La oss vandre i samsvar med troen

«Vi [er] alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen. For vi vandrer i samsvar med troen, ikke i samsvar med det vi ser.» — 2. KORINTER 5: 6, 7, vers 7 fra NW.

1. Nevn noen av de velsignelsene vi får del i på grunn av øyet.

ØYET er et av underverkene i menneskekroppen. Ved hjelp av dette forbløffende kameraet kan vi ikke bare unngå hindringer, men også ta imot et stort antall inntrykk, som i mange tilfelle berører vårt forhold til andre. Det er tydelig at han som skapte øyet, ikke mente at vi skulle famle omkring i mørke her på jorden. Det var hans hensikt at vi skulle få se og glede oss over hans vidunderlige skaperverk — mennesker og dyr, fjell og elver, sjøer og hav, blomster og andre planter, himmelen og strålende solnedganger. De som iakttar dette med verdsettelse, kan si som salmisten: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Salme 104: 24.

2. Hvorfor er det ikke tilstrekkelig å vandre i samsvar med det vi ser, og hva sa Paulus om dette?

² Hvor fantastisk det bokstavelige synet enn er, er det likevel forbundet med stor fare å vandre i samsvar med det alene. Hvis vi skal ha Guds gunst, må vi vandre i samsvar med troen på ham som har skapt det menneskelige øye. Vi må søke hans veiledning, slik at vi kan gjøre det som er rett. Som apostelen Paulus så treffende sa da han skrev til sine salvede medkristne: «Vi [er] alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen. For vi vandrer i samsvar med troen, ikke i samsvar med det vi ser. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren. Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede, enten vi er hjemme eller borte. For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt.» — 2. Korinter 5: 6—10, vers 7 fra NW.

3. Hva bør alle innviede tjenere for Jehova ønske å gjøre, og hvilke spørsmål gjør vi vel i å tenke over?

³ Alle Jehovas innviede tjenere — enten de er av den salvede rest eller av den voksende ’store skare’, som har et jordisk håp — ønsker å gjøre det som er rett. (Åpenbaringen 7: 9) Men hvorfor kan det sies at det er så farlig å ’vandre i samsvar med det vi ser’? Og hva vil det si å ’vandre i samsvar med troen’?

Farene ved å ’vandre i samsvar med det vi ser’

4. a) Hvorfor bør vi ikke bedømme alt etter hvordan det ser ut på overflaten? b) Hvilket syn har øyets Skaper på tingene?

⁴ Hvis vi bedømmer alt etter hvordan det ser ut på overflaten, står vi i fare for å bli bedratt til skade for oss selv. En som ferdes i et sandete område, kan for eksempel plutselig synke ned i kvikksand. Eller det kan hende at en føler seg trygg på grunn av den vennlige opptredenen til en som i virkeligheten er en ’ulv i saueham’. (Matteus 7: 15) Vi må derfor være på vakt. Han som har skapt øyet, lar seg ikke bare lede av det ytre. Han sa til profeten Samuel: «Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» (1. Samuelsbok 16: 7) Ja, han som dannet øyet, oppdager våre innerste tanker og planer, og hans vurdering av noen eller noe er alltid korrekt. (Jevnfør Hebreerne 4: 12.) I betraktning av hans fullkomne syn og innsikt kan han virkelig sies å være den som ser alt.

5. Hvorfor er det så viktig for oss å bli advart på forhånd mot farene ved å ’vandre i samsvar med det vi ser’?

⁵ Vi som bare er mennesker, kan derimot ikke skjelne klart hva som bor i en annens hjerte. Selv om vi har våre gudgitte evner, er vi ufullkomne, og vi kan ofte bli bedratt. Vårt eget hjerte kan også villede oss, for det «er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges». (Jeremia 17: 9) Det er følgelig livsviktig for oss å bli advart på forhånd mot de farer som er forbundet med å ’vandre i samsvar med det vi ser’. Har Jehova dekket dette presserende behovet? Ja, det har han. Til lærdom for oss har han latt nedskrive en beretning om betydningsfulle begivenheter som viser hvor farlig det er å vandre bare i samsvar med det vi ser. — Romerne 15: 4.

