La deg tillitsfullt lede av Jehova

«Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For [Jehova] din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.» — 5. MOSEBOK 31: 6.

1. Hvordan viste Jehova at han var en uforlignelig leder for israelittene?

JEHOVA viste at han var en uforlignelig leder da han førte israelittene ut av trelldommen i Egypt. Ikke nok med at han ledet dem gjennom ørkenen, men han sørget også for at de fikk det de trengte av mat og drikke, og gav dem fullkommen veiledning. Levittene på Nehemjas tid kunne derfor si: «Du [Jehova Gud] var like barmhjertig og forlot dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien; og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste opp veien der de skulle gå. Du rettledet dem med din gode Ånd, du gav dem manna til mat og lot dem få vann når de var tørste. Du sørget for dem i førti år, i ørkenen savnet de ingen ting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp.» — Nehemja 9: 19—21.

2. Hvorfor kunne Moses oppfordre israelittene til å være «modige og sterke»?

² Ved at den guddommelige Lærer tuktet israelittene med faderlig godhet, lærte han dem hva det ville si å være rettsindig og rettferdig. Alt han gjorde, var til deres beste. Til og med når de klaget og gjorde opprør, var han langmodig og sviktet dem ikke. Særlig når de ble konfrontert med store fiendehærer, viste Jehova at han var en dyktig leder, ved å knuse angriperne. Moses snakket sant da han oppmuntret israelittene med disse ordene: «Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For [Jehova] din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.» (5. Mosebok 31: 1, 6) Gud ville gå med dem hvis de viste tro. For en spore dette er for oss til tillitsfullt å la oss lede av Jehova!

Advarende eksempler fra fortiden

3. Hvordan viste Israels folk at de var utakknemlige og manglet tillit til Jehova, kort tid etter at de var blitt utfridd av trelldommen i Egypt?

³ Men det som hendte med israelittene, er advarende eksempler for oss. Allerede kort tid etter at de var blitt utfridd av trelldommen i Egypt, begynte de å synde mot sin usynlige Leder, og det gjorde de gjentatte ganger. Mens Moses var på Sinai-fjellet, hvor han fikk loven, viste de mangel på verdsettelse av alt det Gud hadde gjort for dem. De overtalte Aron til å lage en gullkalv og tilbad den under det Aron kalte en «høytid for [Jehova]». (2. Mosebok 32: 1—6) Ti av de 12 speiderne som ble sendt ut for å utforske Kanaan, viste seg å være troløse, for det var bare Josva og Kaleb som oppfordret folket til å gå inn i landet og ta det i eie. Men Israel handlet ikke i tro på Gud. Han bestemte derfor at alle menn «fra tjueårsalderen og oppover», bortsett fra dem som tilhørte Levi stamme, og Kaleb og Josva, som hadde vært trofaste, skulle dø i ørkenen i løpet av en 40-årsperiode. (4. Mosebok 13: 1 til 14: 38; 5. Mosebok 1: 19—40) Alt dette bør tjene til advarsel for oss, slik at vi ikke viser en lignende utakknemlighet og mangel på tillit til Jehovas lederskap.

4. Hvordan viser Israels historie at den ulykke som rammet Juda, Jerusalem og templet i 607 f.Kr., var berettiget?

⁴ Selv om israelittene vandret i ørkenen i 40 år, sviktet ikke Jehova dem. Han fortsatte å kjempe for dem. Etter at Moses og Josva døde, oppreiste Gud dommere for å befri sitt folk fra undertrykkende fiender. Men på den tiden gjorde Israels folk det de selv fant for godt, og lovløs vold, umoral og avgudsdyrkelse begynte å ta overhånd. (Dommerne 17: 6 til 19: 30) Senere, da de ville ha en jordisk konge for å være lik de omkringboende nasjonene, lot Jehova dem få det de bad om, men han gjorde dem oppmerksom på hvilke følger det ville få. (1. Samuelsbok 8: 10—18) Det viste seg imidlertid at folket heller ikke var fornøyd med det kongedømmet Davids hus utøvde, og på Rehabeams tid gjorde ti stammer opprør. (1. Kongebok 11: 26 til 12: 19) Tanken på at Gud skulle lede dem, ble fjernere og fjernere for de fleste. At Jerusalem og templet ble ødelagt og Juda rike falt for babylonernes hånd i 607 f.Kr., var en velfortjent dom over et folk som ikke tillitsfullt hadde latt seg lede av Jehova. For et advarende eksempel dette er for oss!

