En forstandig kvinne som la uselviskhet for dagen
1, 2. a) Hvilke dramatiske begivenheter i det femte århundre før Kristus skal vi se på, og hvor står de omtalt? b) Hvem var Ahasverus? c) Hvorfor vil vi ha utbytte av å kaste et tilbakeblikk på denne fjerne fortid?
I BYEN Susa (Susan) lå en praktfull borg. Den var sannsynligvis blitt reist av den persiske kongen Dareios I (Darius) og hans sønn Xerxes I. Materialer til forskjønnelse av byggverket var blitt hentet fra fjerntliggende steder. En innskrift fra Dareios’ tid viser for eksempel at sedertømmeret var hentet fra Libanon, gullet fra Sardes og Baktria, sølvet og kobberet fra Egypt og elfenbenet fra Etiopia og India.
2 I dag er det bare noen ynkelige ruiner igjen av den en gang så storslagne borg. Men Esters bok i Bibelen, som utvilsomt er skrevet av den trofaste hebreeren Mordekai, tar oss med til denne kongeboligen og lar oss være vitne til noe som skjedde der i begynnelsen av det femte århundre før Kristus. Den levendegjør for oss de dramatiske begivenheter som fant sted i en tiårsperiode (fra omkring 484 til 474 f. Kr.) da Guds folk etter alt å dømme sto overfor total utryddelse i hele det persiske rike. På denne tiden regjerte Ahasverus (tydeligvis Xerxes I). Vi vil ha stort utbytte av å kaste et tilbakeblikk på denne fjerne fortid, for Bibelens gamle beretninger ble skrevet til lærdom for gudfryktige mennesker, for at «vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir». — Rom. 15: 4.
SELVISKHET FØRER TIL YDMYKELSE
3—5. Hva var borgen Susa, og hva slags sammenkomst fant sted der i kong Ahasverus’ tredje regjeringsår?
3 Perserkongen Ahasverus hersket over 127 provinser fra India til Etiopia og satt nå på tronen i en av sine kongeboliger, borgen Susa, som var et kongelig bygningskompleks innenfor et befestet område. Det var hans tredje regjeringsår, og han hadde sammenkalt sine fyrster og tjenere, hærførere og adelsmenn. Sammenkomsten strakte seg over 180 dager, muligens av hensyn til de mange embetsmenn som ikke alle kunne forlate sine plikter på én gang. (Sammenkomsten kan også ha hatt et militært formål, for den greske historiker Herodot forteller at kong Xerxes i sitt tredje regjeringsår holdt et stevne for å planlegge krig mot Hellas.) — Est. 1: 1—4.
4 Som en avslutning på denne bemerkelsesverdige sammenkomsten holdt kongen et gjestebud i sju dager for alle folkene i borgen Susa. Dette gjestebudet ble holdt på den åpne plassen i slottshagen. Prøv å forestille deg omgivelsene! Her var dekorative tepper av fint lin og bomull og av blått stoff som var festet med hvite og purpurrøde snorer til sølvringer i marmorsøylene. Her var benker av gull og sølv på et mosaikkgulv av alabast og marmor og perlemor og sort marmor. — Est. 1: 5, 6.
5 Ved dette gjestebudet ble det drukket vin av gullbegre, og disse gullbegrene var alle forskjellige. Perserne var kjent for å drikke meget. Men den skikken å nøde gjestene til å drikke en bestemt mengde ble ikke fulgt på denne festen. — Est. 1: 7, 8.
6. Hva slags kvinne var Vasjti, og hvordan kom dette for dagen?
6 I andre gemakker i de kongelige boliger holdt perserdronningen Vasjti gjestebud for kvinnene. Den sjuende dagen av kongens gjestebud var kommet, og kongen var i godlag av vinen. Han ba sju hoffmenn om å føre den vakre Vasjti fram for ham og hans gjester. Men hva skjedde så? Hun nektet å etterkomme kongens ord. Harm og forbitret søkte Ahasverus råd hos sju av sine nærmeste fyrster, en gruppe vise og lovkyndige menn. Kongen spurte: «Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vasjti?» Denne selviske kvinnen hadde gjort seg skyldig i oppsetsighet. — Est. 1: 9—15.
7, 8. a) Hvem hadde Vasjti forbrutt seg mot, og hva førte hennes handlemåte til? b) Hva mener du vi kan lære av Vasjtis oppførsel?
7 Hør hva som videre skjedde: Den fremste talsmann for de sju fyrster, Memukan, hevdet at Vasjti ikke bare hadde forbrutt seg mot kongen, men også mot fyrstene og folket i hele riket. Hennes oppførsel ville bli kjent, og alle hustruer, også fyrstinnene, ville forakte sine ektemenn. Memukan foreslo derfor at kongen skulle fatte vedtak om at Vasjti ikke mer skulle komme for hans øyne, og at hennes kongelige verdighet skulle bli gitt til en bedre kvinne. Da ville alle gifte kvinner ære sine ektemenn. — Est. 1: 16—20.
