ønske å fortsette å gjøre det gode. De vil bestrebe seg på å gjøre sin oppstandelse til en «livets oppstandelse».

Et undervisningsprogram

 9, 10. a) Hvordan kommer de som blir oppreist under Kristi tusenårige styre, til å få lære om Guds rettferdige krav? b) Hvordan blir det vist at Jehova er tålmodig hva dette angår?

⁹ Under Kristi tusenårige styre kommer det til å bli gjennomført et stort undervisningsprogram. Alle som kommer fram fra sheol eller hades, vil få anledning til å lære, men det kommer til å være noen som vil vise seg å være uforbederlige, og som ikke vil anta den rette tilbedelse. Det vil de selv være skyld i. Men først skal de likevel få anledning til å avgjøre om de vil velge livet eller en ugunstig dom Det er bare de som gjør Guds vilje, som kommer til å få liv. Husk at Esaias sa: «Hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.» Noen synes kanskje at 100 år er en temmelig lang tid til å bevise hvorvidt et menneske vil handle rett eller urett. Men Jehova er tålmodig.

¹⁰ Vi leser i Bibelen: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er, fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge [heller ikke skal han forlenge sine dager, som er lik en skygge, NW], fordi han ikke frykter Gud.» — Pred. 8: 11—13.

11. Hvordan vil et menneske kunne forlenge sine dager i den nye tingenes ordning, hvordan vil det gå en forsettlig synder, og senest når?

¹¹ Under Guds rikes styre kommer dette prinsippet høyst sannsynlig til å bli anvendt. Hvis en ønsker å forlenge sine dager, må en gjøre det gode. De som gjør det onde 100 ganger tidlig i livet eller når de nærmer seg 100 år, viser seg sannelig å være forsettlige syndere. Når Gud velger å gjøre det, vil så hans dom bli fullbyrdet over dem. De kommer da til å dø som en ung mann, selv om noen av dem er 100 år gamle. Vi kan ikke si nøyaktig hvor lenge folk vil få anledning til å praktisere onde ting, men det vil bli lenge nok til å avgjøre at de ikke ønsker å gjøre Guds vilje. Det kommer til å være mange som ikke vil vise seg å være opprørske og onde før de 1000 år er til ende og Satan Djevelen blir løslatt en kort stund for å prøve alle som da lever på jorden. (Åpb. 20: 7—10) De som gjør det gode, vil få leve til de 1000 år er til ende. Hvis de består den endelige prøve og er fullkomment lydig mot Gud, vil de vise seg å være «de som har gjort godt», og deres oppstandelse vil vise seg å være en «livets oppstandelse». — Joh. 5: 29.

12, 13. Hvilken forstandig handlemåte bør en nå følge, og hvorfor er det så nødvendig å følge det råd som blir gitt i Åpenbaringen 18: 4, 5?

¹² Hvorfor skulle du da bli gjennomsyret av ondskap nå ved å fortsette å følge denne onde tingenes ordning som skal bli ødelagt i Harmageddon-slaget? Hvorfor ikke gjøre deg kjent med Guds Ord og studere det daglig og benytte anledningen til å være med på å opphøye Jehovas navn og Ord? Paulus sier: «Som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. Han sier jo: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er en velbehagelig tid, se, nå er frelsens dag!» — 2 Kor. 6: 1, 2.

¹³ Mange mennesker i vår tid synes at det er lett og behagelig å følge de falske religiøse organisasjoner som oppmuntrer dem til å gå på akkord med staten og til og med tilbe staten. Men Guds skrevne Ord sier: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» — Åpb. 18: 4, 5.

14. Det er nå millioner av mennesker som får høre sannheten, men hva gjør de fleste, og hvilken gruppe av mennesker på Jesu tid er de lik?