Jehova leder en ny nasjon

5. Hva utnevnte Jehova Jesus til, og hva skulle Jesus gjøre?

⁵ I likhet med israelittene i gammel tid levde Jehovas tjenere i senere tider under skiftende forhold, men Jehova ledet dem trofast. Da Jesus fra Nasaret lot seg døpe i vann i år 29, utnevnte Gud ham til å være en Profet og Leder som skulle være større enn Moses. Som Messias skulle han lede mennesker ut av denne onde verden, som ligger i Satans makt. (Matteus 3: 13—17; Daniel 9: 25, EN; 5. Mosebok 18: 18, 19; Apostlenes gjerninger 3: 19—23; 1. Johannes 5: 19, LB) Men hvilke mennesker? Jo, de jøder og andre som ville vise tro på Messias, som var blitt utnevnt av den store himmelske Leder, Jehova Gud.

6. a) Hvorfor var Jesu etterfølgere i stand til å forkynne og til å ta seg av en voksende organisasjon? b) Hvorfor så det senere ut til at Bibelens sannhetslys var blitt slokt?

⁶ Jesus lærte sine etterfølgere den enestående sannhet om Gud og gav dem nødvendig opplæring i tjenesten. (Lukas 10: 1—16) Da Kristus fullførte sin tjeneste og gav seg selv som et offer til gagn for den syndige menneskehet, etterlot han seg derfor etterfølgere som var lært opp til å fortsette forkynnelsesarbeidet og til å føre tilsyn med den voksende organisasjonen av dem som trodde på ham. På apostlenes tid var det voldsom forfølgelse. Men Jehovas hånd var med hans folk, og en enestående økning i antall troende oppveide deres trengsler. (Apostlenes gjerninger 5: 41, 42; 8: 4—8; 11: 19—21) Etter Jesu apostlers og deres nærmeste medarbeideres død ble de som gav seg ut for å være Kristi etterfølgere, underlagt hensynsløse og arrogante presters og kongers herredømme. (Apostlenes gjerninger 20: 28—30) Ettersom denne tilstanden vedvarte i omkring 1500 år, så det ut til at Bibelens sannhetslys var blitt slokt.

7. Når og hvordan hevdet Jehova igjen sitt lederskap, og hva åpenbarte han for sine tjenere i nyere tid?

⁷ Men så, som en ’røst som ropte i ødemarken’, kom kunngjøringen ’Riket er nær!’ (Jevnfør Jesaja 40: 3—5; Lukas 3: 3—6; Matteus 10: 7.) På slutten av 1800-tallet hevdet Jehova igjen sitt lederskap og begynte å kalle sine sanne tilbedere ut av denne onde verden og dens babylonske religiøse systemer. (Åpenbaringen 18: 1—5) Ved hjelp av sitt skrevne Ord og den hellige ånd åpenbarte Gud for sine tjenere i nyere tid at 1914 ville avmerke enden for det styre hedningefolkene skulle få utøve uten noen inngripen fra hans side. Tiden var da inne til at Jesus Kristus, som Gud har utvalgt til Konge over hele menneskeheten, skulle bli innsatt på tronen i himmelen. — Lukas 21: 24; se 1975 Yearbook of Jehovah’s Witnesses, sidene 34—37.

8. a) Hva ble deretter dannet? b) Hvem har sluttet seg til Jesu salvede etterfølgere, og hvordan kan vi tydelig se at Gud og Kristus har ledet dem?

⁸ Deretter ble det dannet en ny nasjon, som bestod av resten av det åndelige Israel. Den ble ytterligere opplyst med hensyn til Guds hensikter og grundig opplært til å tjene. Senere sluttet et stort antall troende med et jordisk håp seg til disse salvede etterfølgerne av Kristus. Sammen kunngjør nå alle disse vitnene for Jehova med glede hans navn og rike like til jordens ender. (Jesaja 66: 7, 8; Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 4, 9, 10) At Jehova og hans regjerende Sønn har ledet Jehovas vitners organiserte virksomhet, er tydelig, og det fremgår særlig av at millioner av mennesker har reagert positivt og er blitt ivrige talsmenn for Rikets styre. Er du en del av denne lykkelige skaren som tillitsfullt lar seg lede av Jehova? — Mika 4: 1, 2, 5.

9. Hvilket verdensomfattende samfunn er blitt dannet, og hvilken holdning inntar det til Guds lederskap og det teokratiske styre?

