Jehova — den store Tilsynsmann og Hyrde

«I var villfarende som får, men har nå omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.» — 1 Pet. 2: 25.

 1. Hvem i universet er meget interessert i menneskenes velferd, og hvorfor er dette så bemerkelsesverdig?

ER DU klar over at det finnes en person som er meget interessert i menneskenes velferd, og at dette ikke er noen vanlig person, men universets Skaper, den allvise og allmektige Gud, hvis navn er Jehova? Ja, Jehova, Skaperen, som er sitt folks store Hyrde, er interessert i menneskenes velferd, og det til tross for at hans trone i himmelen tydeligvis befinner seg utallige millioner lysår fra jorden. Jehova har omsorg for menneskene selv om han er en Gud som er i besittelse av en veldig kraft og stadig bruker denne kraft overalt i et univers som er så stort at alle nasjoner her på jorden er som et støvgrann i en vektskål for ham. (Es. 40: 15) Selv om menneskene er født i synd og dannet i misgjerning, har Jehova Gud, universets Skaper, omsorg for dem.

 2. Hvor stor er Jehovas interesse for menneskene, og hva sammenligner Esaias ham med?

² Den interesse Jehova viser for menneskene, er ikke forbigående eller flyktig. Det er en meget sterk interesse. Esaias sier om Jehova: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.» (Es. 40: 11) Vi kan godt forstå hvorfor kong David så tillitsfullt kunne si: « [Jehova] er min hyrde, meg fattes intet.» — Sl. 23: 1.

 3. Hvordan har Jehova tilkjennegitt at han ønsker å vise menneskene den rette omsorg?

³ Hvor sant er det ikke at menneskene ikke mangler noen ting når universets fremste person sørger for dem! Og for at menneskene skal bli vist den rette omsorg, har Jehova gitt en god hyrde i oppdrag å passe nøye på at de får den nødvendige beskytelse og ledelse. Jesus sa: «Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine.» (Joh. 10: 11, 14) Menneskene er virkelig begunstiget som kan bli vist slik omsorg fra det høye. Tenk på det! Det er mulig å kjenne Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, og å være kjent av dem.

 4. Hvordan har det store flertall av menneskene vist at de ikke er interessert i at Jehova skal ha omsorg for dem?

⁴ Det er imidlertid et problem, og det er at det store flertall av menneskene har vendt seg bort fra Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus. De har trukket den slutning at de kan leve som de selv ønsker, og at de ikke har behov for Jehova Guds ledelse og omsorg. Denne tendensen til å vrake Jehovas omsorg viste seg meget tidlig i menneskenes historie. Ved sin handlemåte viste Adam og Eva at de ikke ønsket at Jehova skulle sørge for dem, men at de heller ville handle uavhengig av ham og slippe å stå til regnskap overfor noen for sin oppførsel. Hele menneskeslekten stammer fra Adam og Eva, og fordi menneskene har fått en fri vilje, det vil si at de har frihet til å velge om de vil handle rett eller urett, har de i løpet av de nesten 6000 år som har gått siden da, hatt valget mellom å bli ledet og vist omsorg av den store Hyrde og å leve sitt liv uavhengig av ham, universets Skaper.

 5. Hvordan har Jehova reagert, trass i at det store flertall har vraket hans omsorg?

⁵ Selv om det store flertall av menneskene har vendt ryggen til Jehova og hans kjærlige interesse for menneskenes velferd, har han, den store Hyrde, tålmodig båret over med menneskenes handlemåte og funnet det riktig å fortsette å vise kjærlig omsorg for dem blant menneskene som vender seg til ham for å få hjelp, og som ønsker å ha ham som sin Hyrde. Den bibelske beretning viser at selv om Adam og Eva ønsket å handle uavhengig av Jehova, ønsket et av deres første barn, Abel, å bli kjent med Jehova og tjene ham og la seg lede av ham. I en av Bibelens bøker, Hebreerbrevet, blir det sagt at han var en «rettferdig» mann. (Heb. 11: 4) Beretningen om den første delen av menneskenes historie, tiden fra Adam og Eva til vannflommen på Noahs tid, viser imidlertid at det ikke var mange som ønsket å nyte godt av Jehovas beskyttelse og omsorg.

 6. Hvordan var forholdene like før vannflommen?

⁶ På det tidspunkt da en verdensomfattende vannflom kom over jorden (omkring år 2370 f. Kr. eller omtrent 1656 år etter at den første mann og kvinne ble satt i Edens hage), var det bare åtte mennesker (Noah og hans familie) som ønsket å bli vist kjærlig omsorg av den store Hyrde, Jehova Gud. Ja, den bibelske beretning sier: «[Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag.» — 1 Mos. 6: 5.

