«God helse» og kristen rimelighet

APOSTELEN Paulus skrev til de kristne i det gamle Filippi: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» På denne måten oppfordret han dem og alle andre kristne til å være fornuftige og likevektige og vise måtehold. — Filipperne 4: 5, NW.

Vi trenger å være fornuftige i spørsmål som gjelder vår helse. Vi må for eksempel sky fråtsing og andre ytterligheter i matveien, og vi bør sørge for å få nok mosjon og hvile. Vår holdning til forskjellige behandlingsmåter bør likeledes være basert på sunn fornuft. Vi må passe på at vi ikke blir følelsesmessig engasjert i en eller annen helsemessig motesak. Vi må også vise sunn fornuft for å bevare likevekten mellom vår åndelige helse og vår fysiske helse. Vi må ’forvisse oss om de viktigere ting’, slik at vår helse ikke får så stor plass i vårt liv at Guds rike kommer på annenplass. — Filipperne 1: 10, NW.

Valg av behandlingsmåte

Vi gjør vel i å huske at også medisinske og helsemessige spørsmål kan bli påvirket av moteluner og av det som er populært. Du husker sikkert behandlingsmåter som en gang var svært populære, men som ikke lenger er aktuelle. Husker du den tiden da legene behandlet kviser med røntgenstråler, fjernet mandlene hos barn av helt uvesentlige årsaker og skrev ut de nye sulfapreparatene eller penicillin for nesten en hvilken som helst betennelse? Tidene har forandret seg. Disse behandlingsmåtene kan naturligvis være på sin plass i noen tilfelle, men erfaringen og forskningen har vist at de har visse uønskede bivirkninger, eller at de bør anvendes med stor forsiktighet.

Når utdannede leger som har studert «den vitenskapelige metode» og lært å ta visse forbehold overfor nye medikamenter og behandlingsmåter, kan la seg påvirke av populære oppfatninger, hvor mye lettere er det ikke da for lekfolk å la seg rive med når et nytt middel eller en ny behandlingsmåte slår an! Og millioner har latt seg rive med. De har ofte godtatt en behandlingsmåte som har begrenset terapeutisk verdi, men som er blitt grovt misbrukt av personer med manglende kvalifikasjoner. Andre «helbredelsesmetoder» som er blitt populære, har vært fullstendig virkningsløse, fordi de rett og slett må betegnes som humbug.a De som stod bak dette, var menn som fant glede i å lure penger fra syke mennesker. Og noe som de kristne må være oppmerksom på, er at visse populære behandlingsmåter synes å ha hatt tilknytning til ’overnaturlige krefter’ eller spiritisme, som Bibelen fordømmer. — Jesaja 1: 13, NW; 5. Mosebok 18: 10—12.

«Men hvordan kan jeg vite om en behandlingsmåte bare er humbug?» spør kanskje noen. Det kan være vanskelig å avgjøre dette, for mange tidligere behandlingsmetoder som praktisk talt alle i dag innser var verdiløse, hadde navn som hørtes svært så vitenskapelige ut. Og den litteraturen som foreligger om disse diagnostiseringsmetodene, kommer ofte med forklaringer som kan virke troverdige. Hvor kan vi så få hjelp?b

Rimelighet i praksis

Disippelen Jakob skrev at «den visdom som er ovenfra, er . . . rimelig». (Jakob 3: 17, EN) Selv om en kristen ikke er noen ekspert på helsespørsmål, kan hans rimelighet hjelpe ham til å vurdere forskjellige diagnostiseringsmetoder og ulike behandlingsmåter.

Vi må naturligvis være klar over at mange helseproblemer kan angripes på flere måter; en aktiv kristen kan ikke sette seg inn i alle sammen. Men når han trenger behandling og noen anbefaler en bestemt behandlingsmåte, kan han spørre: «Virker denne behandlingsmåten fornuftig? Er den i overensstemmelse med det en vet om menneskekroppen og om sykdommer? Eller er den merkelig og besynderlig? Er det uopplyste mennesker eller slike som har økonomiske fordeler av metoden, som anbefaler den? Hvis jeg er i tvil, bør jeg da vente til jeg kan få flere opplysninger?»