6. Hva førte det til for israelittene at de ’vandret i samsvar med det de så’?

⁶ Vi kan lære mye av det Guds folk i gammel tid, israelittene, opplevde. Selv om denne høyst begunstigede nasjonen hadde Jehovas ufeilbarlige ledelse, ble det troløse folket forherdet og «fulgte sine egne planer». (Salme 81: 13) De ’vandret i samsvar med det de så’ og begynte å tilbe avguder, guder som var synlige for det bokstavelige øye. De lot seg lede av hvordan tingene så ut på overflaten, og skalv av frykt for fiendenes store tallmessige overlegenhet. Fordi israelittene ’vandret i samsvar med det de så, ikke i samsvar med troen’, utfordret de også Moses’ gudgitte ledelse og klaget over sin lodd i livet. (Jevnfør Judas 16.) Ja, og mange av dem så tydeligvis med misunnelse på det som fortonte seg som frihet og velstand i de omkringboende nasjonene, og glemte at disse folkene var sunket ned i forderv og var underlagt demonenes innflytelse. — 3. Mosebok 18: 1—3, 30.

7. Hva skjedde med israelittene da de forkastet Guds ledelse?

⁷ Hva skjedde med israelittene da de absolutt ville gå sin egen vei og forkastet Guds ledelse? Jo, de pådrog seg Jehovas mishag, og han unnlot å beskytte dem, slik at de ble beseiret av sine fiender. Selv da israelittene hadde kommet inn i det lovte land, ble de ofte slaver for sine nådeløse fiender. (Dommerne 2: 17—23) I motsetning til Moses, som ikke ville nyte den verdslige komfort som Egypts herskende klasse hadde, ønsket Israels folk å «leve en kort tid i syndig nytelse» og fortsatte ikke å vandre «som om [de] så den usynlige». De manglet tro. Og husk at «uten tro er det umulig å behage Gud». — Hebreerne 3: 16—19; 11: 6, 24—27.

8. Hvorfor bør Jehovas tjenere i dag ta lærdom av det israelittene opplevde i gammel tid?

⁸ Jehovas tjenere i dag kan ta lærdom av disse begivenhetene i fortiden. Vi står også i fare for å bli svake i troen eller miste den helt. Er det ikke slik at vi kan bli utilbørlig påvirket av hvordan tingene tar seg ut i det ytre, og dermed igjen begynne å ’vandre i samsvar med det vi ser’? Jo, og det er grunnen til at Jehova i sin godhet har gitt veiledning til dem som tjener ham i tro. Han brukte israelittene og den måten han handlet med dem på, som anskuelsesundervisning for senere generasjoner, deriblant vår egen. (1. Korinter 10: 11) På den måten blir vi styrket av nøyaktig kunnskap, av et sterkt håp og av utholdenhet.

9. Hva hadde vi kanskje syntes om visse handlemåter og om teokratiske arrangementer dersom vi ’vandret i samsvar med det vi ser’?

⁹ Uten denne sikre veiledningen fra vår kjærlige Skaper ville vi stå i fare for å utfordre den større Moses, Jesus Kristus, og glemme at Gud og Kristus leder de sanne kristne i dag. (Jevnfør 1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 24.) Vi kunne hatt den oppfatning at Jehovas vitners organisasjon er av rent menneskelig opprinnelse, og dermed føle oss fri til å gjøre det vi selv syntes var riktig. (Jevnfør Dommerne 21: 25.) Vi kunne også ha gjort den samme feil de gjør som ser ut til å mene at så lenge en bestemt handlemåte ikke plager deres samvittighet, så er alt i orden. Noen kunne kanskje begynne å tenke at den teokratiske organisasjon er til for deres egen bekvemmelighets skyld, og at alle dens krav burde være lette, slik at det ikke kreves noen selvoppofrelse av dem. En annen fare kunne være å ha den tanke at organisasjonens arrangementer burde være tilpasset vår vilje, ikke Guds vilje. Men vårt eksempel, Jesus Kristus, gjorde alltid sin himmelske Fars vilje med glede. — Salme 40: 9; Hebreerne 10: 5—10.

10. Hvordan kunne vår holdning til felttjenesten og annen teokratisk virksomhet bli berørt hvis vi ignorerte Guds veiledning eller tok lett på den?

¹⁰ Noen ignorerer Guds ledelse eller tar lett på den og synes derfor kanskje at møtene våre burde være kortere, at stevnestedene ikke burde ligge så langt unna, og at studiemateriellet alltid burde være enkelt og aldri inneholde «fast føde». (Hebreerne 5: 12) I land hvor de kristne har det fredelig og rolig, tar noen kanskje Rikets velsignelser for gitt og mener at den hellige tjeneste ikke bør innebære noen anstrengelser. Hvis vi utvikler slike holdninger, kan vi bli slike som «elsker lystene høyere enn Gud». Da ville vi kanskje sette av nesten hver eneste helg til avkobling i stedet for å bruke denne tiden i felttjenesten og i annen teokratisk virksomhet som et uttrykk for helhjertet hengivenhet for Jehova. (2. Timoteus 3: 1, 4) Hvis det skjedde, kunne vi da ærlig si at vi virkelig ’vandret i samsvar med troen, ikke i samsvar med det vi ser’?

