Jehova svikter ikke sitt folk
«Jehova vil ikke svikte sitt folk, og ikke vil han forlate sin egen arv.» — Sal. 94: 14, NW.
1, 2. Hva hadde profeten Samuel og salmisten sagt om Jehovas forhold til sitt folk?
«[JEHOVA] vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk.» Dette hadde profeten Samuel sagt. Og salmisten hadde kommet med en lignende forsikring: «Jehova vil ikke svikte sitt folk, og ikke vil han forlate sin egen arv.» — 1. Sam. 12: 22, EN; Sal. 94: 14, NW.
2 Fester du lit til disse ordene? Kunne Ester, Mordekai og de øvrige jøder på deres tid være sikker på at Jehova ikke ville svikte sitt folk? La oss se.
HUN HANDLET I TILLIT TIL JEHOVA
3. a) Hvordan gikk det da Ester trådte fram for kong Ahasverus uten å være tilkalt? b) Hva ba Ester om?
3 Det var nå den tredje dagen etter at de fortvilte jødene i Perserriket hadde begynt å faste og å be til Jehova. Den uselviske dronning Ester hadde modig iført seg sitt dronningskrud og trådt ubedt inn i den indre slottsgården. Kong Ahasverus fikk fra sin trone se sin dronning. Var hun nå dødsens? Nei. Han rakte ut gullseptret mot henne, og hun gikk fram og rørte ved enden av det. Ester hadde funnet nåde for kongens øyne og hørte ham spørre: «Hva har du på hjertet, dronning Ester? Er det noe du ønsker? Om det så er halve riket, skal du få det.» Hun svarte med å invitere Ahasverus og statsminister Haman til et gjestebud, og hennes vennlige innbydelse ble akseptert. — Est. 5: 1—5.
4. Hva var det som ødela gleden for Haman etter Esters gjestebud?
4 Den persiske monarken og agagitten Haman var senere samme dag til stede i Esters gjestebud, hvor de fikk vin å drikke. Kongen sa da til Ester: «Er det noe du vil be meg om?» Ester svarte med å be om at Ahasverus og Haman måtte komme til et gjestebud dagen etter. Da Haman gikk derfra, var han glad til sinns. Men da den lojale jøden Mordekai ikke skalv for hans skyld, ble han rasende, selv om han behersket seg. Da Haman kom hjem til seg selv, kalte han sammen sin hustru og sine venner. Han kunne ikke motstå fristelsen til å skryte og fortelle dem om at Ahasverus hadde opphøyd ham over alle kongens fyrster og tjenere. — Est. 5: 6—11.
5. Hva foreslo Hamans hustru og hans venner at han skulle gjøre med Mordekai?
5 Og Haman la til: «Jeg var tilmed den eneste som dronning Ester lot komme sammen med kongen i det gjestebudet hun hadde stelt til. Også i morgen er jeg bedt til henne sammen med kongen.» Det var likevel noe som plaget den skrytende agagitten, for han tilføyde: «Men alt dette er ikke nok for meg så lenge jeg må se på at jøden Mordekai sitter i slottsporten.» Hamans hustru, Seresj, og hans venner mente at de visste hvordan dette problemet kunne løses. De sa: «La dem lage en galge som er femti alen høy, og i morgen skal du be kongen om at Mordekai må bli hengt i den. Så kan du gå glad med kongen til gjestebudet.» Tenk på det! Mordekais døde legeme skulle dingle i en galge som var 50 alen (over 20 meter) høy! Den hovmodige Haman syntes dette var et godt råd, og han fikk reist galgen. — Est. 5: 12—14.
