Blir det noen gang slutt på sykdommene?

HVIS du hadde fått benkreft for cirka ti år siden, ville dine framtidsutsikter ha vært nokså dystre. For ti år siden døde 80 prosent av unge mennesker som hadde benkreft, innen tre år, ifølge det amerikanske kreftinstitutt. Men takket være de vitenskapelige landevinninger hevdes det at 90 prosent av slike pasienter i dag er helt fri for sykdommen tre år etter at diagnosen ble stilt.

Det er blitt gjort lignende fremskritt i behandlingen av andre sykdommer. I 1979 erklærte en komité som var blitt nedsatt av Verdens helseorganisasjon, at kopper var blitt utryddet i verden. Når det gjelder tuberkulose, er det fremdeles cirka tre millioner som dør av denne sykdommen hvert år, men bladet World Health sier: «Vi er allerede i besittelse av de våpen vi trenger for å utrydde tuberkulose. Det eneste vi trenger for å bekjempe sykdommen nå og for alltid, er økonomiske ressurser og velvilje fra politikernes side.»

Det er ingen tvil om at vitenskapen har gjort store fremskritt i kampen mot sykdommer. Likevel er det fremdeles et faktum at vitenskapen på langt nær har klart å bekjempe sykdommene. Hjertesykdommene er for eksempel den viktigste dødsårsak i industrilandene. Se også på det som står i rammen, «Har vitenskapen fjernet sykdommene?» Der er det nevnt en rekke andre sykdommer som legevitenskapen fremdeles har å kjempe med.

Det ser dessverre ut til at listen over dødelige sykdommer blir stadig lengre, at gamle sykdommer holder stand, og at nye blir føyd til. Det er innlysende at selv om vitenskapen har kommet langt og har gitt oss mye å være takknemlige for, har den på ingen måte fått bukt med sykdommene. Er det så noe håp for framtiden?

Et grunnlag for håp

Vi har gode grunner for å være optimistiske og tro at det vil bli slutt på sykdommene. Men det kommer ikke til å være vitenskapen som får det til. Det vil skje som følge av at en mye høyere makt griper inn.

For at en skal få bukt med sykdommene en gang for alle, er det to viktige faktorer som må til: 1) evne og 2) vilje. Det hjelper ikke med bare det ene. Husk at bladet World Health sa at menneskene er i stand til å utslette tuberkulose, men at de mangler de «økonomiske ressurser og velvilje fra politikernes side».

Det finnes bare én i universet som til syvende og sist har både evne og vilje til å utslette alle sykdommer for bestandig, nemlig Gud. Jesus Kristus gjenspeilte på en fullkommen måte sin Fars egenskaper, og da han var på jorden, utførte han en rekke mirakler for å vise hvordan sykdommer og skrøpeligheter kan beseires ved hjelp av den kraft som Gud gir. — Johannes 14: 9.

Det er ingen tvil om at Jesus Kristus var i stand til å bekjempe sykdommer ved «Guds veldige makt». (Lukas 9: 43, UO) Jesus helbredet mange syke og skrøpelige — vanføre og blinde (Matteus 15: 30, 31), epileptikere (NW) og lamme (Matteus 4: 24), spedalske (Lukas 17: 12—14), en kvinne som hadde blødninger (Markus 5: 25—29), en mann med en vissen hånd (Markus 3: 3—5), en mann med vatersott (Lukas 14: 2—4) og syke med «mange slags plager». (Lukas 4: 40) Det er til og med bevist at Jesus i tre tilfelle oppreiste noen fra de døde! (Lukas 7: 11—15; 8: 49—56; Johannes 11: 38—44) I de fleste tilfelle skjedde helbredelsen momentant. Det var ikke behov for noen rekonvalesens.

Jesus Kristus var naturligvis villig til å fjerne sykdommer. Det fremgår av alle de helbredelsesmiraklene han utførte. Men Bibelen beskriver også på en gripende måte Jesu oppriktige ønske om å gjøre andre friske.

Da Jesus fikk høre at døperen Johannes var død, drog han over til et ensomt sted i båt for å være for seg selv. Men det var tydeligvis en stor mengde mennesker som så båten og forstod hvor den skulle. De stod og ventet på Jesus da han steg i land. Hvordan reagerte Jesus? Ble han sint? Irritert? Hadde han ikke krav på litt hvile og ro? Det er likevel ingenting som tyder på at han så på mengden som en plage. Beretningen sier:

«Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem.» (Matteus 14: 13, 14) En bibelkommentator sier følgende om det greske ordet som her er gjengitt med «syntes inderlig synd»: «[Det er] det sterkeste ord for medlidenhet i hele det greske språk. Det er dannet av ordet splágchna, som betyr innvollene, og det beskriver den medlidenhet og medfølelse som engasjerer det aller innerste av ens vesen.» Ja, Jesus orket ikke å se andre lide uten å hjelpe dem. — Lukas 5: 12—14.

Det er ingen tvil om at Jesus Kristus var både i stand til og villig til å fjerne sykdommer ved hjelp av Guds kraft. Og det er han fremdeles! (Hebreerne 13: 8) De helbredelsesmirakler han utførte mens han var på jorden, var eksempler på hva han kommer til å gjøre for menneskeheten over hele jorden under Guds rikes styre. Men når kommer det til å skje? spør du kanskje.

Det blir snart slutt på all sykdom!

