Tjen Jehova med glede

«Tjen [Jehova] med glede, kom fram for ham med fryd!» — SALME 100: 2.

1, 2. a) Hvordan ble rasismen brakt i forgrunnen i Berlin, men hvordan gikk det med kampen for et «tusenårsrike»? b) Hvilken kontrast til det som skjedde i 1936, kunne man se på Olympiastadion i juli 1990, og hva er den glede forankret i, som den internasjonale gruppen som var samlet der, erfarte?

STEDET er Olympiastadion i Berlin. Femtifire år tidligere ble dette fine stadionet midtpunktet for en kontrovers da nazidiktatoren Adolf Hitler opptrådte hovent overfor en svart amerikansk sprinter som hadde vunnet fire gullmedaljer. Disse seirene var virkelig et slag for Hitlers rasistiske påstand om «ariernes overlegenhet»!a Men nå, 26. juli 1990, er svarte, hvite og gule — et forent folk fra 64 land, 44 532 i alt — samlet her for å overvære Jehovas vitners områdestevne med temaet «Det rene språk». For en glede de erfarer denne torsdags ettermiddag! Etter dåpstalen roper 1018 dåpskandidater Ja! og enda et Ja! som en bekreftelse på at de har innviet seg til Jehova Gud for å gjøre hans vilje.

² Det tar 19 minutter for alle disse nye Jehovas vitner å gå ut fra stadionet, på vei til dåpsbassenget. Og i alle disse minuttene lyder det en tordnende applaus over hele det kjempemessige stadionet. Seierherrene i de olympiske leker fikk aldri oppleve en slik applaus som den som nå ønsker disse velkommen, disse mange hundre fra mange land som legger for dagen den tro som seirer over verden. (1. Johannes 5: 3, 4) Deres glede er fast forankret i tilliten til at Guds rike med Kristus som konge skal bringe menneskeheten 1000 år med storslagne velsignelser. — Hebreerne 6: 17, 18; Åpenbaringen 20: 6; 21: 4, 5.

3. Hvilken sannhet fremheves av stevnedeltagernes tillit, og hvordan?

³ Det finnes ikke rasehat eller nasjonalistisk hat her, for alle snakker Guds Ords rene språk. De fremhever på den måten sannheten i Peters ord: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; Sefanja 3: 9, NW.

4. Under hvilke forhold er mange av stevnedeltagerne blitt troende, og hvordan er deres bønner blitt besvart?

⁴ Mange av disse stevnedeltagerne i Berlin er blitt troende i løpet av den lange perioden med undertrykkelse, som omfatter nazitiden (1933—1945) og deretter den sosialistiske tiden i Øst-Tyskland, hvor forbudet mot Jehovas vitners arbeid nettopp er blitt juridisk opphevet, noe som skjedde 14. mars 1990. Mange av dem har derfor ’tatt imot Ordet med den glede som Den Hellige Ånd gir, under store trengsler’. (1. Tessaloniker 1: 6) De har nå større frihet til å tjene Jehova, og deres glede kjenner ingen grenser. — Jevnfør Jesaja 51: 11.

Gledelige anledninger

5. Hvordan feiret Israel utfrielsen ved Rødehavet?

⁵ Utfrielsen av våre brødre i Øst-Europa og i den senere tid også i deler av Afrika og Asia minner oss om utfrielser som Jehova har forårsaket i tidligere tider. Vi husker Jehovas mektige handling ved Rødehavet og at Israels takkesang nådde et crescendo med ordene: «Hvem er som du blant gudene, [Jehova]? Hvem er som du, så herlig og hellig, skremmende i storverk, underfull i gjerning?» (2. Mosebok 15: 11) Fortsetter vi ikke i dag å glede oss over de underfulle ting Jehova gjør for sitt folk? Jo, det gjør vi!

6. Hva kan vi lære av Israels gledesutbrudd i 537 f.Kr.?

⁶ Gleden strømmet over i 537 f.Kr. da israelittene fikk vende tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon. Jehovas nasjon kunne nå erklære følgende, som Jesaja hadde forutsagt: «Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For [Jehova] er min kraft og min stryke, og han er blitt min redning.» For en jubel! Og hvordan ville nasjonen gi uttrykk for denne gleden? Jesaja sier videre: «Den dagen skal dere si: Lovpris [Jehova] og påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! Syng for [Jehova], for han har gjort storverk.» De kunne nå ’rope av fryd og jubel’ når de ’kunngjorde hans storverk over hele jorden’, akkurat som Jehovas utfridde tjenere gjør i dag. — Jesaja 12: 1—6.