6. Hvordan legger salvede kristne i vår tid for dagen en lignende holdning som den Mordekai og Ester viste?
6 Før vi tar for oss den påfølgende dags begivenheter, kan vi tenke litt over den handlemåte Mordekai og Ester fulgte. Begge satte sin lit til Jehova og søkte hans veiledning. Ester hadde så stor kjærlighet til Jehovas folk at hun med fare for sitt eget liv modig trådte fram for kongen uten å være tilkalt. De salvede kristne i vår tid etterligner Mordekai og Ester ved å vise en lignende kjærlighet til hele Guds folk. Guds tjenere i vår tid handler i ubetinget tillit til Jehova trass i forfølgelse fra religiøse motstandere.
JEHOVAS HÅND GJORDE SEG TYDELIG GJELDENDE
7. Hva kan Jehova gjøre med herskende myndigheter for at hans vilje skal skje?
7 Når Jehova finner det for godt, kan han lede eller kontrollere herskende myndigheter slik at de utfører hans vilje. Et inspirert ordspråk gir treffende uttrykk for dette: «Som bekker med rennende vann er kongens hjerte i [Jehovas] hånd; han leder det dit han vil.» (Ordsp. 21: 1; Dan. 2: 21) Legg nå merke til hvor tydelig den Høyestes hånd gjorde seg gjeldende på Mordekais og Esters tid.
8. Hva skjedde en natt da Ahasverus ikke fikk sove?
8 Ahasverus fikk ikke sove natten før det andre gjestebudet skulle finne sted, sannsynligvis fordi Jehovas hånd var i virksomhet. Kongen kom kanskje til at han hadde gjort seg skyldig i en eller annen forsømmelse, og han forlangte derfor å få krønikeboken opplest for seg. I nattens løp fikk han høre beretningen om Mordekais lojalitet den gang han oppdaget at de to hoffmennene Bigtana (Bigtan) og Teresj hadde planer om å snikmyrde kongen. Kongen fikk også vite at denne lojale handling ikke var blitt påskjønt. Dermed besluttet den persiske monarken at Mordekai skulle bli hedret. — Est. 6: 1—3.
9. Hvilken praktfull seremoni foreslo Haman da han trodde at det var han selv som skulle hedres?
9 Tidlig neste morgen fikk den ondsinnete Haman foretrede for kong Ahasverus. Men før agagitten kunne få gjennomført sin morderiske plan mot Mordekai, spurte kongen: «Hva skal en gjøre med en mann som kongen gjerne vil hedre?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen heller vise ære enn meg?» Han så utvilsomt seg selv i rollen som den som skulle hedres, og sa: ’Før ut kongens egen hest med kongelig hodepryd. (Ikke en hvilken som helst hest ville være bra nok for den stolte Haman!) La mannen bli iført en kongelig drakt som kongen selv har båret. La så mannen ride på hesten over byens torg mens det blir ropt høyt foran ham: «Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre!»’ — Est. 6: 4—9.
10. a) Hvilket knusende slag opplevde Haman? b) Fikk agagitten noen trøst av sin hustru og sine venner etter den seremonien som ble gjennomført til ære for Mordekai?
10 Til dette sa Ahasverus: «Skynd deg, ta drakten og hesten, som du har sagt, og gjør dette med jøden Mordekai, som sitter i slottsporten. Glem ikke noe av det du har sagt!» For et knusende slag dette måtte være for den stolte Haman! Men hva kunne han vel gjøre med det? Hvis han ikke adlød, ville det bety den visse død. Det varte derfor ikke lenge før Mordekai i kongelig kledning og på kongens egen hest kom ridende over torget mens den ydmykede Haman ropte ut foran ham: «Slik gjør en med en mann som kongen vil hedre.» Deretter vendte Mordekai tilbake til kongens port, og Haman skyndte seg tilbake til sitt hus, sorgfull og med hodet tildekket på grunn av skam. Hans hustru og venner ga ham ingen trøst, men sa: «Dersom han er jøde, denne Mordekai som du har begynt å stå tilbake for, kan du ikke komme noen vei med ham. Du kommer til å ligge helt under for ham.» Ja, agagittens hustru og venner tok varsel av at han hadde måttet lede en offentlig seremoni til ære for Mordekai, og mente at det tydet på at Haman ville bukke under på grunn av denne jøden. Haman hadde knapt hørt disse skremmende ordene til ende før kongens hoffmenn kom og hentet ham til Esters annet gjestebud. — Est. 6: 10—14.
