Spørsmål fra leserne
● Er det riktig av en kristen å bære giftering? — Hellas.
Mange oppriktige kristne har stilt dette spørsmålet ut fra et ønske om ikke å gjøre noe som mishager Gud. Noen av dem som har spurt, kjenner til at den katolske prelaten John H. Newman en gang skrev: «Bruken av templer og innvielsen av disse til bestemte helgener, . . . prestedrakter, tonsuren, vielsesringen, det å vende seg mot øst, på et senere tidspunkt bruken av bilder, kanskje også kirkemessen og kyrie eleison, er alt sammen av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i kirken.» (An Essay on the Development of the Christian Doctrine, 1878)a Kjensgjerningene viser at mange av de religiøse skikkene som Newman nevner, virkelig stammer fra hedensk tilbedelse. Men gjelder dette også bruken av giftering?
Meningene er i virkeligheten delte med hensyn til gifteringens opprinnelse. Vi skal nevne noen eksempler: «Opprinnelig . . . var ringen en lenke som den fangne bruden ble bundet med.» (For Richer, for Poorer) «Ringen er en forholdsvis ny erstatning for gullmynten eller en annen verdigjenstand hvormed en mann bokstavelig talt kjøpte sin hustru av hennes far.» (The Jewish Wedding Book) «Gifteringen antas å være av romersk opprinnelse og har utsprunget fra den gamle skikk å benytte ringer når en inngikk overenskomster.» (American Cyclopædia) «Det er blitt gitt forskjellige forklaringer på ringens forbindelse med ekteskapet. Det ser ut til at jødene brukte gifteringer før den kristne tid.» — The International Cyclopaedia.
Det er således tydelig at gifteringens opprinnelse ikke kan fastslås med sikkerhet. Men selv om det skulle vise seg at hedningene var de første som brukte gifteringer, utelukker ikke det nødvendigvis at de kristne kan bruke det. Mange klesplagg og andre ting som vi i dag benytter, skriver seg fra hedenske land. Den skikk å inndele tiden i timer, minutter og sekunder er basert på et gammelt babylonisk system. Men det er ikke dermed noe i veien for at en kristen kan benytte denne tidsinndelingen, for det innebærer ikke at han følger falske religiøse skikker.
Nå er vi naturligvis mer interessert i spørsmålet om hvorvidt det er riktig av en kristen å bære giftering, for dette gjelder ikke et uvesentlig, verdslig anliggende, men det ekteskapelige forhold, som den kristne med rette betrakter som noe hellig i Guds øyne. Det spørsmålet dreier seg om, er i virkeligheten ikke så mye om hvorvidt hedningene var de første som brukte gifteringer, men om ringene opprinnelig ble brukt som et ledd i falske religiøse skikker og fremdeles har en slik religiøs betydning. Som vi har sett, er det ikke mulig å fastslå noe sikkert ut fra de historiske vitnesbyrd. Hva sier så Bibelen om bruken av ringer?
Bibelen viser at noen av Guds tjenere i gammel tid brukte ringer, også ringer som hadde en spesiell betydning. Når noen bar en signetring, kunne det bety at han hadde fått myndighet til å handle på eierens, herskerens, vegne. (1 Mos. 41: 42; 4 Mos. 31: 50; Ester 8: 2, 8; Job 42: 11, 12; Luk. 15: 22) Selv om gifteringer ikke er nevnt, ser vi at disse sanne tilbedere ikke hadde noen innvendinger mot å bruke ringer som noe mer enn et smykke.
Noen sier at en giftering symboliserer ektefellenes ubrytelige kjærlighet og hengivenhet. Den stigende skilsmisseprosenten i mange av de land hvor det er vanlig at gifte mennesker bruker giftering, viser at det er få som virkelig betrakter ringen på den måten. For de fleste, også de kristne, i de land hvor gifteringer er vanlige, er ringen ikke desto mindre et ytre tegn på at den som går med den, er gift. Andre steder blir dette vist på annen måte, for eksempel ved at kvinnen bærer en bestemt klesdrakt.
Det er naturligvis ikke noe krav til de kristne at de skal gå med giftering. Samvittigheten, ens personlige smak, utgiftene, skikk og bruk på stedet og andre faktorer kan gjøre at en ikke vil gå med giftering, mens en annen foretrekker å gjøre det for å vise at han er gift. Når alt kommer til alt, er dette en avgjørelse som den enkelte selv må treffe i overensstemmelse med sin egen samvittighet.
● Vet Jesus Kristus når den ’store trengsel’ vil begynne?
Det kan være at han vet det, men vi kan ikke si det med sikkerhet.
Jesus forutsa at det skulle komme en ’stor trengsel’ som skulle utslette alt det onde. Hva tidspunktet for denne ødeleggelsen angikk, sa han: «Den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» — Matt. 24: 3, 21, 36—42, vers 36 fra NTN.
Da Jesus Kristus var på jorden som Guds utnevnte konge, visste han følgelig ikke nøyaktig når den ’store trengsel’ skulle begynne. Han døde og ble oppreist til himmelsk liv ved Guds høyre hånd, hvor han skulle vente på å få det fulle herredømme og knuse hedningenasjonene. (Sl. 110: 1; 2: 6—9) Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at han fikk denne myndighet i 1914. Da begynte hans «komme» eller «nærvær» (NW). Vi lever følgelig i den generasjon som kommer til å oppleve den ’store trengsel’. (Matt. 24: 34; Åpb. 11: 15—18) Jesus vet også det, akkurat som han vet hvor lang tid som har gått av menneskenes historie fra Adams og Evas skapelse.
Hva er Jesus nå opptatt med? Åpenbaringen 6: 1—8 viser at han i 1914 «dro ut med seier og til seier». Krigene, matmangelen og alle de pestlignende sykdommene viser at han nå skal fullføre sin seier.
I den ’store trengsel’ vil Jesus dra ut i spissen for de himmelske hærer. Vi har nå kommet langt inn i den tidsperioden som kalles endens tid, og det kan derfor godt være at Gud allerede har gjort Kristus kjent med tidspunktet for krigen og hele den strategi som vil bli brukt. Men hvis Jesus ennå ikke kjenner «den dag og time» da han skal fullføre sin seier, vil han snart få vite det.
[Fotnote]
a Denne boken ble opprinnelig skrevet mens Newman fremdeles tilhørte den anglikanske kirke, og ble utgitt i 1845. Etter at Newman hadde gått over til katolisismen utga han en noe revidert utgave i 1878. Året etter ble han kardinal i den katolske kirke.