 7. Hva begynte å bli utviklet kort tid etter vannflommen?

⁷ Fordi Noah og hans familie elsket Jehova, ble de bevart gjennom den flommen som Gud lot komme over jorden, og som førte til at det onde ble fjernet. Med disse menneskene, som hadde overlevd flommen, fikk menneskeheten en ny start, og igjen begynte menneskene å bli mange og å oppfylle jorden. Bare omkring 100 år etter vannflommen grunnla Nimrod, som var en mektig jeger i opposisjon til Jehova, byen Babel. Nimrod og hans etterfølgere ville ikke ha noe å gjøre med den ledelse og omsorg Jehova bød menneskene. De ønsket å være uavhengige av Skaperen, Jehova Gud. Nimrod grunnla sin egen religion og framholdt tanker som var i strid med den rette tilbedelse av Jehova. Historien viser at det store flertall av menneskene har foretrukket Babylons religion framfor den rette tilbedelse av Jehova.

 8, 9. Hvordan begynte Jehova å bygge opp det som med tiden skulle bli en nasjon av mennesker som han skulle lede i rettferdighet?

⁸ Omkring 2000 år etter at mennesket var blitt skapt i Eden, ble det født et barn i Mesopotamia-dalen i det område som i dag kalles Irak. Barnet fikk navnet Abram (Abraham). Etter hvert som Abram vokste opp til manns modenhet, ble det klart at han ønsket å komme inn under den store Hyrdes, Jehova Guds, ledelse. Fordi han hadde den rette innstilling til Jehova, sa Jehova til ham: «Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg! Og jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!» (1 Mos. 12: 1, 2) Det var med denne kunngjøringen Jehova begynte å bygge opp det som med tiden skulle bli en nasjon som ønsket å bli ledet og beskyttet av ham. Isak, Abrahams sønn, og Jakob, Isaks sønn, var også menn som ønsket å bli ledet av Jehova. Med tiden kom etterkommerne til Jakobs 12 sønner til å utgjøre de 12 stammene som nasjonen Israel besto av.

⁹ Disse stammene begynte å utgjøre en uavhengig nasjon da de ble utfridd av Egypt under ledelse av Moses i 1513 f. Kr. Ved Guds hjelp ledet Moses dem ut fra Egypt og til fjellet Sinai i Arabia. Ved Sinai ga Jehova dette folket sine lover og bud, som det skulle følge som en nasjon som hadde hans, den store Hyrdes, beskyttelse og omsorg.

10. a) Hvem ble som en synlig hyrde over Israels nasjon? b) Hvordan viste Moses at han var sterkt interessert i Israels folk?

¹⁰ Moses påtok seg fullt ut det ansvar å handle med Israels folk og tjene som Jehovas talsmann. Det var ikke noen liten oppgave å ta seg av den store folkemengden som utgjorde nasjonen Israel. Moses påtok seg imidlertid sine forpliktelser og bestrebet seg på å ivareta dem i samsvar med Jehovas ledelse. Det var på den tid da han var opptatt med å løse problemer for Israels folk i ørkenen, at hans svigerfar, Jetro, besøkte ham. Bibelen sier følgende om noe av det ansvar Moses hadde: «Dagen etter satt Moses og skiftet rett mellom folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.» (2 Mos. 18: 13) Moses, som var Jehovas underhyrde på jorden, gjorde så godt han kunne for å hjelpe det folket han ledet eller var hyrde for. Jetro la imidlertid merke til at det ansvar som hvilte på Moses’ skuldrer, var så stort at han ikke hadde noen mulighet for å bære det alene. Bibelens beretning sier: «Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til meg for å få vite Guds vilje; når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover.» — 2 Mos. 18: 14—16.

11, 12. a) Hvilket råd ga Jetro Moses på grunn av den store arbeidsbyrden Moses hadde? b) Hva slags menn rådet Jetro Moses til å utvelge, og hvem ville disse mennene i virkeligheten ligne?

¹¹ Det var ikke tvil om at Moses virkelig var interessert i folkets velferd, og at han forsto at de trengte hjelp, veiledning og kjærlig omsorg. Moses ønsket å gjøre Guds vilje ved å tjene folket. Dette var ikke noen liten oppgave, for som det framgår av den bibelske beretning, sto folket omkring Moses fra morgen til kveld for å la ham høre om deres problemer og treffe avgjørelser som ville være til hjelp for dem. Tenk over følgende spørsmål: Hvor lenge ville en mann holde ut hvis han dag etter dag skulle sitte og treffe avgjørelser i forbindelse med alle de problemer som flere hundre tusen mennesker måtte ha? Jetro må tydeligvis også ha vurdert saken på denne måten, for han sa til Moses, sin svigersønn: «Det er ikke klokt det du her gjør. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med deg; for dette arbeid er for svært for deg, du makter ikke å gjøre det alene.» (2 Mos. 18: 17, 18) Det var et meget betimelig og forstandig råd Jetro ga. Det ville rett og slett ikke være mulig for en enkelt mann å ha ansvaret for å løse problemene til hver eneste israelitt. Jetro sa derfor videre: «Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre nå fram for Gud på folkets vegne og legg deres saker fram for ham, forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre. Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti!» — 2 Mos. 18: 19—21.

