Håpet om fred og sikkerhet
«De forente nasjoners generalforsamling har enstemmig erklært 1986 som det internasjonale fredsår. Året vil bli høytidelig kunngjort den 24. oktober 1985, da De forente nasjoner har sitt 40-årsjubileum.»
HVORDAN betrakter du denne offisielle uttalelsen fra De forente nasjoner? Får den deg til å se lysere på framtiden? Mange ville si at det er verdt å prøve alt som kan gi oss det minste håp om fred. Så hvorfor ikke et internasjonalt fredsår?
Et slikt «fredsår» vil i hvert fall være i samsvar med det mål som grunnleggerne av De forente nasjoner hadde. I 1944 sa De forente staters daværende president: «Vi har besluttet . . . å organisere de fredselskende nasjoner, slik at de ved felles ønske, felles vilje og felles styrke skal kunne sikre at ingen framtidig angriper eller erobrer i det hele tatt får sette i gang. Det er grunnen til at vi helt fra krigens begynnelse og parallelt med våre militære planer har begynt å legge grunnlaget for denne felles organisasjonen for å bevare freden og sikkerheten.»
Det var mange som delte disse idealistiske tankene. «For at De forente nasjoner skulle kunne bli opprettet, var det nødvendig at et stort antall personer trodde på menneskets evne til å gjøre godt og mente at de kunne ha grunner til å nære håp,» står det i boken Defeat of an Ideal av Shirley Hazzard, som arbeidet i Sekretariatet i De forente nasjoner i ti år.
Den nyopprettede organisasjonens pakt uttrykte grunnleggernes forhåpninger slik: «De forente nasjoners formål er: 1) å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet . . . 2) å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjonene, grunnlagt på respekten for prinsippet om folkenes likestilling og selvbestemmelsesrett . . . 3) å oppnå mellomfolkelig samarbeid for å løse internasjonale problemer.» Kan det være noe galt med slike formål?
De forente nasjoner begynte riktignok sterkt. Viktige internasjonale spørsmål ble drøftet. I 1948 ble den bemerkelsesverdige internasjonale erklæring om menneskerettighetene vedtatt. Det ble satt i gang viktig humanitært hjelpearbeid for å minske fattigdommen og hungersnøden, lindre sykdommene og bedre flyktningenes vanskelige situasjon. Det ble fastsatt internasjonale standarder, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsforskriftene for skip og fly, helseattestene for reisende til visse områder, portotakstene og tildelingen av bølgebånd for kringkasting.
De forente nasjoner var sterkt engasjert i bestrebelsene for å skape fred mellom India og Pakistan i konflikten fra 1947 til 1949. Organisasjonen viste til og med militær styrke da soldater under dens flagg gikk inn i Korea i 1950 og i Kongo (nå Zaïre) i 1960. Det er fremdeles FN-fredsstyrker i Kypros og i Midtøsten. Ja, i løpet av de siste 40 årene har De forente nasjoner utrettet mye. Over 150 land har vist at de erkjenner dette, ved å sende delegater til FNs særpregede hovedkontor ved East River i New York.
Men i hvilken grad har De forente nasjoner fullført sin viktigste oppgave, «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet»? Og hva vil bli resultatet av det kunngjorte internasjonale fredsåret?