EN MODIG TILKJENNEGIVELSE OG EN DRISTIG AVSLØRING
11, 12. a) Hva sa Ester om seg selv og sitt folk i det andre gjestebudet hun holdt for Ahasverus og Haman? b) Hvordan reagerte Haman da han ble avslørt som en løgnaktig og forrædersk intrigemaker, men hvorfor lot Ester seg ikke formilde?
11 Under gjestebudet spurte Ahasverus: «Hva er din bønn, dronning Ester?» Det skulle mot til å svare, men dronningen sa: «Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli meg gitt på min bønn, og mitt folks liv etter mitt ønske! For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nå er vår fiende ikke i stand til å opprette kongens tap.» — Est. 7: 1—4, EN.
12 Hva skulle dette bety? Jo, dronning Ester var jødinne, og det var fattet en beslutning om at hennes folk skulle utslettes! Ahasverus ville vite hvem som var ansvarlig for dette. Ester svarte tappert: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Amalekitten ble skrekkslagen, men det var redelig av dronningen å la ham være til stede da hun avslørte ham. Hun hadde modig anklaget Haman for å ha kommet med grove, falske beskyldninger, og hun hadde avslørt ham som en forrædersk intrigemaker mot perserkongens egne interesser. Kongen ble rasende og gikk ut i slottshagen. Den redselslagne Haman, som visste at han ikke kunne vente noen nåde fra Ahasverus’ side, kastet seg ned over den benken som Ester hadde ligget på. Han ba for sitt liv. Men Ester lot seg ikke formilde, for det ville ha mishaget Jehova, som hadde besluttet at amalekittene skulle utslettes. — Est. 7: 5—8.
13. Hva skjedde med Haman på kong Ahasverus’ bud?
13 Da Ahasverus kom tilbake fra hagen og fikk se den desperate Haman på Esters benk, ropte han: «Vil du til og med gjøre vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Kongen dømte øyeblikkelig den onde agagitten til døden. Ikke lenge etter hang Hamans livløse legeme i den galgen han hadde reist med tanke på jøden Mordekai. Først da la kongens harme seg. — Est. 7: 8—10.
14. Hva svarer i vår tid til det at Ester tilkjennega at hun var jødinne, og fryktløst avslørte Haman som en fiende av Guds folk?
14 Når vi ser tilbake på det som skjedde, legger vi merke til at den modige Ester ikke bare røpet sin identitet som jødinne, men også dristig avslørte Haman som en fiende av Guds folk. De som er blitt salvede etterfølgere av Jesus Kristus etter den første verdenskrig, har på en lignende måte sammen med de tidligere salvede modig tilkjennegitt at de er åndelige jøder og dermed vitner for Jehova. (Jes. 43: 10—12) Også de har sine fiender. For eksempel har kristenhetens presteskap i likhet med Haman søkt å ødelegge Jehovas folk. Men de sanne kristne har fryktløst avslørt disse hatske fiender, som ikke kommer til å oppnå noe mer med sine planer enn den skruppelløse amalekitten Haman oppnådde med sine. Dette skyldes at Jehovas folk, som fryktløst taler Guds Ord, har Guds støtte når de står overfor sammensvergelser og forfølgelse. — Jes. 54: 17; Apg. 4: 29—31.
FRA FORTVILELSE TIL GLEDE
15. Hva skjedde med Hamans hus, og hvilken stilling fikk Mordekai?
15 Etter at Haman var blitt henrettet, overdro Ahasverus huset hans til Ester, som hadde fortalt kongen om sitt slektskap med Mordekai. Kongen tok også av seg sin signetring, som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til denne lojale jøden. Derved ble Mordekai statsminister i agagittens sted. Ester benyttet det mål av myndighet kongen hadde tilstått henne, og satte Mordekai over Hamans hus. — Est. 8: 1, 2.
