«Morgendagens verden» skapt av mennesker eller Guds rike ved Kristus — hva velger du?

Hvordan er menneskenes løfter for framtiden sammenlignet med de velsignelser Guds rike vil bringe?

«VI GÅR en storslått framtid i møte!»

Tusenvis av besøkende ved verdensutstillingen i New York i fjor kom ut fra en av de mest populære paviljongene syngende på denne sangen som var paviljongens tema. Den kunne også kalles menneskenes tema, det vil si temaet til herskere, statsmenn, vitenskapsmenn, industriherrer, sosialpolitikere og andre som kartlegger «morgendagens verden». Deres planer blir av mange sett på som fantastiske og virker tiltalende på dem. Hvor godt kjenner du til de ting som de forespeiler menneskene? Har du omhyggelig prøvd dem med hensyn til deres sanne verdi og hva de innebærer? Er du villig til å sammenligne dem med de løfter som en meget gammel bok, Bibelen, inneholder, og deretter i oppriktighet avgjøre hvem av dem det er som gir deg det beste, ja, det mest pålitelige håp for framtiden? Vi oppfordrer deg til å gjøre det.

La oss til å begynne med gå ut fra at de ting som denne verdens mennesker har dannet seg et bilde av, som de alvorlig bestreber seg på å oppnå, og som de offentlig profeterer om, er gjennomførlige og oppnåelige, selv om det de tidligere har gjort, gir oss berettiget grunn til å tvile på det. La oss gå enda lenger og anta at de vil klare å nå de mål de har satt seg, og virkeliggjøre sine planer i din levetid, slik at det derved blir mulig for deg å høste fullt gagn av deres goder. Hvordan vil i så fall framtiden fortone seg for deg?

En storslagen framtid forutsagt

Ifølge menneskenes forutsigelser angående framtiden vil «morgendagens verden» kunne glede seg over uante energimengder etter hvert som nye kraftkilder blir utnyttet. De hevder at atomenergi, solceller og solbatterier vil få en revolusjonerende innvirkning på menneskenes levesett og vil gjøre slutt på fattigdom og sult. Nå er det store landområder som ligger uoppdyrket på grunn av at det er vanskelig å skaffe kull, olje eller vannkraft, men de håper å gjøre dem til fruktbare områder ved hjelp av nye kraftkilder, som er gjort tilgjengelige eller med letthet kan bringes fra et sted til et annet. De ser for seg hvordan tørre områder blir overrislet med avsaltet sjøvann, og hvordan det blir drevet omfattende «dyrking» av havet, noe som vil bidra til å løse mange av menneskenes ernæringsproblemer.

Forskere innen industrien lover mer fritid for arbeiderne. De sier at økt automatisering kan redusere arbeidsuken slik at den ikke blir på mer enn tre eller fire dager. Likevel forutsier de at arbeidernes inntekter vil bli større enn de er nå, og de nærer håp om at denne økte velstand vil føre til større tilfredshet, og at folk vil benytte fritiden til å skaffe seg en utdannelse, til å dyrke kunst og til å reise.

Det blir også framholdt at det å tilbakelegge strekninger med en raketts hastighet vil åpne nye muligheter for dem som lever i «morgendagens verden». Planleggerne ser for seg hvordan spesielle tog som tilbakelegger kortere strekninger, farer gjennom kjempemessige tunneler med hastigheter på 800 kilometer i timen, mens de som foretar lengre reiser, farer i raketter gjennom verdensrommet med supersonisk hastighet til et hvilket som helst sted på jordkloden i løpet av en time eller to.

Det blir forutsagt at framtidens byer vil være trafikkfrie i sentrumsstrøkene ettersom forsendelser og varer blir fraktet inn til dem ved hjelp av transportlinjer som er lagt under jorden, og folk vil kunne sette fra seg sine kjøretøyer i utkanten av byen og reise inn til forretningsstrøkene ved å gjøre bruk av enskinnebaner, eller de kan sitte behagelig i et lite venterom som i sin helhet blir hentet av en helikopter og transportert inn til byens sentrum. Derfra vil en kunne benytte seg av rullende fortauer.