Som det mange ganger er blitt påpekt i Vakttårnet, har vi sett det sammensatte «tegnet», som «pest» eller sykdom er en del av, siden 1914. Når vi gransker de faktiske forhold, er vi ikke i tvil om det. En god del av de sykdommer og lidelser vi ser i dag, vitner om at Jesu profeti i Matteus 24: 3—7 og Lukas 21: 10, 11 har gått i oppfyllelse. Det betyr at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning»!

Guds rike kommer snart til å fjerne denne onde ordning og innføre en rettferdig, ny ordning. (2. Peter 3: 13) Under Rikets styre kommer ikke lenger pest eller sykdom til å ødelegge helsen vår og livet vårt. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at vår himmelske Far både kan og vil fjerne sykdommer for bestandig! — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Har du lyst til å få vite mer om de velsignelser Gud har lovt å bringe, og hva du må gjøre for å få gagn av dem? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg. Vi vil anbefale deg å sette deg i kontakt med vitnene der du bor, eller å skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2. Får vitenskapen bukt med sykdommene?

[Ramme på side 7]

Får vitenskapen bukt med sykdommene?

Kreft: Det er anslått at det i år vil bli oppdaget cirka 835 000 nye tilfelle av kreft i USA. Cirka 430 000 vil dø av sykdommen. Og Verdens helseorganisasjon hevder at over halvparten av de anslagsvis 37 millioner krefttilfellene i verden er i utviklingslandene.

Chagas’ sykdom: Dette er en parasittinfeksjon som har angrepet cirka ti millioner i Sør- og Mellom-Amerika. I tidlige stadier trenger parasitter inn i kroppens vev, særlig i hjertet. Sykdommen er kronisk og kan være dødelig. Døden inntreffer ofte som følge av hjertestans. En kjenner ingen behandling for Chagas’ sykdom.

Influensa: Spanskesyken var uten tvil den verste influensaepidemi av alle. Den krevde anslagsvis 20 millioner menneskeliv i 1918 og 1919. Trass i at det finnes vaksiner, har nye typer influensavirus dukket opp i mellomtiden. Influensavirus har en uhyggelig evne til å forandre sin molekylstruktur og forårsake nye epidemier. Asiasyken i 1957 krevde cirka 57 000 dødsoffer. Hongkongsyken i 1968 og 1969 krevde 33 000 offer. I de siste 20 årene har cirka 500 000 amerikanere dødd av influensa.

Elveblindhet: Elveblindhet, som også kalles onchocerciasis, er en kronisk sykdom som spres ved bitt av svarte fluer. Infeksjonen fører til at det danner seg arrvev på huden og i øynene. Sykdommen kan forårsake blindhet, men den er som oftest ikke dødelig. Alt i alt er det cirka 40 millioner i Afrika, Mexico, Guatemala, Venezuela, Colombia og Brasil som lider av onchocerciasis. Forskerne arbeider for å finne bedre behandlingsmåter.

Lupus: Systemisk lupus erythematosus, forkortet lupus, er en noen ganger dødelig sykdom i immunapparatet som mellom 500 000 og en million amerikanere lider av. Kroppens bindevev, som holder cellene sammen og støtter dem, blir angrepet av kroppens eget immunapparat. Utsiktene for de fleste pasienter er blitt langt bedre i de senere år, og mellom 80 og 95 prosent av pasientene lever i minst ti år etter at diagnosen er blitt stilt. Likevel kjenner en ikke noe effektivt middel mot lupus.

Schistosomiasis. Det er anslått at det nå er 200 millioner mennesker i 71 land som lider av schistosomiasis, og sykdommen sprer seg hurtig. Mennesker blir smittet når de vasker seg eller bader i vann hvor det finnes snegler som inneholder schistosomiasisparasitten. Når parasitten først har kommet inn i en menneskelig vert, kan den legge egg som skader blæren og leveren, ofte med dødelig utfall. Det er vanskelig å få bukt med sykdommen (særlig i de fattige land), for det avhenger for en stor del av at avfallsstoffer blir tilbørlig fjernet.

Malaria: Sykdommen forårsakes av et bitt av en hunnmygg av slekten Anopheles og er en gammel sykdom. Den var en gang utryddet i slike land som India og Sri Lanka, men i de senere år har den blusset opp på nytt i skremmende omfang. Hvert år er det en million barn i Afrika under fem år som dør av malaria. Over 150 millioner mennesker verden over er nå hjemsøkt av frostrier, feber og andre symptomer på malaria. Forskerne arbeider fremdeles med å finne en vaksine mot denne sykdommen.

Kjønnssykdommer: Penicillinet gav dem som ønsker å leve et utsvevende liv, en falsk trygghet. En form for gonoré som er motstandsdyktig mot penicillin, har nå spredt seg.

En forholdsvis ny sykdom er herpes genitalis, som sies å ha angrepet cirka 20 millioner bare i USA. Den forårsakes av et virus og blir vanligvis overført ved seksuell kontakt. Den nye sykdommen AIDS sprer seg hurtig blandt homoseksuelle og andre. Ekspertene regner den som en av de mest dødelige epidemier. En kjenner ikke noe botemiddel mot herpes genitalis og AIDS.

Multippel sklerose: En sykdom i sentralnervesystemet — hjernen og ryggmargen — som har angrepet cirka 500 000 bare i USA. Den begynner som regel i 20- og 30-årsalderen. Den lange listen over symptomer omfatter lammelser, dårlig styring av bevegelsene, uklart syn, sløret tale, vannlatingsforstyrrelser og vanskeligheter med avføringen. Det foregår mye forskning på området, men hittil har en ikke funnet noe botemiddel.

[Bilde på side 6]

Jesus var både i stand til og villig til å fjerne sykdommer