Er verden forundret over din handlemåte? — Det bør den være!
«De [undrer] seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder.» — 1 Pet. 4: 4.
1, 2. Hvilken bibelsk uttalelse viser at det ikke går an å behage Gud og samtidig være venn med verden?
HVOR tåpelig er det ikke av mennesker som kaller seg kristne, å tro at de kan tjene Gud og Kristus og samtidig være venner med verden! Å forsøke dette er som å forsøke å blande olje og vann. Det lar seg ikke gjøre! Hvorfor ikke? Grunnen er, som apostelen Johannes viser, at «hele verden er i den ondes vold». — 1 Joh. 5: 19, LB.
2 Derfor hater verden oss, slik Jesus forutsa: «Fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» Apostelen Johannes ga oss med rette denne formaningen: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — Joh. 15: 19; 1 Joh. 2: 15—17.
3. Hva viser Paulus og Jakob angående det å behage Gud og verden på samme tid?
3 Hvordan kan det være annerledes, når verdens mennesker fester sitt sinn på kjødet? Om dette leser vi: «Det å feste sitt sinn på kjødet betyr fiendskap mot Gud, for det er ikke lydig mot Guds lov og kan i virkeligheten heller ikke være det. De som er i harmoni med kjødet, kan derfor ikke behage Gud.» Det er derfor ikke rart at Jakob, Jesu halvbror, skrev: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: . . . å holde seg selv uplettet av verden.» Og videre: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Rom. 8: 7, 8, NW; Jak. 1: 27; 4: 4.
4, 5, Hvilken handlemåte følger verden, slik Bibelen og kjensgjerningene viser?
4 I betraktning av at denne verden er i Satan Djevelens vold, er det ikke rart at den er så ond. Paulus ga en god beskrivelse av den i Efeserne 4: 17—19: «I [skal ikke lenger] vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke’ fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.» Hvilken tydelig tale! Og legg merke til at denne uttalelsen passer enda bedre på verden i dag, noe som er i samsvar med forutsigelsen i 2 Timoteus 3: 1—5.
5 Ja, uansett hvor vi vender blikket, ser vi moralsk forfall. Filmer, fjernsynprogrammer, teaterstykker, bøker, aviser og populære tidsskrifter falbyr moralsk søppel og appellerer til fordervelige lyster. Filmer spekket med eggende og uanstendige scener blir sett av en mengde mennesker, unge og gamle, som kommer for å se den slags ting bli vist på lerretet. Det er ikke rart at kjønnssykdommene sprer seg som farsotter, og at antallet av illegitime barn øker kolossalt. Det var en tid da sexgale mennesker måtte anstrenge seg for å finne utuktig, obscøn og pornografisk underholdning og litteratur, men i dag er det ikke slik. En blir pådyttet dette overalt, og den som søker ren, sunn og oppbyggende underholdning og litteratur, må være meget forsiktig og aktpågivende for at han ikke mot sin vilje skal få sitt hjerte og sinn besmittet. Når det gjelder populære sanger, går utviklingen i samme retning, for tekstene er fulle av hentydninger til sex, og det samme kan sies om moderne dans og kvinnenes klesmoter. Verden dyrker igjen kjønnslivet, og selv om den moderne fallosdyrkelse ikke er knyttet til religionen, er den en form for avgudsdyrkelse, idet den er et utslag av havesyke eller griskhet. — Kol. 3: 5.
6. Hvorfor ønsker folk å la seg forme av denne verden, og hvem er spesielt utsatt for press fra verdens side?
6 Men hvorfor ønsker folk å la seg forme av denne gamle verden, som blir styrt av Satan Djevelen, er så moralsk forfallen, har så mange problemer å kjempe med og dessuten er dømt til undergang? Hvorfor ønsker alle at alle andre bare skal ha godt å si om dem? Hvorfor er folk livende redd for å skille seg ut, særlig i prinsippielle spørsmål? Hvorfor tillater de at menneskefrykt fører dem i snare? (Ordspr. 29: 25) Det kommer av at de ikke har et solid grunnlag for sine normer for oppførsel, av at de i mental, moralsk, følelsesmessig, religiøs og filosofisk henseende er vaklende og usikre. Ettersom de ikke godtar Guds Ord som en autoritet, har de ikke noe fast holdepunkt og er derfor lik ’umyndige som lar seg kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster’. (Ef. 4: 14) Unge mennesker spesielt kan lett bli ført i snare av denne frykten for mennesker, av et bedragersk ønske om å være populære, om å bli forstått, om å bli fordelaktig omtalt, om å bli likt av andre. Fordi de er umodne, har de lett for å vike tilbake, ja, til og med protestere mot at de skal måtte være annerledes enn sine skolekamerater. De er redd for å bli satt utenfor.