Eksperter på kommunikasjonenes område taler om den dag da husmoren når som helst på sin innkjøpsrunde vil kunne ta opp en liten trådløs telefon fra vesken, snakke inn i den og sette i gang den termoelektriske komfyren hjemme på kjøkkenet slik at den får familiens mat til å begynne å koke, eller hun vil kunne få den automatiske telefonsvareren hjemme til å overbringe beskjeder fra andre medlemmer av familien eller beskjeder fra dem som har ringt utenfra.

De ser for seg et støvfritt «morgendagens hjem» hvor luften blir filtrert, og hvor det ved hjelp av vegg- og takpaneler blir sørget for sotfri, støvfri oppvarming eller forfriskende avkjøling. Ultrasonisk energi vil bidra til å gjøre klesvask og oppvask utrolig lettere.

Forskere på legevitenskapens område taler om store «gjennombrudd» hva oppdagelsen av nye metoder til å bekjempe sykdommer angår, for eksempel om antikreftvaksiner og om piller eller sprøyter som sinker aldringsprosessen i menneskekroppen. De taler om smertefrie kirurgiske inngrep ved hjelp av laserstråler eller en «ultrasonisk kniv» som bedøver og dreper syke celler idet de skjærer uten at det oppstår blødninger. De anser det for mulig å erstatte hele organer, for eksempel hjertet, leveren eller nyrene, med organer laget av plast eller ved at andre organer fra mennesker, ja, til og med fra dyr, blir overført til pasienten ved vellykte transplantasjoner. Sinnslidelser vil bli helbredet ved hjelp av piller som virker beroligende på pasienten og tilskynder ham til å tenke positivt.

Med tanke på de goder som det blir hevdet at menneskene skal få del i, og i betraktning av at det vil kunne bli opprettet en verdensregjering, en regjering som utøver sitt styre over noe som kanskje kunne kalles «Verdens forente stater», blir det forutsagt at «morgendagens verden» kommer til å bli en fredelig verden.

Kontrollordninger

En vil naturligvis ikke nå disse målene uten en meget effektiv organisering og et godt samarbeid eller uten verdensomfattende enhet. For å garantere at alle mennesker støtter de forskjellige foretagender, vil nye lover og kontrollordninger gi verdensregjeringen og alle nasjoner eller «forente stater» som er underlagt den, makt til å øve kontroll over de viktigste trekk av arbeidslivet og samfunnslivet for derved å sikre at alt som blir gjort, er til beste for «morgendagens samfunn».

I denne forbindelse er det blitt foreslått at det kan bli nødvendig å gripe inn i menneskenes personlige anliggender ved å regulere hvordan formeringen skal finne sted. De taler med andre ord om at det vil bli mulig å bestemme på forhånd de genekombinasjoner som sosiologene mener vil være de mest gagnlige for det samfunn av mennesker som de betrakter som det ideelle. De tror at de derved kan avgjøre om det vil være tilrådelig for et ektepar å få barn eller ikke, eller om hustruen bør få et «prøverørsbarn» ved hjelp av sæd fra en annen enn sin ektemann.

Religionen vil nødvendigvis bli berørt av disse planene. Til tross for det faktum at slike planer ofte er stikk i strid med Bibelens morallære, gir likevel noen filosofer og til og med religiøse ledere uttrykk for at de tror vår tids religionssamfunn vil kunne «tilpasses» de nye forholdene. En artikkel i bladet Life for 1. oktober 1965 gikk imidlertid enda lenger. I en redegjørelse for om det på vitenskapelig basis ville bli mulig å bestemme framtidige generasjoners mentale og fysiske egenskaper ved å regulere deres genetiske konstruksjon før menneskets fødsel, sa forfatteren: «Ingen vil hevde at mennesket ikke vil kunne tåle å bli gjenstand for en eller annen forbedring, men hvem det er som skal få den virkelige makt til å gjennomføre den, er et vanskelig valg å treffe. Hvem skal vi velge til å spille rollen som Gud for oss? Hvilken vitenskapsmann, statsmann, kunstner, dommer, dikter, teolog, filosof, pedagog — av hvilken nasjon eller rase eller med hvilken tro — skal en betro den oppgave å utarbeide fortegnelsene, å avgjøre hvilke egenskaper er ønskelige og hvilke er det ikke?» Dette er et av de mange spørsmål som de som planlegger den forutsagte «morgendagens verden», vil måtte avgjøre på vegne av alle dem som lever i en slik verden.