8 Ahasverus syntes godt om dette forslaget. Snart ble det sendt brev til alle provinsene, til hvert folk på dets eget språk. Denne erklæringen, som nå var oppskrevet blant medernes og persernes uforanderlige lover, fastslo at «hver mann skulle være herre i sitt hus». (Est. 1: 21, 22) Vasjtis oppsetsighet og selviskhet hadde kostet henne dronningkronen og ført til ydmykelse for henne.
EN YDMYK KVINNE SOM BLE AVHOLDT
9. Hva ble gjort for å finne en ny dronning som kunne erstatte Vasjti?
9 Det gikk en tid før Ahasverus’ vrede la seg. Men da fulgte han det råd hans tjenere hadde gitt, og lot bemyndigede utsendinger søke etter vakre, unge jomfruer i alle rikets provinser. Disse kvinnene ble ført til borgen Susa og anbrakt i evnukken Hegais varetekt. De utvalgte jomfruene skulle behandles med salver, og den unge kvinne som kongen likte best, skulle til slutt bli dronning istedenfor Vasjti. (Det gikk omkring fire år fra Vasjti ble avsatt til hennes etterfølger ble valgt. Når det tok så lang tid, skyldtes det sannsynligvis kongens fravær mens han lå i krig med grekerne.) — Est. 2: 1—4, 16, 17.
10. a) Hvem var Mordekai? b) Hvem var Ester?
10 En som var sterkt interessert i utvelgelsen av en ny dronning, var kongens tjener Mordekai. Denne gudfryktige jøden av Benjamins stamme var en etterkommer av Kisj, en av dem som babylonerkongen Nebukadnesar (i 617 f. Kr.) førte i fangenskap ut fra Jerusalem sammen med kong Jojakin (Jekonja). På et tidligere tidspunkt var Mordekai blitt fosterfar til den foreldreløse jødiske piken Hadassa, hvis navn betyr «myrte». Denne piken, som også blir kalt Ester (som betyr «frisk myrte»), var datter av Mordekais avdøde onkel Abihajil. Hun var en særdeles tiltalende ung kvinne. Ja, hun var «både velskapt og vakker». Det var ikke så overraskende at Ester kom med blant de unge kvinnene som ble ført sammen i borgen Susa og satt under tilsyn av Hegai, da det ble søkt etter en som kunne erstatte Vasjti. — Est. 2: 5—8, 15.
11. Hvordan ble Ester behandlet av Hegai, og hva unnlot Ester å røpe etter pålegg fra Mordekai?
11 Hegai syntes godt om Ester og sørget straks for å gi henne de foreskrevne behandlinger med salver og passende mat. Ja, hun fikk de beste rom i kvinnehuset sammen med sju unge kvinner som var utsett til å tjene henne. Ester røpet ikke at hun var jødinne, og rettet seg dermed etter et pålegg hun hadde fått av sin eldre fetter Mordekai. I seks måneder ble de utvalgte jomfruer massert med myrraolje, og deretter ble de i seks måneder massert med balsamolje (NW). Deretter skulle hver av kvinnene gå inn til Ahasverus og siden vende tilbake til «det andre haremet», som sto under tilsyn av Sja’asgas, kongens medhustruers vokter. — Est. 2: 9—14.
12. Hvilke egenskaper hadde Ester, hvordan så Ahasverus på henne, og hva førte dette til?
12 Ester var uselvisk og la ikke an på å dra fordeler av et oppsiktsvekkende ytre, og derfor ba hun ikke om annet enn det som Hegai hadde rådet henne til. Hele tiden var hun blitt stadig mer avholdt av alle som så henne. Omsider kom tebet (desember-januar), den tiende måneden i Ahasverus’ sjuende år, og spenningen var stor da Ester ble ført inn til kongen. Ville han finne behag i henne? Ja, det gjorde han. Perserrikets hersker ble mer glad i Ester enn i alle de andre kvinnene og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted. Den lykkelige kongen holdt et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere, «til ære for Ester». Dessuten ga han amnesti i provinsene (det kan ha dreid seg om ettergivelse av skatt og/eller fritagelse for militærtjeneste eller løslatelse fra fengsel). Ahasverus delte også ut gaver i et omfang som bare en konges rikdom kunne muliggjøre. Ja, det var en gledens tid! — Est. 2: 15—18.
13. a) Hva var Esters viktigste «smykke»? b) Hvordan kan kristne kvinner nå i det 20. århundre ha utbytte av å gjøre seg kjent med Vasjtis og Esters oppførsel?