7. Hva må vi forsone oss med hvis vi ønsker å være trofaste mot Jehova?
7 Vi har imidlertid all grunn til å være stolte av at vi er annerledes enn verden. Hvis vi ikke forsoner oss med den tanke at det må være slik, vil vi ikke kunne være trofaste mot Jehova, for misnøye, skuffelser eller menneskefrykt vil føre oss i snare. Vi må huske at Jesus sa: «Ve eder når alle mennesker taler vel om eder!» (Luk. 6: 26) Vi ønsker.å være, ja, vi må være, lik apostlene, om hvem vi leser at de etter å ha blitt offentlig vanæret og pisket, gikk bort «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld». Ja, vi bør glede oss over at vi er annerledes; vi bør være stolte av at verden er forundret over vår handlemåte, av at den ikke kan ’skjønne seg på oss’, og av at den regner oss for å være dårer. Vi er, som apostelen Paulus uttrykte det, «dårer for Kristi skyld». — Ap. gj. 5: 41; 1 Kor. 4: 10.
Forundret over at du tilber Jehova
8, 9. Hva i forbindelse med grunnlaget for vår tro og det navn vi bærer, er det som forundrer verden?
8 Verden vil bli forundret over din handlemåte hvis du viser deg som en dyktig forkynner av det gode budskap som er opptatt med å gjøre disipler. Menneskene i verden kan ikke forstå åt du foretrekker den bibelske kunnskap framfor falsk, verdslig kunnskap, slik apostelen Paulus råder deg til i 1 Timoteus 6: 20. De vil synes at du er rar, fordi du er overbevist om at «det er umulig for Gud å lyve», og fordi du ’lar det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner’. De sier kanskje overbærende: «Mener du virkelig at du tror på Bibelen? På alt som står i den? Hvordan i all verden kan du det? Er du virkelig så gammeldags og naiv?» — Heb. 6: 18, NW; Rom. 3: 4.
9 Verden vil også bli forundret over din handlemåte hvis du bærer Jehovas navn og lar det bli kjent at du er et av ’hans vitner. Menneskene i verden synes at det er et merkelig navn. De latterliggjør «Det gamle testamentes Gud» og kaller Jehova en blodtørstig krigsgud, jødenes stammegud. Det navn du hærer, er imidlertid ikke noe økenavn i likhet med mange av de navn som er knyttet til kristenhetens kirkesamfunn, for eksempel «lutheraner», «metodist», «baptist» og «kveker». Nei, det er Jehova Gud selv som har gitt sine tjenere det navn de bærer, slik det framgår av Esaias 43: 10—12: «1 er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, . . . og jeg er Gud.»
10. Hva er det som forundrer verden i forbindelse med vår tilbedelse?
10 Verden vil også bli forundret hvis du regelmessig overværer menighetens fem ukentlige møter, uansett hvordan været er. Du vil bli sett på som en religiøs fanatiker fordi du heller vil gå på et religiøst møte enn å overvære en sportsbegivenhet eller søke en eller annen form for underholdning. Verdens mennesker kan ikke begripe hvordan du kan ha noen glede av å følge apostelens veiledning om ikke å unnlate å kom me sammen med andre kristne. ’ Til og med noen av dem i denne verden som er mest religiøse, mener at Gud ikke kan vente mer av dem enn at de overværer ett møte i uken! — Heb. 10: 24, 25, NW.
11, 12. Hvilke sider ved vår teokratiske virksomhet er det som forandrer verden?
11 Dine bekjente i denne verden vil også bli forundret hvis du legger for dagen den samme fortærende nidkjærhet som den Jesus la for dagen. (Joh. 2: 17) Ettersom du ønsker å forkynne det gode budskap og gjøre disipler, står du på gatehjørner og tilbyr bladene, går fra hus til hus i allslags vær og risikerer ublid behandling fordi du benytter tilfeldige anledninger til å forkynne, og de som kjenner deg, lurer da på hva som har gått av deg. De kan simpelthen ikke forstå at du holder på med dette, for de ønsker selv ikke å gjøre særlig mye, kanskje ikke noe, for Gud og Jesus Kristus!