Guds rikes velsignelser

Hva har så Guds rike ved Kristus Jesus å tilby sammenlignet med det menneskene tilbyr? Har vi noe grunnlag for å stole på de løfter som knytter seg til dette rike? Hvilket håp kan vi ha om å få nyte godt av dets velsignelser?

Selv om vi betrakter saken utelukkende ut fra de goder en slik «morgendagens verden» ville bringe menneskene, kan det sies at en av de største forskjellene mellom det som den har å tilby, og det som Kristi rikes styre har å tilby, er at det er så mange ting som menneskene ikke kan tilby. Kristi rikes styre vil overgå alt det menneskene forespeiler seg, og vil berøre områder som menneskene nødig kommer inn på, eller som de i beste fall er tilbøyelige til å se bort fra. Et av dem er forholdet mellom menneskene.

Ifølge Bibelen, boken som redegjør for hva Guds rikes styre ved Kristus vil utrette, vil ikke jorden bare bli forvandlet til et bokstavelig paradis, men også til et åndelig paradis, et paradis hvor det vil være en overflod av rettferdighetens frukter som har en skjønnhet som overgår alt det menneskene er i stand til å frambringe. Hvilke frukter er det? Jo, det er slike frukter som «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet». (Gal. 5: 22) Disse fruktene blir ikke frambrakt ved hjelp av piller eller medikamenter, men de er et resultat av at en selv ved hjelp av Guds ånd og Ord forandrer seg ved å ’fornye sitt sinn og bevise for seg selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje’. (Rom. 12: 2, NW) Still deg selv følgende spørsmål: Hva ville all den herlighet og prakt, den overflod og endog den velstand som en framtidig ordning kunne by på, være godt for hvis Guds ånds herlige frukter manglet? — Se til sammenligning Ordspråkene 15: 17; 17: 1; Salme 133: 1.

Kristi rikes styre gir løfte om en verden uten forbrytelser og uten selviskhet, som er årsaken til forbrytelsene. Det vil bli en verden uten fengsler; uten politi, uten låser og uten frykt. (1 Tim. 1: 9—11; Rom. 6: 12—14) Da skal alle mennesker, slik det er forutsagt, «sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt». — Mika 4: 4.

Vil det da bli fred på jorden? Ja, under dette rikes styre vil det bli en uforlignelig fred, men den vil hvile på et helt annet grunnlag enn det menneskene tenker seg. Freden vil ikke komme som følge av en gjensidig frykt for krig og for den ødeleggende virkning som kan bli forårsaket av de fryktelige atomvåpen som vitenskapsmennene har frambrakt, og den vil heller ikke komme som følge av streng kontroll og håndhevelse av lover, men fordi menneskene først og fremst har oppnådd fred med Gud ved å elske ham av hele sitt hjerte og sinn, sin sjel og styrke, og fordi de elsker sin neste som seg selv. (Matt. 22: 37—39) Er dette mulig? Ja, til og med nå er det over en million mennesker av alle nasjoner, raser og hudfarger som bestreber seg på å innrette seg slik at de kan bli dette rikes undersåtter, og som oppfyller profetien i Esaias 2: 4, hvor det heter at «de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; . . . og de skal ikke mer lære å føre krig». Hvilken større kraft til å skape fred, hvilket sterkere grunnlag for å oppnå fred, kan en ha enn kjærlighet? — Se Romerne 13: 8—10.

