Del 5: Hellas — den femte store verdensmakten

Lik en rask leopard med vinger drog Alexander ut fra Hellas for å erobre Lilleasia (det nåværende Tyrkia), Palestina, Egypt og det medopersiske riket, helt fram til India. Vil du vite mer om denne usedvanlige erobreren og det Bibelen sier om ham?

I EN alder av bare 20 år arvet Alexander Makedonias trone. To år senere satte han sin fars, Filips, plan ut i livet ved å dra ut på et hevntog mot det mektige Perserriket i øst. Før han stanset, hadde han erobret den daværende verden.

Denne dristige, unge militærstrategen fór gjennom Lilleasia, Syria, Palestina, Egypt, Babylonia og hele det medopersiske riket, helt fram til det gamle India! Han blir regnet som kanskje den største general i gammel tid og er i dag kjent som Alexander den store.

På overraskende kort tid var Hellas blitt den femte verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning — større enn dem som hadde eksistert tidligere. Hvordan skjedde dette? Hvordan har det sammenheng med Guds Ord? Hva betyr det for deg?

Forutsagt i Bibelens profetier

To hundre år før Alexanders tid, da Babylon hadde makten og mederne og perserne ennå ikke hadde fått verdensherredømmet, fikk Jehovas profet Daniel to store profetiske syn, som skisserte den framtidige verdenshistorie. Etter at Babylon falt, fikk han så en tredje profeti om ting som skulle skje lenge etter hans tid. Daniel skrev ned disse profetiene, som ikke begynte å gå i oppfyllelse før omkring 200 år senere, og som inneholder spesifikke opplysninger om ting som skulle skje med Alexander og hans rike.

Hva ble åpenbart for Daniel? Du kan finne profetiene i Bibelen, i Daniels bok, som ble skrevet omkring år 536 f.Kr. Det han fikk se angående den femte verdensmakten, Hellas, var i korthet dette:

I det første profetiske synet ble Hellas fremstilt som en leopard som var slik utstyrt at den kunne bevege seg raskt. Den «hadde fire fuglevinger på ryggen», og den «fikk stor makt». — Daniel 7: 6.

I det andre profetiske synet «kom det en geitebukk fra vest. Den fór fram over hele jorden uten å komme nær marken», så rask var den. Den kom bort til væren med de to hornene, som engelen sa var «kongene av Media og Persia». Geitebukken «stanget til den [væren] i sinne og brakk begge hornene på den». Daniel fikk vite: «Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas].» — Daniel 8: 5—8, 20, 21.

I det tredje tilfellet fikk Daniel vite at en konge i Persia skulle «egge alle til strid mot det greske rike. Så kommer det en krigerkonge. Han skal herske med stor makt og gjøre som han selv vil». — Daniel 11: 2, 3.

Hva betydde denne symbolikken? Skjedde disse tingene på den måten Daniel hadde fått vite at de skulle skje? La oss se.

Profetiene blir oppfylt

Om våren i år 334 f.Kr. satte Alexander over Dardanellene (i oldtiden Hellesponten) med omkring 30 000 fotsoldater og 5000 ryttere og gikk dermed inn i Asia. Like fort som en symbolsk leopard med fire vinger eller en geit som tilsynelatende ikke kom nær bakken, fór han gjennom Perserriket, som var 50 ganger så stort som hans eget rike! Skulle han ’herske med stor makt og gjøre som han selv ville’? Det svarer historien på.

Ved elven Granikos i det nordvestlige hjørnet av Lilleasia (nå Tyrkia) vant Alexander sitt første slag mot perserne. Den vinteren ble han herre over den vestlige delen av Lilleasia. Om høsten i år 333 vant han en fullstendig seier over en persisk hær på anslagsvis en halv million mann, ved Issos i det sørøstlige hjørnet av Lilleasia. Den store kongen, Dareios III av Persia, flyktet og overlot sin familie i Alexanders hender.

Alexander satte ikke etter de flyktende perserne, men marsjerte sørover langs middelhavskysten og underla seg de baser som den mektige persiske flåte brukte. Øybyen Tyrus gjorde motstand i sju måneder. Til slutt tok Alexander ruinene fra den delen av byen som hadde ligget på fastlandet og var blitt ødelagt av Nebukadnesar, og bygde en veifylling ut til øybyen av dem. Ruiner av denne veifyllingen ligger der den dag i dag og bekrefter oppfyllelsen av Esekiels profeti om at steiner og grus fra Tyrus skulle kastes på sjøen. — Esekiel 26: 4, 12.

Alexander sparte Jerusalem, som overgav seg til ham, og rykket videre mot sør. Han erobret Gasa og fikk «stor makt» og ’gjorde som han selv ville’ i Egypt, hvor han ble hilst som befrier. I Memfis ofret han til Apis-oksen og vant dermed sympati hos de egyptiske prestene. Han grunnla også byen Alexandria, som senere konkurrerte med Aten som lærdomssenter og fortsatt bærer hans navn.

Alle Filips mål var blitt nådd og overgått, men Alexander var langtfra fornøyd. Lik en rask geitebukk snudde han mot nordøst, gikk gjennom Palestina og videre mot elven Tigris. Der, i år 331 f.Kr., angrep han perserne ved Gaugamela, ikke så langt fra de smuldrende ruinene av Ninive, som tidligere hadde vært assyrisk hovedstad. Alexanders 47 000 mann overmannet en reorganisert persisk hær på én million mann. Dareios III flyktet og ble senere myrdet av sitt eget folk.