12 Og verden vil i særlig grad bli forundret over din handlemåte hvis du bokstavelig talt forlater alt for det gode budskaps skyld og følger ditt Forbilde, Jesus Kristus, ved å begynne i pionertjenesten, misjonærarbeidet eller på Betel, Selskapets avdelingskontor. Verden kan ikke fatte hvorfor du skal være lik Jesu apostler og forlate din familie og dine venner, hus og eiendom, en god stilling og en lovende karriere for den kristne tjenestes skyld. Verden synes nok at det er bra å ha en religion, men ’kjære deg, ta det ikke så alvorlig!’ Men vi vet, som også Jesus sa til Peter (Mark. 10: 28—30), at heltidstjenesten er den mest givende virksomhet som finnes, for de som tar del i den, får hundrefold igjen nå i dette liv under denne tingenes ordning i form av hus og brødre og søstre og mødre og har håp om evig liv i den nye ordning, som er nær forestående. Det er ingen tvil om at jo større nidkjærhet du viser i den kristne tjeneste, desto mer forundret vil verden bli over din handlemåte.
Forundret over din nøytrale holdning
13, 14. Hvilken holdning inntar de kristne til politikk, til manges forundring?
13 Verden vil også bli forundret over din handlemåte hvis du alltid bevarer din kristne nøytralitet i spørsmål som angår nasjonenes politikk og kriger, hvis du framholder at Kristi rike ikke er en del av verden, og at en kristens borgerskap er i himmelen. (Joh. 18: 36; Fil. 3: 20, NW) Verden synes at alle velmenende mennesker bør støtte de beste politiske kandidatene, partiene og partiprogrammene og framfor alt se hen til De forente nasjoner som menneskenes eneste håp om varig fred. Ettersom nesten hele presteskapet i såvel den «kristne» som den «ikke-kristne» verden er sterkt engasjert i politikk, kan ikke verden forstå hvorfor ikke du også skulle være det.
14 Verden vil også bli forundret over din handlemåte hvis du ikke gir uttrykk for en patriotisk innstilling ved å hilse flagget og stå når nasjonalsangen blir spilt. Den vil sannsynligvis trekke dine motiver i tvil når den ser at du er opptatt med å smi sverd om til hakker og spyd til vingårdskniver og nekter å iføre deg en uniform og dra ut for å drepe dine medmennesker. Den spør: «Hvordan tror du det ville gå hvis alle trodde og gjorde som du?» Hvis alle gjorde som du, ja, da ville det ikke bli flere kriger, og det hadde i sannhet vært et stort gode! — Es. 2: 4.
Forundret over at du følger de bibelske prinsipper
15. Hva var det på Peters tid som fikk verden til å bli forundret over de kristne?
15 Verden vil likeledes bli forundret hvis du legger kristne prinsipper til grunn for din oppførsel. Som apostelen Peter skrev til noen kristne i det første århundre: «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse; derfor undrer de seg nå I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet [utsvevelser, UO], og spotter eder.» (1 Pet. 4: 3, 4) Seksualmoralen i verden er nå like lav som den var blant menneskene før vannflommen og i Sodoma og Gomorra, og verden kan derfor ikke forstå hvorfor du skal behøve å følge denne forstandige veiledningen: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.» — Ef. 5: 3, 4.
16, 17. Hvordan skiller Jehovas tjenere seg ut fra verden a) når det gjelder ærlighet på arbeidsplassen? b) når det gjelder det å gi keiseren hva keiserens er?