Disse spørsmålene høres kanskje elementære ut, men det faktum at enkelte merkelige behandlingsmåter tidligere er blitt svært populære, viser at det har sin verdi å tenke over disse spørsmålene. Vi skal illustrere dette ved å fortelle om noe som nylig skjedde: En kvinne med vanlig utdannelse som var ansatt på et kontor, oppsøkte en naturlege, som foreskrev streng diett. Senere fortalte hun noen venner av seg at han hadde vist henne «flasker med svulster som hadde kommet ut med pasientenes avføring», deriblant en «hjernesvulst». Sunn fornuft vil få deg til å tenke: Vet folk flest hvordan en svulst ser ut? Hvordan kan de identifisere en svulst, uansett hvordan kroppen etter sigende har kvittet seg med den? Og ettersom hjernen er et lukket område, hvordan kan da en hjernesvulst passere gjennom tarmene eller komme ut av kroppen på noen annen måte?

Da mange av de diagnostiseringsmetoder som har vist seg å være verdiløse, ble anbefalt, var det dessuten tale om «mirakelmedisiner», usedvanlige «krefter i kroppen» eller underlige metoder som naturlegen benyttet for å foreta sine «avlesninger», kanskje ved hjelp av en pendel eller med utgangspunkt i en kroppsdel som ikke så ut til å ha noen forbindelse med den kroppsdelen som skulle undersøkes. Det ble appellert til følelser, mystikk eller til og med til spiritistiske krefter og ikke til folks sunne fornuft. — Jevnfør 3. Mosebok 19: 26.

Hva med anbefalinger fra andre?

Bibelen sier også: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» — Ordspråkene 14: 15.

Det er ord som vi gjør vel i å følge. De fleste av oss har hørt om midler som er blitt anbefalt omtrent slik: «Legene sa til Jensen at han hadde fire måneder igjen å leve, men så tok han . . ., og nå er han helt frisk.» Enten nå Jensen hadde en alvorlig sykdom eller ikke, vet du sikkert at mange metoder som har vist seg å være humbug, er blitt anbefalt på samme måte. Dette betyr ikke at vi trenger å være kritiske hvis noen vi kjenner, forteller hva de personlig har opplevd. Men når vi skal treffe viktige avgjørelser i helsespørsmål, kan vi ikke ’tro alt som blir sagt’.

Sett at Jensen hadde en sykdom og ble frisk. Hva var grunnen til at han ble frisk? Inaktive medikamenter (placebo) spiller en viktig rolle, også innen tradisjonell legevitenskap. Undersøkelser har vist at anslagsvis 30—40 prosent av pasientene ble bedre etter å ha fått virkningsløse piller eller sprøyter som bare inneholdt vann. Science Digest (september 1981) sier: «Tro, håp og tillit, som alt sammen er viktig for placeboeffekten, kan til sine tider lege sår, forandre kroppens kjemi og til og med forandre forløpet av de mest hårdnakkete sykdommer.» Når du skal avgjøre hvor stor ’tro du skal ha på alt som blir sagt’, må du derfor huske på ’placeboeffekten’ og spørre: Har seriøs forskning og omfattende forsøk vist at metoden er effektiv?

Selv om en anbefalt metode ikke bare støttes av muntlige vitnesbyrd, bør en undersøke om den er akseptabel fra et moralsk eller et religiøst synspunkt. Den amerikanske legeforenings tidsskrift, JAMA, fortalte om en 28 år gammel kvinne som fikk lupus erythematosus, en alvorlig sykdom som kan påvises ved en rekke kliniske prøver. Hun ville ikke søke vanlig legehjelp, men henvendte seg til en heksedoktor som «fjernet den forbannelsen som hvilte over henne». Hun ble helt fri for symptomer og var øyensynlig helbredet. De som skrev rapporten i JAMA, ville gjerne vite hvordan en asiatisk heksedoktor kunne ’fjerne en ond ånd’ og helbrede kvinnen. Behandlingen var øyensynlig effektiv, men de kristne vil ta avstand fra den slags og andre former for behandling som de mener kan ha noe med spiritisme å gjøre. — Jevnfør Matteus 7: 22, 23.

Søk kvalifisert hjelp

Det er innlysende at vi mange ganger trenger råd fra sakkyndige med hensyn til behandlingsmåter og andre spørsmål som gjelder vår helse. Hvem kan vi stole på? Bibelen gjør denne kloke iakttagelsen: «Ser du en mann som er flink i sitt arbeid? Han kan tre i tjeneste hos konger.» — Ordspråkene 22: 29.