11. Hva kan det føre til hvis vi forkjæler oss selv, og hva må vi gjøre?

¹¹ Det er også en fare for at vi kan forkjæle oss selv. Det er lett å overbevise seg selv om at en svak hodepine eller et lignende problem er verre enn det i virkeligheten er. Vårt ufullkomne kjød kan få oss til å bruke dette som en unnskyldning for ikke å fullføre et oppdrag, for eksempel å holde en tale på den teokratiske tjenesteskolen. Men kan det tenkes at det ikke ville falle oss inn å la den samme utilpassheten hindre oss i å delta i en eller annen form for avkobling? Vi bør naturligvis ha et sunt sinn og ikke ta lett på alvorlige symptomer. Men vi er på den annen side nødt til å anstrenge oss på det kraftigste. (Lukas 13: 24, NW) Og troen bør komme sterkt inn i bildet når vi treffer våre avgjørelser, slik at vi ikke bare ’vandrer i samsvar med det vi ser’, i overensstemmelse med våre egne tanker. — Romerne 12: 1—3, NW.

12. Hva slags kamp deltar vi i, og hvilken holdning krever det at vi har?

¹² Glem aldri at vi har en kamp mot ondskapens åndehær. (Efeserne 6: 11—18) Vår fremste fiende, Satan Djevelen, kan utsette oss for en enorm påvirkning ved å bruke våpen som har til hensikt å bryte ned vår tro på Jehova. Satan appellerer til alle våre selviske tilbøyeligheter og tar i bruk enhver form for overtalelse som kan forlede vår tankegang. Hvis vi samarbeider med «resten» av Guds ’kvinnes’ eller himmelske organisasjons «ætt», er vi i krig. Dette er en krig vi ikke kan få permisjon fra før Jehova, som styrker oss til å motstå Satans angrep, gjør ende på hele Djevelens organisasjon. (Åpenbaringen 12: 16, 17, NTM; 1. Peter 5: 6—11) Bør vi ikke nå være modige og føle at tiden er kort? Visst bør vi det! — Salme 31: 25.

Hva det vil si å ’vandre i samsvar med troen’

13. Hva vil det si å ’vandre i samsvar med troen’?

¹³ Å ’vandre i samsvar med troen’ vil si å fortsette å gå framover trass i vanskelige forhold, idet vi tror på Gud, hans evne til å lede våre skritt og hans vilje til å bringe oss i sikkerhet. (Salme 22: 4—6; Hebreerne 11: 6) Det vil si å la være å la seg lede bare av hvordan tingene tar seg ut i det ytre, eller av en rent menneskelig tankegang. Tro vil få oss til å gå i den retning som Jehova peker ut, uansett hvor vanskelig denne veien kan være. Hvis vi «vandrer i samsvar med troen», ligner vi David, som sa om Gud: «Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.» (Salme 16: 11) Hvis vi lar Jehova lede våre skritt, vil han skjenke oss fred i sinnet og hjelpe oss til å vinne seier, uansett hvor håpløst det ser ut for oss. (Johannes 16: 33; Filipperne 4: 6, 7) Og det å ’vandre i samsvar med troen’ fører til at vi regelmessig kommer sammen med våre åndelige brødre og søstre for i forening å studere Bibelen og be. — Hebreerne 10: 24, 25.

14, 15. a) Hvilken holdning inntok Jesus til rikdom, prestisje og innblanding i politikk? b) Hvordan betrakter Jesus Guds ledelse, slik det fortelles i Bibelen?

¹⁴ Når vi «vandrer i samsvar med troen», kommer vi også i klasse med Jehovas trofaste tjenere i fortiden. Den fremste blant dem var Jesus Kristus, «vår tros Hovedformidler og Fullender». Hva finner vi ut når vi bestreber oss på å «følge i hans spor»? — Hebreerne 12: 1—3, NW; 1. Peter 2: 21.