Menneskene kommer til å oppnå stor lykke

At Kristi rike utøver sitt styre over jorden, utelukker ikke at det vil bli oppfunnet og framstilt redskaper og produkter som vil kunne redusere mannens arbeid eller lette husmorens arbeid i hjemmet. Når slike ting blir brukt på en rett måte, kan de bli til velsignelse for menneskene og gi dem mer tid til å øke sine kunnskaper, utvikle sine anlegg og, noe som er enda bedre, gjøre mer for sine medmennesker ved å bidra til å øke deres glede i livet. Under Kristi rikes styre vil imidlertid det motiv en har når en bruker slike ting, være den bestemmende faktor som ligger til grunn for at de ikke fører til at en lever et liv i dovenskap, et liv preget av en nytelsessyke som til slutt får en til å leve et tøylesløst liv eller til rett og slett å kjede seg. Det vil bli lagt stor vekt på det å tilegne seg kunnskap om Guds vilje, og det at Gud gjennomfører sin hensikt med jorden og menneskene, vil gjøre livet virkelig verdt å leve for menneskene og gjøre alt arbeid, studium og andre bestrebelser til kilder til glede for dem. — Fil. 4: 8, 9.

Ja, det vil bli en glede å arbeide, for eksempel å pløye en åker med fruktbar, brun jord som er oppvarmet av solen, mens en av og til lar blikket vende mot den blå himmelen og de fjærlette skyene, ser på de grønne trærne og blomstene i sine mange vakre farger, iakttar et ekorn som hopper lett over marken, eller lytter til fuglenes vakre sang. Håndverkere vil nå nye høydepunkter hva det å lage vakre og formfullendte ting angår, for deres motiv vil være det beste, nemlig ønsket om å ære den Gud de elsker, og bruke sine evner til å prise ham og være til velsignelse og glede for dem som sammen med dem er undersåtter av Rikets styre. — Legg merke til de prinsipper som blir framholdt i 1 Korintierne 10: 31; 13: 4—7; 2 Korintierne 9: 11—14.

Gud har også lovt å gi jordens beboere et evig liv i sunnhet under sitt rike ved sin Konge og Sønn, Kristus Jesus. De kommer ikke til å ha legemer som er forsynt med plastorganer, eller er blitt underkastet en eller annen plastisk operasjon, men legemer som har gjenvunnet en fullkommen sunnhet, slik at menneskekroppen da ’blir frodigere enn i ungdommen og atter blir som i sin ungdoms dager’. (Job 33: 25) Vår tids forskere på legevitenskapens område innrømmer at de beste helbredende krefter de kjenner til, finnes i selve menneskekroppen og ikke i deres «mirakelmedisiner». Når Kristus ved sin guddommelige makt får aldringsprosessen til å opphøre og sørger for at det blir en økt produksjon av nye celler, eller for at andre helbredelsesprosesser bringer nytt liv til de menneskelige organer, da vil ’sorg, skrik, pine og tårer ikke være mer’. — Åpb. 21: 3, 4.

Grunnlaget for at ufullkommenheten kan bli fjernet, er det gjenløsningsoffer som er blitt tilveiebrakt av Kongen, Kristus Jesus, selv. Det vil fjerne selve årsaken til alle plager og vanskeligheter som menneskene har å kjempe med, nemlig synden, som gjør det umulig for menneskene å kunne nå opp til og følge Guds fullkomne normer, og som de alle sammen har arvet. I enkelte land er det i vår tid slik at en tredjedel av alle sykehuspasienter er mennesker med sinnslidelser, men de som får leve under Rikets styre, vil alle være lykkelige mennesker, mennesker som er fri for skyld og nedbrytende tanker, bekymringer og selviske følelser som forstyrrer den menneskelige organisme og hindrer den i å funksjonere som den skal. — Rom. 5: 12, 21; 6: 21—23; Ordspr. 14: 30.

I kraft av gjenløsningsverket kommer kongen Kristus til å gjøre det som ikke noe menneske eller noen jordisk regjering vil kunne tilby. Han vil oppreise til livet de mange millioner mennesker som har dødd opp gjennom tidene, og hvis legemer er blitt til støv i jordens muld. Hva vil vel kunne glede ens hjerte mer enn det å se oppfyllelsen av Kongens løfte om at «alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut»? (Joh. 5: 28, 29) Hva kan bli mer interessant enn å få treffe menn og kvinner som har levd i de forskjellige tider av menneskenes historie, lære dem å kjenne og hjelpe dem til å lære sannhetens og rettferdighetens prinsipper, for at de kan innrette seg slik at de oppnår evig liv under Rikets styre?