En mann som studerer et fag og blir dyktig i faget, blir anerkjent som en sakkyndig, ja, som en ekspert på sitt område. Dette gjelder også det medisinske område. Når du skal ta stilling til et råd som du har fått av en lege eller en annen, bør du derfor spørre deg selv: Hvilke kvalifikasjoner har han? Svaret avhenger ikke bare av hvilke titler han bruker, eller hvilke symboler som står sammen med navnet hans. Mange har antatt bestemte titler for å virke betydningsfulle. (Jevnfør Matteus 23: 6, 7.) Noen som liker å kalle seg «lege», stiller kanskje en diagnose eller foreskriver en behandling (gratis eller mot betalingc), til tross for at de bare har lest noen få bøker eller gjennomgått noen timers kurs.

Du bør også tenke over følgende: Hvilken opplæring har han fått, og hvor omfattende har den vært? Har han kyndige menneskers respekt, og blir han betraktet som dyktig og kompetent? Disippelen Lukas hadde tydeligvis studert og tilegnet seg så stor erfaring at da apostelen Paulus omtalte ham som «vår kjære Lukas, legen», ble hans kvalifikasjoner respektert. — Kolosserne 4: 14.

Det hender selvfølgelig også at noen som har god medisinsk utdannelse, kommer med et dårlig råd eller gir feil behandling. Hva er grunnen? Noen ganger skyldes det at de ikke er oppriktig interessert i pasientene. De har kanskje utformet en spesiell teori som de følger. Eller de har ikke holdt seg à jour med den medisinske utvikling og har ikke de spesialkunnskaper de trenger. Også i slike tilfelle kan Bibelen hjelpe oss.

Bibelen sier: «Uten rådslagning mislykkes planene, men når mange gir råd, har de fremgang.» (Ordspråkene 15: 22) Dette understreker verdien av å oppsøke en annen og kanskje også en tredje lege. Mange pasienter har så stor tillit til den legen de bruker, at de ikke trenger å høre en annens oppfatning hver gang han har anbefalt noe. Men i alvorlige spørsmål eller når du ikke er tilfreds med et råd du har fått, er det fornuftig å oppsøke en annen lege og høre hva han har å si. Forviss deg om at du spør en som du vet vil gi deg et objektivt råd. Du velger kanskje å oppsøke en som har en annen måte å gripe problemet an på, men det bør i hvert fall være en som er sakkyndig. På denne måten vil ’mange rådgivere’ kunne hjelpe deg til å oppnå bedre helse.

Likevekt mellom den åndelige helse og den fysiske helse

Etter alt dette snakket om helse og behandlingsmåter bør innviede kristne huske en ting: Hvor viktig vår fysiske helse enn er, er vår åndelige helse langt viktigere!

Jesus kom med dette rådet: «Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.» Ja, vi må være på vakt mot å bli overdrevent bekymret for mat og klær og for den saks skyld for medisinsk behandling. Hvor sørgelig ville det ikke være hvis en kristen ble så opptatt av sin fysiske helse at han forsømte sin åndelige helse! Han kunne falle i den snare den rike mannen i Jesu lignelse falt i. Gud sa til ham: «I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet [din gode helse innbefattet]?» Jesus tilføyde: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» — Lukas 12: 20—22.

Det er klart at vi vil ta vare på helsen slik at vi kan bruke vårt liv i tjenesten for Gud. Men rapporter som har kommet inn fra forskjellige steder, tyder på at noen kristne har en overdreven interesse for sin fysiske helse. Et vitne i en av De forente stater skrev for eksempel: «Det ser ut til at mange er altfor opptatt av helsen. De tenker stadig på den [og det kommer til uttrykk i det de snakker om].» Brevet fortalte at mange viste en overdreven interesse for dette etter at amatører hadde sagt til dem at de hadde kreft. Disse amatørene mener at de kan påvise kreft, og de foreskriver dietter og kosttilskudd som midler mot det. Det vitnet som skrev brevet, hørte en som var på besøk fra California, si: «Vi [som har disse helsevanene] omgås ikke dem i menigheten som foretrekker å være uvitende og fortsetter å gå til legene sine.»

