’Løp slik at dere vinner seiersprisen’
«Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!» — 1. KORINTER 9: 24.
1, 2. a) Hva ville være en stor tragedie for en kristen i dag? b) Hvilken veiledning gav Paulus i 1. Korinter 9: 24, og hvordan angikk den de kristne i Korint?
DET skulle ha vært det store høydepunktet etter 12 år med intense forberedelser. Men drøyt halvveis i løpet falt den unge idrettskvinnen, og dermed ble det brått slutt på hennes drømmer om å vinne en olympisk gullmedalje. Journalistene kalte fallet en «tragedie».
2 Det ville imidlertid være langt mer tragisk om et vitne for Jehova ikke fullførte det løpet som fører til liv, særlig nå når den lovte, nye ordning er så nær! (2. Peter 3: 13) Apostelen Paulus sa derfor med rette: «Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!» (1. Korinter 9: 24) Noen i det gamle Korint stod i fare for å tape i dette løpet fordi de egoistisk gjorde som de selv ville, og gikk så langt at de også ’såret samvittigheten’ til andre. (1. Korinter 8: 1—4, 10—12) Å vinne løpet innebar derimot å bringe offer, for Paulus sa: «Hver mann som deltar i en konkurranse, utviser selvkontroll . . . jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 25—27, vers 25 fra NW.
3. a) Hvilken situasjon i Kolossæ kunne ha hindret de kristne der i å fullføre løpet? b) Var det tilrådelig for de kristne i Kolossæ å studere filosofi og mystisisme?
3 Da Paulus senere skrev til kolosserne, advarte han mot en annen mulig fare — menn som ville ’røve seierskransen fra dem’. (Kolosserne 2: 18) Hvordan kunne de kristne så ’løpe slik at de vant den’? Anbefalte apostelen dem å studere filosofi og mystisisme, så de kunne hevde seg i diskusjoner med falske lærere? Nei, for de kristne hadde ’dødd fra verdens elementære ting’ og burde ikke ha noe som helst å gjøre med dens filosofier og tradisjoner. — Kolosserne 2: 20, NW.
4. Hvordan ville det være til hjelp for de kristne i Kolossæ å tilegne seg ’nøyaktig kunnskap’?
4 Paulus oppfordret derfor sine medtroende til å konsentrere seg om å bli «fylt med den nøyaktige kunnskap om [Guds] vilje i all visdom og åndelig forståelse». Ja, ’nøyaktig kunnskap’ — ikke tomme spekulasjoner — ville hjelpe dem til å «leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje». (Kolosserne 1: 9, 10, vers 9 fra NW; se også Kolosserne 3: 10, NW.) Riktignok kunne de fleste kristne i Kolossæ sannsynligvis forklare skriftenes grunnleggende læresetninger. Men de måtte trenge forbi det grunnleggende og ved hjelp av studium og meditasjon bli fast «grunnfestet på grunnvollen», Kristus. (Kolosserne 1: 23, NW; 1. Korinter 3: 11) Når de på denne måten hadde gått i dybden, kunne ’ingen lure dem med sine overtalelseskunster’. (Kolosserne 2: 4) Ved dyktig bruk av Guds Ord kunne de effektivt gjendrive påstandene til engledyrkere og judaister. — 5. Mosebok 6: 13; Jeremia 31: 31—34.
5. a) Nevn noen eksempler på dype ting som en moden kristen bør kjenne til og forstå. b) Hvordan viser det en søster opplevde, faren ved ikke å ta til seg ’nøyaktig kunnskap’?
5 Har så du trengt forbi ’det du først lærte’ og fått innsikt i «dybdene i Gud»? (Hebreerne 6: 1; 1. Korinter 2: 10) Kan du for eksempel forklare hva dyrene i Åpenbaringen symboliserer, eller hva det åndelige tempel er? (Åpenbaringen, kapittel 13; Hebreerne 9: 11) Kan du forklare det bibelske grunnlaget for Jehovas vitners organisasjon i vår tid? Er du godt inne i Bibelens læresetninger? En kristen søster hadde vanskeligheter med å forsvare sin tro da hun drøftet treenighetslæren med en kvinne. Senere gav kvinnen henne litteratur som bakvasket Jehovas organisasjon. «Jeg ble veldig deprimert åndelig sett,» forteller denne søsteren. En eldste klarte lykkeligvis å avsløre motstandernes falske påstander og gjenoppbygge vår søsters tro. (Judas 22, 23) «Nå forstår jeg hvorfor Selskapet hele tiden legger vekt på bønn, studium og meditasjon,» sier hun.
’Å frykte mennesker’
6. a) Hva har vært en snublestein for noen av Guds tjenere? Nevn noen eksempler fra Bibelen. b) Hva ligger ofte til grunn for menneskefrykt?