Glede i Jehovas gjerning

7. Hvilken utfrielse førte til stor glede i 1919?

⁷ I nyere tid begynte Jehovas tjenere å rope av glede da han gav dem en storslagen utfrielse i 1919. Den 26. mars det året ble medlemmer av det styrende råd løslatt fra De forente staters forbundsfengsel, hvor de hadde sittet i ni måneder på grunn av falske anklager om oppvigleri. Da de ble ønsket velkommen tilbake til Betel i Brooklyn, ble det holdt en stor fest. Alle som tilhørte den salvede rest, kunne nå dessuten fryde seg over at de var blitt åndelig utfridd av Babylon den store, det religiøse system som Satan har innviklet hele verden i. — Åpenbaringen 17: 3—6; 18: 2—5.

8. Hvilken overraskende frigivelse ble det opplyst om på stevnet i Cedar Point i 1919, og hvilken oppfordring ble gitt?

⁸ Den historiske utvikling i 1919 ble kronet med det stevnet som Guds folk holdt fra 1. til 8. september i Cedar Point i Ohio i USA. Den femte stevnedagen, «Medarbeidernes dag», talte Selskapet Vakttårnets daværende president, J. F. Rutherford, til 6000 i et ansporende foredrag over emnet «Forkynnelsen av budskapet om Riket». Etter å ha drøftet Åpenbaringen 15: 2 og Jesaja 52: 7 fortalte han sine tilhørere at et nytt blad, The Golden Age (som på norsk het «Den Gylne Tidsalder», og som nå er kjent som Våkn opp!), skulle utgis annenhver uke, spesielt med tanke på at det skulle leveres i felttjenesten. I avslutningen sa han: «Enhver som er Herren helt hengiven, enhver som er fryktløs og uforferdet, enhver hvis hjerte er rent, og som elsker Gud og vår Herre Jesus av hele sin sjel, sitt sinn og sin styrke, vil glede seg ved å ta del i dette arbeide, etter som leiligheten tilbyr seg. Be Herren om hans ledelse og styrelse, for at du kan bli en sann, trofast og virkningsfull ambassadør. Gå deretter ut med sang i hjertet for å tjene ham.» — Vagt-Taarnet for november 1919, side 176.

9, 10. Hvordan har Jehova velsignet utgivelsen av bladene Vakttårnet og Våkn opp!?

⁹ Denne gledessang er blitt hørt jorden over! Mange av våre lesere har vært med på å øke utbredelsen av bladet Våkn opp! til det nåværende opplaget på 12 980 000 på 64 språk. Våkn opp! er bladet Vakttårnets søsterorgan og er et virkningsfullt hjelpemiddel til å lede interesserte mennesker til sannheten. I et land i Østen ble en pionersøster som besøkte en beboer på en vanlig bladrute, overrasket over at hver gang hun leverte de siste numrene, gav beboeren et bidrag som tilsvarte cirka 50 kroner, til Jehovas vitners verdensomfattende arbeid og viste på den måten en fin verdsettelse av Rikets arbeid.

¹⁰ Nå som bladet Vakttårnet begynner på sitt 112. utgivelsesår, har det et opplag på 15 290 000 på 111 språk, og 59 av disse utgavene kommer ut samtidig verden over med det samme innholdet. Som en tro forvalter fortsetter den salvede rest å gi takknemlige lesere åndelig «mat i rette tid». (Lukas 12: 42) I 1990 rapporterte Jehovas vitner at de hadde tegnet 2 968 309 nye abonnementer på de to bladene. Det er 22,7 prosent flere enn i 1989.

Gleden er stor

11. a) Hvilken oppfordring gikk ut til Guds folk i Cedar Point i 1922? b) Hvordan er gledesropet blitt kraftigere?

¹¹ Gleden var også stor da Guds folk i september 1922 kom sammen på et nytt stevne i Cedar Point. Nå var de 10 000, og 361 ble døpt. Bror Rutherford holdt et foredrag basert på Matteus 4: 17, hvor det står: «Himmelriket er nær!» Han bygde det opp mot et klimaks som ansporet til handling: «Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» De som satte i et rungende gledesrop på dette stevnet, har økt i antall. I 1989 var det over 6 600 000 som overvar Jehovas vitners 1210 stevner verden over, hvor 123 688 ble døpt.

