Musikk en gledebringende gave fra Jehova

DA VÅR stamfar, Adam, ble bevisst som en levende sjel, strømmet tonene fra en konsert inn i hans ører. I den vakre Edens hage var det et lokalt orkester som bestod av fargerike fugler. Luften var fylt av deres melodiøse triller og muntre kvitring. For en musikk Jehova Gud hadde komponert til glede for mennesket!

De fjærkledde musikerne sang selvfølgelig på grunn av sitt instinkt uten å ha tilegnet seg en forstandsmessig kunnskap om melodi, harmoni og rytme. Notene til deres sang var blitt komponert og nedlagt i deres DNA av Gud på den «dag» han skapte «alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag». (1. Mosebok 1: 21, 23) For en fantastisk musikalsk prestasjon!

De sanger Gud komponerte for hver fugleart, tjente hans hensikt på en god måte. Ved hjelp av denne velklingende kvitringen kunne fuglene markere sitt territorium og lokke til seg en make. Og noe som er enda mer storartet, er at Jehova Gud i sin uendelige visdom ordnet sin vel gjennomtenkte husholdning slik at denne praktiske funksjonen også er til glede for menneskene.

Men hvorfor synger vi mennesker? Hvorfor blir vi ansporet og begeistret av musikk?

Mysteriet bak musikken

Vitenskapen er ikke i stand til å forklare hvorfor mennesker kan komponere musikk, finne opp og spille på musikkinstrumenter, nei, ikke engang hvorfor vi gleder oss over musikk og sang. Alt dette er et forbløffende mysterium!

Dr. Lewis Thomas, som er tilsluttet Scientists’ Institute for Public Information, har bemerket:

«Hvis du er på jakt etter virkelig store mysterier, viktige sider ved vårt liv som verken naturvitenskapen eller de humanistiske vitenskaper på noen måte kan forklare, foreslår jeg at du begynner med musikk. De profesjonelle musikologene, som jeg har den største respekt for, har ikke den fjerneste anelse om hva musikk er, eller hvorfor vi lager musikk og ikke kan være mennesker uten musikk. De vet ikke engang — og dette er karakteristisk — hvordan menneskehjernen lager musikk for seg selv, før den skrives ned og spilles. Biologene kan ikke gi noen hjelp, og heller ikke psykologene, fysikerne eller filosofene, hvor de nå måtte befinne seg. Ingen kan forklare det. Det er et mysterium. . . . Brandenburgerkonsertene [av J. S. Bach] og de ’siste’ kvartettene [av Beethoven] . . . forteller oss at det finnes dype sentrer i vårt sinn som vi ikke vet annet om enn at de er der.» — Discover, juli 1981, side 47.

Musikk er en opphøyd kunst som skriver seg fra en høyere intelligens. Jehova skapte mennesket med en følsom, estetisk natur som ville reagere følelsesmessig og forstandsmessig på den enestående fuglesangen. Slik gudgitt musikk ville ikke bare glede menneskets hjerte og sinn, men den ville også forfriske ham og derved bidra til hans fysiske og åndelige velvære. Musikken må derfor også komme fra den samme kjærlige Skaper.

Ja, musikken kommer fra Ham som «plantet øret» og «har gitt mennesket munn». (Salme 94: 9; 2. Mosebok 4: 11) Den gave musikk utgjør, og evnen til å komponere og glede seg over musikk skriver seg fra Jehova. Er ikke det en storartet gave fra vår Far? — Jakob 1: 17.

Den himmelske opprinnelse til musikk

Musikk er noe Gud har skapt. Det er hans kunst. Ja, lenge før Gud skapte jorden, alle dens vingete sangere og menneskene, fant han selv glede i å lytte til vakker musikk! Han hadde skapt millioner av engler med evnen til å synge herlig sang. Fra deres rekker hørte han utsøkte harmonier når de gav uttrykk for sin tilbedelse, lovprisning og takknemlighet.

Disse englene, «Guds sønner», jublet eller «sang» (An American Translation) da de så sin Far skape jorden. (Job 38: 4—7) For et fantastisk syn! Her var det en forholdsvis liten klode som så ut som en fargestrålende edelsten. Den var innhyllet i tykke skyer og roterte i sollyset mot en vakker bakgrunn — universet, som så ut som et bakteppe av svart fløyel. Bare et utbrudd i form av sang kunne uttrykke de himmelske hærskarers dype følelser!