⁹ Med tiden skulle Jesu etterfølgere bli hans vitner «like til jordens ender». (Apostlenes gjerninger 1: 6—8; Markus 13: 10) I samsvar med dette forkynner Jehovas vitner nå det gode budskap om Riket rundt om på jorden, og de som er «rett innstilt for evig liv», tar imot sannheten med gledefylt hjerte. De blir en del av det verdensomfattende samfunn av åndelige brødre og søstre som med glede har akseptert Guds lederskap og har underordnet seg under det teokratiske styre. (Apostlenes gjerninger 13: 48, NW; 1. Peter 2: 17) Har du også fullstendig tillit til at Jehova Gud og hans regjerende Sønn, Jesus Kristus, leder denne organisasjonen av forkynnere av Riket?

Pass på at du ikke mister tilliten

10. Hvilken advarsel bør tilskynde enhver kristen til å ransake seg selv nøye?

¹⁰ Kan noen som får del i alle de velsignelsene som Jehovas lederskap medfører, falle i den snare at de mister troen på ham og tilliten til ham? Ja, for vi får denne advarselen: «Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter ’i dag’, for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.» (Hebreerne 3: 12, 13) Enhver kristen bør derfor ransake seg selv nøye.

11. a) På hvilke måter kan en persons samvittighet bli forherdet? b) Hva skjedde med noen i det første århundre etter Kristus?

¹¹ En person kan få en så forherdet samvittighet at han ikke ser noe galt i en handlemåte som er i strid med kristendommens ånd, og som røper en mangel på tro på Jehova og tillit til ham. Det kan for eksempel være at enkelte faller i den snare at de setter materialistiske ønsker og kjødelige nytelser like høyt som eller til og med høyere enn sin tjeneste for Gud. Andre blir kanskje umoralske eller snakker nedsettende om menn i menigheten som har ansvarsfulle stillinger. I det første århundre etter Kristus snek det seg «ugudelige mennesker» inn i menigheten. De ’besmittet kjødet og ringeaktet herredømme og talte spottende om de herlige’, som hadde ansvar i menigheten. (Judas 4—8, 16, vers 8 fra NW) Disse falske kristne hadde mistet den sanne troen på Jehova og på hans lederskap. Måtte det aldri skje med oss!

12. a) Hva ignorerer en som har en uavhengig og opprørsk ånd? b) Hvilken motsetning var det mellom Korah og David?

¹² Noe som ofte går hånd i hånd med ’ringeakt for herredømme’, er en uavhengig og opprørsk ånd. En som har en slik ånd, ignorerer det faktum at Jehova leder sin organisasjon. Denne ånd fikk alvorlige konsekvenser for Korah og andre som utfordret den gudgitte myndighet Moses og Aron hadde fått. (4. Mosebok 16: 1—35) Men hvor annerledes var ikke David! Han nøyde seg med å vente på at Jehova skulle ordne opp i urette ting, og ville derfor ikke slå i hjel sin onde fiende kong Saul, siden Saul var «[Jehovas] salvede». (1. Samuelsbok 24: 3—8) Ja, Jehova utnevnte Moses, Aron, Saul, David, Jesus Kristus og andre. Og når noen blir utnevnt til tjenerstillinger i Guds organisasjon i dag, skjer det i samsvar med Bibelens krav og under ledelse av Jehovas hellige ånd. — 1. Timoteus 3: 1—13; Titus 1: 5—9; Apostlenes gjerninger 20: 28.

13. a) Hvorfor bør vi sette pris på Jehovas lederskap? b) Hvem bør vi etterligne, og hvilken holdning bør vi innta?

¹³ Ettersom «mennesket ikke selv kan rå for sin vei», bør vi sette pris på Jehovas lederskap. (Jeremia 10: 23) Abraham og hans trofaste hustru, Sara, adlød Gud og handlet i tro. Boas og Rut handlet i samsvar med Guds forordninger. Ja, mange andre trofaste menn og kvinner lot seg også med glede lede av Jehova. (Hebreerne 11: 4—38; Rut 3: 1 til 4: 17) Vi bør i likhet med disse fortidens tjenere for Gud sky en uavhengig ånd, med glede samarbeide med Guds teokratiske organisasjon og la oss lede av Jehova med fullstendig tillit til ham.

Kast tillitsfullt det som tynger deg, på Jehova

14. Hva kan hjelpe oss til å være på vakt mot en opprørsk ånd?

¹⁴ Hva kan hjelpe oss som Jehovas lojale tjenere til å være på vakt mot en opprørsk ånd? Det første vi må gjøre, er å erkjenne at det er galt å være opprørsk og overmodig ignorere Guds påbud. (Nehemja 9: 16, 28—31; Ordspråkene 11: 2) Vi kan be til vår himmelske Far slik David gjorde. Han bad: «Vern din tjener mot skammelige synder [overmodige handlinger, NW], så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være hel i min ferd, frikjent for store overtredelser.» (Salme 19: 14) Det vil også være nyttig å tenke over hvilken stor kjærlighet Jehova har vist oss. Dette burde øke vår kjærlighet til ham og anspore oss til alltid å la oss lede av ham. — Johannes 3: 16; Lukas 10: 27.