¹² Dette var uten tvil et godt råd, som ville hjelpe Moses i arbeidet med å styre folket. Legg merke til at Jetro oppfordret Moses til å velge ut dugelige menn, som fryktet Gud. De måtte være pålitelige, ikke slike som ville tenke på urettferdig vinning. Dette innebar at de måtte ha de samme kvalifikasjoner som Moses. Som assisterende hyrder for Moses måtte de gjenspeile den store Hyrdes egenskaper, slik at de kunne gi folket rettferdig behandling — Sl. 19: 8—10.

13, 14. Hvordan foreslo Jetro at Moses skulle fordele arbeidet? Gjorde Moses slik som Jetro foreslo?

¹³ Jetro fortsatte: «Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til deg med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for deg selv, og de bærer den med deg. Dersom du gjør dette, og Gud byder deg det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred.» — 2 Mos. 18: 22, 23.

¹⁴ Moses hørte på sin svigerfars råd, og han valgte ut dugelige menn som kunne tjene som underhyrder sammen med ham og hjelpe ham i arbeidet med å styre Israels folk. Han fulgte også rådet om å la noen være domsmenn over 1000, noen over 100, noen over 50 og noen over ti. Det framgår av den bibelske beretning at når noen kom til disse assisterende hyrdene med vanskelige saker, saker som de ikke kunne dømme i, gikk de til Moses med dem, og Moses dømte så rettferdig i disse sakene. — 2 Mos. 18: 24—26.

En forbilledlig ordning

15, 16. Hvordan vet vi at Jetros forslag også ble fulgt etter at Moses var død?

¹⁵ På et tidlig tidspunkt i det jødiske folks historie, lenge før folket gikk inn i det land som deres forfader Abraham hadde fått løfte om, dannet Jehova, folkets Hyrde, et mønster som viste hvordan hans får skulle ledes helt fram til vår tid.

¹⁶ Da Moses var død, ble Josva Israels synlige hyrde under Jehovas ledelse, og det var under Jehovas lederskap gjennom Josva Israels folk gikk inn i det lovte land, det land som Jehova hadde gitt dem som arv, og tok det i eie. Den ordning som besto i at dugelige, gudfryktige og ærlige menn innehadde ansvarlige stillinger, var til hjelp for israelittene under deres felttog og da de bosatte seg i det lovte land. Like før Josva døde, skjedde følgende: «Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til seg Israels eldste og dets høvdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de trådte fram for Guds åsyn.» (Jos. 24: 1) Ved denne anledning minnet også Josva disse dugelige mennene om det ansvar som hvilte på deres skuldrer og på hele folket, for at de fortsatt skulle kunne vandre under den store Hyrdes, Jehova Guds, ledelse. Hvis de gjorde det, ville de få del i store velsignelser og være i en meget begunstiget stilling.

17. a) Hvorfor var dommertiden en vanskelig tid for israelittene? b) Hva sier Dommerne 2: 19—22 om Jehovas misnøye med Israel?

¹⁷ I omkring 300 år etter Josvas død fortsatte nasjonen Israel, hvis stammer nå hadde fått tildelt forskjellige landområder, å bli ledet av dommere, som på mange måter fungerte som hyrder over folket. I Dommernes bok blir det fortalt om noen av de ting disse dommerne gjorde, og om hvilken handlemåte folket fulgte i denne delen av dets historie. Jehova var folkets tålmodige Overhyrde og ledet og velsignet dem. Det var en vanskelig tid for israelittene fordi de i mange tilfelle ikke drev ut de avgudsdyrkere som bodde i landet, men lot dem få fortsette å bo der, og disse ble en snare for dem. Israelittene ble påvirket av de urene religiøse skikkene som disse hedenske innbyggerne hadde, og mange ganger forvillet de seg inn i fiendens leir og vakte Jehovas vrede ved å delta i avgudsdyrkelse i stedet for å la seg lede av sin årvåkne Hyrde, Jehova. Bibelen viser at når en rettferdig dommer døde, ble folket som får uten hyrde, og i stedet for å se hen til Jehova lot de seg lede inn på urette stier. I Dommerne 2: 19—22 står det: «Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre fram enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilba dem; de avsto ikke fra noen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd. Så opptentes [Jehovas] vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg opprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst, så vil jeg heller ikke mer drive bort for dem noe av de folk som Josva lot tilbake da han døde. Ved dem skulle Israel prøves, om de ville ta vare på [Jehovas] vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke.»