13 Det var en virkelig ydmyk kvinne som nå var blitt så avholdt. Selv om Ester nå satt som persisk dronning, rettet hun seg fremdeles etter det Mordekai sa. (Est. 2: 19, 20) Når vi tenker tilbake, kan vi godt forestille oss Ester som en vakker kvinne i kongelig skrud. Men hennes viktigste «smykke» var «det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud». (1. Pet. 3: 3, 4) Kristne kvinner i det 20. århundre har god grunn til å passe seg for den avsatte Vasjtis selviskhet og etterligne den gudfryktige Esters ydmyke og uselviske egenskaper.
14. Hvorfor hadde Mordekai særlig god grunn til å glede seg over at Ester ble dronning?
14 Det er også verdt å merke seg at det var stor glede da Ester ble gjort til dronning, og Mordekai var sikkert blant dem som gledet seg av hele sitt hjerte. Han må ha følt at dette ville kunne bli til gagn for alle jøder i de persiske provinser.
LOJAL, MEN KOMPROMISSLØS
15. Hvilken sammensvergelse meldte Mordekai fra om, og hva skjedde med forræderne?
15 Ester holdt kontakten med Mordekai og fortsatte å rette seg etter hans anvisninger. En gang mens Mordekai satt i kongens port, ble hoffmennene Bigtan og Teresj (som tydeligvis voktet døren til kongens privatbolig) forbitret på Ahasverus og søkte en anledning til å drepe ham. Mordekai fikk kjennskap til sammensvergelsen og fortalte straks om den til Ester, som sa det til kongen på hans vegne. Hennes meddelelse førte til at saken ble gransket. De to forræderne ble snart henrettet, og deres døde legemer ble hengt opp på en pel eller galge til offentlig beskuelse fordi de hadde forbrutt seg mot kongen. Mordekai fikk ingen belønning på det tidspunkt, men hans lojale handling ble referert i krønikeboken. — Est. 2: 21—23.
16, 17. a) Hvem var Haman? b) Hvorfor nektet Mordekai å kaste seg ned for Haman?
16 Mordekai var lojal og hadde tilbørlig respekt for de herskende myndigheter, men han var likevel kompromissløs. Tiden gikk, og av en eller annen grunn utnevnte Ahasverus den rike Haman til statsminister. Det utgikk også kongelig påbud om at alle kongens tjenere i slottsporten skulle bøye seg og falle ned for Haman. Men hvordan reagerte Mordekai? Han nektet konsekvent å kaste seg ned for den nyutnevnte statsminister. Haman ble rasende. — Est. 3: 1—5.
17 Hvorfor inntok Mordekai dette urokkelige standpunkt? Jo, Haman var en agagitt, sannsynligvis en kongelig amalekitt. Jehova hadde bestemt at amalekittene til slutt skulle utryddes fordi de hadde vist at de hatet Gud og hans folk, ved å angripe israelittene i ørkenen. (2. Mos. 17: 8, 14—16; 5. Mos. 25: 17—19; 1. Sam. 15: 1—33) Derfor nektet den gudfryktige Mordekai hårdnakket å kaste seg ned for Haman. Det å bøye seg for ham ville ikke bare være et tegn på respekt, men også på en forsonlig og kanskje til og med anerkjennende holdning overfor denne amalekitten. Mordekai var ubøyelig fordi spørsmålet om troskap mot Gud kom inn i bildet.
18. Hva planla den forbitrede Haman å gjøre mot Mordekai og jødene i hele det persiske rike?
18 Den forbitrede Haman begynte å søke en anledning til å utrydde både Mordekai og hans folk, jødene. I den forbindelse benyttet denne samvittighetsløse agagitten seg av spådomskunster i måneden nisan, den første måned, i Ahasverus’ 12. år. Han sørget for at det (sannsynligvis under medvirkning av en astrolog) ble «kastet ’pur’, det vil si lodd» for å bestemme hvilken dag som ville være den gunstigste til å utrydde Jehovas folk. — Est. 3: 6, 7.
19, 20. Hvilken løgnaktig påstand om jødene kom Haman med overfor Ahasverus, og hva ble gjort?
19 Overfor kong Ahasverus kom Haman med den løgnaktige påstand at jødene var uønskede lovbrytere. Han kunne også føye til en appell som gjaldt økonomiske fordeler, da han sa: «La det kunngjøres i brev at de skal utryddes. Da skal jeg kunne veie opp ti tusen talenter sølv [verdt millioner av kroner] til embetsmennene, så de kan legge det i kongens skattkammer.» — Est. 3: 8, 9.