6 «Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv,» advarte vismannen. (Ordspråkene 29: 25) Og av og til kan en usunn «frykt for døden» eller et overdrevent ønske om å bli godtatt av andre få en person til å gå i denne fellen. (Hebreerne 2: 14, 15) Elia gikk fryktløst til kamp mot Ba’al-tilbederne. Men da dronning Jesabel gav ordre om å drepe ham, «ble Elia redd . . . og drog av sted for å berge livet». (1. Kongebok 19: 1—3) Apostelen Peter gav også etter for menneskefrykt den natten Jesus ble arrestert. Selv om han overmodig hadde sagt: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død», «gav han seg til å banne og sverge: ’Jeg kjenner ikke denne mannen’» da han ble anklaget for å være en av Kristi disipler. — Lukas 22: 33; Matteus 26: 74.
7. a) Hva var sannsynligvis den egentlige grunnen til at noen i Kolossæ søkte å blande opp kristendommen med judaisme? b) Hvem ser ut til å ha den samme motivasjonen i dag?
7 Menneskefrykt og et ønske om å bli godtatt kan ha vært den egentlige grunnen til at noen søkte å blande opp kristendommen med judaisme. Da det oppstod judaister i Galatia, avslørte Paulus deres hykleri ved å si: «De som vil tvinge dere til å la dere omskjære, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker og slippe å bli forfulgt.» (Galaterne 6: 12) Kan det være at et lignende ønske om å bli godtatt har vært grunnen til at enkelte har forlatt Jehovas organisasjon i den senere tid?
8, 9. a) Hvordan kan en kristen vise menneskefrykt i dag? b) Hvordan kan slik frykt overvinnes?
8 De kristne må bestrebe seg på å overvinne menneskefrykt. Hvis du kvier deg for å forkynne i nærheten av der du bor, eller unnlater å forkynne for slektninger, arbeidskamerater eller skolekamerater, så husk det spørsmålet Jehova stiller i Jesaja 51: 12: «Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress?» (Jevnfør Matteus 10: 28.) Minn deg selv om at «den som stoler på [Jehova], er trygg». (Ordspråkene 29: 25) Peter overvant sin menneskefrykt, og han døde til slutt en martyrdød. (Johannes 21: 18, 19) Mange brødre i dag viser også slikt mot.
9 En misjonær som tjener i et land hvor forkynnelsesarbeidet var forbudt, sa: «Det krever tro å gå på et møte eller å gå ut i tjenesten, for du vet at du kan bli tatt av politiet.» Men brødrene der sa i likhet med salmisten: «Når [Jehova] er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg?» (Salme 118: 6) Arbeidet i dette landet blomstret, og nylig ble forbudet opphevet. Når du regelmessig tar del i felttjenesten, vil du uten tvil også få en slik tillit til Jehova.
Familiebånd
10. a) Hvilket følelsesmessig behov er helt alminnelig, og hvordan blir det vanligvis dekket? b) Nevn noen menn i Bibelen som lot sin tilknytning til sin hustru være sterkere enn sitt forhold til Jehova.
10 I en bok som tar for seg det enkelte menneske, ekteskapet og familien, heter det: «Et vanlig behov hos mennesker i alle samfunn og i alle lag av samfunnet er behovet for ’tilhørighet’ og for å ha et bestemt menneske som ’tilhører’ en selv.» (The Individual, Marriage, and the Family) Dette behovet blir vanligvis dekket gjennom familieordningen, som Jehova har innstiftet. (Efeserne 3: 14, 15, NW) Men Satan utnytter ofte den hengivenhet vi føler for vår familie. Det var tydeligvis Adams sterke følelse for sin hustru som fikk ham til å ignorere konsekvensene og gjøre opprør sammen med henne. (1. Timoteus 2: 14) Og hva med Salomo? Til tross for hans visdom, som han var så kjent for, skjedde dette: «Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med [Jehova] hans Gud . . . Han gjorde det som var ondt i [Jehovas] øyne.» — 1. Kongebok 11: 4—6.
11. Hvordan æret Eli sine sønner mer enn Jehova?
11 Husker du den gamle Eli, en øversteprest i Israel? Hans sønner Hofni og Pinhas var «ryggesløse» og «brydde seg ikke om [Jehova]» (EN). De viste hårreisende ringeakt for offer som ble ofret til Jehova, og begikk seksuell umoral «med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet». Men Eli kom bare med spake protester. Han sa: «Hvorfor gjør dere slikt?» og gjorde ellers ingen forsøk på å fjerne dem fra deres privilegerte stilling. I virkeligheten ’æret han sine sønner mer enn Jehova’. Det førte til at både han og sønnene hans måtte dø. — 1. Samuelsbok 2: 12—17, 22, 23, 29—34; 4: 18.