16. Hva ba Ester kong Ahasverus om, og hvilken tillatelse fikk jødene?
16 Enda en gang satte Ester sitt liv på spill for sitt folks skyld ved at hun trådte fram for kongen uten å være tilkalt. Hun kastet seg gråtende ned for hans føtter, og Ahasverus rakte ut gullseptret sitt. Ester reiste seg og sa: ’Hvis kongen så synes, og hvis han har godvilje for meg, så la det bli utferdiget et dokument som motvirker Hamans plan. Hvordan kan jeg tåle å se på at ulykken rammer mitt folk, og at mine slektninger går under?’ Ettersom medernes og persernes lover var uforanderlige, fikk Ester og Mordekai Ahasverus’ bemyndigelse til i hans navn å skrive et offentlig dokument til jødenes fordel som kunne motvirke det tidligere vedtaket. — Est. 1: 19; 8: 3—8.
17, 18. a) Hva gjorde Mordekai for jødene over hele det persiske rike, og hva fikk de lov til å gjøre den 13. adar? b) Hvordan reagerte jødene på moterklæringen?
17 Dermed gikk den nyutnevnte statsminister til handling. Den 23. dagen i måneden sivan (mai — juni) ble kongens sekretærer kalt sammen, og Mordekai dikterte en moterklæring. Den ville snart bli kjent blant jødene og folk for øvrig og alle myndighetspersoner — satrapene (visekongene), stattholderne og fyrstene — i Persias 127 provinser. Mordekai gjorde dokumentene gyldige ved å forsegle dem med kongens signetring. Hva gikk så den nye loven ut nå? Kong Ahasverus ga jødene lov til å slå seg sammen og verge sitt liv og ødelegge alle som gikk til angrep på dem. Ja, de skulle få lov til å forsvare seg den 13. adar (februar — mars), den dagen de skulle utryddes ifølge det tidligere vedtaket! Snart red ilbudene av sted på raske posthester og brakte moterklæringen ut til alle deler av det veldige rike. — Est. 8: 9—14.
18 Statsminister Mordekai gikk ut fra kongen i en kongelig drakt av blått purpur og hvitt lin. Han var iført en kappe av fintvevd ull i en purpurrød farve og bar en stor gullkrone på hodet. Han hadde god grunn til å være lykkelig på grunn av denne moterklæringen. Ja, det var stor glede i hele Susa, og til sist ble det glede og gjestebud og fest for jødene over hele riket. Dessuten kom det en redsel for jødene over folket, og mange gikk over til jødedommen. — Est. 8: 15—17.
19. Hvordan kan det være til oppmuntring for de kristne i vår tid å tenke over det som skjedde da Haman la sine planer, og da moterklæringen kom i stand?
19 Det kan være til oppmuntring for de kristne i vår tid å tenke over det vi nå har gjennomgått. Liksom Haman planla å utslette de kjødelige jøder, har de religiøse ledere i kristenheten forsøkt å utrydde våre dagers åndelige jøder, Kristi åndelige brødre. Jesus har kongemakt over jorden liksom Ahasverus hadde over Perserriket, og han har latt slike forsøk finne sted, men han har også gjort det mulig for sine salvede etterfølgere å forsvare seg som kristne vitner for Jehova. Dessuten har tusenvis av oppriktige mennesker i likhet med de persiske proselytter på Esters tid sluttet seg til disse åndelige jøder ved å gå over til den sanne tilbedelse. — Sak. 8: 23; Gal. 6: 16.