Helt inn i det 20. århundre har musikk gitt gjenlyd i de himmelske sfærer. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—3) Det kan godt tenkes at kroningen av Jesus Kristus i 1914 ble feiret med den lykkeligste sang som til da var blitt hørt blant dem som bor i himlene. Det er sannsynlig at det hørtes lovprisende korsang da Jesus nærmet seg Jehova, «den gamle av dager». «Ti tusen ganger ti tusen» (EN) var til stede da han ble ført fram for Jehovas strålende trone og «fikk herredømme, ære og rike». Et herlig syn! Herlig musikk! — Daniel 7: 9—14; jevnfør 2. Samuelsbok 6: 15; Salme 27: 6.

Denne sangen ble naturligvis sunget med «englers tunger». (1. Korinter 13: 1) Ettersom disse skapningene er så mektige, og ettersom de er ånder, må deres musikk være av en harmonisk og melodisk dimensjon som langt overgår vår begrensede hørsel og fatteevne. Men når vi tenker over musikkens himmelske opprinnelse og hvor storslagen denne gaven fra vår Skaper er, hvordan blir vi da berørt personlig? Hvilken innvirkning bør dette ha på vårt valg av musikk?

Våre forpliktelser mot musikkens Giver

Det at musikk er en gave fra Jehova, medfører den samme forpliktelse som alle andre gaver vi mottar. Den går ut på at vi bruker musikken i samsvar med det som var hensikten med den. Hvilken fornuftig person vil vel bruke et nytt klesplagg han hadde fått, når han skal tørke opp mat eller olje som er sølt på gulvet? Det ville være å unnlate å vise verdsettelse av gaven og hensikten med den, og det ville også være et uttrykk for manglende respekt for giveren. Det ville såre ham dypt.

Det forholder seg på samme måte med musikk. Jehova har gitt oss musikk til vår glede og hygge. Framfor alt er musikk et av de midler vi kan bruke for å lovprise vår kjærlige himmelske Far og nærme oss ham. Hensikten med musikken er at den skal bidra til vår åndelige helse. — Salme 149: 1—3; 150: 1—6.

Guden Pan, som hadde bukkeben, får i en myte æren for å ha skapt musikken under sine umoralske seksuelle eventyr. Noe så gudsbespottelig! I dag oppmuntres det imidlertid til umoral i mange sanger. Vi ser at det har vært en sterk økning av ugudelig musikk i «endetiden» for denne verden. (Daniel 12: 4) Ja, det avgjørende året 1914 innledet en epoke med moralsk forfall, vold og forderv uten sidestykke i menneskenes historie. Derfor reflekterer mye av dagens musikk normløsheten på det seksuelle område og forvirringen og galskapen nå i «de siste dager» av denne onde tingenes ordning. — 2. Timoteus 3: 1—5.

Hvor viktig er det ikke at vi som «elsker [Jehova]», forkaster ugudelig musikk og holder fast ved det som er godt i Guds øyne! (Salme 97: 10) Fra tid til annen har derfor dette bladet og dets søsterorgan, Våkn opp!, inneholdt artikler som advarer mot musikk som «krenker det hellige». (Jevnfør 2. Timoteus 2: 16, NW. ) Disse redegjørelsene har avslørt farene for at musikken på en snikende måte kan vekke lidenskapelige følelser og opprørstrang.a

Et ønske om å behage Jehova Gud og en oppriktig vurdering av mye av den moderne musikken kan få en til å spørre: Hva slags musikk blir igjen? Finnes det musikk som vi trygt kan lytte til uten at den er en fare for oss åndelig sett?

En overflod av god musikk!

Av all den musikk som er blitt komponert siden midten av 1600-tallet, er det bare noe som er forkastelig på bibelsk grunnlag. Tvilsomme verker innen klassisk musikk finner vi hovedsakelig blant operaer og balletter. Mange av disse er basert på umoralske, tragiske emner eller hedensk mytologi. Men selv om vi unngår all slik musikk, er det som blir igjen, av et så stort omfang at vi umulig kan få hørt alt sammen i løpet av en vanlig levetid.

Det ville ta mange år å gjøre oss kjent med de verker av Bach, Vivaldi, Telemann, Handel, Hayden og Mozart som det ikke kan reises innvendinger mot. Og da har vi vel å merke ikke regnet med deres samtidiges verker. Dessuten har vi ikke engang nevnt god instrumentalmusikk og folkemusikk fra mange land. Vi trenger bare kaste et blikk på europeiske og amerikanske musikkataloger for å bli klar over at det er en overflod av god musikk!