¹⁴ Det er nå på høy tid å flykte fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. Hvis du ikke ønsker å gå ned i den ødeleggelse som Gud fører over falsk religion, da må du flykte. Det er millioner av mennesker i vår tid som hører budskapet om Guds rike, og de blir inntrengende oppfordret til å studere Guds Ord. Men de fleste av dem skyver det til side som noe som ikke har noen betydning. Jesus forkynte på sin tid i tre og et halvt år, og han sendte også sine disipler ut for å forkynne. Sørg for at du ikke kommer i samme stilling som de menneskene som bodde i Korasin, Betsaida og Kapernaum. De hadde anledning til å høre sannheten, men de ville ikke forandre sin handlemåte. De kunne ha blitt Jesu disipler på den tiden, men de tok ikke imot kallet til å få del i det himmelske riket.

15. Hva sa Jesus i Matteus 11: 20—24?

¹⁵ I vår tid kan du bli en av hans etterfølgere, en av de sanne kristne, og ta del i forkynnelsen om Guds rike. Les beretningen i Matteus 11: 20—24, og du vil se hvilke følger det får å unnlate å gjøre det. Han sa der at det i oppstandelsen vil bli mye bedre for menneskene i Tyrus, Sidon og Sodoma, som Jesus aldri hadde forkynt for, enn for dem som Jesus forkynte for i Korasin, Betsaida og Kapernaum. Det var i disse byene Jesus gjorde mange av sine kraftige gjerninger, men menneskene der angret ikke og fulgte ham ikke. Hva kommer så til å skje når alle disse menneskene får en oppstandelse, noe også den tyven vil få som Jesus sa følgende til: «Du skal være med meg i Paradis»? (NW) Jesus besvarte dette spørsmålet ved det han sa til menneskene i Korasin og Betsaida: «Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.» Og til menneskene i Kapernaum sa han: «Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.» — Matt. 11: 22, 24.

16. Hva synes å framgå av Jesu ord på den tiden?

¹⁶ Av Jesu uttalelse ser det ut til at menneskene i Tyrus, Sidon og Sodoma vil angre og ta imot de foranstaltninger som er truffet for at de kan få liv, hurtigere enn de jødene som hadde sett de kraftige gjerninger som ble gjort i deres byer da Jesus var blant dem. Hvordan forholder det seg med menneskene i kristenheten og andre steder nå i det 20. århundre? Hvilke framtidsutsikter har de?

Hva som er blitt utrettet i undervisningsarbeidet

17, 18. Hvilken økning i antall Rikets forkynnere har det vært i løpet av 20 år, og hvordan har Jehovas vitner vist lojalitet og hengivenhet i sitt gudgitte arbeid?

¹⁷ Det har aldri før i menneskenes historie blitt avlagt et så stort vitnesbyrd om Guds rike som i de siste 20 år. Gjennom sin Sønn, Kristus Jesus, sa Jehova at «dette gode budskap om riket» skulle bli forkynt, og Jehovas vitner er klar over sitt ansvar og har gått ut for å forkynne. For 20 år siden var det over hele jorden bare 128 976 mennesker som forkynte det gode budskap om Riket i 6727 menigheter i 62 land. I tjenesteåret 1964 var det over hele jorden gjennomsnittlig hver måned 1 001 870 mennesker som tok del i det samme forkynnelsesarbeidet, og det var et nytt høydepunkt på 1 075 523 Rikets forkynnere. Disse vitnene for Jehova befant seg i 194 forskjellige land. De brukte 162 808 312 timer i arbeidet med å forkynne det «gode budskap om riket» ut fra Guds sannhetsbok, Bibelen. De foretok dessuten 55 954 267 gjenbesøk i folks hjem og ledet 741 367 hjemmebibelstudier hver uke.

¹⁸ For å hjelpe folk til å bli bedre kjent med Guds Ord leverte Jehovas vitner 4 553 282 bøker og 13 181 871 brosjyrer til dem. De tegnet dessuten 1 551 436 abonnementer på bladene Vakttårnet og Våkn opp! og leverte i alt 127 055 165 eksemplarer av disse to bladene. Selskapets trykkerier trykte 111 194 768 eksemplarer av Vakttårnet og 104 003 980 eksemplarer av Våkn opp! i løpet av det året som har gått.