Den seiersberuste Alexander vendte sørover og tok i besittelse Babylon, som perserne hadde brukt som hovedstad om vinteren. Han inntok også hovedstedene Susa og Persepolis, og han la beslag på det enorme persiske skattkammeret og brente det kjempemessige palasset til Xerxes. Til slutt falt hovedstaden Ekbatana for ham. Denne raske erobreren gikk deretter så langt øst som til elven Indus, som i dag ligger i Pakistan, og underla seg dermed resten av det persiske riket. Hellas var uten tvil blitt den femte store verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning.

Alexanders erobring førte også til at det greske språk og den greske kultur ble spredt til hele dette enorme riket. I og med at det ble opprettet greske kolonier i erobrede land, ble det greske fellesspråket, koiné, det internasjonale språket på den tiden. Det var det språket de kristne greske skrifter i Bibelen senere ble skrevet på.

Alexanders rike blir delt

Alexander ville gjenoppbygge byen Babylon og gjøre den til hovedstaden i sitt rike. Men det fikk han ikke gjort. I profetien het det at den raggete geitebukken hadde ett stort horn, som Daniel fikk vite følgende om:

«Geitebukken fikk veldig makt. Men nettopp som den var på det sterkeste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire andre horn i stedet, ett for hver av de fire himmelretninger. Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen. Når dette hornet ble brukket av, og det vokste opp fire andre isteden, betyr det at det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han.» — Daniel 8: 8, 21, 22.

«Så snart han er trådt fram, skal riket hans bryte sammen og deles i fire, etter himmelretningene. Det skal ikke gå over til hans etterkommere og ikke være så mektig som da han selv styrte. For riket skal bryte sammen og gå over til andre.» — Daniel 11: 4.

Som Bibelen forutsa, fikk Alexander være verdenshersker bare en kort tid. Da han stod på høyden av sin seierrike karriere, i en alder av bare 32 år, ble det slutt på hans hensynsløse erobringer. Han fikk malaria, men fortsatte likevel å feste og drikke, til han plutselig døde i Babylon i 323 f.Kr. Hans lik ble fraktet til Egypt og gravlagt i Alexandria. «Det store hornet», som «er den første kongen», var blitt brukket av. Hva skjedde så med Alexanders rike?

Profetien hadde sagt at hans rike skulle bli delt, men «ikke gå over til hans etterkommere». Alexanders udugelige bror, Filip Arrhidaios, regjerte en kort tid, men ble så myrdet. Det ble også Alexanders ektefødte sønn, Alexander (Allou), og hans uekte sønn, Herakles (Herkules). Dermed hadde Alexander den store, den store blodsutgyteren, ingen etterkommere igjen.

Det var også blitt forutsagt at det skulle «oppstå fire kongeriker av hans folk, men de [skulle] ikke ha samme kraft som han», og at riket hans skulle «deles i fire, etter himmelretningene», men det skulle «ikke være så mektig som da han selv styrte». Skjedde dette?

Med tiden ble Alexanders veldige rike delt mellom fire av hans generaler: 1) General Kassandros — Makedonia og Hellas. 2) General Lysimakhos — Lilleasia og Thrakia i Europa. 3) General Selevkos Nikator — Babylonia, Media, Syria, Persia og de østlige provinser like til elven Indus. 4) General Ptolemaios Lagos — Egypt, Libya og Palestina. Fra Alexanders ene, store rike oppstod det fire hellenistiske riker, akkurat som det var blitt forutsagt.a

Det riket som varte lengst av disse, var Ptolemeerriket, som bestod av Egypt. Det falt for romerne i år 30 f.Kr., og så erstattet Romerriket Hellas som den sjette av de store verdensmaktene.

Lysere utsikter for menneskeheten

Skulle den ene undertrykkende verdensmakten oppstå etter den andre i det uendelige? Nei, for Bibelen viser at vi lever i endetiden for den siste av dem. — Åpenbaringen 17: 10.

Etter at Daniel hadde sett disse dyrlignende regjeringene med mennesker som herskere, fikk han se noe annet. Han fikk et bemerkelsesverdig syn inn i selve himmelen, hvor han så at «den gamle av dager», Gud, gav Riket til en annen, ikke til en eller annen grisk menneskelig leder, men til «en som var lik en menneskesønn» — til den oppstandne Jesus Kristus i himmelen! — Daniel 7: 9, 10, 13.

For en motsetning! Dette himmelske riket skulle styre på en helt annen måte enn de krigerske, menneskelige kongene som hadde hersket over jorden. Daniel sa om denne opphøyde, himmelske «menneskesønn»: «Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» (Daniel 7: 14) Det skulle være et rike som innførte fred og rettferdighet. — Jesaja 9: 6, 7.

Når vi ser tilbake på den griskhet og vold menneskenes styre har vært preget av, kan vi virkelig være glad for å vite at dette himmelske riket allerede er blitt opprettet, og at det om kort tid skal herske over hele jorden med rettferdighet! — Åpenbaringen 12: 10, 12.

«For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke.» — Habakkuk 2: 3.

[Fotnote]

[Kart på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Alexanders maktområde

Pella

Sardes

Issos

Damaskus

Tyrus

Jerusalem

Alexandria

Memfis

Tebe

Eufrat

Tigris

Gaugamela

Babylon

Ekbatana

Susa

Persepolis

Alexandria Eskhata

Taxila

Indus

[Kart på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Oppdelingen av Alexanders rike

Storhavet

KASSANDROS

Pella

LYSIMAKHOS

Lysimakhia

PTOLEMAIOS LAGOS

Alexandria

SELEVKOS NIKATOR

Antiokia

Selevkia

[Bilde på side 24]

Kyststripe i nærheten av Alexandria

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.