12. a) Hvilken uvurderlig glede erfarer Guds folk i dag? b) Hvordan sørger vi for at det er likevekt mellom vår tjeneste for Jehova og vår lydighet mot ’de myndigheter vi har over oss’?

¹² Jehovas vitner setter stor pris på sin frihet. Framfor alt gleder de seg over vår tids oppfyllelse av Jesu ord: «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» For en glede det er å bli frigjort fra de mysterier og den overtro som falsk religion innebærer! For en uvurderlig glede det er å kjenne Jehova og hans Sønn og å bli deres medarbeidere, med utsikt til å oppnå evig liv! (Johannes 8: 32; 17: 3; 1. Korinter 3: 9—11) Guds tjenere setter også pris på det når denne verdens ’myndigheter som de har over seg’, respekterer deres frihet til å kunngjøre det strålende håp om Jehovas rike med Kristus som konge. De gir villig «keiseren hva keiserens er», mens de gir «Gud hva Guds er». — Romerne 13: 1—7; Lukas 20: 25.

13. Hvordan har Jehovas vitner vist sin glede når de er blitt befridd for undertrykkelse?

¹³ Men hvis landets myndigheter prøver å begrense denne forpliktelsen overfor Gud, svarer Jehovas vitner slik som apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» Da apostlene ved den anledningen var blitt løslatt av herskerne, ’forlot de Rådet og gledet seg’. Hvordan gav de uttrykk for denne gleden? «Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus.» (Apostlenes gjerninger 5: 27—32, 41, 42) Jehovas vitner i vår tid gleder seg også når de får større frihet til å utføre sin tjeneste. I mange land hvor Jehova har åpnet veien for dem, viser de sin inderlige glede ved å «avlegge et grundig vitnesbyrd» om Jehovas navn og det kommende riket med Kristus Jesus som konge. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, 24, NW; 23: 11; 28: 16, 23.

Hold ut med glede

14. Hvordan overgår den glede som er en frukt av Guds ånd, den glede som en ordbok definerer?

¹⁴ Hva er denne inderlige glede som de sanne kristne erfarer? Den er langt dypere og mer varig enn den flyktige glede som en olympiamester erfarer. Den er en frukt av Guds hellige ånd, som Gud gir dem som «lyder ham». (Apostlenes gjerninger 5: 32) Norsk Riksmålsordbok definerer glede som «sterk lyst- og lykkefølelse (særl. av høyere, edlere karakter)». For de kristne har glede en enda dypere betydning. Fordi den er forankret i deres tro, er den en mektig og styrkende egenskap. «Gleden i [Jehova] er deres styrke.» (Nehemja 8: 10) Jehovas glede, som hans folk framelsker, overgår langt den overfladiske begeistring som folk føler på grunn av kjødelige, verdslige fornøyelser. — Galaterne 5: 19—23.

15. a) Hvordan har trofaste kristne erfart at utholdenhet har gått hånd i hånd med glede? b) Vis til noen skriftsteder som oppmuntrer oss til å bevare gleden.

¹⁵ Tenk på våre brødre i Ukraina. Da myndighetene landsforviste tusenvis av dem til Sibir i begynnelsen av 1950-årene, led de stor nød. Senere, da myndighetene gav dem amnesti, var de takknemlige, men ikke alle vendte tilbake til sitt hjemland. Hvorfor ikke? Deres slit i øst hadde minnet dem om det som står i Jakob 1: 2—4: «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» De ønsket å fortsette å holde ut i den gledefylte innhøstningen, og for en glede det har vært på stevner som Jehovas vitner har holdt i Polen i den senere tid, å ønske velkommen vitner som har kommet så langt østfra som fra steder ved stillehavskysten! Utholdenhet og glede har gått hånd i hånd og frembåret denne fine frukt. Ja, alle vi som med glede holder ut i Jehovas tjeneste, kan si: «Jeg vil glede meg i [Jehova], juble over min frelses Gud. [Jehova] Gud er min styrke.» — Habakkuk 3: 18, 19; Matteus 5: 11, 12.