JEHOVA STØTTER SITT FOLK
20. Hvordan gikk det med jødene og deres fiender den 13. og 14. adar?
20 Månedene gikk, og den 13. adar kom. Jødene hadde slått seg sammen i sine byer og la hånd på alle som søkte å skade dem. Ingen kunne stå seg mot Guds folk. De fikk også hjelp av rikets embetsmenn, som var blitt redde for Mordekai. Men når jødene klarte å slå ned alle som hatet dem, var det først og fremst fordi Jehova støttet dem. Bare i borgen Susa drepte de 500 menn, og Hamans ti sønner måtte også dø. Over hele riket ble 75 000 fiender tilintetgjort, men jødene drev overhodet ikke plyndring. På dronning Esters anmodning fikk jødene i byen Susa kong Ahasverus’ tillatelse til å kjempe en dag til, og i løpet av denne dagen drepte de ytterligere 300 menn, fremdeles uten å plyndre dem. Dessuten ble likene av Hamans ti sønner hengt i galgen. Da nå fiendene var ødelagt, gjorde de seierrike jøder den 14. adar til en fest- og gledesdag ut over i provinsene, og den 15. adar ble gjort til en fest- og gledesdag i Susa. — Est. 9: 1—19.
21. Hva fikk jødene etter Mordekais bestemmelse pålegg om å feire hvert år, og hvorfor skulle de gjøre det?
21 Jehova hadde utfridd sitt folk, og dette skulle de minnes. Derfor sendte Mordekai brev til jødene over hele riket med pålegg om at de hvert år skulle feire den 14. og 15. adar med gjestebud, gaver og glede. Senere ble det skrevet et nytt brev om samme sak til jødene med dronning Esters bekreftelse. Denne befrielsesfesten ble kalt purim, et navn som henspiller på at Haman lot kaste pur eller lodd for å bestemme hvilken dag de skulle iverksette den utryddelsesplan som til slutt rammet ham selv. — Est. 9: 20—32.
JEHOVA UTFRIR DE RETTFERDIGE
22. Hva fortsatte Mordekai i kraft av sin høye stilling å gjøre for Guds folk?
22 Krisen var nå over for Ester, Mordekai og de andre jødene. Jehova hadde ikke sviktet sitt folk. Kong Ahasverus la skatt (tvangsarbeid, NW) på fastlandet og på øyene i havet. (I løpet av sin regjeringstid fullførte han for eksempel en stor del av det byggearbeid hans far, Dareios I, hadde påbegynt i Persepolis.) Mordekai hadde en høy stilling — bare kongen sto over ham i rang. Denne trofaste jøden, som var avholdt og respektert av Guds innvigde folk, fortsatte å virke til deres beste og tale til gagn for hele deres ætt. — Est. 10: 1—3.
23. Hvilke fine egenskaper la Mordekai og Ester for dagen?
23 Mordekai var virkelig en mann som var trofast, modig, besluttsom og ulastelig, og som var lojal overfor Jehova og Guds folk. Ester var en forstandig kvinne som tidde når det var nødvendig, men talte uten frykt når det var påkrevd. Hun lot seg veilede av Mordekai, til og med når det betydde fare for hennes liv. Denne vakre og ydmyke kvinnen la virkelig for dagen kjærlighet, uselviskhet og lojalitet overfor sitt folk. Både hun og Mordekai stolte fullt og helt på Jehova og søkte i bønn hans veiledning.
24. Hva kan Jehovas folk stole på i vår tid i betraktning av det Gud gjorde for Mordekai, Ester og de andre jødene?
24 Disse to er gode eksempler for Guds tjenere i vår tid. Også de blir utsatt for motstand og forfølgelse, men står sammen i sin tjeneste i lojalitet overfor Jehova og overfor hverandre. De stoler på at Jehova Gud vil støtte og utfri dem liksom han støttet og utfridde Ester, Mordekai og deres folk. (Fil. 1: 27—30) Ja, «mye vondt må den rettskafne lide, men [Jehova] frir ham ut av alt». (Sal. 34: 20) La oss da lovprise vår Gud, og la oss alltid stole på ham, for Jehova svikter ikke sitt folk.
[Bilde på side 16]
Ester lar seg ikke formilde, og den onde Haman blir dømt til døden