Hva vi kan lære av Bibelen: Nahum 1: 1 til 3: 19

Det er mulig å bli frelst når Gud tar hevn

«OM EN liten stund er den ugudelige borte.» (Salme 37: 10) At disse ordene vil bli oppfylt, blir klart og tydelig vist i de bøkene i Bibelen som Nahum og Habakkuk har skrevet. Disse modige mennene fullførte nedskrivningen av sine profetier i Juda rike i slutten av det sjuende århundre før Kristus.

La oss først se litt på den profeti som Nahum fikk i oppdrag av Gud å kunngjøre. Hva kan den lære oss?

Gud vil ta hevn

Jehova krever udelt hengivenhet. (2. Mosebok 20: 5, NW) I et domsord mot Ninive, hovedstaden i Assyria, viser Nahum at Gud vil ta hevn over sine fiender, som ikke viser Ham «udelt hengivenhet» (NW). Fjellene skal skjelve, haugene skal smelte (EN), og jorden skal heve seg for ham (EN)! Hvem kan stå seg mot hans brennende vrede? — 1: 1—6.

Vi kan stole på Jehova som vår tilflukt. Ja, Gud beskytter dem som søker tilflukt hos ham. Når hans fiender er tilintetgjort, vil ikke nøden komme én gang til. Det er et gledesbud, et budskap om fred for Juda, for den sanne tilbedelse vil bli utøvd uhindret. — 1: 7 til 2: 3.

De urettferdige vil ikke ha fremgang. Det blir tydelig vist ved det som skjedde med Ninive. Den grusomme måten som fangene i byen ble behandlet på, gjorde at den ble kalt «den blodige byen». Den sterkt befestede byen, som ble sammenlignet med en løvehule, lå tilsynelatende trygt bak tykke murer. Men på Jehovas befaling skulle Ninive lide samme skjebne som fortidens No-Amon eller Tebe, som lå langs Nilen. Assyrias hovedstad skulle legges øde på grunn av dens synder, slik som den selv i sin tid hadde lagt No-Amon øde. Denne profetien ble oppfylt da babylonerkongen Nabopolassars og mederkongen Kyaxares’ samlede styrker erobret Ninive i år 632 f.Kr. — 2: 4 til 3: 19.

Hva vi kan lære av Bibelen: Habakkuk 1: 1 til 3: 19

HABAKKUK lærte at Jehova ville gå til handling mot grusomme undertrykkere til sin fastsatte tid. «Men den rettferdige skal leve ved sin tro.» (2: 4) Hva mer kan vi så lære av denne profetien?

De som har tro, vil bli frelst

Jehova lytter til sine tjeneres inntrengende bønner. Habakkuk spør: «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg rope uten at du gir meg svar [hører, EN]?» Det er ingen rettferdighet, og de gudløse omringer de rettvise. Men Gud hører, og han «vekker kaldeerne» som sitt redskap til å fullbyrde straffen. Men hvordan kan han bruke en krigsmakt? Profeten venter på Guds svar på den klage han har framsatt. — 1: 1 til 2: 1.

Det er bare de rettferdige og trofaste (NW) som vil få leve. Jehova forsikrer Habakkuk om dette. Det profetiske synet vil ’sikkert komme’ til Guds fastsatte tid, selv om det ser ut til at det dryger. Fienden, som er «selvsikker» (NW) og plyndrer nasjonene, vil ikke nå det mål han har satt seg. Kaldeerne skal slett ikke slippe straff. — 2: 2—5.

Ve de onde!

Ta avstand fra urett vinning, vold og avgudsdyrkelse. Hvorfor? Ve dem som samler det andre eier, som samler urett vinning i sitt hus, som bygger en by med bloddåd, som med vold får andre til å drikke av nederlagets beger og bringer skam over dem, og som setter sin lit til livløse avguder. Gud vil sørge for at de sliter forgjeves. Hele jorden skal få lære Jehovas herlighet å kjenne, alle skal stå foran ham i ærbødig stillhet. — 2: 6—20.

Vent tålmodig på at Jehova vil frelse. I bønn tenker Habakkuk tilbake på tidligere tilkjennegivelser av Guds makt. Jehova hadde blant annet skredet fram over jorden og i sin vrede tråkket folkene ned. Han drog også ut for å frelse sitt folk. Overveldet av dette er Habakkuk fast bestemt på ’rolig å vente på trengselsdagen’. Uansett hvilke vanskeligheter han vil bli stilt overfor, vil han glede seg i Jehova og juble over sin frelses Gud. — 3: 1—19.

[Ramme på side 24]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ Nahum 1: 4 — Basan, Karmel og Libanon var vakre, frodige og fruktbare områder. Hvis de visnet bort, ville det få katastrofale følger for dem som var avhengig av dem. Dette understreker hvor alvorlige følger det vil få at Jehova utøser sin vrede.

○ 1: 10 — Ninive så på seg selv som like uinntagelig som sammenflettede tornebusker, og byen var full (EN) av ærgjerrighet. Men den ville bli fortært like lett som ild fortærer tørr halm. Guds folks fiender i vår tid vil på lignende måte ikke kunne stå seg mot Guds fortærende dommer.

○ 2: 7 — Da Ninive ble angrepet, flommet elven Tigris over sine bredder på grunn av kraftig nedbør. Det førte til at en del av byen ble oversvømt, og til at noe av muren ble brutt ned. Det var derfor lett for erobrerne å innta den assyriske hovedstaden.

○ 2: 12—14 — Assyrerne terroriserte og undertrykte nasjonene lik villdyr. Det ser også ut til at løven var et nasjonalt symbol i Assyria. Mange statuer av løver ble funnet i ruinene av Ninive.

○ 3: 3, 4 — Ninive bedrog nasjonene ved å komme med beroligende tilbud om vennskap og løfter om hjelp i likhet med en skjøge. Men de som lot seg lure, erfarte snart hvor smertefullt det var å være under byens undertrykkende åk, slik tilfellet med Akas, kongen i Juda, viste. — 2. Krønikebok 28: 16, 20, 21.

[Ramme på side 25]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ Habakkuk 1: 2—4 — Habakkuks tro på Jehova som en Gud som ikke tolererer det onde, fikk ham til å spørre hvorfor ondskapen rådde. Han var villig til å forandre sin måte å tenke på. (2: 1) Når vi lurer på hvorfor enkelte ting blir tolerert, bør vår tillit til Jehovas rettferdighet på lignende måte hjelpe oss til å bevare likevekten og vente på ham. — Salme 42: 6, 12.

○ 2: 5 (NW) — Babylonerne var en kollektiv mann som ved hjelp av sin krigsmaskin erobret nasjoner. I likhet med sjeol og døden, som alltid er rede til å ta imot flere offer, ønsket han å gjøre flere militære erobringer. (Jevnfør Ordspråkene 30: 15, 16.) Han ble beruset av seier, som om han hadde drukket mye. Men hans erobringskriger tok slutt da Babylon falt i 539 f.Kr.

○ 3: 13 — Guds utvalgte, salvede folk, nasjonen Israel, erfarte ofte Guds makt til å frelse. (Salme 28: 8, 9) Med tiden frembrakte nasjonen Messias, Guds himmelske kvinnes «ætt». (1. Mosebok 3: 15) Jehova vil også frelse de andre av denne ’ætten’, resten av Jesu åndssalvede disipler, fra Satans og nasjonenes angrep. — Åpenbaringen 12: 17.

[Bilde på side 24]

Maleri som forestiller et assyrisk palass, av arkeologen A. H. Layard

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum, London