15. Hva blir en bror anbefalt å gjøre hvis han tror at han ikke er blitt utnevnt til menighetstjener eller til eldste fordi de eldste har noe imot ham?

¹⁵ Vi må ikke glemme at Jehova leder sin organisasjon, selv om det til sine tider ikke er så lett tillitsfullt å la seg lede av Jehova. Vi kan nevne et eksempel: Sett at en bror tror at han ikke er blitt utnevnt til menighetstjener eller til eldste fordi de eldste har noe imot ham. Istedenfor å reagere på en måte som kunne forstyrre menighetens fred, bør han huske at Jehova leder den teokratiske organisasjon. Hvis broren prøver å få en forklaring, bør han derfor gjøre det på en ydmyk, fredelig måte. (Hebreerne 12: 14) Hvor forstandig ville det ikke så være av ham å erkjenne at han har de svakhetene han eventuelt blir gjort oppmerksom på, og oppriktig forsøke å forbedre seg! Deretter kan han legge det hele i Guds hender, i samsvar med ordene: «Kast på [Jehova] det som tynger deg.» (Salme 55: 23) Med tiden og etter hvert som vi blir kvalifisert åndelig sett, vil Jehova uten tvil gi oss rikelig å gjøre i hans tjeneste. — Jevnfør 1. Korinter 15: 58, NW.

16. Hva bør vi ikke gjøre, selv om noen i menigheten skulle begå en alvorlig feil mot oss, og hvorfor?

¹⁶ Hvis en bror eller en søster begikk en alvorlig feil mot oss, ville vi da ha en rettmessig grunn til å slutte å komme sammen med menigheten? Ville det rettferdiggjøre at vi sluttet å yte Jehova hellig tjeneste? Nei, for hvis vi fulgte en slik handlemåte, ville vi være troløse mot Gud og vise at vi ikke var takknemlig for hans lederskap. Vi ville også vise at vi ikke elsket de lojale kristne brødrene vi har jorden over. (Matteus 22: 36—40; 1. Johannes 4: 7, 8) Hvis vi brøt vår ulastelighet mot Jehova, ville vi dessuten gi Satan et grunnlag for å håne Gud — noe vi så visst ikke ønsker! — Ordspråkene 27: 11, EN.

17. a) Hva bør hjelpe oss til å ha tillit til at Jehova leder sin organisasjon? b) Hva vil de som tillitsfullt fortsetter å la seg lede av Jehova, få erfare?

¹⁷ La oss derfor ’love Jehova og ikke glemme alle hans velgjerninger. Han kroner vårt liv med godhet og miskunn’. (Salme 103: 2—4) Hvis vi alltid tenker på vår kjærlige Gud og handler i samsvar med hans Ord, vil vi bevare vår sterke tillit til hans usvikelige lederskap. (Ordspråkene 22: 19) En som vender seg bort fra Jehova og hans organisasjon og hånlig avviser den veiledning som ’den tro og kloke tjener’ gir, og bare setter sin lit til personlig bibellesning og bibeltolkning, blir lik et enslig tre på en uttørket mark. En som har tillit til vår store Leder, Jehova, derimot, «er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt». Og «det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt» til Guds ære. (Matteus 24: 45—47; Jeremia 17: 8) Du kan få erfare disse godene hvis du besluttsomt og tillitsfullt fortsetter å la deg lede av Jehova.

Hva vil du svare?

◻ På hvilke måter viste Jehova at han var en uforlignelig leder for israelittene?

◻ Hvilke advarende eksempler har vi fra det gamle Israel når det gjelder Guds lederskap?

◻ Hvem er under Jehovas lederskap i dag?

◻ Hva kan hjelpe oss til å unngå å miste tilliten til Jehovas lederskap?

◻ Hvilken holdning bør vi innta til Jehovas lederskap, selv om noen i menigheten skulle begå en alvorlig feil mot oss?

[Bilde på side 17]

I 607 f.Kr. ble de som ikke tillitsfullt lot seg lede av Jehova, rammet av ulykke. Hvor forstandig er det ikke å merke seg dette advarende eksemplet!

[Bilde på side 19]

Abraham, Sara, David, Jesus og andre lot seg tillitsfullt lede av Jehova. Gjør du det?