12. a) Hvilken advarsel gav Jesus i forbindelse med familiebåndene? b) Hvilken verdslig tankegang kan noen følge i forbindelse med slektninger, men er dette riktig bibelsk sett?
12 Misforstått lojalitet kan altså hindre deg i det løpet som fører til liv. Jesus sa til sine disipler: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» (Matteus 10: 37; Lukas 14: 26) Men sett at en av dine kjære forlot sannheten eller ble utstøtt. Ville du da ha den verdslige oppfatningen at «blod er tykkere enn vann», og følge denne slektningen i tilintetgjørelsen? Eller ville du sette din lit til ordene i Salme 27: 10: «Om far og mor forlater meg, vil [Jehova] ta imot meg»?
13. Hvordan beviste Korahs sønner sin lojalitet overfor Jehova, og hvordan ble de velsignet for dette?
13 Korahs sønner hadde en slik tillit. Faren deres ledet et opprør mot Moses’ og Arons myndighet. Jehova viste da på en dramatisk måte at han støttet Moses og Aron, ved å henrette Korah og hans medsammensvorne. «Men Korahs sønner omkom ikke.» (4. Mosebok 16: 1—3, 28—32; 26: 9—11) De nektet tydeligvis å gjøre opprør sammen med sin far, og Jehova velsignet deres lojalitet ved å bevare dem i live. Etterkommerne deres fikk senere den forrett å skrive ned deler av Bibelen. — Se overskriftene over Salme 42, 44 til 49, 84, 85, 87 og 88, EN.
14. Hvilken opplevelse illustrerer at det fører til velsignelse å sette lojaliteten overfor Jehova foran lojaliteten overfor slektninger?
14 Også i dag fører det til velsignelser å være lojal. Et ungt vitne husker det standpunkt han og brødrene hans inntok da moren deres, som lenge hadde vært uvirksom som kristen, inngikk et ekteskap som innebar at det ble begått ekteskapsbrudd. «Vi rapporterte saken til de eldste,» forteller han, «og ettersom hun ikke bodde sammen med oss, bestemte vi oss for å begrense vår omgang med henne til de eldste kunne ta seg av saken. Det var det vanskeligste vi noen gang hadde vært nødt til å gjøre.» Moren protesterte: «Betyr deres evige liv mer for dere enn jeg gjør?» De svarte: «Vårt forhold til Jehova betyr mer enn noe annet.» Deres holdning resulterte i at moren ble brakt til fornuft, og hun viste oppriktig anger. Hun gjenvant sin åndelighet og tjener igjen som en aktiv forkynner av det gode budskap.
15. a) Hvordan har noen foreldre latt barna sine bli snublesteiner? b) Hvordan kan foreldre hjelpe både seg selv og barna sine til å oppnå evig liv?
15 Noen har latt barna sine bli snublesteiner. Enkelte foreldre har ikke erkjent at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», og har latt barna sine få pleie nær omgang med verdslige, være med på selskapelig samvær av nedbrytende karakter og ha fast følge når de har vært altfor unge til å kunne gifte seg. (Ordspråkene 22: 15, EN) Hva blir ofte de tragiske følgene av en slik normløshet? Jo, åndelig skibbrudd. (1. Timoteus 1: 19) Noen ser til og med gjennom fingrene med det gale barna deres har gjort, og prøver å dekke over det på uærlig vis. (Ordspråkene 3: 32, NW; 28: 13) Men når foreldrene holder lojalt fast ved Bibelens prinsipper, hjelper de både seg selv og barna til å vinne seiersprisen, det evige liv. — 1. Timoteus 4: 16.
Er vennene dine ’vise’ eller ’dårer’?
16. a) Hvordan kan våre venner øve sterk innflytelse på oss? b) Hvem lar seg særlig påvirke av sine venner, og hvorfor?
16 Det sies i en bok: «Ønsket om å bli aktet av ens nære venner øver et sterkt press på en i retning av å følge deres normer.» (Sociology: Human Society) En annen bok (Adolescence) viser at unge mennesker er særlig påvirkelige for slikt press. Den sier: «[Dette er på grunn av] de forandringene som skjer i kroppen deres, i deres oppfatning av seg selv og i deres forhold til familien. Som følge av dette begynner tenåringer å tilbringe mer tid sammen med vennene sine og mindre tid sammen med familien.»
17. a) Illustrer sannheten i ordene i Ordspråkene 13: 20. b) Hva slags venner kan kalles ’vise’? c) Hvordan kan ungdommer i dag følge den unge Samuels eksempel?