Trekk den rette slutning

Hva vil du så velge — «morgendagens verden» skapt av mennesker eller en ordning hvor Guds rike hersker ved Kristus? Hvilken av dem er det best, ja, forstandigst å sette sitt håp til? Som en hjelp for deg til å treffe et rett valg kan du stille deg selv følgende spørsmål:

Hvem av dem gir deg et solid grunnlag for å tro at den verden som blir lovt, vil være en verden hvor hat vil bli erstattet med kjærlighet, hvor frykt og mistenksomhet vil bli erstattet med trygghet og tillit, og hvor bedrageri, svik og korrupsjon vil vike plassen for hjelpsomhet, ærlighet og rettskaffenhet?

Den «morgendagens verden» som menneskene vil skape, blir framstilt som en verden hvor problemene vil bli løst ved hjelp av større makt, økt tempo, større materiell velstand og mer fritid, hovedsakelig som følge av framskritt som vil bli gjort innen den teknologiske vitenskap og innen statsvitenskap. Vil du påstå at de framskritt som i vår tid er blitt gjort angående disse ting, har ført til at menneskenes forhold til hverandre virkelig er blitt bedre i internasjonal eller nasjonal henseende eller i din by eller i ditt eget hjem? Eller er det et problem som i større grad har med menneskenes hjertetilstand å gjøre? — Se Matteus 15: 18, 19; Ordspråkene 4: 23.

Hva forteller dine egne erfaringer deg? Er det ikke i vår tid et langt større behov for tålmodighet enn et oppjaget tempo? Vil ikke mildhet, godhet og selvkontroll kunne løse langt flere problemer i verden enn hva makt kan gjøre? Har du selv erfart at en person blir mer omtenksom, mer hensynsfull overfor andre, at han blir en bedre og hyggeligere nabo, fordi han får flere materielle eiendeler? Er det logisk å tro at det som har bidratt til at menneskene har kunnet drive en massenedslaktning av hverandre, nemlig den teknologiske vitenskap i de politiske makters tjeneste, nå skal kunne være det grunnlag som en kan bygge en fredelig verden på?

Bibelen viser at de som er den egentlige årsak til all strid og uenighet blant menneskene, er Satan og hans demoner. (Jak. 3: 13—16; Åpb. 12: 7—12) Denne verdens mennesker spotter denne tanken. Likevel taler de høytidelig om at det er mulig, ja, til og med sannsynlig, at det finnes intelligente skapninger på en eller annen planet ute i verdensrommet. De har ingen sikre beviser for at det eksisterer slike skapninger, ingen tydelige tegn på at de øver noen innflytelse på menneskene. Det som menneskene har opplevd i løpet av hele sin historie, viser imidlertid tydelig at en usynlig makt virker på menneskenes sinn og tilskynder dem til å begå slike brutale og sadistiske handlinger som ikke engang blir begått av dyrene. Den makt som må bli utøvd, må være stor nok til å kunne utslette disse demoniske krefter av tilværelsen. Kongen i Guds rike er i besittelse av en slik makt; vår tids vitenskapsmenn er det ikke. — Heb. 2: 14, 15.

Les det som er blitt skrevet av denne verdens fremtredende mennesker. Sammenlign det de sier og gjør, med det som ble sagt og gjort av ham som sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30) Hvem av dem ville du foretrekke å ha til hersker over deg?

Du bør derfor ikke sette din lit til ufullkomne mennesker og deres forutsigelser og usikre løfter. Du må imidlertid gjøre noe mer. Du trenger kunnskap om Guds Ord. Har du noen gang foretatt en omhyggelig granskning av Bibelen, ikke bare lest i den, men studert den? Føler du ikke at du skylder deg selv og dem du elsker, å gjøre det? Hvis du gjør det, hvorfor da ikke ta imot følgende innbydelse som Bibelens Forfatter kommer med: «Kom nå, dere folk, la oss bringe orden i forholdene mellom oss»? (Es. 1: 18, NW) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.