16 Det vil også forbause verden at du holder fast ved rettferdige prinsipper i pengespørsmål, for eksempel på arbeidsplassen. Verdens mennesker forsøker å gjøre så lite som mulig for den lønn de får; de sluntrer unna, tar lange kaffepauser og unndrar seg ansvar. Det er for dem uforståelig at de kristne skal måtte følge oppfordringen i Kolossenserne 3: 22, 23 og utføre arbeidet på en helhjertet måte uansett hva de blir satt til. De ser ikke noe galt i å stjele fra arbeidsgiveren. Ledelsen i et firma som leier ut biler ved New Yorks hovedflyplass, ble for eksempel oppmerksom på at en god del av firmaets bensin ble borte, og derfor satte en opp et hemmelig TV-kamera for å finne ut hvem som stjal bensinen. Det viste seg at 18 av de 20 ansatte tok bensin til sine egne biler, og derfor ble alle 18 sagt opp. Bare to av de ansatte fikk beholde arbeidet sitt. Ledelsen var forbauset og spurte: «Hvorfor tok ikke dere også bensin?» De svarte: «Vi er Jehovas vitner!» Det ene av vitnene ble tilbudt en overordnet stilling i firmaet, men avslo, til ny forbauselse for sine arbeidsgivere. Han var opptatt med å forkynne det gode budskap om Riket’ og gjøre andre til disipler og hadde hverken tid eller krefter til å ha en slik stilling. Det er ikke tvil om at også de 18 ansatte som forsynte seg av firmaets bensin, var forundret over at vitnene ikke gjorde det samme. Gjør det som er rett, i dag, og folk blir forbauset!
17 Verden blir også forundret hvis du adlyder landets lover, hvis du gir keiseren hva keiserens er, som det står i Matteus 22: 21. Når det gjelder forholdet til myndighetene, forsøker verdens mennesker å gå utenom alle bestemmelser, enten det dreier seg om skatter, trafikkregler, eller noe annet. De blir overrasket over at Jehovas vitner ikke gjør det samme. Våren 1967 kom det to bygningskontrollører til Betel-hjemmet i New York, og de ble meget forundret over det de så. De sa at deres overordnede ikke kom til å tro dem hvis de leverte inn en så god rapport, og ganske riktig, dagen etter kom deres overordnede for selv å se hvor samvittighetsfulle de ansvarlige ved Betelhjemmet i Brooklyn var med hensyn til å holde det rent i bygningene og sikre dem mot brann og andre farer. De hadde ingenting å utsette på bygningene og lyttet interessert til det vitnesbyrd som ble avlagt av dem som viste dem rundt.
18, 19. Hva er det ved de kristnes syn på materielle ting som forundrer mange?
18 Verden består av materialister, som ikke setter pris på annet enn det de kan ta og føle på og oppleve med sine sanser. Verdens mennesker blir forundret når du viser dem at du ikke er materialistisk, men gir akt på Jesu ord om ikke å samle skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler, men samler deg skatter i himmelen, skatter som varer. De blir forbauset over at du søker Guds rike og hans rettferdighet først. De kan ikke forstå hvordan vi kan sette på førsteplassen i vårt liv noe som de ikke engang tror eksisterer, nemlig Jehova Guds himmelske rike, hvor Kristus har hersket som Konge siden 1914. — Matt. 6: W; Åpb. 11: 15—18.
19 Verdens mennesker er opptatt av a følge med i kappløpet om rikdom, berømmelse og popularitet og av å holde tritt med naboen. De blir forundret når de ser at du gir akt på denne veiledningen: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Ja, verden synes at det er merkelig at vi er blottet for selviske ambisjoner. Men hvor tåpelig er det ikke å la seg lede av pengekjærhet, som er «en rot til alt ondt»! — 1 Tim. 6: 6—10.
20. Hvilket trekk ved forholdet mellom de kristne kan verden ikke forstå?
20 Verden, som er gjennomsyret av selviskhet, noe som framgår av at enkeltpersoner og familier bare tenker på seg selv, er forundret over at de kristne viser kjærlighet, uselvisk kjærlighet eller agápē Den synes det er rart at du skal måtte gi akt på det Paulus sier om kjærlighet i t Korintierne 13, nemlig at kjærligheten ikke søker sitt eget og ikke gjemmer på let onde, men utholder, håper og tåler alt. Den kan ikke forstå hvordan de kristne kan se også på andres beste, og ikke bare på sitt eget, og at de kan legge for dagen den kjærlighet som Jesus demonstrerte for sine etterfølgere. — Joh. 13: 34, M; Fil. 2: 4.