¹⁵ Jesus unnlot å blande seg inn i verdslig politikk og traktet aldri etter rikdom og prestisje, slik som så mange andre gjorde. Han holdt i stedet fram at hans rike ’ikke er av denne verden’. Og han var langt fra materialistisk, for han hadde ’ikke noe han kunne hvile sitt hode på’. (Johannes 6: 14, 15; 18: 36; Lukas 9: 57, 58) Selv om Jesus hadde et fullkomment sinn, handlet han ikke uavhengig, men så hen til sin himmelske Fars ledelse. — Johannes 8: 28, 29.

16. Hva kan sies om den holdning Jehovas vitner inntar, idet de følger Jesu eksempel?

¹⁶ Hvordan følger Jehovas vitner i dag Jesu eksempel? Som forkjempere for Guds himmelske rike respekterer vi ’de myndigheter vi har over oss’, men bevarer vår nøytralitet i politiske spørsmål. (Romerne 13: 1—7; Matteus 6: 9, 10; Johannes 17: 16) I stedet for å trakte etter rikdom og prestisje i denne verden søker vi «først Guds rike» i tillit til at Jehova vil sørge for at vi får det vi trenger til livets opphold. (Matteus 6: 24—34; Salme 37: 25) Og i likhet med Jesus setter vi ’ikke lit til vårt vett’, men vi lar oss med takknemlighet lede av vår kjærlige Gud. (Ordspråkene 3: 5, 6) Alt dette hjelper oss til å ’vandre i samsvar med troen’.

Prøvelser og velsignelser

17. Hva må Jehovas folk utholde når de «vandrer i samsvar med troen»? Trekk fram et eksempel.

¹⁷ I mange land må våre medvitner for Jehova utholde store ubehageligheter og trengsler, ja, også brutal forfølgelse, når de «vandrer i samsvar med troen». Trosprøver kan naturligvis anta mange forskjellige former. Tenk for eksempel på de vanskelighetene en eldre bror i Ecuador måtte utholde, og den trofaste tjenesten han utførte. Han kom i kontakt med sannheten da han var 80 år gammel, og lærte da å lese og skrive. Han ble døpt to år senere. Han bodde i jungelen og måtte gå tre timer for å komme fram til Rikets sal. Hans kone var motstander av sannheten og gjemte klærne og pengene hans for å hindre ham i å gå på kristne møter. Men disse problemene tok ikke motet fra denne trofaste broren. Han var hjelpepioner hver måned i ti år og forkynte i mange landsbyer, hvor han ofte ble behandlet dårlig av innbyggerne. Da pionerer og misjonærer senere forkynte i disse områdene, var det imidlertid mange som kom til dem og bad om å få et bibelstudium. Denne nidkjære brorens harde arbeid brakte altså gode resultater. Han døde av kreft 92 år gammel, men brukte 40 timer i tjenesten den måneden han døde.

18. a) Hva må vi gjøre for å få Guds gunst? b) Hvilken belønning vil vi få hvis vi fortsetter å ’vandre i samsvar med troen, ikke i samsvar med det vi ser’?

¹⁸ Vi må også holde ut til tross for problemer og vanskeligheter. (Matteus 24: 13) Hvis vi skal ha Guds gunst, er det viktig at vi følger hans veiledning, stoler på ham og holder oss atskilt fra verden, dens holdninger og dens veier. (Salme 37: 5; 1. Korinter 2: 12; Jakob 1: 27) La oss derfor bestrebe oss på å etterligne vårt eksempel, Jesus Kristus. La oss være selvoppofrende og villige til å anstrenge oss i Jehovas herlige tjeneste. Når vi gjør det, kan vi tillitsfullt se fram til oppfyllelsen av vår himmelske Fars storslåtte løfter til sine lojale tilbedere. Og hvilke vidunderlige velsignelser vil ikke dette føre til i hans lovte, nye ordning! Det å ’vandre i samsvar med troen, ikke i samsvar med det vi ser’ vil framfor alt gi oss den belønning å få være med på å opphøye og herliggjøre Jehovas universelle overherredømme.

Husker du?

◻ Hvilke farer er forbundet med å ’vandre i samsvar med det vi ser’?

◻ Hvilken advarsel får Jehovas folk i dag ved å studere israelittenes opplevelser?

◻ Hva må vi gjøre i stedet for å forkjæle oss selv?

◻ Hva innebærer det å ’vandre i samsvar med troen’ at vi må gjøre?

[Bilde på side 12]

Drar du og familien din ofte av sted for å drive med fritidsaktiviteter mens andre vitner for Jehova er opptatt med teokratiske gjøremål?

[Bilde på side 14]

Jesus Kristus er et enestående eksempel for oss. Vandrer du «i samsvar med troen», slik han gjorde?