18. a) Hvordan skulle Israels konger oppføre seg som ledere og hyrder for israelittene? b) Hva slags menn viste mange konger seg å være?

¹⁸ Etter den urolige dommertiden satte Jehova på folkets anmodning konger over Israel. Kongen skulle representere Jehova overfor folket og skulle være rettskaffen som Jehovas representant, slik Moses, Josva og de rettskafne dommerne i Israel hadde vært. Kongen skulle holde seg nøye til Jehovas skrevne ord. (5 Mos. 17: 14—20) Guds Ord inneholder en detaljert beretning som viser at kongene, Israels hyrder og ledere, oppnådde Guds gunst når de fulgte en rett handlemåte, og pådro seg hans mishag når de fulgte en urett handlemåte. Kongene lot seg ofte påvirke av folket. Mange konger viste at de ikke var dugelige menn, menn som fryktet Gud, og som var troverdige og hatet urettferdig vinning. På grunn av deres selviske tilbøyeligheter kom de selv og hele folket fra tid til annen opp i store vanskeligheter, og de ble til og med undertrykt av andre folkeslag. I stedet for å være hyrder for folket som Jehovas jordiske representanter ble disse kongene urettferdige og onde og ledet Israel inn på urette veier. — Es. 1: 4.

19. a) Hva fortsatte Jehova å gjøre, til tross for Israels troløshet? b) Hvordan fordømte Jehova Israels hyrder gjennom sin tjener Jeremias?

¹⁹ I mange hundre år var Jehova tålmodig og overbærende med Israels synlige hyrder og med det folk han hadde valgt å være Hyrde for, og som var det folk på jorden som representerte ham. Jehova fortsatte å vise overbærenhet og kjærlighet selv om Israel vendte seg bort fra ham og fulgte de omkringboende nasjoners falske religiøse skikker. Til slutt tok imidlertid Jehovas langmodighet slutt. På Jeremias’ tid sa Jehova følgende til de utnevnte hyrdene som var blitt ytterst likegyldige: «Ve de hyrder som ødelegger og atsprer den hjord jeg før . . . Derfor sier [Jehova], Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har atspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett etter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier [Jehova].» — Jer. 23: 1, 2.

20, 21. Hvorfor fortsatte Jehova å være langmodig og barmhjertig, trass i at så mange i Israel vendte seg bort fra ham, og hvilket løfte ga han?

²⁰ De ønsket ikke å legge for dagen de gode egenskaper som den store Hyrde, Jehova, la for dagen, når de ledet dem som han viste omsorg, og Jehova var derfor imot dem og advarte dem om at de ville bli utslettet. Jehova var imidlertid klar over at det blant hans folk var noen som ønsket å gjøre det som var rett, og som ønsket å bli vist omsorg av ham og å tjene ham av et rent hjerte. Han glemte dem ikke. Han sa: «Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange. Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mer og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier [Jehova].» (Jer. 23: 3, 4) Og med tanke på en fjern framtid sa Jehova: «Jeg vil la stå fram for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet.» — Jer. 23: 5.

²¹ Selv om Jehovas utvalgte folk, Israel, ble rammet av en stor ulykke og opphørte å eksistere som en nasjon i 607 f. Kr. fordi de ikke fulgte den store Hyrdes veiledning, husket Jehova fremdeles de rettferdige blant folket. Han lovte dem at de en dag skulle få en rettferdig hyrde over seg, en hyrde som ville behandle dem på den samme rettferdige måte som han behandlet dem på.

22, 23. Hvem utvalgte Jehova som sin gode hyrde, og hvordan sørget den gode hyrde for at Jehovas får ville få den nødvendige omsorg?

²² Bibelen viser tydelig at da Herren Jesus kom som Messias, var han den som Jehova hadde utnevnt til hyrde over fårene, hans folk. Jesus sa selv: «Jeg er den gode hyrde.» I løpet av tre og et halvt år, den tid da Jesus utførte sin jordiske tjeneste, viste han hvor godt kvalifisert han var som Jehovas gode hyrde, og han viste også at han var i stand til å velge ut mennesker som hadde vist seg å være dugelige menn, slike som fryktet Gud, og som var troverdige og ikke søkte urettferdig vinning. De første av disse var de apostler som Jesus valgte ut blant sine disipler for at de skulle være grunnsteinene i den kristne menighet. De som Jesus valgte ut, viste seg virkelig å være gode underhyrder, for de arbeidet i forening med Herren Jesus, den gode hyrde, og hans Far, Jehova, den store Hyrde.

²³ I den neste artikkelen skal vi ta for oss det store ansvar som disse apostlene visste ble lagt på deres skuldrer i og med at de ble hyrder for fårene.

[Bilde på side 512]

Moses lyttet til sin svigerfars råd og utvalgte dugelige menn til å være underhyrder sammen med ham og treffe avgjørelser når folket kom til dem med sine problemer