Forundret over unge kristnes oppførsel
21. For hvem er det en spesielt stor prøve å være annerledes, og hvorfor?
21 De unge i denne verden blir mer enn noen andre forundret over dere unge kristnes oppførsel. En kan si at unge kristne har en meget vanskelig oppgave, for det er i dag de unge som er foregangsmenn når det gjelder opprør, vold og forbrytelser. De er, som forutsagt, «ulydige mot foreldre» og håner og spotter derfor dere unge kristne fordi dere hedrer deres far og mor, respekterer dem som er eldre enn dere, og adlyder deres kristne foreldre i alle ting. En kristen gutt trenger mot hvis han skal ha en annen frisyre enn sine klassekamerater, og det samme gjelder en kristen pike som ikke vil etterligne sine venninner ved å bruke miniskjørt. — 2 Tim. 3: 2; Ef. 6: 1—3; Kol. 3: 20.
22, 23. Hvordan har mange kristne fra tid til annen fått lønn for at de har tatt et fast standpunkt for den rene tilbedelse?
22 Klassekameratene deres er kanskje forundret over at dere unge skiller dere ut på så mange måter. Dere deltar ikke i fødselsdagsfeiringer, feirer ikke jul eller andre babyloniske høytider, hilser ikke flagget og synger ikke patriotiske sanger. Saken kan imidlertid ta en overraskende vending når unge kristne inntar et slikt fast standpunkt. For ikke lenge siden ble et ungt vitne, en gutt, som hadde en helt eksemplarisk oppførsel, men ikke ville synge religiøse og patriotiske sanger på skolen, spurt av læreren sin om han ville ta med til skolen en sang som han likte å synge. Han tok da med seg Jehovas vitners sangbok, viste læreren sangen «’Gud, her er jeg, send meg!’» og sa at det var den sangen han likte best. Læreren skrev av sangen og mangfoldiggjorde den, og hele klassen måtte lære å synge den til en elevaften. Læreren forklarte at dette var en av de unges yndlingssanger. Hvilket vitnesbyrd var ikke dette, for sangen handler om Jehovas hensikter!
23 Derfor, dere unge kristne, la bare klassekameratene håne og spotte dere eller vende seg fra dere fordi dere velger å være annerledes, fordi dere ikke har tid til eller er interessert i å være sammen med dem når de er opptatt med ting som ikke har med skolen å gjøre, for eksempel idrett, selskaper og turer. Dere kan simpelthen ikke tillate dere å bli opptatt med slike ting. Dere har bedre mål å arbeide mot enn de! Begynn å arbeide mot disse målene nå ved å overvære møter, delta i felttjenesten og bruke tid til personlig studium. Vær feriepioner! Det vil være en beskyttelse for deg og dessuten en kilde til mange store velsignelser.
24. Hvilken forstandig veiledning gir apostelen Paulus de kristne, en veiledning som også understreker nødvendigheten av å være annerledes?
24 På bakgrunn av det foregående forstår vi verdien av den bibelske veiledning: «La ingen dåre eder med tomme ord! for . . . Guds vrede [kommer] over vantroens barn; ha derfor ikke noe med dem å gjøre! For I var fordum mørke, men nå er I lys i Herren; vandre som lysets barn — for lysets frukt viser seg i all godhet og rettferdighet og sannhet — idet I prøver hva som er velbehagelig for Herren, og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde . . . forstå hva Herrens vilje er!» — Ef. 5: 6—11, 15—17.
25. Hvilken holdning har Jehovas tjenere fra Abels tid og fram til vår tid inntatt overfor verden, og når vil de bli belønnet for det de har gjort, samtidig som det vil bli åpenbart at de har handlet rett?
25 Guds Ord viser hvordan Jehovas trofaste tjenere fra Abel til Kristi apostler skilte seg ut fra verden, var annerledes. Verden forsto dem ikke. Den ble forundret over dem, for de utøvde den rene tilbedelse av Jehova Gud, de holdt seg atskilt fra verden, og de innrettet sitt liv i samsvar med Jehovas rettferdige prinsipper. Er verden forundret over din handlemåte? Det bør den være, og det vil den være hvis du følger det eksempel disse trofaste tjenerne for Jehova satte, hvis du har mot til å nekte å la deg forme etter denne tingenes ordning. Verden sier at Gud er død, og handler som om han var det, men snart, i den kommende «store trengsel», når ’Guds vrede kommer over vantroens barn’, vil den få se at Jehova Gud i sannhet lever og er universets allmektige Overherre. (Åpb. 7: 14) Jehovas tjenere vil da bli rikelig belønnet for at de har skilt seg ut fra verden, og det vil være åpenbart at det er de som har handlet rett.