Dette er farlig sett fra flere synsvinkler. Kristne møter og stevner blir ikke arrangert for at de tilstedeværende skal fordype seg i samtaler om helsespørsmål, eller for at de skal prøve å stille diagnose på hverandre eller anbefale spesielle behandlingsmåter. Møtene og stevnene blir arrangert for at de tilstedeværende skal kunne glede seg over et nært, åndelig fellesskap. De eldste bør passe på at Rikets sal ikke blir et propagandasenter for forskjellige behandlingsmåter eller syn på helsespørsmål, men at den fortsetter å være et sted preget av enhet hvor den sanne tilbedelse blir utøvd. — Jevnfør Johannes 2: 16, 17.

Det er umulig å oppnå fullkommen helse i denne tingenes ordning. Ingen vil kunne oppnå det før den nye tingenes ordning kommer. Det er da «ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» Og grunnen vil være at menneskene har fått tilgivelse for sine synder. (Jesaja 33: 24) La oss derfor ikke være urimelig opptatt av vår helse på det nåværende tidspunkt, som om vi skulle prøve å oppnå fysisk fullkommenhet nå. La oss i stedet legge visdom og rimelighet for dagen ved å konsentrere oss om vår åndelige helse.

Jesus viste hva vi bør vie størst oppmerksomhet. Han sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Vi må ikke la oss lede bort fra dette guddommelige oppdrag; helsespørsmål må ikke få hindre oss i å gi vår helhjertete støtte til Riket. ’Å søke først Guds rike’ er både forstandig og rimelig. De som gjør det, oppnår «Guds fred», noe som kan forbedre deres fysiske helse. Men noe som er langt viktigere, er at de dermed oppnår den skatt som Guds godkjennelse utgjør. De får enestående framtidsutsikter, som vil bli realisert når Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for menneskeheten. — Filipperne 3: 8—11; 4: 6, 7; Matteus 6: 33.

[Fotnoter]

[Ramme på side 28]

Hvordan leve til en blir 100?

For en tid siden ble det foretatt en undersøkelse som omfattet 1000 amerikanere som hadde fylt 100 år, for å finne ut hva mange av dem hadde til felles. En avis oppsummerte det hele på denne måten:

«Overdriv aldri noe. Stå tidlig opp. Lev et åndelig liv. Hold deg travelt opptatt. Vær selvhjulpen.»

Andre felles trekk som en merket seg, var: Som oftest gikk de tidlig til sengs. Få av dem var tykke. De fleste holdt seg aktive og var ikke dagdrømmere.

[Ramme på side 29]

En voldsom interesse for helsespørsmål

Dr. Lewis Thomas, som er formann for Memorial Sloan-Kettering kreftsenter i New York, sier i en bok som er blitt en bestseller:

«Vi har som folk betraktet en fiks idé når det gjelder vår helse. Det er noe fundamentalt, radikalt usunt ved alt dette. Det ser ikke ut til at vi er like opptatt av å leve et rikere liv som av å avverge sviktende helse og døden. Vi har mistet all tillit til menneskekroppen. Den nye oppfatning går ut på at vi er dårlig konstruert, at vi egentlig er sårbare overfor en hel mengde uheldige påvirkninger i vårt indre og fra våre omgivelser, og at vi bare så vidt lever. Vi står i fare for å komme ut av balanse hvert øyeblikk . . .

Problemet er at vi har latt oss besnære av propagandaen . . . Vi er egentlig et ganske sunt folk. Vi er så visst ikke satt sammen på en klossete måte, men vi er forbausende tøffe, motstandsdyktige organismer, friske og sunne, rede til å klare oss under de fleste omstendigheter. Den nye faren som truer vårt velbefinnende, er etter alt snakket å dømme at vi risikerer å bli en nasjon av friske hypokondere som lever forsiktig og bekymrer oss halvt til døde.

Vi har ikke tid til dette lenger, og vi kan heller ikke tillate at vår oppmerksomhet på denne måten blir ledet bort fra våre andre og betydelig mer presserende problemer. Vi burde heller være bekymret fordi vi er så opptatt av vår helse, for det kan være et symptom på at vi mister motet . . . mens hele samfunnet omkring oss er i ferd med å gå i oppløsning.» — The Medusa and the Snail (1979), sidene 36—40.

[Bilde på side 26]

MIKRODYNAMETER: Påstås ’å kunne påvise omtrent enhver kjent lidelse’

[Bilde på side 27]

Sveitseren Mermet brukte en pendel for å påvise sykdommer og finne savnede personer