Ja, du kan få alle de former for musikk du kan tenke deg, på plater og kassettbånd. Så mye musikk er tilgjengelig bare på det klassiske område at en kan være svært selektiv og likevel finne mer enn nok.

Hvordan vil du bruke denne gaven?

De som «elsker [Jehova]», ønsker å behage ham i alle ting. De ønsker derfor også å gjøre det når det gjelder valg av musikk. De avgjørelser en treffer, er et personlig ansvar. (Galaterne 6: 5) Men hva kan hjelpe en til å velge?

Ikke-religiøs musikk som ble komponert på 1700-tallet og på begynnelsen av 1800-tallet, utgjør stort sett ikke noe problem for en samvittighetsfull kristen. Det er dessuten ganske lett å lære seg å like denne musikken. Lytt noen få ganger, og du vil bli kjent med de sprudlende melodiene og de livlige rytmene.

Når en velger musikk, er det naturligvis ikke nok å ta hensyn til tittelen. Komponisten har skrevet smittende melodier og arrangert dem slik at det er blitt harmonisk og vakkert. Programmusikk har en tittel som beskriver en historie eller hendelse, eller som overbringer en spesiell stemning . Men vi kan ikke alltid gå etter tittelen. En rekke stykker har ikke fått sine titler av komponisten.

La oss nevne et par eksempler: Beethoven skrev aldri «Måneskinnssonaten» på sin klaversonate i ciss-moll opus 27 nr. 2. Han gav heller ikke sin femte klaverkonsert tittelen «Keiserkonserten». Og de navn som er satt på noen av Chopins stykker, skriver seg ikke fra ham. De er basert på hva andre mente de hørte i disse verkene, eller ble tilføyd av en musikkutgiver i den hensikt å øke fortjenesten.

Når du overveier å kjøpe en plate, vil det være et praktisk skritt å lese det som står på omslaget, før du bestemmer deg, akkurat som du leser etiketten på matvarer som er pakket inn. Hvis musikken beskrives som kakofonisk eller disharmonisk, hvis den er dodekafonisk eller basert på tolvtoneteknikken, hvis den er seriell eller er skrevet for slagverk, kan du være sikker på at den er skingrende, at det ikke er lett å oppdage noen melodi, og at rytmen er svært drivende. Dette kan vise seg å være mentalt opphissende og utmattende. Det er opplagt at en sann kristen ikke vil kjøpe musikk med et mytologisk innhold som fremmer en løgn, eller som leder tankene hen på umoral.

Det er verdt å merke seg at Jehovas vitner har trosstyrkende musikk med ord som gir ære og pris til Gud i harmoni med de sannheter han har åpenbart. Vi hevder ikke at disse sangene er store mesterverk. Det er enkle melodier som er komponert av innviede musikere som har følt seg drevet av sitt hjerte og sinn til å gi uttrykk for sin kjærlighet til Jehova og hans hensikter og til alle sine medtroende. En kan oppleve mange gledebringende, rolige stunder ved å lytte til plater eller kassetter med disse melodiene. Når vi synger disse sangene, som er basert på Bibelen, sammen med menigheten eller i vårt hjem, minner det oss om hvor viktig det er at vi alltid priser Jehova.

Jehova Gud behøvde ikke å ha gitt oss musikk som en gledebringende gave. Han kunne ha holdt musikken innelukket i himmelen til glede for seg selv og sin familie av engler. Men fordi han er så uselvisk og musikk er til så stor glede for ham, ønsket han at også vi skulle få oppleve de gleder musikken bringer. Dette er et uttrykk for Jehovas kjærlige godhet. Tilskynder ikke det oss til å vise ham enda større kjærlighet?

Måtte vi derfor, drevet av vår kjærlighet til Gud, bruke alle Jehovas gaver til hans pris. Ja, la oss ’gjøre alt til Guds ære, enten vi nå spiser eller drikker, eller hva vi gjør’ — og det omfatter å synge og å lytte til eller fremføre musikk. (1. Korinter 10: 31) Som trofaste vitner for Jehova vil vi da vise sann verdsettelse av musikken, en av de gledebringende gaver han har gitt oss.

[Fotnote]

[Bilde på side 22]

Jehovas vitner lovpriser Gud regelmessig i sang