20 Trodde Ahasverus på de falske beskyldningene? Ja, det gjorde han. Han tok av seg ringen som ble brukt til å forsegle offentlige dokumenter, og ga den til Haman med disse ordene: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du vil.» Kort tid etter ble kongens skrivere kalt sammen, og under Hamans ledelse satte de opp brev med befaling om at jødene skulle utryddes. Deretter gjorde den onde agagitten bruk av signetringen med kongens eget merke. Haman presset ringen i voks eller et annet bløtt materiale på disse dokumentene og gjorde dem derved gyldige. — Est. 3: 10—12.
21. Hva skulle ifølge den kongelige forordning skje med jødene på den 13. adar i Ahasverus’ 12. regjeringsår?
21 Brevene ble straks sendt ut med ilbud på raske posthester. Bestemmelsen om at jødene skulle plyndres og utryddes, ble bekjentgjort på forskjellige språk og brakt ut over hele riket. Når skulle dette finne sted? Den 13. dag i vintermåneden adar (februar — mars). Ahasverus og Haman satte seg til å drikke, mens det forståelig nok ble uro i byen Susa, hvor det var mange jøder. — Est. 3: 13—15; 9: 18.
EN TID DA DET KREVDES MOT
22. Hvordan reagerte Mordekai og de andre jødene da de fikk kjennskap til det planlagte folkemord?
22 Da Mordekai fikk kjennskap til det planlagte folkemord, rev han sine klær i stykker og kledde seg i grov sekkestrie og strødde aske over seg som et symbol på sin sorg, og han kom med høye klagerop. Den forestående katastrofen forårsaket også stor sorg blant jødene i alle provinsene. De fastet også og sendte sikkert mange bønner opp til Jehova Gud. — Est. 4: 1—3.
23. Hva påla Mordekai dronning Ester å gjøre, men hva kunne skje hvis hun gikk inn til kongen uten å være tilkalt?
23 Ester tok det også meget tungt. Hun sendte Mordekai klær som han kunne ta på seg istedenfor sekkedrakten, men han ville ikke ha dem. På dronningens forespørsel sendte han henne en avskrift av den loven som nettopp var vedtatt, og påla henne å tre fram for kongen og be om nåde for sitt folk. Hvordan var hennes reaksjon? ’Alle vet at hvis noen mann eller kvinne går inn til kongen uten å være tilkalt, så gjelder den lov for alle at de må dø, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, så de får beholde livet. Men nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.’ (Est. 4: 4—11) Ja, Ester ville miste livet hvis ikke kong Ahasverus spesielt godkjente hennes nærvær ved å rekke ut sitt septer, den stav han bar som et symbol på sin kongelige myndighet, mot henne. Hun måtte være både modig og ha tro på Jehova for å tre fram for kongen uten å være tilkalt.
24. Hva mente Mordekai var grunnen til at Ester hadde fått dronningverdigheten?
24 Likevel svarte Mordekai: «Du må ikke tro at du er den eneste av alle jøder som slipper unna, fordi du er i kongens slott. For om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten.» (Est. 4: 12—14) Mordekai var av den oppfatning at Ester hadde fått dronningverdigheten nettopp i denne tiden i en spesiell hensikt — nemlig for at Guds folk skulle bli utfridd. Men ville hun legge uselviskhet, mot og tro for dagen?
25. Hva ga Ester, Mordekai og jødene i Susa uttrykk for ved å faste?
25 I sitt svar kom Ester med en oppfordring til Mordekai om å samle alle jødene i Susa og faste for hennes skyld. «Også jeg,» sa hun, «skal faste på samme måten. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Må jeg dø, så la meg dø!» Ester sto i fare for å miste livet, men denne forstandige kvinnen var fast besluttet på å opptre modig og uselvisk til beste for sitt folk. Både Ester og Mordekai og de øvrige jødene i Susa holdt bønn og faste og stolte på at Jehova Gud ville utfri dem. — Est. 4: 15—17.
26. Hva kan Guds folks fiender komme til å få gjøre i vår tid, men hva bør de salvede kristne og deres innvigde medarbeidere da gjøre i betraktning av det som skjedde i fortiden?
26 Jesu Kristi åndssalvede etterfølgere, som er åndelige jøder, og deres medarbeidere nå i vår tid må vise en lignende tapperhet når de står overfor prøvelser og fiender. (Rom. 2: 28, 29) Den regjerende konge, Jesus Kristus, vil kanskje la Guds folks fiender få gå til den ytterste grense i sine bestrebelser for å ødelegge dem. Hvor viktig er det ikke da at de salvede kristne og deres innvigde medarbeidere opptrer modig og ber om guddommelig visdom og legger en seierrik tro for dagen! Men vil Jehova fortsette å holde sitt folk oppe? Døm selv ut fra de dramatiske begivenheter som videre utfoldet seg på Esters tid.
[Bilde på side 9]
«Må jeg dø, så la meg dø!» — Ester 4: 16.