17 Vi må ikke overse betydningen av ordene i Ordspråkene 13: 20: «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille.» En kristen jente innrømmer: «All den dårlige omgangen på skolen begynner virkelig å påvirke meg. Jeg holdt på å si et banneord på skolen i dag . . . jeg sa det nesten, men jeg tok meg i det.» Det er sørgelig, men sant at noen kristne ungdommer er blitt forledet av såkalte venner til å handle svært galt. Men hvis du er en ungdom som har et ønske om å vinne seiersprisen, bør du finne deg vise venner — slike som er åndeligsinnete, som har en rett oppførsel og er oppbyggende i sin tale. Husk at den unge Samuel ikke var sammen med de onde sønnene til Eli. Han holdt seg travelt opptatt med å ’gjøre tjeneste for Jehova’, og slik unngikk han å bli påvirket av deres forderv. — 1. Samuelsbok 3: 1.
Vinn seiersprisen!
18. a) Hvordan kan noen brødre kanskje av vanvare hindre oss i det løpet som fører til liv? b) Hva kan beskytte oss mot slik usunn påvirkning?
18 Vær derfor på vakt mot enhver som kan berøve deg seiersprisen, det evige liv. Dette betyr selvfølgelig ikke at du skal være mistenksom overfor dine brødre. Av og til kan enkelte brødre kanskje av vanvare si noe som tar motet fra deg, for eksempel: «Hvorfor presser du deg sånn? Tror du at du er den eneste som skal få liv?» De kan kanskje til og med komme med hard kritikk av dine oppriktige anstrengelser: «Jeg forstår bare ikke hvordan du klarer å være pioner når du har familie. Det er rett og slett ikke riktig mot barna dine.» Men husk at Jesus forkastet Peters oppfordring til å ta det med ro. (Matteus 16: 22, 23, NW) Bruk ditt øre, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, til å ’prøve de ord som sies’ og la deg ikke påvirke av ord som ikke er i samsvar med det som er rett. (Job 12: 11) Husk det Paulus sa: «En idrettsmann må følge reglene, om han skal vinne seierskransen.» (2. Timoteus 2: 5) Ja, det er Guds ’regler’ — ikke ubibelske oppfatninger — du må la deg lede av i din tankegang. — Jevnfør 1. Korinter 4: 3, 4.
19, 20. a) Hvordan forsøkte Josefs brødre å skade ham, og hvordan reagerte Josef på deres oppførsel? b) Hvordan kan vi unngå å ta anstøt av ufullkomne mennesker? c) Hva bør vi være fast bestemt på når det gjelder seiersprisen, og hvorfor?
19 Av og til kan det riktignok være at en medkristen «stikker» deg med et tankeløst ord. (Ordspråkene 12: 18) Ikke la dette få deg til å bryte det løpet som fører til liv. Husk Josef. Hans egne brødre tenkte på å drepe ham, og selv om de ble hindret i å gjøre det, solgte de ham til slutt til hardt slaveri. Men Josef lot ikke dette gjøre ham «bitter på [Jehova]». (Ordspråkene 19: 3) I stedet for å ta hevn gav han dem senere mulighet til å vise at de hadde forandret sin innstilling. Og da han så deres anger, «kysset [han] alle sine brødre og gråt mens han omfavnet dem». Som Jakob senere sa: «Bueskytterne [Josefs misunnelige brødre] egget ham, de skjøt og satte etter ham.» Men Josef gjengjeldte deres hat med godhet. Han ble ikke svekket av denne opplevelsen, nei, «hans sterke hender var smidige». — 1. Mosebok 37: 18—28; 44: 15 til 45: 15; 49: 23, 24, vers 24 fra NW.
20 La oss i stedet for å ta anstøt av ufullkomne mennesker fortsette å ’løpe slik at vi vinner’ seiersprisen! Gjør som Josef og la prøvelser styrke deg. (Jevnfør Jakob 1: 2, 3.) Sørg for at din kjærlighet til Gud er så sterk at ingen vil kunne være som en snublestein for deg. (Salme 119: 165) Husk alltid at Jehova holder en seierspris i beredskap for oss, nemlig evig liv — en seierspris som ikke kan beskrives, som ikke kan fattes. La ingen få berøve deg den!
Husker du?
◻ Hvorfor er nøyaktig kunnskap av så stor verdi for de kristne?
◻ Hvordan kan en overvinne menneskefrykt, som har hindret noen i å oppnå liv?
◻ Hvordan kan ens egen familie være en snublestein?
◻ Hvordan bør en kristen reagere på nedslående eller til og med sårende bemerkninger fra medkristne?
[Bilde på side 16]
Når vi fyller vårt sinn og hjerte med nøyaktig kunnskap, ruster vi oss til å kunne gjendrive feilaktige oppfatninger
[Bilde på side 18]
Apostelen Peter fornektet Jesus på grunn av menneskefrykt. Senere overvant han denne frykten. Alle sanne kristne må gjøre det samme