19. Hvordan har mange mennesker vist interesse for Bibelens budskap?

¹⁹ Noe som tydelig viser at folk hørte på deres budskap, er det faktum at 1 809 476 mennesker kom sammen lørdag den 28. mars 1964 for å feire minnet om Herrens død, minnehøytiden, i 23 483 menigheter over hele verden. Det var imidlertid bare 11 953 som nøt minnehøytidens emblemer, noe som tilkjennega at de tilhørte dem som er igjen av Kristi brud her på jorden. Se sidene 138—141, hvor det blir gitt en detaljert rapport om hva som er blitt utført i de forskjellige land i verden.

20. a) Hvilke forandringer har de som flykter fra Babylon, gjort i sitt liv? b) Hvem ønsker de ikke å være lik, og hvorfor ikke?

²⁰ Av dette forstår du at tusener og atter tusener av mennesker har forlatt Babylon den store. De har flyktet. De ønsker ikke å vente til dommens dag og først da bestemme seg for om de vil tjene Gud eller ikke. Ved å vente kunne de bli revet med i Babylons ødeleggelse og bli ødelagt for bestandig sammen med den. De hører det ’evige gode budskap’ og gjør noe ved det. De har tatt opp tjenesten. Bare i det året som gikk, var det 68 236 mennesker som ble døpt, noe som viser at de har innvigd sitt liv til å gjøre Jehovas vilje. De ønsker å forkynne slik Jesus forkynte. De angret derfor sine onde veier og omvendte seg. De ønsker ikke å være lik menneskene i Korasin, Betsaida og Kapernaum, som vil ha vanskeligere for å omvende seg etter oppstandelsen enn de som kommer tilbake fra Sodoma og Gomorra. På grunn av den gjenstridige innstilling de hadde da Jesus var på jorden for 1900 år siden, kommer de kanskje til å legge for dagen en enda dårligere innstilling når de blir oppreist fra de døde, og bli enda mer harme for det som finner sted. Dette vil ikke virke forstyrrende på dem som ønsker å gjøre det gode for at deres oppstandelse, som de får del i når de blir oppreist fra minnegravstedene skal vise seg å være en livets oppstandelse.

21. Hvilken handlemåte vil en synder følge, og hva vil det føre til for ham?

²¹ De som er takknemlige for at de har fått livet tilbake, vil gjøre hva de kan for å hjelpe dem som i tidligere tider ikke hørte på Guds Sønn, og dem som aldri har kjent Jehova. Men den synder som gjør det onde 100 ganger eller så lenge han ønsker, vil bare få gå til en viss grense, for ved å synde vil han ikke forlenge sine dager. Hans dager vil være som en skygge, og han kommer til å forsvinne i den annen død.

22, 23. Hvilken forstandig handlemåte bør vi nå følge trass i den motstand vi kan få, og hvorfor kan vi besvare spørsmålet «Lar du din tilbedelse av Gud komme på førsteplassen?» på en bekreftende måte?

²² Det er et arbeid som skal utføres i var tid, og ved Jehovas ufortjente godhet vil Jehovas vitner utføre dette arbeidet med å utbre det gode budskap alle steder. Det er nå det er frelsens dag. Det er nå du må ta ditt standpunkt akkurat som de tre hebreerne gjorde da de sa til Nebukadnesar: «Vi [vil ikke] dyrke dine guder.» (Dan. 3: 18) Vær lik apostlene som vandret i Kristi Jesu fotspor. De var modige og sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 5: 29.

²³ Alle som hører det evige gode budskap, bør gjøre seg godt kjent med det og studere Guds Ord og så være med på å forkynne det «for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk» og si «med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene». (Åpb. 14: 6, 7) Du bør ikke utsette din avgjørelse med hensyn til hvem du vil tilbe, av frykt for press, forfølgelse, motstand, skjenn og spott eller av andre grunner. Du må være sterk i Jehova og være fast besluttet på å gjøre hans vilje. Hvordan besvarer du spørsmålet: Lar du din tilbedelse av Gud komme på førsteplassen? Hvis du svarer ja, vil du kunne si til hele verden: «Vi [vil ikke] dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.». Hvorfor vil du svare slik? Fordi du ikke frykter «for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel», men i stedet frykter «for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]».a

[Fotnote]

[Oversikt på sidene 138 til 141]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1964

(Se årgangen)