16. Hvordan bør Jeremias og Jobs fine eksempler oppmuntre oss i felttjenesten?

¹⁶ Hvordan kan vi så bevare gleden når vi forkynner blant ubøyelige motstandere? Husk at Guds profeter bevarte gleden under lignende omstendigheter. Jeremia sa mens han ble utsatt for prøvelser: «Jeg fant dine ord og åt dem, de var til glede for meg. Og det var en fryd for mitt hjerte at ditt navn er nevnt over meg, [Jehova], Allhærs Gud.» (Jeremia 15: 16) For et privilegium det er å være kalt ved Jehovas navn og å forkynne i hans navn! Vårt flittige personlige studium og vår fulle deltagelse i de kristne møtene bygger oss opp, så vi kan fortsette å fryde oss i sannheten. Vår glede vil skinne igjennom i vår opptreden i felttjenesten og i vårt smil. Til og med under store prøvelser kunne Job si om sine motstandere: «Smilte jeg til dem, kunne de ikke tro det, og mitt ansikts lys dempet de ikke.» (Job 29: 24, NW) Det behøver heller ikke å legge noen demper på vår glede at motstandere spotter oss. Fortsett å smile! Vårt ansikt kan gjenspeile vår glede og føre til at noen vil høre på oss.

17. Hva kan det at vi holder ut med glede, føre til?

¹⁷ Når vi gjennomgår vårt distrikt om og om igjen, kan det være at vår utholdenhet og glede gjør inntrykk på mennesker som har en rettferdig innstilling, så de blir oppmuntret til å undersøke det strålende håp vi har. For en glede det er å lede bibelstudier med dem regelmessig! Og når de fyller sitt hjerte med de dyrebare sannhetene i Guds Ord, er det en stor glede for oss å se at de til slutt blir våre medarbeidere i Jehovas tjeneste. Da kan vi si som apostelen Paulus sa til noen nye troende på den tiden: «For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere, den dagen vår Herre Jesus kommer, og vi står for hans åsyn? Ja, dere er vår ære og vår glede!» (1. Tessaloniker 2: 19, 20) Vi kan virkelig erfare en tilfredsstillende glede når vi leder nye til Guds Ords sannhet og hjelper dem til å bli innviede, døpte vitner.

En glede som holder oss oppe

18. Hva vil være til hjelp for oss når vi møter forskjellige prøvelser?

¹⁸ I dagliglivet kan det være mange situasjoner som krever utholdenhet. Det kan skyldes sykdom, nedtrykthet og økonomiske problemer, for bare å nevne noe. Hvordan kan de kristne bevare gleden under slike prøvelser? Det kan de gjøre ved å vende seg til Guds Ord for å få trøst og rettledning. Det å lese Salmene kan gi stor oppmuntring i tunge stunder. Og merk deg Davids kloke råd: «Kast på [Jehova] det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» (Salme 55: 23) Ja, Jehova «hører bønner». — Salme 65: 3.

19. Hvilken tillit kan vi ha, i likhet med David og Paulus?

¹⁹ Jehovas organisasjon er gjennom sine publikasjoner og sine eldste i menighetene alltid rede til å hjelpe oss skrøpelige mennesker til å kjempe med problemene våre. David kom med dette oppmuntrende rådet: «Legg din vei i [Jehovas] hånd, stol på ham, så griper han inn.» Han kunne også si: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» Forent med den kristne menighet vil vi innse at «de rettferdige får sin frelse fra [Jehova], han er deres vern i trengselstider». (Salme 37: 5, 25, 39) Måtte vi alltid følge Paulus’ råd: «Derfor mister vi ikke motet. . . . Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» — 2. Korinter 4: 16—18.

20. Hva ser vi med troens øyne, og hvordan motiverer det oss?

²⁰ Med troens øyne kan vi se Jehovas nye ordning like foran oss. Der vil vi få del i uforlignelige gleder og velsignelser. (Salme 37: 34; 72: 1, 7; 145: 16) La oss som en forberedelse til denne herlige tiden gi akt på ordene i Salme 100: 2: «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for ham med fryd!»

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilken gledelig seier over rasismen kan vi se i dag?

◻ Hva var det som fikk Guds folk i gammel tid til å synge og rope av glede?

◻ Hvordan er den ekte glede blitt større i nyere tid?

◻ Hvordan går utholdenhet og glede hånd i hånd?

◻ Hvordan kan vi bevare gleden?